Oppvarming av vann til forbruk

[Batdilla]

Temostaten er mekanisk og kan ikke "switches" med en bryter. Du må nok velge enten eller, ikke både og.

Ups - glemte visst en liten detalj her.

[OT-flyktning]

Er nok riktig at gass an være farlig,,  Men med sikker bruk og bra ettersyn mener jeg at det ikke er noe større fare. Tenk nedover i Europa.  der bruker de jo gass til alt. Komfyr. varmvann osv..  Hadde gass i forrig båten, var kjempefornøyd. har nå rødsprit. liker ikke det like godt..

 

Pjolter

Riktig. Og følger du med i nyhetene over alle explosjoner? Jeg kan si deg at ikke alle nevnes her i mediene. Bare de hvor det blir flere døde på en gang.

 

Andreas - som vokste opp med gass på barmerommet.

 

 

P.S. men jeg må innrømme at min aversjon mot gass i båt er litt ekstrem....

[Batdilla]

Det er mulig at denne infoen finnes ute på nettet, men da jeg ikke har sett det så langt - en liten utfordring til Syvert, hvis du leser dette: Har du mulighet til å skaffe noen tall over hvordan årsaker fordeler seg blant båtbrannene som er registrert? Tenker da spesielt på hvordan bensin, diesel og gass fordeler seg. Kunne vært litt interessant og visst litt mer om dette. Kanskje litt trender også som viser utviklingen over noen år, sett i forhold til antall båter.

[Syvert]

Det er mulig at denne infoen finnes ute på nettet, men da jeg ikke har sett det så langt - en liten utfordring til Syvert, hvis du leser dette: Har du mulighet til å skaffe noen tall over hvordan årsaker fordeler seg blant båtbrannene som er registrert? Tenker da spesielt på hvordan bensin, diesel og gass fordeler seg. Kunne vært litt interessant og visst litt mer om dette. Kanskje litt trender også som viser utviklingen over noen år, sett i forhold til antall båter.

Heisan Batdilla  

Jeg beklager at har oversett "utfordringen" din. Hvis jeg hadde sett den så hadde jeg selvfølgelig svart. Jeg har vært ute og reist og har ellers hatt det forrykende travelt. Derfor har jeg ikke fulgt så nøye med på Baatplassen som jeg pleier.

Så til saken. Det foreligger ikke noen kjent statistikk om årsaker til båtbranner og heller ikke på fordelingen mellom diesel/bensin. Jeg har kontaktet Finansnæringens Hovedorganisasjon som er bransjeorganisasjonen for forsikringsselskapene. Det eneste de hadde var en statistikk over antall båtbranner og det var det hele. Hvis man skal fremskaffe en statistikk slik du vil ha den, må man henvende seg til det enkelte forsikringsselskap. Dessverre har ikke vi kapasitet til å gjøre en slik jobb. Jeg beklager at jeg ikke kan hjelpe deg og Baatplassen med dette.    

Hilsen Syvert

[Jakob]

Litt info om brann her.

 

http://www.brannvernforeningen.no/ontime_n...ews_id=110&fp=1

[Motordoktoren]

En motor som er født med saltvannskjøling, har ingen kjølevannstermostat, men har så stor gjennomstrømning av kjølevann at dets utløpstemperatur aldri kommer opp i det området hvor salt skilles ut. Selvfølgelig kan en termostat ettermonteres. Hvis båten går i ferskvann, kan utløpstemperaturen på kjølevannet gjerne heves en del. Inntaksluften blir noe varmere, og det medfører mindre fylling av luft i sylinderen, men det er ikke der faren for at det skal oppstå problemer ligger. Sylinderveggen blir varmere, og derved vil nok smøreoljefilmen på den bli tynnere. I tillegg blir godset i sylinder, stempel og topplokk varmere, temperaturgradientene større, og fare for termisk utmattelse med resulterende sprekkdannelse kan oppstå. Man bør derfor ikke heve utløpet på kjølevannet fra en saltvannskjølt motor til det som er vanlig for en ferskvannskjølt motor sånn uten videre.

