Jump to content

Oppvarming av vann til forbruk


Batdilla

Recommended Posts

Hei!

 

Jeg har vridd knotten litt for å finne ut hvilke muligheter som finnes for å varme vann til forbruk. Dette er det jeg har funnet ut:

 

1) Utnytte ferskvannskjøling. Jeg har saltvannskjøling så denne faller ut.

 

2) Varmtvannsberedere for 220V.

 

3) Gass.

 

4) Dieselvarmer spesielt beregnet for varming av vann.

 

I helgen har jeg spekulert litt på andre alternativer. Jeg fikk en ide som jeg tenkte å lufte. Ombord har jeg en Eberspächer dieselvarmer. Denne peiser ut en god del luft som er temmelig varm. Tanken slo meg om det ikke gikk ann å varme vann ved hjelp av varmluften fra dieselvarmeren. Jeg har tenkt litt på å ha en egen tank for varmtvann. Videre å varmeisolere et lite rom hvor tanken plasseres. Evt. også isolere selve tanken. Så tenkte jeg å føre en av slangene fra dieselvarmeren gjennom dette rommet, før det går ut igjen og til cockpit. Eventuelt også bruke en radiator på toppen av varmtvannstanken hvor vannet sirkulerer igjennom ved hjelp av et lita pumpe. Og så bruke en spreder for å spre varmluften over radiatoren. Løsning for å lede overflødig varmluft ut av båten er en forutsetning for å ikke koke ihjel når varmeren står på midt på sommeren.

 

Første tanke var å bruke en radiator fra en motorsykkel. Disse er av passe størrelse. Men så er det dette med renheten på vannet da. Hvis man bruker en brukt radiator, er vel spørsmålet om vannet blir så rent at man kan drikke av det. Noen som vet om noe man kunne brukt for å overføre mest mulig av varmen fra lufta til vannet?

 

Hva tror dere om en slik patent? Vil man kunne varme opp vannet ved å gjøre det slik? Det er ikke noe krav at det skal være kokende, men ihvertfall lunket. Noen som har gjort noe tilsvarende? Tips til forbedring av patenten?

Link to post
Share on other sites

Først må jeg få lov til å si at jeg er imponert over de kreative tankene dine, men det synes jo å bli vel mye fixfaxerier.....

 

Ærlig talt forstår jeg ikke helt hvorfor du forkastet ditt pkt 1.

 

Det skulle vel ikke være noe i veien for å kjøre sjøvannskjølingen gjennom en sløyfe inne i varmtvannsberederen? Der finnes plenty av små varmtvannstanker for småbåt, med innlagt rørsløyfe og om vannet som går gjennom er saltvann eller ferskvann med frostvæske og svineri skulle bli omtrent det samme?

 

Velg gjerne en tank med innlagt varmeelement også, det koster ikke så mange kronene ekstra, og det gir deg herlig varmt vann ombord de dagene du ligger i havn med tilgang på landstrøm.

 

- - - -

 

Ombord i Poseidon laget jeg varmtvannsberederen selv, med en brukt 120 litere bereder som jeg skar et stort hull i enden og satte i en 8" flens. Deretter laget jeg to rørsløyfer som jeg festet i en blindflens slik at disse ble stående godt inne i berederen når det hele var montert.

 

Gjennom den ene sløyfen kjører jeg motorens kjølevann, og har 120 liter vann med ca 55 grader etter et par timers gange. I den andre sløyfen kjører jeg vannet som sirkulerer fra sentralfyren, det samme som går i radiatorene på vintertid. Det trenger også noen timer, men blir til gjengjeld ca 80 grader. I tillegg har jeg et 220V-element som jeg kjører på 1,5kW når det passer seg slik under land. Det kan selvfølgelig også kjøres på hjelpemotorens generator, men det er upraktisk.

 

- - - -

 

Uansett hvilken løsning du velger; lykke til med prosjektet.

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Vann har svært høy varmekapasitet det skal hele 4200W i ett sekund for å varme en liter vann en grad. Da blir det problemer med å bruke luft som har svært liten varmekapasitet til å varme opp vannet. Likevel kan det gå bra med en stor radiator sånn du skisserer, men noe særlig mer enn pisslunka vann er å håpe på for mye.

 

Du kan i steden få deg en varmtvannstank du også. Min gamle saltvannskjølte 3GM30 hadde uttak for vann. Det har helt sikkert din 2GM også. Da får du vann som har ca 55 grader. Ikke så mye å skryte av, men vesentlig enklere enn radiatorprosjektet. Tror uttaket sitter på toppen rett foran eksosbendet.

