For rask tæring av zink?

[Solo]

For 3 1/2 mnd siden ble zink-ringen bak propellene til Volvo-drevet(DP-G) på båten byttet + zink under drevet og på begge flapsene.Brukte Volvo orginaldeler.

Båten ligger ute i småbåthavn og nå er zink-ringen  tæret helt vekk.  

Zinken på flapsen er også kraftig tæret.

Jeg har ikke tilkoplet landstrøm på båten så derfor lurer jeg på hva den kraftige tæringen skyldes.

[Ole-Jacob]

Har vært borte i noe lignende med zinken på mercruiser drevet. Vi fikk en elektriker til å se etter krypstrøm. Dette ser ut til å ha hjulpet...

[McNeill]

Dersom det er båter som ligger i nærheten eller kjører forbi med dårlige anoder vil disse tære på deres anoder! Dette fordi det finnes få vanner som fører strøm som salt vann. Det jeg vil tro er at det finnes en eller flere båter i nærheten som enten ikke har anoder eller at de er dårlige.

[Lotus]

Nei, Jibb her er du litt på villspor. For at man skal kunne få galvanisk tæring, er det en forutsetning at det kan dannes en galvanisk celle. Siden denne båten ikke har landstrøm, er nok feilen å finne i selve båten. En gjennomgang med tanke på krypstrøm høres fornuftig ut.

 

Lotus

[Solo]

En gjennomgang med tanke på krypstrøm høres fornuftig ut.

Har et rimelig måleapparat kjøpt på Biltema(volt-ampere-ohm).Er det en enkel fremgangsmåte for å teste dette selv?

En annen ting :kan nabobåter i havneanlegget som har landstrøm ombord påvirke mine anoder.

 

Det forbannede her er at jeg må ha båten opp på slipp så fort som mulig for å fikse anodene og nå er det masse snø her til en forandring ,men det er joe en annen side av saken.

[Hulda]

Tja, du kan begyne med å kople vekk plusser og minuser fra batteriene. Sjekk hvilken motstand det er mellom plusskabelen og blokka. Gjelder plusskabelen til alle batteripakker. Du kan si det på denne måten: Du vil alltid ha en galvanisk potensialforskjell. En krypstrøm hjelper til at tæringen går veldig mye hurtigere. I og med at jeg har jernbåt, har jeg montert skillebrytere både på pluss og minus inn til motoren. Altså ingen mulighet til å få overslag til motor og til skrog.

 

Generelt er en galvanisk reaksjon avhengig av følgende to forhold: Det måvære en elektrolytt til stede for transport av ioner, det må være en elektrisk kopling for transport av elektroner. Brytes en av disse kretsene, skjer det ingenting. Det jeg anbfaler deg over er å sjekke elektronlekkasjen. Båten ligger og svømmer i elektrolytt, så den vet vi hvor er.

 

Når du har plukket av polene og ikke har noen jording til land som beskrevet på andre tråder her, har du ikke annen galvanisk tæring enn den "naturlige". Som for så vidt kan være ille nok.

[maanestraale]

Hei Solo

Tipper du har stål propeller ??  

Stål og sink er langt fra hverandre i spenningsrekka, noe som genererer "høy" spenningsforskjell. Og da i saltvann har vi elektrolytten, som spiser opp sinken. Når sinken er borte vil den begynne på lettmetallet i drevet, ikke bra. Mener å ha hørt at Volvo anbefaler extra anoder til dp-g drevene. (pga stålproppeller)

 

Mvh  Månestråle

[NW390]

Hei,

Jeg har 2 stk KAD300 med DP-drev.

Sinken på drev og flaps var så og si borte når jeg sjekket nylig (nytt våren 2003). Båten ligger i sjøen i vinter. Jeg ligger ved egen brygge og blir således ikke påvirket av andre båter. Jeg har imidlertid landstrøm.

For å forhindre elektrolyttisk tæring pga landstrømmen, installerer jeg nå skilletrafo (isolasjonstransformator). Jeg er rimelig sikker (!?) på at jeg ikke har krypstrømmer - båten er ny, ligger med 800W varme, luftfuktighet på 62%-65%. Alte er grundig rengjort. Etter dette gjenstår det ordinær, galvanisk tæring som sinken skal ivareta (håper jeg..).

