Rustfri kjetting til moring

[Snekker'n]

Skal ha en inspeksjon av moring og moringstau i løpet av ettersommeren.

Moringen ble lagt ut i 2001. Regner med å måtte bytte tau. Det er i dag ikke et plastbelagt moringstau.

Er konklusjonen fortsatt at plastbelagt "blytau" er mer holdbart enn rustfri, syrefast kjetting?

[Smurph]

Jeg er ingen korrosjonsekspert, men jeg har observert flere bøyekjettinger som har sviktet der hvor kjettingen går ned i bunnlaget. Nysgjerrighet som førte til litt googling og (overflatisk) lesing av tildels tunge vitenskapelige artikler gir følgende konklusjoner:

 

- Korrosjonen er sterkest i overgangen mellom oksygenrikt og -fattig miljø. Fritt vann er oksygenrikt, mudder er oksygenfattig. Stadig veksling mellom disse miljøene, dvs. der hvor kjettingen løfter seg med tidevann og bølger, gir den mest aggressive korrosjonen.

 

- Et oksygenfattig miljø er ikke nødvendigvis bra for stålet. Det bare korroderer på en annen måte.

 

- Rustfritt stål i mudder er IKKE bra. For at oksidsjiktet, som er nødvendig for at stålet ikke skal ruste, skal opprettholdes så kreves det en kontinuerlig tilførsel av oksygen. Hvis ikke så forsvinner det, og de sulfatreduserende bakteriene i mudderet får fritt spillerom. De samme bakteriene spiller forøvrig en vesentlig rolle ifm korrosjon av vanlig stål i mudder.

 

Personlig ville jeg benyttet vanlig galvanisert kjetting til moringer, men sørget for at kjettingen ble løftet opp slik at den ikke er i kontakt med bunnen. Dette kan enkelt gjøres ved å feste en eller flere små bøyer til kjettingen, fortrinnsvis i celleplast slik at de ikke kan punktere og synke. Som nevnt tidligere i tråden så er kjetting som ikke er i kontakt med bunnen like fin selv etter mange år under vann, og dette stemmer godt med mine egne observasjoner.

[Snekker'n]

Hmmm.

Da kan det bli ekstra spennende å få moringssystemet sjekket. Jeg tar inn bøyen hver høst. Sjakler på et ståltau og senker hele systemet ned på bunnen.

Som nevnt har jeg 2 meter grov kjetting ut fra moringen. Jeg har ikke de nevnte flyte-elementene på kjettingen, og da vil den jo ligge i søla.

[Snekker'n]

Har hittil alltid hatt moringssystem som dette:

 

Ser at flere anbefaler noe slikt som dette:

 

Har følt at "mitt" system har vært meget rykkdempende og bra, men blir litt skeptisk til om det kan være risiko for farlig rust.

 

Dersom jeg går for "riktig" løsning i siste bildet, og velger rustfri kjetting fra "undervannsbøyen" og opp, vil jeg da få en lignende rykkdempingseffekt?

[Ingar]

Opplevde brudd på en 8mm rustfri Biltema kjetting ifjor høst, med havarert jolle som resultat...

Kjettingen hadde ligget i sjøen i 7 år, men var tilsynelatende som ny. Bruddet skjedd ca 1m under bøya, dybden er ca 3m.

Leddet som brakk er borte så jeg vet ikke noe mer, om det var sveisen som røk etc.

[Snekker'n]

Hmmmm....

Bruker også 8mm Biltema-kjetting til jolla.

Er fortsatt usikker på om det er bra å bruke rustfri kjetting til snekka.

Har sendt forespørsel om hva jeg bør gjøre til Kjættingfabrikken her i Kragerø. Skal bli interessant å høre hva de mener.

[Ingar]

Lurer også på hva jeg skal mene om dette. Om det var noe abs. helt tilfeldig som skjedde....

Jolla veier ca 200kg og bruddstyrken på kjettingen er 800kg, selv om det var et skikkelig uvær kan ikke belastningen ha vært i nærhet av grensen.

[strawberry]

Ligger i en beskyttet havn med litt brakt vann og hydrogensulfid i bånn! (Indre Oslofjord!) Har de siste ca 10 årene brukt plastbelagt moringstau på bryggeanlegget låst både med knuter og u-bolter!

 

Sjekkes årlig både under brygger og på bånn, og de ser fortsatt ut som nye etter at vi vasker /spyler av alger og groing! Grovt dimensjonerte galvaniserte øyebolter i moringene ser "like fine" ut. Passer på at disse ikke ligger nede i dynnet!

