Kjøling av motoren er viktig

[Lotus]

En opplagt ting vil du kanskje si. Ja, absolutt, og like opplagt uansett båtens størrelse. Så hva gjør man med en slik viktig ting? Man henter vann der det alltid er vann og man filtrerer vannet som brukes.

 

På den flunkende nye hurtigruten ser det ut som om dette ikke var like opplagt. I opptil 9 meters bølger og stiv kuling stoppet det automatiske overvåkingssystemet motorene pga manglende kjøling. Hjelpeløst drev man avgårde og var bare ca 100-200 meter fra skjæret, da man endelig fikk i gang motorene. Passasjerene satt allerede i livbåtene, men livbåtene var ikke låret fordi både ankere og en slepebåt hadde fått tak.

 

Årsaken slik det fremgår i artikkelen er tydeligvis feilmonterte kjølevannsinntak med påfølgende luft i systemer ved mye sjø. (foreløpig teori)

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/12/14/386101.html

 

Moralen? Det hjelper ikke hvor fint, flott, dyrt og nytt motoranlegget ditt er. Får det ikke kjøling, kan det ikke brukes  

 

Lotus

[eysteind]

"Det enkle er ofte det meste" er noe som heter. Slike avanserte ting slutter som regel å virke når du ikke ønsker det...

[SveinHa]

Moralen? Det hjelper ikke hvor fint, flott, dyrt og nytt motoranlegget ditt er. Får det ikke kjøling, kan det ikke brukes

Så sant, så sant. Har sett noen diskusjoner på amerikanske fora der enkelte vil lage seg automatisk motorstoppsystem dersom f.eks. kjølevannet svikter men konklusjonen blir gjerne at alarm er det viktigste. Er en på vei i farlig farvann er det viktigste at en får beskjed om at noe er feil og kan vurdere selv om en har behov for motor en kort tid til, evt. på bekostning av motoren.

 

Der har vært enkelte tilfeller der større båter har fått problemer som manglende oljetrykk i motor eller gir på Sletta i pålandsvind. En automatisk stopp i slike tilfeller gir garantert forlis i løpet av få minutt (ref. Green Ålesund). De tilfellene jeg har hørt om har satt baugen mot havet og gått så langt de har kunnet før motoren/giret havarerte og dermed gitt redningsmannskapet langt bedre tid til å berge båten.

[Krapyl]

Kultursprederen i Bergen har nettopp informert om at det var manglende kjøling av propellsystemet som var årsaken.

Videre opplyste de at båten måtte kaste et nødanker.

Hvor fattige hadde vi ikke vært uten journalistene.

[Poseidon]

Kultursprederen i Bergen har nettopp informert om at det var manglende kjøling av propellsystemet som var årsaken.

Videre opplyste de at båten måtte kaste et nødanker.

Hvor fattige hadde vi ikke vært uten journalistene.

Så sant, så sant Krapyl,

 

Jeg fikk også sansen for journalisten som idag formiddag stilte dette fantastiske spørsmål til rederidirektøren: "Hvordan merket man at motorene stanset?"

 

 

mvh

Poseidon

[Ingar]

"Hvordan merket man at motorene stanset?"

HAHA....

[Seilinor]

For noen dager siden ble det skreket opp om skandale da strømmen gikk under en håndballkamp i Ungarn, og de hadde store problemer med å få lyset og kampen i gang igjen.

Det som har skjedd de siste to årene med tre av de nyeste hurtigrutene synes jeg er mye mer skremmende. Kanskje er ordet skandale rett å bruke?

En ting er at motorene stopper, men at det går timesvis før de lar seg starte igjen, er besynderlig.

Kanskje er det blitt slik at datateknikken har tatt styringa fra oss mennesker ?

Jeg har passert disse skjærene ved Stad flere ganger, og er overbevist om at katastrofen for Midnatsol og menneskene ombord var nærmere enn de ansvarlige vil innrømme.

Det blir interessant å høre hva ekspertene finner ut, og hva som blir gjort for å hindre lignende i framtiden.

[Arild Iversen]

Enig med Seilinor, hadde de drevet ned på Bukketjuvane med den bølgehøyden som var på det aktuelle tidspunktet, er jeg redd det kunne gått svært galt !