 

I tillegg har du nå også mulighet for å utnytte landstrøm. Da har du 80 graders vann i havner og 50 graders vann i uthavner. Bedre enn 15-20 graders vann over alt. Dusjing på badeplattformen blir nå en akseptabel opplevelse.

 

Vi andre som har ferskvannskjøling har heller ikke mer enn 50 grader etter å ha tappet ut noen liter av tanken. 5 liter kaldtvann inn og vi har ned mot 50 grader på en vanlis størrelse V-V-tank.

 

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Hei


Lotus: Dusjing på badeplattformen blir nå en akseptabel opplevelse.Lotus
Stort sett enig med deg Lotus. Men hvorfor denne dusjingen på badeplattformen (eller Inne)? Det går da godt ann å ta med seg en saltvannssåpe og ta vasken i havet? Og Dilla klarer seg med vanlig Lano, Mjøsa er jo ferskvann?  :eek:

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites


Poseidon...Ærlig talt forstår jeg ikke helt hvorfor du forkastet ditt pkt 1.
Vel, grunnen til at jeg tenkte i retning av en varmluftoppvarmet løsning, var at da var jeg ikke avhengig av motoren eller 220V for å få varmt vann. Hvis vi finner en fin plass uten 220V og ønsker å ligge der en dag eller to, vil det si kun kaldt vann. Grunnen til at jeg forkastet alternativ 1) var at jeg var av den oppfatningen at det ikke var så lett å hente varme fra motoren når man har saltvannskjøling. Men jeg var som sagt veldig usikker på hvilke temperatur man kunne regne med å oppnå ved en varmluftoppvarmet løsning. Noe Lotus bekrefter.
Poseidon...Det skulle vel ikke være noe i veien for å kjøre sjøvannskjølingen gjennom en sløyfe
Jeg kan i farten ikke huske å ha fått med meg at også saltvannskjøling kan brukes til oppvarming. Hva grunnen til dette er kan jeg bare spekulere i, men kan det ikke skape et uheldig mottrykk hvis man tar utgående kjølevann og kjører dette igjennom en varmesløyfe før dette går ut i sjøen? Går dette greit for motoren helt slik uten videre?
Lotus...Min gamle saltvannskjølte 3GM30 hadde uttak for vann.
Er dette i så fall et eget uttak som er beregnet nettopp for slik bruk? Hvordan er i så fall sammenhengen mellom dette uttaket og "utgående" kjølevann fra motoren - er dette så og si det samme løpet? Hvor er det mest fornuftig å gjøre av retur fra varmesløyfen til varmtvannstanken - koble til eksosutløpet slik at det går ut den vanlige veien?
Poseidon...men hvordan kan du ha saltvannskjøling hvis du holder til på/ved Mjøsa
Hmm - mulig jeg er på tynn is her, men jeg har oppfattet det slik at det finnes 2 versjoner vannkjøling. Den ene løsningen kalles saltvannskjøling og består av kun en krets som benytter seg av sjøvann direkte til kjøling av motoren. Den andre løsningen kalles ferskvannskjøling og består av 2 kretser. Kretsen som kjøler motoren er en lukket krets hvor det går bare ferskvann. Denne kretsen kjøles så av sjøvann. Derav har ikke begrepet saltvannskjøling noen sammenheng med om man befinner seg i ferskvann eller saltvann. Har jeg misset noe her, eller?

 

Lano for liten - Lano for stor.  :eek:

Link to post
Share on other sites

Da har jeg fått sanset meg litt og kommet til at det beste i mitt tilfelle er en vv bereder som varmes av kjølevannet fra motoren (Og mulighet for 220V). Neste spørsmål da er hvordan man legger opp dette. Det skal settes inn en egen ferskvannstank. I tilknytning til dette tenkte jeg å ha trykkpumpe. Hva trenger man av komponenter i forbindelse med et varmtvannsystem som varmes opp av kjølevann, og hvordan kobles dette i forhold til kaldtvannet? Opplegg av vann er ikke min sterkeste side. Leste et annet sted at SveinHa muligens har en bra løsning på dette. Det virker som mange har det slik at 1 liter varmt vann ut fører til 1 liter kaldt vann inn på berederen. Men det virket som SveinHa sin løsning var slik at man kunne bruke opp alt varmtvannet før man fyllte etter berederen med kaldt vann. Høres fornuftig synes jeg. Hvilke løsning bør man gå for? Hva trenger man av pumper, ventiler osv?  :smiley: Noen som har noen bra prinsippskisser på slik opplegg, eller som vet om linker til artikler om emnet?