I stedet for å ta båten på land, gjorde jeg følgende som en interimsløsning: Gikk inn på skjoldet med en ledning. Ledningen droppet jeg over bord med sink i enden. "Normal" motstand i godset var 0,9 ohm. Motstanden fra drevet og inn på innsiden av skjoldet var på 3 ohm. Følgelig er ikke den elektriske kontakten optimal (skyldes antakeligvis fiberpakninger og fett iflg Volvo). Jeg klipset derfor sinken som jeg hadde droppet over bord direkte til propellen via en kabel. For å komme til propellen, kan du eventuelt heve drevet til "beach-posistion". Mer behagelig enn å bade på denne tiden av året.

Flapsene nådde jeg ved å stikke armen ned. Jeg hadde en klemme koblet til en sink-anode via en ledningstump. Sinken la jeg oppå flapsen, mens klemmen festet jeg til en renskrapet del av flapsen.

Når du skal klipse på ledningene under vann, kan du benytte klemmer av den typen som du har på startkabler.

Det ser ut til at løsningen fungerer - sinken tæres......

[Solo]

l. En krypstrøm hjelper til at tæringen går veldig mye hurtigere................ plukket av polene og ikke har noen jording til land som beskrevet på andre tråder her, har du ikke annen galvanisk tæring enn den "naturlige". Som for så vidt kan være ille nok.

Jeg får prøve meg fram litt men det ser ut til at jeg må få med meg en fagmann dersom jeg kommer til kort her.

Hei Solo

Tipper du har stål propeller ??

Mvh  Månestråle

Ja jeg har stålpropeller.Skal sjekke litt med Volvo for det er ikke umiddelbart noe naturlig sted å plassere ekstra anoder på dette drevet.

Hei,

Jeg har 2 stk KAD300 med DP-drev.

Sinken på drev og flaps var så og si borte når jeg sjekket nylig (nytt våren 2003). Båten ligger i sjøen i vinter. Jeg ligger ved egen brygge og blir således ikke påvirket av andre båter. ................................................................................

.....

Når du skal klipse på ledningene under vann, kan du benytte klemmer av den typen som du har på startkabler.

Det ser ut til at løsningen fungerer - sinken tæres......

Har KAD300/DP-G-drev m/stålpropeller

Dette kan kanskje være en midlertidig løsning til det blir litt varmere : kjøpe startkabel+zink..feste ene klemmen til propellen(stål ! ) og feste zinken og den andre enden av kabelen til flapsen.har du selv stål- eller alu-propeller (vil det bety noe for reodor-felgen løsningen) ?

[NW390]

Jeg har duoprop, stål.

Forøvrig valgte jeg å ikke koble flapsen til samme anode som drevet. Jeg ønsket en løsning som var mest mulig lik slik det skal være fra produsentens side. (Dessuten tror jeg det ikke er særlig smart å koble sammen flapsen med drevet - flapsen er edlere enn drevet og en risikerer at drevet ofres til fordel for flapsen dersom sinken svikter)

La meg presisere: Jeg er ikke fagmann innen dette! Jeg sjekket imidlertid løsningen med Volvo, og tilbakemeldingen var at dette var et aktuelt alternativ ift den rette løsningen. Imidlertid tok de et forbehold dersom en kun gikk via skjoldet pga den økte motstanden.

[maanestraale]

Sitat NW390

Hei,

Jeg har 2 stk KAD300 med DP-drev.

Sinken på drev og flaps var så og si borte når jeg sjekket nylig (nytt våren 2003). Båten ligger i sjøen i vinter. Jeg ligger ved egen brygge og blir således ikke påvirket av andre båter. Jeg har imidlertid landstrøm.

For å forhindre elektrolyttisk tæring pga landstrømmen, installerer jeg nå skilletrafo (isolasjonstransformator).  