 

Men vann med 70 grader er jo godt brukbart til å varme opp badevannet med? La kjølevannet gå i en slynge inn i varmtvannstanken, eller la rør med vannet fra tanken gå i en slynge rundt deler av eksosrøret. Temperaturen på eksosen er over 300 grader, og da blir vel røret forholdsvis varmt også. En motor på 100 kW (136 hk) avgir omkring 30 kW til kjølevannet og like mye til eksosen, så her er det mye å ta av.

[Batdilla]

Takker for innspillet, Motordoktoren. Når jeg leser hva de forskjellige skriver i denne tråden om å endre temperaturen i en motor som opprinnelige er saltvannskjølt, må jeg innrømme at jeg blir litt i tvil. Det virker ikke som alle er entydig enige i samme retning om hva som virkelig gjelder.

 

Har dessverre ikke hatt tid til å sette meg inn i det innvendige i 2GM20'en ennå. Det eneste jeg vet, er at selger var utrolig nøye med varmkjøring når han var med meg og kjørte igjennom frostvæske før det første vinteropplaget. Han hadde fått beskjed om at det var veldig viktig at motoren var varm slik at termostaten åpnet og frostvæska kom til alle steder. Dette stemmer jo dårlig med at en motor som er født saltvannskjølt ikke har kjølevannstermostat.

 

Er det da slik at det f.eks. er vidt forskjellig gods i samme motor når den er saltvannskjølt og når den er ferskvannskjølt? Eller fåes motorer bare med den ene typen kjøling slik at når man ser andre varianter så er dette "hjemmesmidd" og på bekostning av momentene Motordoktoren nevner mht til godstykkelse og nevnte faremomenter?

 

Uansett kommer nok dette til å bero litt. Mange andre prosjekter som bør får høyere prioritet. I starten tenker jeg at jeg satser på en størst mulig bereder og prøver litt med den temperaturen jeg får ut av motoren slik den er. Men tipset om å forsøke å hente litt ekstra via eksosrører skal jeg vurdere.

[Sebaldus]

En motor som er født med saltvannskjøling, har ingen kjølevannstermostat, men har så stor gjennomstrømning av kjølevann at dets utløpstemperatur aldri kommer opp i det området hvor salt skilles ut.

Mulig jeg misforstår hva du mener, men begge mine saltvannskjølte dieseler har da hatt termostat? Snakker da om en Yanmar 2qm-15 og en VP MD 5.

[Motordoktoren]

Her har vi mulighet til å snakke forbi hverandre. Med saltvannskjølt menes at saltvannet lånes fra Kong Neptun, pumpes gjennom kjølekanalene i motorblokk, topplokk osv. og tilbake til havet. I en ferskvannskjølt motor går det ferskvann i nevnte kanaler og så kjøles dette ferskvannet av havet (eller Mjøsa!) i en varmeveksler. Denne kan være saltvannskjølt eller luftkjølt (radiator). I begge tilfelle med saltvann må dette holdes under en viss temperatur for at ikke salt skal felles ut. Jeg har alltid trodd at kritisk temperatur var 55 grader Celsius, men hvis de som har uttalt seg fra UiO, sier 64 grader, så er vel det korrekt. Men uansett så blir det lave temperaturer på kjølevannet inne i motoren.

 

Men er det korrekt at moderne motorer har sjøvannskjøling av sylindrene? Det gir jo større kjølevannstap og lavere virkningsgrad enn med fersvannskjøling. I tillegg øker faren for lavtemperatur korrosjon på sylinderveggene når disse blir kaldere. Det finnes jo olje som inneholder svovel ennå, og sylindersmøringen fungerer ikke alltid som den skal....

[Rolf]

Mulig jeg misforstår hva du mener, men begge mine saltvannskjølte dieseler har da hatt termostat? Snakker da om en Yanmar 2qm-15 og en VP MD 5.

Det trodde jeg også. I vår tidligere båt sto det en 1973 modell VP MD3B ? 36hk 3 sylindret sak. Ikkeno ferskvann på den nei, men termostat var der. Hadde den ute flere ganger iforbindelse med at kjølekappa grodde igjen.

