Stabilitet: Grunnleggende informasjon om båtens stabilitet.

[ravddo]

De som har seilbåt og løst ratingsertifikat kan hente inviduelle stabilitetsopplysninger for sin båt. (For så vidt alle båter hvis man vil søke)

Min båt har LPS: 119 grader

Stix: 124,4

OSR kat: 0

Ikke verst for en over rigget gammel dame som er 2,4 meter bred!

 

Noen flere som jeg kar kopi av ORC bevis på. Ikke nevnt seilnummer.

 

Luffe 4004 med karbonmast og fibervant.

LPS: 119,8 grader

STIX: 125,4

OSR kat: 0

 

 

SUN OD 34.2 HR

LPS: 115,7 grader

STIX: 117,5

OSR kat:1

 

Bavaria 33cr 05- (ikke rullemast)

LPS: 110,3 grader

STIX: 111,1

OSR kat: 2

 

X-362 sport

LPS: 114,4 grader

STIX: 115.8

OSR kat:1

 

 

[navid]

De som har seilbåt og løst ratingsertifikat kan hente inviduelle stabilitetsopplysninger for sin båt. (For så vidt alle båter hvis man vil søke)

Min båt har LPS: 119 grader

Stix: 124,4

OSR kat: 0

Ikke verst for en over rigget gammel dame som er 2,4 meter bred!

 

Ikke er jeg skipsingeniør og ikke har jeg noe særlig peiling på seilbåter så jeg er veldig interessert i hva betegnelsene LPS, Stix og OSR kat betyr. Sikkert flere med meg......

 

 

Redigert 6.Desember.2013 av navid (see edit history)

[ravddo]

LPS= Limit of positive stability

 

OSR: Dette er stabilitet, sett i lys av hvilke krav det stilles til stabilitet i forhold til regatta. Volvo Ocean race er OSR kat 0 race. Sydney Hobart kat 1 race. Det at en båt har Cat 0 på Orc Club beviset betyr ikke at den er klar for Volvo Ocean race!

 

ISO A= OSR 1-2

ISO B= OSR 3

ISO C= OSR 4

 

Stabilitets indeks (STIX)= Er et et tallsystem som blir brukt i ISO for å gi et tall for båtens stabilitet, GZ +++++. Inneholder mange parameter og er ikke en fasit på en båts sikkerhet. Jo høyere jo bedre er regelen uansett. Søk på STIX og du finner formler etc

Fant forøvrig data på en Contessa 32. Ligger mange båter i databasen til ORC, spesielt fra England og Italia.

 

LPS 114,4 grader

Stabilitetsindeks: 119,9

OSR cat 1

[navid]

Da har jeg blitt litt klokere på disse forkortelsene, men når Limit of positive stability (LPS) er 114,4 grader, hva vil det si?

[ravddo]

Da har jeg blitt litt klokere på disse forkortelsene, men når Limit of positive stability (LPS) er 114,4 grader, hva vil det si?

At på flatt vann kan du krenge båten ned til den vinkelen og stabiliteten til båten vil gjøre at den reiser seg opp igjen. Altså positiv stabilitet. Over denne vinkelen vil stabiliteten bli negativ. Dvs da snur den seg rundt på hodet. På en seilbåt vil den negative stabiliteten normalt være med liten arm slik at de blir slått tilbake igjen i neste bølge. I tillegg har riggen en tendens til å gå av og gjøre båten enda mere stabil.

[navid]

Vet ikke om jeg forstår deg riktig. På flatt vann er vinkelen mellom masta og vannflaten 90 grader, mener du at båten kan krenge videre til 114,4 grader, med masta 24,4 grader ned i sjøen og allikevel reise seg opp? eller er 114,4 grader (LPS) vinkelen av maksimum stabilitet i GZ-kurven ganget med to? Altså 57,2 grader til hver side? = 114,4 grader (LPS) ?

[ravddo]

Vet ikke om jeg forstår deg riktig. På flatt vann er vinkelen mellom masta og vannflaten 90 grader, mener du at båten kan krenge videre til 114,4 grader, med masta 24,4 grader ned i sjøen og allikevel reise seg opp?

Ja.

[Mulligan]

Fant at på min båt båt så er AVS 122 grader.

[navid]

Tøft! Båten kan krenge videre til 114,4 grader, med masta 24,4 grader ned i sjøen og allikevel reise seg opp!

 

Ja, ja kjekt å ha . Men tror ikke "matrisen" blir med på å utsette seg for slike C-momenter, så vi blir nok liggende ved kai og vente på mindre vind og flatere hav. Men takk allikevel for utførlig forklaring av seilbåtenes gode stabilitet.