 

Mvh. Strawberry

Redigert 3.August.2008 av strawberry (see edit history)

[Mouche]

Kjettingen hadde ligget i sjøen i 7 år, men var tilsynelatende som ny. Bruddet skjedd ca 1m under bøya, dybden er ca 3m.

Leddet som brakk er borte så jeg vet ikke noe mer, om det var sveisen som røk etc.

 

Hadde tilsvarende opplevelse for noen år siden på hytta i Kragerø, fire meter dypt og kjettingen var tæret vekk ca en meter under bøya. På den biten av kjettingen som hang igjen i bøya var det et område hvor fire/fem ledd var delvis tæret, et åpenbart tæret helt av og resten var som nye! Har sluttet med kjetting etter det og bruker nå 22mm tau.

[borref]

I familien har vi hatt ulike båter i moring over en periode på mer enn 30 år og dette har vært "utfordrende" for å si det forsiktig.

 

Negative erfaringer inkluderer følgende:

 

- Galvanisert kjetting - tærer hurtig (mest nær bunn og bunnslam)

- Syrefast kjetting - lenke brudd (samme som Ingar beskriver og med kjetting fra ulike leverandører, ingen av dise var Biltema)

- Galvanisert kause - tærer hurtig (mot moring spesiellt)

- Syrefast kause - deler seg i skjøt, vrir seg og faller helt eller delvis ut (også her mot moring)

- Galvanisert sjakkel - tærer hurtig (mot moring spesiellt)

- Galvaniserte u-bolter (wire klemmer) - tærer (mot moring spesiellt)

- Syrefast sjakkel - låsepinne skrur seg ut

- Bøyestag med skjøt - deler seg på mitten inne i bøya

- Bøyestag med skrue i bunn - gjengene tærer og mutter faller av

 

Positive erfaringer inkluderer følgende:

 

- Moring basert på 1/2 eller 1/4 bensinfat med betong istøpt syrefast øyebolt i grov dimensjon (pass på at øyebolt ligger opp fra bunnslammet)

- Moringstau (grønn "oljeaktig" type) har holdt i 20+ år

- Nylon kause holder vesentlig lenger enn både galvanisert og syrefast

- Syrefast sjakkel i grov dimesjon

- Syrefast u-bolt (wire klemme) med syrefaste låse muttere (nylon ring)

 

"Best practice" er nå:

 

- Moringstauet kappes til i riktig lengde med nylon kause i hver ende

- Tauet lukkes rundt kausa med to syrefaste u-bolter (i hver ende av moring tauet med 30/40 cm overlap på tauet)

- Nylon kausene på moring tauet festes til henholdsvis moring øyebolt og underside av bøye med syrefast sjakkel i grov dimensjon

- Sjakkel låses (låsebolten) med en bit plastbelagt kobberledning gjennom øye på låsebolt og mot sjakkel

- Bøye med gjennomgående stag i syrefast uten skjøt og mutter

- Årlig kontroll av hele installasjonen med dykker

Redigert 3.August.2008 av borref (see edit history)

[Snekker'n]

Takk for et meget informativt og utfyllende svar!

Det er slikt som nok en gang beviser Baatplassen-medlemmers unike vilje til erfaringsdeling.

[ansgar]

Hvor tykt tau er anbefalt å bruke på en båt på 1500 kg. Tenkte å legge det dobbelt slik at det er enkelt å skifte ut (kobler begge endene i bøyen).

[Snekker'n]

Før jeg ble kjent med Baatplassen hadde jeg ikke hørt om galvanisk korrosjon.

Følgelig blandet jeg rustfritt og galvanisert uten å være klar over at dette var dumt.

Sommeren 2004 la jeg ut moring med rustfri kjetting, men brukte galvanisert sjakkel mot bøyetauet.

Bildene viser hvordan sjakkelen så ut da den ble byttet ut forrige uke, dvs etter 5 år.

Har tatt sammenlikningsbilder mot tilsvarende ny sjakkel.

Den rustfrie kjettingen ser fortsatt ut som ny.

 

[Snekker'n]

Du verden som tiden flyr. 6 år siden forrige innlegg i denne tråden.

I går hadde jeg kranbåt inne for å bytte/vedlikeholde moringene.

Fikk noen AHA-opplevelser (igjen) av hva korrosjon gjør med metall.

Denne kjettingen har ligget i vannet noen år. Usikker på hvor lenge, men det skal jeg sjekke. Tipper 10-12 år.

Kjettingen er laget i AISI 316 syrefast. Synes ikke det var et vakkert syn:

 

[Komodo]

Interessant!