 

 

 

Hei

Dette vet du sikkert, men en skilletrafo skiller ikke nødvendigvis  jordledingen, og det kan ofte være problemet.

Et e.ks: to båter ligger med landstrøm, begge har skille trafo som kun skiller fasene. (230V) Men jordledningene går direkte, hvis motorene er jordet. (slik de skal i følge forskriftene, men "ingen" gjør det) Er altså begge motorene jordet blir det en krets, motorene er koblet sammen via jordledningen og elektrolytt starter mellom drevene/propell i sjøvann......

Sjekk at motoren ikke er jordet. (i landstrømssytemet, båtens 12V system blir noe annet der er motor minus)

Mvh Månestråle

[NW390]

Hei, Månestråle!

Ad skilletrafo og jordledning: Nei, det er jeg ikke klar over!

Jeg trodde det var skilledioder som gikk på 220V og således ikke hjalp på problemet med potensialforskjeller ift jord. Skilletrafo har jeg forstått at er den forskriftsmessige løsningen nettopp på jordingsproblemet (se forøvrig Båtmagasinets artikkel i nr 11, 2003). Er jeg på bærtur?

Mvh

NW390

[Lars H.]

Men jordledningene går direkte, hvis motorene er jordet. (slik de skal i følge forskriftene, men "ingen" gjør det)

Er det riktig da? Jeg har tenkt å koble opp skilletrafo/sikring/jordfeilbryter omtrent som  tegningen under. I teksten til tegningen står det ettertrykkelig:

 

Zum Schutz vor Schäden durch galvanische Ströme zwischen dem Bootskörper und dem Landpotenzial wird in den meisten Fällen ein Trenntransformator installiert. Dadurch wird die leitende Verbindung zwischen dem Schutzleiter an Land und dem Schutzleiter auf dem Schiff unterbrochen.

 

 

Lars H.

[Solo]

Jeg har duoprop, stål.

Forøvrig valgte jeg å ikke koble flapsen til samme anode som drevet.....

Jeg var litt rask når jeg leste svaret ditt..Det du sier er at du kopler skjoldet til drevet med en ekstra ledning + zink midlertidig, det vil passe meg nå for å slippe å ta båten på land,den er jo ikke i så mye bruk vinterstid,og skulle så være er det jo bare å ta det av for turen .

 

Den dårlige kontakten(motstanden) som du nevner mellom drev og skjold skyldes at drevets oppheng i skjoldet er 2 stk kraftige plastforinger som gjerne byttes sammen med belgskifte.

[NW390]

Jeg var litt rask når jeg leste svaret ditt..Det du sier er at du kopler skjoldet til drevet med en ekstra ledning + zink midlertidig, det vil passe meg nå for å slippe å ta båten på land,den er jo ikke i så mye bruk vinterstid,og skulle så være er det jo bare å ta det av for turen .

 

Den dårlige kontakten(motstanden) som du nevner mellom drev og skjold skyldes at drevets oppheng i skjoldet er 2 stk kraftige plastforinger som gjerne byttes sammen med belgskifte.

Hei,

Det hele bedres (?) noe iflg Volvo ved at en får en viss ledningsevne via akslingen i drevet inn til motoren. Det er "ingen" motstand mellom motorblokk og skjold.

Mvh

NW390

[NW390]

Er det riktig da? Jeg har tenkt å koble opp skilletrafo/sikring/jordfeilbryter omtrent som  tegningen under. I teksten til tegningen står det ettertrykkelig:

 

Zum Schutz vor Schäden durch galvanische Ströme zwischen dem Bootskörper und dem Landpotenzial wird in den meisten Fällen ein Trenntransformator installiert. Dadurch wird die leitende Verbindung zwischen dem Schutzleiter an Land und dem Schutzleiter auf dem Schiff unterbrochen.

 

 

Lars H.

Opplegget som du har skissert, er det opplegget jeg har forstått er korrekt etter kontakt med leverandør og installatør av Victron isolasjonstransformator.