 

Jeg har også passert forbi der flere ganger og er en plass jeg gir god klaring i dårlig vær.

[Kjelli]

Så fant de feilen.

 

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=205864

[Lotus]

"Skjell i et lufterør til kjølevannskista. "

 

Jaha.

Denne bingen kjølerr altså begge motorer, gir  og .... propell?

Bingen har et lufterør. I dette lufterøret vokser det skjell.

Store skjell? Luftvoksende store skjell?

 

Kanskje er det små skjell som lever i fuktig luft i et tynt lufterør?

Løsningen var uansett å bytte lufterøret.

Får håpe de setter inn et tykkere rør. Kanskje 2 tykkere lufterør? Når et slikt lufterør kan forårsake full stopp i kjølingen og null motorkraft i 2 timer, er det vel greit å ha 2 slike rør?

 

Lotus  

[Motordoktoren]

Det meldes om luft i kjølevannet og begroning i lufterør fra sjøvannsinntakene. Det klarlegger vel årsaken til motorstoppen. Høye bølgetopper følges av lave bølgedaler. Sjøkassene (inntaket for kjølevannet) avdekkes slik at det suges luft inn i sjøkassene. Dette er særlig aktuelt hvis skipet ikke stamper rett mot bølgene, men tar dem litt på skrå eller får dem inn på låringa, for da slingrer skipet i tillegg. Luft i sjøvannssystemet gir redusert kjøleeffekt i varmeveksleren for ferskvannet (sylinderkjølingen). Det gir stigning i kjølevannstemperaturen. Først går alarmen. Så kommer slowdown og hvis ikke feilen korrigeres, kommer shutdown. Skipet driver.

 

Hvis lufterørene på sjøvannsinntakene (sjøkassene) gror igjen av skjell, kan ikke luft som kommer inn sammen med sjøvannet, få komme ut igjen. Lufterørene skal jo slippe ut luft som samles i sjøkassene. Hvis lufterørene er gjengrodd, og det kommer luft inn i sjøvannsinntaket, forblir luften i systemet. Det kommer riktignok ikke luft inn i en sjøkasse så lenge det står vann over dens inntak, men når det slingrer, blottlegges inntaket av og til.

 

På større skip som jeg har vært maskinsjef på er det to sjøkasser på hver side av maskinrommet. De heter høysuksjon og lavsuksjon på maskinistsjargongen. I rom sjø opereres med inntaket fra lavsuksjonen. Da må skipet nærmest legge seg på siden for at det skal kunne komme inn luft. Når skipet kommer til havn (og det er liten fare for slingring), skiftes til høysuksjon for at det ikke skal bli med sjøgress og svineri fra bunnen inne på havna.

 

Kanskje det er bare ett sjøinntak på hver side om bord i Midnatsol? Noen har kanskje spart penger på bekostning av sikkerheten. Det virker jo som om sjøkassene er plassert for høyt på skutesiden.

[TMe]

Man får lese litt mellom linjene da det som fremkommer i pressen ikke alltid er så rett at det gjør noe.

 

Jeg antar,(men vet ikke) at hurtigruta har elektrisk drift på propellene. Det er etterhvert ganske vanlig på moderne fartøyer. Propell med høyspent elektromotor er da montert i et hus lignende undervannshuset på en påhenger og kalles gjerne en POD. Podden kan dreies 360 grader og gir meget god manøvrering. Hovedmaskineriet produserer kun elektrisk strøm og kan derfor plasseres hvorsom helst. Gassferja til MRF har 5stk hovedmotorer plassert i overbygget. "Stykejernsbåtene/Ramform-båtene (seismikk-båter) har maskineriet plassert helt fremme i bauen over vannlinja.

 

Elektromotorene og tilhørende frekvensomformere samt generatorer skal ha kjøling såvel som hovedmaskineriet. Det er veldig mange elektriske pumper, ventiler, varmevekslere og enorme mengder med rør.

 

Sjøkassen (sea-chest) er nevnt og disse er det alltid minst to av, et i bunnen (low suction) og et på skipssiden (high suction). Disse har alltid et lufterør som vanligvis ender i skorsteinen. Hensikten med lufterøret er at det ikke skal bli stående luft i sjøkassen når båten slår tørt i tung sjø. Sjøvannspumpene er vanligvis elektrisk drevne sentrifugalpumper.