 

Har jeg misforstått total eller?

[Motordoktoren]

Du må vel tro det du ser. Jeg har antagelig lært noe nytt - igjen. Men den termostaten din åpner vel da ved en betydelig lavere temperatur enn en ferskvannstermostat?

[giver]

Hei

Varmtvannsproblemet er nå løst for min del.

Har slynge i bereder fra styrbord motor, og sist uke monterte jeg

et 4 kw strømmaggreget som lager lite støy på 1500 rpm. og

vannseparator på eksosen.

mvh

giver

[Rolf]

Du må vel tro det du ser. Jeg har antagelig lært noe nytt - igjen. Men den termostaten din åpner vel da ved en betydelig lavere temperatur enn en ferskvannstermostat?

Ja, det gjorde den

[Batdilla]

...og vannseparator på eksosen.

Her var et for min del nytt uttrykk . Noen som kan utrede litt hvordan en vannseparator fungerer og hensikten med den?

[Chrian]

Den skiller vann og eksos etter at begge deler har vært gjennom en lydpotte. Vannet går da ut under vannlinjen i en skrogjennomføring og eksosen over vannet.

Med denne løsningen slipper du at kjølevannet plasker i vannspeilet eller at eksosen bobler i vannet dersom begge deler kommer ut under vannspeilet

Har selv denne løsningen i våres båt på generatoren, blir nesten helt lydløst.   :lol:

[Batdilla]

Den skiller vann og eksos etter at begge deler har vært gjennom en lydpotte.

Det ante meg, men man kan aldri bli for sikker. Takk for svar!

[Brigg]

Et av spørsmålene i starten av denne tråden var om dieseldrevet luftvarmer kunne gjøre nytten som varmekilde til varmtvann. Senere er gass foreslått som et alternativ, etterfulgt av en diskusjon rundt sikkerhet knyttet til bruk av gass.

 

Men finnes det dieseldrevne vannvarmere, dvs varmere som er ment for å varme f.eks innholdet i en vv-bereder? Noen som har vært borti noe sånt beregnet for båt

 

I min ungdom arbeidet jeg litt i byggebransjen, og der bruker de dieselfyrte steamkjeler i forbindelse med betongarbeid om vinteren. Disse er naturligvis altfor store til bruk i båt, i alle fall fritidsbåter. Men prinsippet burde jo være mulig å benytte. Og mange av oss har jo diesel om bord som også kunne brukes til dette.

 

Brigg

[bliss X]

Har aldri hørt om vannvarmere til båt som går på diesel, og det er litt rart for det måtte jo være en grei måte å få varmet litt vann på, enten med diesel eller med lampeolje.

[Poseidon]

Bare som et tankeeksperiment:

 

Hvis man har varmtvannsberederen i nærheten av dieselvarmeren, så skulle det jo gå an å finne på noe....

 

En liten vannsløyfe som går inn i den varmeste luftstrålen ut fra dieselvarmeren  må jo bli ganske godt oppvarmet, og hvis den fikk anledning til å sirkulere med seg selv alle de timene dieselvarmeren er i gang, så burde det klare å holde varmen i en liten bereder....

 

Alternativt kan man jo ha en "gjennomstrømningsvariant", slik at det vannet som skal leveres gjennom varmtvannskranen først går en liten tur gjennom en sløyfe som står i den nevnte varmestrømmen. Hvis en slik sløyfe har noen omdreininger med f.eks 10 mm rør, så burde den jo klare å fange opp nok varme til at det gjorde oppvasken og dusjingen enklere.

 

Noen som har prøvet slike løsninger?

 

mvh

Poseidon

[880]

Har aldri hørt om vannvarmere til båt som går på diesel, og det er litt rart for det måtte jo være en grei måte å få varmet litt vann på, enten med diesel eller med lampeolje.

 

I min Ford diesel er det montert en 5 Kw dieselvarmer(Eber). Denne varmer opp vannet. Starter automatidk dersom tempen er under 10 grader. Denne er meget effektiv.