Link to post
Share on other sites

En ting som slår meg....

 

Grunnen til at man får kaldt varmtvann med saltvannskjøling er jo at saltvannet holder mye lavere tempratur enn ferskvann i et kjølesystem. Dette pga. fare for krystalisering av salt.

 

Siden Dilla kun bruker båten i Mjøsa kunne han vel byttet termostat slik at han fikk 80-90 grader på kjølevannet og dermed fikk bedre motorøkonomi og glodvarmt vann i berederen?

 

Rop ut hvis jeg er helt på viddene her!

Link to post
Share on other sites

Å bytte ut termostaten til en varmere en er mulig, men kan ikke gjøres uten videre. Øker man driftstemperaturen såpass mye som til over 80 grader, vil det føre til et høyere sylindertrykk. Det vil derfor være nødvendig å ha mellomringer på sylindertoppene slik at kompresjonsforholdet blir det samme som før.

 

Å øke temperaturen f.eks 5 grader, burde imidlertid være akseptabelt. Det liker motoren også, da driftstemperaturen generelt er lavere enn optimalt for å unngå at saltet krystalliseres.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Å bytte ut termostaten til en varmere en er mulig, men kan ikke gjøres uten videre. Øker man driftstemperaturen såpass mye som til over 80 grader, vil det føre til et høyere sylindertrykk. Det vil derfor være nødvendig å ha mellomringer på sylindertoppene slik at kompresjonsforholdet blir det samme som før.

 

Å øke temperaturen f.eks 5 grader, burde imidlertid være akseptabelt. Det liker motoren også, da driftstemperaturen generelt er lavere enn optimalt for å unngå at saltet krystalliseres.

 

Lotus

Men det selges jo ombyggingsett for slike motorer til ferskvannskjøling. Da kjører man jo opp tempraturen til 80 grader uten å gjøre annet enn å montere en varmeveksler og en ny termostat.

 

Spørsmålet blir egentlig om det er noe problem å kjøre ferskvann som ikker er helt rent og uten frostvæske rett gjennom motoren ved høy tempratur?

 

Kanskje en mail til Yanmar er løsningen?

Link to post
Share on other sites

Det virker som mange har det slik at 1 liter varmt vann ut fører til 1 liter kaldt vann inn på berederen.

Et par tips om dette med å redusere varmetapet i berederen (kun egenerfaring, ikke spesialist-uttalelse!)

 

* Har i min "nye" båt 50l tank plassert i maskinrommet. Merker betydelig forskjell på varigheten av varmtvannet, som er helt naturlig. Tanken står nå i et rom som holder +50 grader etter at motoren er stoppet. (vannet på tanken holder 90grader etter kjøring). I min forrige båt var tanken plassert i et eget rom ned mot sjøen. Varmetapet til omgivelsene blir altså mye mindre i min nye båt. Temperaturen i motorrommet holder seg høy, i veldig mange timer.

 

* Monter en blandeventil (ca. 55grader) på tanken. Det er mer enn varmt nok for de fleste gjøremål, og er også en sikkerhet mot skolding av små barnehender. Ventilen gjør også at forbruket av varmtvann blir litt redusert, særlig om det er et stykke fra tanken og fram til krana.

 

* En ide som slo meg var i tillegg; Vannet som kommer inn på tanken er jo kaldt som dere påpeker, og reduserer derfor temperaturen gradvis på berederen. Om man hadde koplet en "radiator" i tilførselsledningen og plassert denne i motorrommet også, ville man kunne oppnå at varmen fra motorrommet økte temperaturen på vannet som pumpes inn i tanken når varmtvann forbrukes. Radiatoren (evt. en liten og flat metall-tank) burde romme 3-5liter. Om vannet "før" hadde en temperatur på 10 grader og "etterpå" ble økt til 30 grader, ville denne økningen påvirke lengden man har varmtvann tilrådighet.

(Om jeg ikke har regnet feil; Bruker man 5 liter vann ut av en 30 liters tank, vil restvannet holde 3,5 grader høyere temperatur om man klarer å øke påfyllingsvannets temperatur med 20 grader)

 

Mvh. BEG

Jeg har muligens ikke alltid rett, men til gjengjeld tar jeg aldri feil.

Link to post
Share on other sites

Martec ombyggingssett til 2GM20. Koster et sted mellom 6 og 7.000 kroner.