 

For å hindre groing og skjellvekst i sjøkasser og lufterør er det alltid kjemikalieinjeksjon i sjøkassene.

 

Det fremgår at det ikke er et ukjent at båtene gror i sjøkassen mens de ligger ved kai på verftet for utrustning. Man starter neppe  med kjemikalieinjeksjon før båten er i drift. Kjemikaliene fjerner trolig skjellvekst som allerede er der, men hindrer kun ny vekst.

 

Jeg har dog inntrykk av at det er vanlig å dokksette nye båter før de overleveres til rederen. Kanskje det er her det har sviktet.

 

Etter å ha lest i avisene så har jeg fått inntrykk av at det var propelldriften som sviktet og ikke hovedmaskineriet. Kanskje styringssystemet har vært for følsomt justert ?

[Lotus]

Må bare si at dette har jeg ingen som helst peiling på, men da er det jo greit å spørre litt.

 

Når disse kassene fylles med vann fra et sjøvannsinntak, kan det altså skje at båten slingrer så mye at av og til vil det suges luft inn i steden for vann. Kan ikke dette løses enkelt og greit ved å montere inntaket lavt, nær bunnen virker veldig naturlig.

 

OK. Så monterer man det lavt, men det kommer likevel luft inn. Den stiger øyeblikkelig opp og luftes ut via lufterøret. Siden lufterøret da blir svært viktig, så bytter man ut et tynt rør med et tykt rør, eller man gjør det slikt at luftingen er veldig tykt den første biten og så tynnere. For det er vel den første biten som gror igjen?

 

Det ble sagt at man tilsetter groehindrende midler. Det må vel være når båten ligger stille i en lengre periode? Når båten ikke ligger stille, vil vel vannet i kassa skiftes ut etter kort tid. Denne greia bruker vel tonnevis med vann?

 

Denne kassa må jo være tett. Er den tett, kommer det ikke lys inn. Intet lys, ingen groe og skjellvekst. Eller? Jeg har en eksosstøvel med utløp under vann. Inni denne støvelen gror det aldri noe. Derfor sammenligningen.

 

Er tette lufterør et generelt problem på båter som har samme opplegget? Det høres jo ikke ut som om dette er en kostbar sak. (luftingen mener jeg)

 

Lotus

[SveinHa]

Intet lys, ingen groe og skjellvekst. Eller? Jeg har en eksosstøvel med utløp under vann. Inni denne støvelen gror det aldri noe. Derfor sammenligningen.

Det stemmer nok ikke. På jobb har vi et sjøvannsinntak med PE-rør med en diameter på omlag 60 cm og lengde på en del 10-meter. Der gror blåskjell som bare det gjennom hele ledningen. Vi har løst problemet med å tilsette brukt vaskevann (fortynnet lut og/eller syre) i vanninntaket jevnlig. Dette vaskevannet skal likevel dumpes til sjøs og her får vi en dobbelt effekt da det holder blåskjell borte. Fungerer mye bedre enn dyre spesialkjemikalier vi brukte tidligere.

 

Eksosstøvelen din berger seg nok pga. at der ikke er sirkulasjon av sjøvann, kun varmt vann fra motoren (som antagelig har drept blåskjellyngelen) og når denne står fylles den opp med kaldt vann som står mer eller mindre i ro.

[Motordoktoren]

Når skipet er i rom sjø, skal lavsuksjon brukes, og da kan det ikke komme luft inn i sjøkassen. Lufterøret på en 50 000 tons tankbåt er ca. 1" i diameter, så det er ikke store tverrsnittet som trenges for å slippe ut luften når man sørger for å bruke inntakene i henhold til hvor skipet er. Har de bare et inntak på hver side, eller har de brukt høysuksjon når lavsuksjonen skulle brukes? Om det siste er tilfelle, får vi vel ikke vite det.

 

Tilsetting av noe som skal drepe skjellene, var jeg aldri vært borti i alle de år jeg seilte til sjøs.

 

Og at Midnatsol skal ha dieselelektrisk fremdriftmaskineri tviler jeg på. I avisen så jeg at Martin Solnes var spurt om ting i forbindelse med motorstoppen. Solnes er sjef for Wärtsilä Wichmann på Rubbestadneset. De produserer ikke motorer lenger, men leverer brokonsoller og dysepropellere. Dieselelektrisk maskineri har de aldri levert.

