Hentetråd fra Falmouth U.K, en seilas som ikke gikk helt vår vei..

[Luraen]

Tenkte å legge igjen et lite referat fra vår hentetur i mai, en tur som ikke gikk helt som planlagt. Kanskje jeg har gjort meg erfaringer som også andre kan ta med seg videre, hvis ikke er det hvertfall en båthistorie som blir delt...

 

Jeg og en medstudent ved nautiske studier fant ut vi hadde noen lesedager ekstra i starten av mai, og sammen med en kamerat som er lastebilmekaniker bestemte vi oss for å hente hjem en båt fra Falmouth. Båten var kjøpt noen måneder tidligere, og siden transport hjem ikke enda var avklart så vi muligheten for en liten vikingseilas gjennom Nord-Europa.

Båten vi skulle hente var en Gibsea 262, planen var å bruke 7-10 dager på seilasen, god anledning til å lese på de siste eksamenene tenkte vi.

Skipperen (meg) hadde seilt fra England for noen år siden, og resten av mannskapet hadde alle egne seilbåter og var godt kjent med navigering og planlegging. Før avreise fra Norge var jeg innom en lokal bekjent som ga gode tips om havner, strømforhold og hadde kart for hele seilasen til oss, strekningen til Dover var ny for meg.

 

Vi landet torsdagskveld på Heatrow, og hadde bestilt nattog til Falmouth fra Padington stasjon.

Ved mellomlandingen på Kastrup ble bagasjen min med alt av kart + mye utstyr ikke prioritert, men på Heatrow lovet de oss å kjøre den til meg på fredagsmorning så dette skulle ikke stoppe oss. På bildet ser du mannskapet, håndbagasjen er en kartrull med VHF antenne inni, som skulle brukes til AIS sender ombord.

 

Fredag morning var vi i Fallmouth, og fant marinaen der båten lå fortøyd. Båten var inspisert på land av de vi henten den for, men ellers viste vi lite om denne båten. Vi hadde tatt med rikelig med ekstra dieselfiltrer, men når vi skulle starte var alt dødt, etter en snartur bort til nærmeste marina på batterijakt svev yanmaren som en klokke og optimismen var på topp. Vi brukte noen timer på å montere seil, sjekke gassanlegg, handlet inn sikkerhetsutstyr (raketter, tauverk, pøs, ekstra dieselkanner, winsjhåndtak) + masse annet nytting å ha med seg på tur.

Som du ser på første bildet er forskjellen på tidevannet i dette området ganske stor, 6,8 meter den dagen. På bildet ligger båtene ganske langt nedi mudden, og vi måtte forlate havna på høyeste høyvann, UTC 1830.

Etter mange telefoner til flyselskapet og budfirma kom endelig bagasjen min UTC 18:15, og 18:20 var fortøyningene kastet og vi var på tur!

 

Det ble såklart nattseilas første dagen, vi hadde fått kartmaskin, autopilot og AIS operativt så her var det ingen grunn til å vente.

Vi gikk 4 timers vakter, generelt var alle på dekk når de ikke sov, men ansvaret for navigasjon og styring lå på den som hadde vakt. Været var medvind, rundt frisk bris, og vi hadde SOG 7-9 knop mye av tiden i medstrøm og SOG 3-5 i motstrøm. Det ble mye surfing på bølger, så utpå dagen lørdag fant vi ut at vi skulle gå innenfor Isle of White for å hente inn litt krefter og få en pause fra dønningene.

Innseilingen øst for Isle of Wight er noe grov i med sørvestlige dønninger, vi ble her møtt av noen kraftige regnbyer med mye vind i. Fekk rullet inn seilet i tide og passerte vestmerket.

 

Strømmen på innsiden av Isle of Wight gikk i 6-8 knop, ganske spennende. Vi la oss til en molo i Cowes og sovnet fort hele gjengen.

 

Søndagsmorning 0600 startet jeg opp motoren og satte kurs østover igjen, det var en veldig fin morning ombord.

 

 

Så langt hadde turen gått mye fortere enn forventet, vi begynte å glede oss til kanalene i Nederland og Amsterdam. Vi hadde etterlagt ca 250nm på under to døgn når rormannen ga beskjed om et slag i roret, etter litt undersøkelse kunne vi se at det nederste rorbeslaget var knukket av og roret hang bare i 2 beslag... Etter å ha lett i de nautiske publikasjonene for området kom vi frem til at vårt mål for dagen Dover, var eneste havna vi kunne komme inn i pga dybden og tidevann. Til Dover var det nå ca 40 nautiske mil igjen.

 

Vinden hadde økt litt i løpet av dagen, så dønningen var noe krappe, dette kombinert med grunt farvann gjorde at vi måtte styre en del for å holde kursen, seilføringen ble redusert til et minimum og vi beregnet vår fart til at vi skulle rekke Dover rundt midnatt, rett før strømmen snudde. Med strips og tauverk prøvde vi å overføre noen krefter fra rorbeslagene til badestigen slik at rykkmomentet skulle minske noe. Dette holdt i mange timer, det ble mørkt og grunnere vann når noen uventede dønningen slo over cockpiten og rorfeste nr 2 knakk. Vi hadde da 1,5 feste igjen, og fremdeles styring. Da Dover var ca 13 nautiske mil borte, tok en hekkdønning de siste festene. Det siste beslaget ble dratt gjennom akterspeilet og vi hadde da ingen styring.

 

På VHF fikk vi for tak i Dover Coastguard som overvåker kanalen, vi fikk avklart situasjonen og de sendte ut den lokale redningsskøyta fra Dungeness. Det tok under en time fra vi kontaktet coastguarden til skøyta var på vår lokasjon.

De slepte oss til Dover, og vi fikk skrøyd for vår tur, god planlegging osv. Liten artikkel fra dem:

 

http://www.dungenesslifeboat.org.uk/news-releases/87-news-release-2013/259-dungeness-lifeboat-news-release-130513

 

 

 

Ais-track fra turen.

 

 

God sommer, og god seilas til alle på Båtplassen!

 

 

[Jazzmatazz]

Spennende... og hva skjedde så videre?

[Slangemannen]

Ja dette var spennende. Venter spent på videre fortelling.

[Seilaren]

Morsomt å lese, og se bilder fra turen Luraen!

Har båten blitt fraktet hjem nå?

Får dere brukt den i sommer? Skal bli spennende se båten ved neste anledning

[Nord West 420]

Om dere hadde 40 nautiske til Dover så var vel egentlig Eastbourne det beste alternativet? Det er ihvertfall en lun og moderne havn og dybde er ikke noe problem.

7-10 dager med en eldre 26 foter på så lang tur er veldig snaut er min erfaring fra dette tøffe strekket. (kraftig vind/solgangsbris som går på tvers av sterk strøm river og sliter i båt og mannskap) og i tillegg er man avh. av å gå i værvindu over Nordsjøen osv.

[Logaren]

En kort kommentar. Jeg synes det er fint å se at når uhellet først var ute, så framsto dere som godt forberedt, og tok de rette beslutninger. Dersom vi tar den rød nisselua på, så er det vel slik at vi er representanter for en lang sjøfartshistorie når vi er utenlands i båt. Det er litt greit om vi lever opp til det ryktet nordmenn generelt har som et sjøfarende folk.

[Bitteliten]

Talkk for en fin historie. Synes dere handlet klokt slik situasjonen ble. Ser frem i mot fortsettelsen