 

Har aldri montert et selv og mange anbefaler ikke en slik ombygging.

 

Når motoren har en vesentlig høyere driftstemperatur, er det også varmere i sylindre. Dieselen selvantennes når trykket blir stor nok. Den økte varmen gir et øket trykk som blir høyere enn det var før.

 

Johnson Pump Norge AS leverer Martec ferskvannskjøling. Ring dem på 22678330, så kan de sikkert fortelle deg om en slik endring er nødvendig eller ikke.

 

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Lotus, det er jo kjempegreier, da slipper en jo å planslipe toppene for å sprite motoren  :lol:

 

Ikke glemm at det er Dieselpumpa som bestemmer tenningstidspunktet.  :nono:

 

Varmere motor burde bare være posetivt for forbrenninga, :nono:

 

Er det noen som kan svare angående termostat på sjøvannskjølt annlegg ??

 

:smiley:

Link to post
Share on other sites

Hei BK!

 

Her er termostaten til 2GM20 saltvannskjølt.

 

Bilde

 

Eller kan du ta en titt på denne siden:

http://www.marinedieseldirect.com/yanmar/s...ku=105582-49200

 

Varmere motor er positivt for forbrenninga ja, og gir mindre slitasje i tillegg.

 

Kanskje man ikke trenger å gjøre noen som helst annet enn å montere ferskvannskretsen, men jeg fikk nå i alle fall servert hisorien om at mellomringer på toppene var nødvendig for min 3GM30.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Jeg har fått opplyst at ved ca. 64 grader begynner saltvannet å krystallisere.

Dette medfører at kjølesystemet tetter seg og motoren går enda varmere.

Jeg hadde problem med dette på min forrige båt. Det er ingen lett jobb og få åpnet alle rør og kanaler igjen.

Ikke kjør igjennom med kaustisk som noen gjør. Dette dreper pakningene. :nono:

mvh

giver

Link to post
Share on other sites

  • 5 måneder senere...

Henter opp igjen denne. Driver og planlegger litt mer rundt varmtvann i Sjømannen. Forutsetninger:

 

* En skvett til kattevask på toalettet og en skvett til pentry. Ikke noe til dusj - det får vi ta hånd om i Mjøsa eller på land.

 

* Utgangspunktet er at vannet varmes vha motoren (2GM20). Det blir bare unntaksvis at det kan bli aktuelt med landstrøm.

 

* Behovet som skal dekkes er som sagt 2 voksne, for det meste dagsturer, noen overnattinger, og noen lengre turer i feriene.

 

Har liten erfaring med varmtvann i båt. En mindre tank varmes kanskje opp fortere enn en stor tank? (Fordel på kortere dagsturer) Men en større tank holder kanskje lengre på varmen når den først er varm, eller? (Fordel ved overnatting) Prismessig virker det som det har mindre betydning ved innkjøp hvor stor bereder man velger. Det er vel heller tilgjengelig plass som begrenser hvor stor tank man kan ha. Spørsmålet er hva man bør ha som minimum av varmtvann i Sjømannen for å dekke behovet til 2 voksne.

 

Noen fabrikat/løsninger som er å foretrekke framfor andre? Tenker da på konstruksjonen av selve berederen. Noen man bør skygge unna? Spesielle ting man bør tenke på ved anskaffelse og valg av plassering?

Link to post
Share on other sites

Har liten erfaring med varmtvann i båt. En mindre tank varmes kanskje opp fortere enn en stor tank? (Fordel på kortere dagsturer) Men en større tank holder kanskje lengre på varmen når den først er varm, eller? (Fordel ved overnatting) Prismessig virker det som det har mindre betydning ved innkjøp hvor stor bereder man velger. Det er vel heller tilgjengelig plass som begrenser hvor stor tank man kan ha. Spørsmålet er hva man bør ha som minimum av varmtvann i Sjømannen for å dekke behovet til 2 voksne.

Du sier at plass og pris ikke er noe problem.  Da ville jeg valgt en tank som er så stor som praktisk mulig.

 

Min erfaring med dette er at det å varme vannet ikke er problemet.  Jeg trengte ikke å gå langt før vannet var varmt i Skarpnesen, men jeg hadde jo litt større motor enn deg (6 sylinder/85 Hk).  Men når man er på tur, så går man jo gjerne en times tid, i alle fall jeg, og da var vannet veldig varmt, og holdt til en oppvask samme kveld, og en dusj eller to dagen etter.  Jeg antar tanken var på 30 - 40 liter.

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...