Mvh

NW390

[McNeill]

Nei, Jibb her er du litt på villspor. For at man skal kunne få galvanisk tæring, er det en forutsetning at det kan dannes en galvanisk celle. Siden denne båten ikke har landstrøm, er nok feilen å finne i selve båten. En gjennomgang med tanke på krypstrøm høres fornuftig ut.

Lotus

Ok Lotus, jeg er ingen ekspert på dette område, men vil gjerne spørre deg da om testen til Ingar, som du finner her https://baatplassen.no/i/YaBB.php?board=...;num=1068134320 ikke beviser noe? For ut fra resultatet så har det blitt en del tæring på anodene! Jeg har lest noe på innleggene, men syntes at det etterhvert ble for mye av de samme argumentene for og imot som kom frem.

[Hulda]

Solo: Ideen med å lempe sink overbord koplet til en ledning er en god løsning. Båten ved siden av meg, stål slepebåt, oppdaget at alle anodene hans var gått. 3 anoder på hver side hengende i ledninger gjør susen. En annen ting. Har du et eller annet som stikker ned i sjøen fra hekken?

[maanestraale]

Er det riktig da? Jeg har tenkt å koble opp skilletrafo/sikring/jordfeilbryter omtrent som  tegningen under. I teksten til tegningen står det ettertrykkelig:

 

Zum Schutz vor Schäden durch galvanische Ströme zwischen dem Bootskörper und dem Landpotenzial wird in den meisten Fällen ein Trenntransformator installiert. Dadurch wird die leitende Verbindung zwischen dem Schutzleiter an Land und dem Schutzleiter auf dem Schiff unterbrochen.

 

 

Lars H.

 

Tegningen er riktig den, (i tyskland) men den gjelder for 400V TN-system. Som du ser er det tatt ut 230V mellom L1 og N lederen. (TN, terra nøytral, jordet nullpunkt)

Norge som en av de svært få landene i Europa har vi det som kalles 230V IT-system (isolert terra) Jordledningen er altså helt avskilt fra fasene.

Det blir gradvis i Norge utbygget til 400V men det er få steder enda.

System tegningen din blir derfor litt annerledes hvis du skal ta hensyn norsk system, jordledningen går rett igjennom. Hvis jordledingen brytes vil ikke jordfeilbryter på land merke noe.

Her burde vi bedt baatplassen bruker Enjoy forklare, han kan mye og driver med dette daglig.

Jeg sender en IM til han.

 

Mvh  Månestråle

[Enjoy]

Tegningen er riktig den, (i tyskland) men den gjelder for 400V TN-system. Som du ser er det tatt ut 230V mellom L1 og N lederen. (TN, terra nøytral, jordet nullpunkt)

Norge som en av de svært få landene i Europa har vi det som kalles 230V IT-system (isolert terra) Jordledningen er altså helt avskilt fra fasene.

Det blir gradvis i Norge utbygget til 400V men det er få steder enda.

System tegningen din blir derfor litt annerledes hvis du skal ta hensyn norsk system, jordledningen går rett igjennom. Hvis jordledingen brytes vil ikke jordfeilbryter på land merke noe.

Her burde vi bedt baatplassen bruker Enjoy forklare, han kan mye og driver med dette daglig.

Jeg sender en IM til han.

 

Mvh  Månestråle

 

Heisan Månestråle.

Beklager men her er du nok på rotur uten årer.NEIDA DET VAR FLEIP. En skilletrafo er det navnet sier det er, nemlig et helt fysisk skille dvs to like tafoer 1/1. Når det gjelder jord, er også dette skilt. Det er som på trafoen til Everket, jorpunktet er senterpunktet (Nullpunkt). og slik er det på skilletrafoen også. Vi få altså et eget nett med vår egen jord. Det er her svært viktig å montere jordplate under skroget og tilkoble motorblokk etc. Jord fra land skal være med helt fram til trafo, men der stopper den. En event jordfeil på brygge / nabobåt vil ikke kunne pasere inn vår jord og videre. Tegningen til Trudelutt er helt korekt, det blir TN nett i båt ved bruk av skilletrafo uvhengig av hva slags nett du har inn på trafo.  Hovedpoenget her er hvordan strømmen går ved en jordfeil.  