 

Det leddet du viser frem som er mest tæret, har det ligget rett etter moringa og delvis dekket av gjørme? Det du viser fram er kraftig gropkorrosjon. Det kan se ut som om det har blitt utsatt for et surt miljø som har tatt knekken på oksidsjiktet uten at et nytt har fått dannet seg.

[Snekker'n]

Jeg har to moringer. Kjettingen på bildet satt på en liten moring som har bestått av 3 bøtter fylt med betong. Disse bøttene har hatt korte kjettinglengder (samme type, 316) nedstøpt, og de har vært lenket sammen i en rekke med kjettingen det var vist bilde av over. Denne kjettingen har trolig ligget i gjørma.

[Roger jo]

Hvorfor leve på lånt tid ved bruke kjetting  når en kan  bruke trosse og den er  er billig, laget  moringen i  88.

Svivel og hjemmelaget sjakkel

Redigert 7.Juni.2015 av roger-jo (see edit history)

[Alvin123]

fs skrev On 6.10.2004 at 12.58:

Jeg får jo tro på deg, men det høres unektelig noe rart ut at 316 ikke tåler å ligge i søle.

Er det mulig at at test-kjettingen til kollegaen din likevel kan være i 304 kvalitet??

Du kan muligens teste med magnet. Dersom det er 304 vil du kunne få et svakt utslag. (ikke alltid, litt avhengig av +/- legering innenfor 304 -området) Dersom du får utslag er det garantert 304, muligens verdt et forsøk?

 

Ellers får jeg råde deg til flg;

1. Bytt til Titan, da er du sikker på at moringen overlever barnebarna dine, men Titan-kjetting koster vel mer enn båtens verdi. Lite aktuelt vil jeg tro.

2. Bruk solid kjetting i svart-stål, gjerne galvanisert. Denne er "trygg" i oksygenfattig miljø, j.fr. mitt tidligere innlegg vedr. gamle vrak. En skikkelig overdimensjonert kjetting holder i en mannsalder dersom den ligger noen meter under vannet, men den bør selvsagt sjekkes med jevne mellomrom. Jeg har selv denne løsningen, hvilket fungerer optimalt. (Søle/10m dyp- tau opp til bøye) Jeg har 12 tonns båt i denne og sover godt om natta selv når kulingen raser.

 

 

Er det noen som vet noe mer om syrefast?

Tåler virkelig ikke 316 kvaliteten oksygenfattig miljø????

Syrefast  316 tåler sjøvann og vil ikke ruste eller få tæring. Det er der det er kobblet i sammen med svart eller galv stål som det blir tæring og der kan det ruste/tære fortere p.g.a at  sjakkelen som er galvanisert vil fungere som en annode. så bytt sjakkel eller få en kobling der i fiber eller noe annet. 316 og galv/svart stål passer ikke sammen.

 

[Komodo]

Det du skriver her er ikke riktig. 

[Jannmar]

Mouche skrev On 3.8.2008 at 9.55:

Hadde tilsvarende opplevelse for noen år siden på hytta i Kragerø, fire meter dypt og kjettingen var tæret vekk ca en meter under bøya. På den biten av kjettingen som hang igjen i bøya var det et område hvor fire/fem ledd var delvis tæret, et åpenbart tæret helt av og resten var som nye!

 

Nøyaktig den samme opplevelsen som Mouche har jeg også hatt med galvanisert kjetting.

Etter tre-fire år var kjettingen like fin helt til ca en meter under bøya. Derifra og nedover var leddene tæret mer og mer helt ned til ca. 2 meters dybde hvor det bare var igjen omtrent 1/4 av tykkelsen på stålet i leddene. Videre nedover økte tykkelsen igjen, og fra ca 3 meters dybde og videre nedover var leddene som nye, også den delen av kjettingen som lå på bunnen (sandbunn). 

Redigert 8.April.2019 av Jannmar (see edit history)

[Jannmar]

skippy skrev On 1.10.2004 at 10.48:

Rustfritt og sjøvann skal ikke jeg uttale meg om, men rustfritt og annet står har jeg vært litt borti. Rustfritt må ikke komme borti noe annet som er av stål. I olje industrien kan ikke rustfritt ligge på paller da disse inneholder stålspiker. Har selv slipt i rustfritt med skiver som har vært brukt på vanlig stål. Det rustfrie begynner å ruste.

 

Det er ikke det rustfrie som begynner å ruste.

Rusten du ser er rester av svart stål etter verktøyet du har brukt.