hvordan defineres en uthavn

[sofa]

Hei

I siste nr av båtmagasinet fulgte det med et bilag som omhandler norske uthavner, når jeg ser etter for norland så er jo de fleste plassene ordinære småbåthavner.

Når jeg hører ordet uthavn så tenker jeg på plasser uten særlig infrastruktur,men med mulig utlagt fortøyningsbøye ,slik som f.eks vallvær i rødøy komune.

Der har kystverket lagt ut og drevet en fortøyningsbøye. Havna var definert som nødhavn tidligere, heldigvis så tok komunen ansvaret da kystverket ville kvitte seg med fortøyningsbøya.

Ps. Denne plassen er en flott dykker plass med svære tareskoger og masse av sel,

Kammskjellene er så store at de er mannevonde. :-)

[Ida Marie III]

For meg er en uthavn et lunt sted fra naturen sin side, men der du må ankre, og i bestefall finner noen bolter i fjellet...

Har masse sånne steder i hjemme området der jeg bor...

[nives]

Navnet kommer vel egentlig fra "ventehavner" , steder der de søkte ly, eller ventet på vær for neste del av en seilas. Så kan vel godt tolkes som gjestehavn.

Men er enig med deg:). For meg er uthavn et sted der eg ligger for anker, eller bøye, uten komersiell utnytting

[Framtia]

Uthavn var vel først og fremst der seilskutene lastet varer, da de jo ikke lett kunne gå dypere inn i skjærgården. Typisk kunne man komme inn og ut i ulike løp og derved være mindre avhengig av spesielle vindforhold.

 

...

[Lars H.]

Svenskene bruker et annet navn, naturhavn, og det synes jeg passer godt på de viker og bukter vi fortøyer i om sommeren borte fra organiserte gjestehavner.

[avmønstret5]

Båtmahasinet er kun ei reklambleke med skogsmatros innlegg. For øvrig er jeg enig i at begrepet naturhavn er mer dekkende.

[sofa]

Hei

Helt enig med at naturhavn gir en bedre mening. Og der er det mange perler i mitt distrikt.

[L D]

Begrepet "uthavn" er knyttet til seilskutetida. Uthavnen var ei havn som lå i ytre skjærgården nær skipsleia, ut mot havet der det var lett å komme inn og ut med seil. Uthavnene ble ofte brukt som nødhavner eller seilskutene lå i vinteropplag.
Her bodde ofte fiskere, sjøfolk og loser. Uthavner var mest vanlige langs sørlandskysten som Kirkehamn og Rasvåg på Hidra, Loshavn på Lista, Kleven ved Mandal, Ny Hellesund og Brekkestø for å nevne noen.
I dag brukes begrepet ofte om viker og bukter der en kan legge til eller ligge for anker.

[REM]

 

Enig, men synes også naturhavn er et bedre begrep.

For svært mange er båtlivet å ga fra gjestehavn til gjestehavn, betale dyre havneavgifter, spise ute på restaurant.(og gjerne klage på høye dieselprisen) Det er jo det typiske i UK og ellers nedover i Europa.

 

Det som kjennetegner den norske og skandinaviske topografien, nemlig den unike skjærgården , men titusenvis av lune naturhavnersom, og som flere steder aspirerer til Unescos verdensarvliste går faktis svært mange hus forbi.

 

Sjøl ligger vi bare unntaksvis i gjestehavn og kun når vi har behov for å etterfylle vann eller annen proviant. Ligger nå på andre uka i ferien og har vært innom gjestehavner to ganger. Blir vel en gang til kanskje neste gang vi går tom for vann.

[Brigg]

På yttersia av landet der jeg farter brukes ofte begrept uthavn selv om det finnes enkle flytebrygger. Disse er da uten vann og strøm, og det er heller ikke andre tilrettelagte tilbud. Det eneste som finnes er nydelig natur i massevis.

 

Årsaken til at disse flytebryggene blir lagt ut er at tidevanssforskjellen på minimum 2,5 meter er en smule kompliserende i forhold til å fortøye mot svabergene. Alternativet er å ligge på svai eller med anker og langt landtau. Når man kan ligge på flytebrygger er det straks enklere bl.a. for barna å gå i land etter eget ønske.

 

Mange av disse flytekaiene er drevet på dugnad og det kreves ikke havneleie. Jeg har stor taknemmelighet til alle de som bidrar til å gjøre skjærgården mer tilgjengelig på denne måten.