Eks: (IT NETT) Jordfeil på fase L1, da går det strømm til fase L2 og L3 via moder jord og trafoens nullpunkt.  

 

Huff det blei knotete forklart.

Mvh Enjoy

[Solo]

www.drevia.se/galvkorr.html

Har printet ut beskrivelsen og skal prøve meg fram med måleren for å sjekke eventuell krypstrøm (bra beskrivelse!)

Solo: Ideen med å lempe sink overbord koplet til en ledning er en god løsning.

Jeg må spørre kanskje litt dumt her men det får prøve seg ....skal ledningen festes til motoren eller bare henge fra rekka?

Jeg har ikke noe hengende ned i sjøen på hekken ...badetrappa ligger skjøvet inn under badeplatformen og er ikke i kontakt med sjøen.

 

Forøvrig takk for alle gode innspill !!!!!!!

[Lars H.]

Jeg må spørre kanskje litt dumt her men det får prøve seg ....skal ledningen festes til motoren eller bare henge fra rekka?

Det er ikke noe dumt spørsmål. Zinken du lårer ned i vannet skal være koblet elektrisk ledende via kabelen til det den skal beskytte.

 

Lars H.

[maanestraale]

Er det riktig da? Jeg har tenkt å koble opp skilletrafo/sikring/jordfeilbryter omtrent som  tegningen under. I teksten til tegningen står det ettertrykkelig:

 

Lars H.

Hei Lars

Beklager, jeg tok vist feil. Tegningen din var riktig! i.flg. Enjoy

God Helg

Mvh Månestråle  

[Hulda]

Jeg må spørre kanskje litt dumt her men det får prøve seg ....skal ledningen festes til motoren eller bare henge fra rekka?

Jeg har ikke noe hengende ned i sjøen på hekken ...badetrappa ligger skjøvet inn under badeplatformen og er ikke i kontakt med sjøen.:::

 

Det er som LarsH sier. Men heng anoden(e) så nær det som skal beskyttes som mulig. Det er ikke nødvendig å overdrive. Ionene kan "reise" flere hundre meter, men er avhenging av strømmen i vannet. Det er ikke så innmari farlig hvor du kopler inn ledningen heller, bare du får elektrisk kontakt med det du ønsker å beskytte. Så har du noe av drevet som stikker inn i båten, kan du gått gå dit med ledningen. For å teste at det funker, ta et "Biltemamultimeter" og hold den ene stikkeren til ledningen fra anoden. Den andre stikkeren til der du har tenkt å feste ledningen. Måler du en spenning, ok. Måler du ikke noe, finn et annet sted å feste ledningen. På en del drev så sitter den en peilepinneskrue på toppen. Sikkert et ok punkt. Regner med at det er selve drevet du ønsker å beskytte. Sjekk at ledningen har god kontakt med anoden. Lodd gjerne lednigen fast til anodefestet. Det er ikke i første rekke snakk om spenning (volt), men strømmengde (ampere) som skal overføres. Bruk gjerne 2,5 kvadrat ledning. Dra opp anoden om noen uker og sjekk om det har startet en tæring.

 

Meddel folket her om det funker etter hensikten, sånn utpå ettervinteren... Men det er jo nå. I morgen er det ned med snøskuffa. Måke en halvmeter snø. Fyre opp jernfokka å banke gjennom isen til åpent vann.

Det er straks vår!

[Tutti Frutti]

Hei,

Velger å skrive mitt problem i denne gamle tråden.

 

Zinken på flaps og propellakselmutter tæres for raskt. Kan se det allerede etter noen uker.

Har foretatt noen målinger:

Mellom motorblokken og ror : 0,74V, Strøm=0A

Mellom flaps og ror : 0V, Strøm=0A

Ved forbruk:

Mellom minus på batteri og motorblokk/aksel = 0,054mA

Uten forbuk:

Mellom minus på batteri og motorblokk/aksel = 0mA

 

Er dette normalt?

Har det noe for seg og koble sammen motorblokk/aksel og ror?

:)Sverre