Solgte seilbåt - skader viste seg etter 1 år. Kjøper misfornøyd!

[Skipper Worse]

Den alminnelige reklamasjonsfristen er ett år, men reklamasjon må likevel fremsettes innen rimelig tid etter at feilen bl eoppdaget eler burde ha vært oppdaget. Se denne artikkelen.

[Mizar]

Den alminnelige reklamasjonsfristen er ett år, men reklamasjon må likevel fremsettes innen rimelig tid etter at feilen bl eoppdaget eler burde ha vært oppdaget. Se denne artikkelen.

 

Jeg har lest gjennokm artikkelen du linker til, og siterer:

 

Betydning for mangler

Når risikoen har gått over på kjøper, vil alle og enhver feil eller mangel ved tingen som deretter måtte oppstå, være kjøpers egen sak. Dette gjelder uavhengig av om mangelen oppsto tre minutter, tre timer eller tre uker etter overtakelsen. Etter risikoens overgang er selgeren fri for risikoen for hva enn det kan oppstå av mangler.

Derimot har selgeren risikoen – ganske selvsagt – for mangler som allerede var oppstått ved risikoens overgang. Det er altså kun mangler hvis eksistens kan henføres til før overtakelsen som kan gjøres gjeldende overfor selgeren. Dette gjelder uavhengig av når mangelen oppdages. Og det er kjøper som har bevisbyrden for at mangel forelå ved leveringen. (Sitat slutt.)

 

Jeg har også merket meg dine tanker om kjøpers "undersøkelsesplikt", der du er opptatt av at selger ikke kan instruere kjøper til å følge bestemte fremgangsmåter for å undersøke hva man kjøper.

 

Spørsmål 1.

-Men siste avsnitt i sitatet ovenfor tilsier vel at det er i kjøpers egeninteresse å sjekke hva man har kjøpt, og ikke stole blindt på selgers velinformerte (forutsatt ærlig) informasjon om båtens tilstand? - Og hvordan stiller det seg hvis sleger opptrer åpent som ganske uvitende om en rekke ting angående båtens tilstand, men stilelr den til disposisjon for kjøpers egne undersøkelser?

 

Spørsmål 2.

Hvis selger oppfordrer kjøper til å undersøke hele båten selv (og evt. foreslår at kjøper bruker fagfolk der han stiller litt faglig svakt selv), kan vel umulig svekke selgers posisjon i forhold til fremtidige reklamasjoner over ting selger ikke visste om), vil ikke det være en fornuftig ting å ha med i kontrakten?

 

Jeg mener derfor inntil videre, at hvis man har med i kjøpekontrakten at kjøper har hatt anledning til, og blir oppfordret som nevnt, til selv å undersøke båten, og at man eksplisitt sier at risikoen for skjulte feil og mangler overtas av kjøper samtidig med overtagelse av gjenstanden, da skulle vel selger kunne føle seg ganske trygg på at man slipper fremtidige krav fra kjøper.

 

Da er det vel Avtaleloven som gjelder, og hvis man har avtalt dette skriftlig, går vel det som er avtalt mellom partene foran Kjøpsloven?

 

Spørsmål 3.

Hvis man har avtalt at all risiko for skjulte feil og mangler går over på kjøper samtidig med overtagelsestidspunktet, kan selger da føle seg helt trygg mot fremtidige krav (fordi Avtaleloven styrer dette), forutsatt at selger har opptrådt redelig -?

 

I dette ovenfor forutsetter jeg at de faktiske forhold er slik at selger har opptrådt redelig og ikke har visst om feil som senere har oppstått hos kjøper. Enten det er en motor som skjærer seg av uviss årsak, eller at den nye eieren spjærer genoan på første seiltur....

Redigert 13.September.2013 av Propell1 (see edit history)

[Skipper Worse]

1. Ja, det er rimeligvis greit å undersøke grundig. Men selgers opplysninger SKAL være riktige, slik at man aldri kan vente seg at kjøper verifiserer disse. Ikke har han noen risiko for dette heller. Kjøpers forundersøkelse rekker aldri lenger enn den gjør, uansett -- det er hva kjøper burde h oppdaget ved den foretatte undersøkelsen, som er utenfor hva som kan være mangel.

 

Det er ikke upraktisk at selger/eier vet lite om båten. Det er ofte tilfelle ved arv eller når man har tatt båt i innbytte. Så lenge selger er klar på dette og AV DEN GRUNN gir kjøper en særlig oppfordring til å undersøke grundig, kan selger regne med å gå fri for ansvaret for skjulte mangler i alle fall inntil et visst nivå.

 

2. Alt av kjøpers forundersøkelse er relevant (som hinder for at mangel foreligger) men troen på at hva man skriver om dette i kontrakten blir avgjørende, er nok jevnt over for stor. Det vil som regel være den reelle virkelige situasjonen som avgjør hvilken betydning selger-oppfordringer får. Hvis f eks selger kommer med en oppfordring om bruk av sakkyndig ved kjøpers forundersøkelse, kan det jo fort bli bedømt som for sent hvis selger deretter inngår på handel der og da. Det er ikke meningen at unntaket for oppfordring skal kunne benyttes som et prokuratorknep for å unndra seg ansvar.

 

Hvordan et forbehold skal tolkes kommer an på de individuelle vilkår og omstendigheter. Det skal en del til før et helt ekskluderende forbehold blir godtatt. Som sagt før er det en fagmanns arbeid å få et slikt forbehold gjort på holdbar måte. Men det er riktig at kjøpsloven viker for avtale.

 

3. Nei, man kan nok ikke ha en berettiget forventning om det som en form for selvfølge. Dette resultatet KAN oppnås, men det vil helt og fullt bero på hvordan hele avtalen er inngått og etablert (ikke bare som-den-er-vilkåret). Det skal en del til før en total ansvarsfraskrivelse holder og som sagt er dette en fagmanns arbeid i hvert individuelle tilfelle -- det kan ikke sies noe generelt om det, nettopp fordi hva som holder kommer helt an på de individuelle omstendigheter. Videre kan total-ekskluderende vilkår f eks gjelde bare deler av selgers ytelse og ikke hele.