[Seilinor]

Siste ordet er nok ikke sagt når det gjelder årsaken til motorstoppen på midnatsol. I ei dagsavvis uttaler kapteinen at de fant mye "dritt" i noen kjølerør i tillegg til alger og skjell. Dette skulle være et lukket system.

I "gamle dager" før dataalderen, var det montert analoge trykkmålere og temperaturmålere over alt i maskinrummet, som vakthavende kontrollerte jevnlig. De kunne da følge med på ei utvikling allerede i starten, sannsynlig lenge før motoren måtte stanses.

Jeg undrer på om ikke noe av den gamle teknologien var bedre og sikrere enn dagens dataovervåkning ?

Men dette vet nok andre mer om enn jeg.

[TMe]

Ser ut til at Midnatsol har dieselelektrisk drift selv om "Motordoktoren" betviler dette.

 

http://www.firdaposten.no/lokale_nyheiter/...ticle820896.ece

 

Det ser også ut som om det var elektrodelen som har hatt kjøleproblemer og ikke hovedmaskineriet.

 

Dieselelektrisk drift er helt tydelig i fremmarsj på mer avanserte skip.

[M/Y Ellen Marie]

God Kveld

 

Forrige tur i nordsjøen var det litt ruskevær med opptil 18-19 meter bølger på maks.  Da rista og beveget platfromen (flyter) sånn på seg at vi flere ganger på skiftet mått reingjøre innløpsstraineren på sjøvannsinntaket.  Bevegelsene ristet løs groe og skjell som satte seg i inntaket som suger fra 40 meters dyp.  

 

Ser ikke bort fra at det samme kan skje med en båt som får kasta litt på seg, men pressen har som regel litt for lite kunnskap til å formidle det hele og rette bildet.  (...men så der det vel også de færreste som bryr seg om detaljene, de fleste er først og fremst opptatt av at det ikke skal skje igjen)

 

Platformen er forøvrig heller ikke noen småtass:

http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990...dElemFormat=jpg

 

 

Mvh

[Pjolter]

Jeg har ingen peiling på dette men mener jeg har hørt at man satte på strøm i slike inntaksrør for å hindre og fjerne skjellvekst ?? Noen som kan bekrefte eller avkrefte dette??

 

Pjolter

[M/Y Ellen Marie]

Jeg har ingen peiling på dette men mener jeg har hørt at man satte på strøm i slike inntaksrør for å hindre og fjerne skjellvekst ?? Noen som kan bekrefte eller avkrefte dette??

 

Pjolter

Hei Pjolter

 

Har aldri hørt om at det settes strøm på selve røret, men offshore produserer vi natriumhypokloritt ved å sende strøm gjennom sjøvann (elektrolyse).  Dette sure "kjemikaliet", som er mest kjent som vanlig blekemiddel, doseres etpar ganger i døgnet inn i sjøvannsinntaket for å hindre groe.

 

Mvh

[KAT]

Har aldri hørt om at det settes strøm på selve røret, men offshore produserer vi natriumhypokloritt ved å sende strøm gjennom sjøvann (elektrolyse).  Dette sure "kjemikaliet", som er mest kjent som vanlig blekemiddel, doseres etpar ganger i døgnet inn i sjøvannsinntaket for å hindre groe.

Mvh

Hei.

 

Og det rare er at Natriumhypokloritt er vanlig Klorin som du har på kjøkkenet, riktignok i en annen løsning men ikke mye forskjellig.

Men så snart det kommer offshore blir den behandlet som om det skulle være det giftigste som finnes.

Husker fra byggingen av Sleipner platformen hvor vi injiserte Natriumhypokloritt i sjøvann-systemet via doseringspumper. Nettopp for å forhindre groing under byggeperioden. Et 120 liters plastfat ble stående i solvarmen for lenge og bulte ut litt meget. Full alarm over hele platformen, alt avstengt og nesten evakuering. Spesialfirma fra land ble kontaktet. Siden det var jeg som hadde ansvaret for disse systemene tilbydde jeg meg å gå og skru av korken for å lette trykket, visste at det var helt ufarlig, men er du gal, ingen tillatelse. Fatet ble omsider hentet og sendt som spesialavfall og siden hørte ingen mere om den.