Så varmeren finnes.

[Walter_S]

.....Men finnes det dieseldrevne vannvarmere, dvs varmere som er ment for å varme f.eks innholdet i en vv-bereder? Noen som har vært borti noe sånt beregnet for båt

Brigg

Mener å huske at REFLEKS-ovner, i hvertfall de større modellene, kunne utstyres med innebygget vv-tank. Nå er jo Refleks av strålevarmer-typen og ikke varmluft som f. eks. Eberspächer, Wallas, Webasto og Ardic, men den er dieseldreven (pottebrenner prisippet) og krever heller ikke strøm!

[Sigurd]

Et av spørsmålene i starten av denne tråden var om dieseldrevet luftvarmer kunne gjøre nytten som varmekilde til varmtvann. Senere er gass foreslått som et alternativ, etterfulgt av en diskusjon rundt sikkerhet knyttet til bruk av gass.

Brigg

Hei Brigg

 

I følge min rørlegger kamerat er ikke dette noe problem. Jeg skal kanskje gjøre dette i vinter om det blir tid. Jeg har sentralvarme på diesel. Motoren er fra før av shunta sammen med køy-varme og virker som vanlig på VV bereder. I følge min kompiss rørleggeren er det ikke noe problem å shunte hele systemet sammen. Varme i båt, køyer,  motor  og VV-bereder fra kjele under stilleligge. Steng ned kjelen og få samme resultat når motoren går. Slik det er nå kjører jeg to separate systemer.

 

mvh Sigurd

[Poseidon]

Sigurd,

 

Da jeg for noen år siden fornyet varmtvannsopplegget ombord i Poseidon hadde jeg en industrirørlegger i båten ved siden. Jeg var også fristet av muligheten for å koble alt sammen, og diskuterte det med ham. Hans anbefaling var å holde motorvarme og sentralfyr adskilt.

 

Nå har jeg det slik at jeg tar ut en "shunt" fra motorkjølingen og lar det gå i rør til 3 parallelkoblede enheter: 2 varmeapparater fra en gammel buss og sløyfe i varmtvannsberederen. Men jeg ser at for å få god varme i berederen må jeg strupe, eller helst stenge løpene til de to varmeapparatene. I praksis betyr det ikke så meget for om sommeren kan varmeapparatene godt være avstengt, men det er en fordel med hurtig oppvarming av vannet. Om vinteren bruker jeg varmeapparatene, men trenger sjelden noe særlig varmtvann.

 

Fra sentralfyren går det originale opplegget til ca 8 radiatorer, og i tillegg har jeg koblet det inn på en separat sløye i varmtvannsberederen (i den har jeg altså to separate sløyfer). Når sentralkjelen er igang så får jeg svært varmt vann, varmere enn fra motoren, men det tar bortimot 2 timer fyring før hele båten og varmtvannet er så varmt som det skal være. Sentralfyren har pottebrenner og elektrisk vifte.

 

Konklusjon:

Hvis man kobler for meget forskjellig utstyr sammen, så kan det lett bli en uoversiktlig situasjon mht hvordan det varme vannet fordeler seg  -  det vil jo alltid forsøke å finne minste motstands vei, samtidig som det trekker oppover.....

 

Lykke til med prosjektet.

 

mvh

Poseidon

[BK]

Varmeovnene mine går bare på byssa, det samme gjør varmtvannsberederen, men denne har itilegg sløyfe fra motoren, trenger jeg varme når motoren går og byssa er slokket så starter jeg sirkulasjonspumpen og henter varme fra vv berederen.

Ettersom vv berederen holder høy temp så får jeg rikeslikt med varme i ovnene  

 

[ole-2]

Jeg så veldig lite om konkrete gass erfaringer. Jeg er i tanker om å montere en gjennomstrømnings varmer, og lurer på om noen har erfaringer å dele?? Må man ha utlufting, i tilfelle i hvilken dimensjon? Jeg ser at det finnes små fine varmere med 5liter som burde være utmerket ombord i en seilbåt med lite plass...