 

KAT

[CAT]

Hei.

 

Og det rare er at Natriumhypokloritt er vanlig Klorin som du har på kjøkkenet, riktignok i en annen løsning men ikke mye forskjellig.

Men så snart det kommer offshore blir den behandlet som om det skulle være det giftigste som finnes.

Husker fra byggingen av Sleipner platformen hvor vi injiserte Natriumhypokloritt i sjøvann-systemet via doseringspumper. Nettopp for å forhindre groing under byggeperioden. Et 120 liters plastfat ble stående i solvarmen for lenge og bulte ut litt meget. Full alarm over hele platformen, alt avstengt og nesten evakuering. Spesialfirma fra land ble kontaktet. Siden det var jeg som hadde ansvaret for disse systemene tilbydde jeg meg å gå og skru av korken for å lette trykket, visste at det var helt ufarlig, men er du gal, ingen tillatelse. Fatet ble omsider hentet og sendt som spesialavfall og siden hørte ingen mere om den.

 

KAT

Utrolig hva konsekvensene av  Natriumhypokloritt i sjøvann kan frembringe selv etter yttynning i Glomma.

Ps det er ikke alt som skal tynnes for mye

 

21.11.01

Akutt forurensning i uke 46

 

Det ble til SFTs vakttelefon innmeldt 13 saker vedrørende akutte utslipp av olje og kjemikalier i uke 46. Fra Borregaard fabrikker ble det sluppet ut 150 tonn natriumhypokloritt til Glomma. En tråler og et lastefartøy grunnstøtte.

 

 

Sitatet kommer fra denne linken.  

http://www.sft.no/arbeidsomr/beredskap/nyh...bafile5951.html

[M/Y Ellen Marie]

Hei.

 

Og det rare er at Natriumhypokloritt er vanlig Klorin som du har på kjøkkenet, riktignok i en annen løsning men ikke mye forskjellig.

Men så snart det kommer offshore blir den behandlet som om det skulle være det giftigste som finnes.KAT

Hei KAT

 

Ja, det er mye som behandles med forsiktighet offshore, og bra er det

 

Natriumhypokloritt eller blekemiddel eller for den saks skyld klorin er da heller ikke helt ufarlig.  For det første så frigir fremstillingsprosessen (elektrolysen) hydrogengass, som er svært eksplosiv.  Videre er hypokloritten nokså reaktiv med ammoniakk og syrer hvor det frigis klorgass.  Klorgassen er svært etsende og vil raskt kunne ødelegge luftveiene.

 

I heimen er det i det hele tatt svært mange farlige kjemikalier og stoffer.  Tenk bare på diesel og gjø......       hhmmm  forresten; kanskje best å ikke nevne for mange kombinasjoner.  Man vet jo aldri hvem som leser dette:nonod:

 

 

mvh

[KAT]

Hei KAT

 

Ja, det er mye som behandles med forsiktighet offshore, og bra er det

 

Natriumhypokloritt eller blekemiddel eller for den saks skyld klorin er da heller ikke helt ufarlig.  For det første så frigir fremstillingsprosessen (elektrolysen) hydrogengass, som er svært eksplosiv.  Videre er hypokloritten nokså reaktiv med ammoniakk og syrer hvor det frigis klorgass.  Klorgassen er svært etsende og vil raskt kunne ødelegge luftveiene. mvh

Hei.  

 

Tenkte nå helst ikke på fremstillingsprosessen, du har sikkert rett der. Også hvis den blandes med andre stoffer den reagerer med.

Men til vanlig bruk, f.eks. til injisering i sjøvannsystemet anser jeg den som helt harmløs. Men man bør nok ikke drikke den - fortynnet eller ikke.  

 

Og kanskje den også er skadelig for omgivelsene hvis du slipper ut flere hundre tonn. Ref. CAT

Og du ser hvor altomvirkende stoffet er. Den ene båten grunnstøtte i Tjeldsund i Nordland og den andre i Røyrvik i Nord-Trøndelag.

KAT

[MT.]

Ser ut til at alt har en naturlig forklaring.  

 

http://www.adressa.no/okonomi/article.jhtm...rticleID=462566

 

Kanskje ikke den beste PR for Fosen mek, mulig at de har fokusert for mye på Gabrielsen...?