[ravddo]

LPS som står i ORC målebrev er beregnet ved "måletrim". Dette er ved veldig lett trim og tomme tanker+++. En båt vil selvfølgelig avike når båten er lastet i positiv eller negativ retning.

Fritidsbåter som leveres i EU/EØS skal i dag være CE merket. Da skal båten være stabiltetsmålt og bestå kravet ihht hvilken desigkategori baten får. + at det er mange andre krav som er med å bestemmer kategori.

AVS og STIX som blir brukt ihht ISO 12217

 

"STIX scores generally fall in the range 5 to 50 and are applied in addition to the above limits on mass and AVS, ie:

Category A boats: equal to or greater than 32

Category B boats: equal to or greater than 23

Since June 1998 all new recreational boats sold in the European Community have been required by law to have undergone a stability assessment with the preferred method being the application of ISO 12217. This means that all but a very few new monohull ballasted sailing boats sold in the EU will have had a GZ/RM curve generated, their displacement and AVS determined and a STIX calculated".

[S/Y Emma]

Beneteau Oceanis 411

Ikke verdens mest stabile, men det får holde

 

[avmønstret5]

Jeg har senkejølsbåt så det er neppe noe bedre, med båten er bred og har høy ballastprosent i bunnen/skroget, føles stiv og stabil. Skal heller ikke plage alle som har montert targabøyer men når jeg ser hva disse kan brukes til så har de nok ikke alltid stabilitet i tankene. Det skal ikke all verdens vekt i høyden for å forringe stabiliteten,

[Nøtterøy]

Om en båt er stiv, så har den ikke god "stabilitet". typisk liten GM er lik stiv båt. Høy GM, båt ruller mye og er veldig stabil.

[avmønstret5]

Var kanskje litt upresis, men jeg mener båten virker stabil og stiv over hele registret under seil, i motsetning til båter som kan være begynnelsesstiv og sluttvek, eller begynnelssvek og sluttstiv. Ja, krappe ubehagelige bevegelser er tegn på en (for) stiv båt og kan være uheldig/farlig for skip. Dette handler vel mest om lasteteknikk.

[navid]

Om en båt er stiv, så har den ikke god "stabilitet". typisk liten GM er lik stiv båt. Høy GM, båt ruller mye og er veldig stabil.

 

Er dette riktig da ? Trodde at jo større avstand mellom G-M jo stivere blir båten?

 

Redigert 9.Desember.2013 av navid (see edit history)

[avmønstret5]

Ja det er riktig. Avstanden GM kalles megasenterhøyden og har et minstemål for skip.

[Hulda]

Noen som har en 'kokebokoppskrift' om hvordan man skaffer frem data og hvordan disse forskjellige verdiene regnes ut? Kunne tenkt meg å gjort dette med Hulda, som er et one-off-design. Det eneste jeg vet, er at damen er heller vektstabil. Mer en halvparten av depl. er under vannlinjen. Mener å huske fra skipperutdannelsen i forrige årtusen bruk av lastcelle og krenging for å regne ut krefter ved gitt antall grader krenging..... Dessuten måling av hvor mye vann skroget fortrengte. Som sagt, en kokebok for hvordan gå frem.

[Sydvesten]

En finner en kortfattet grei beskrivelse her.. som beskriver sammenhengen G-Z og M og med vinkelen Phi..

[lnjk]

 

Er dette riktig da ?

 

 

Virker selvmotsigende for meg.

 

Mange kunne nok tenkt seg denne kokeboken. Sjøfartsdirektoratet krav til stabilitetsberegning av eldre små fiskebåter er ikke alle like glad i.

Slik beregning har jeg lest kommer på fra 50 til 200000 kr. Kanskje det er (mangel på) linjetegninger som gjør så stor forskjell.

[Sonata 7]

Du sier du har hatt litt om dette tidligere så vet ikke helt hva du mener med kokebok, men teknisk formelsamling gir deg hele formelapparatet:

 

http://www.gyldendal.no/Videregaaende/Teknikk-og-industriell-produksjon/Boeker-utgitt-foer-Kunnskapsloeftet/Teknisk-formelsamling

 

Om du vil sette deg mer inn i hva som ligger "bak" formlene kan du ta en titt i "ship stability for mates and masters" 6 utgave ligger ute på nettt ved å følge denne linken:

 

http://seaworm.narod.ru/2/Stab1.pdf

[avmønstret5]

På mindre båter kan en bruke en kran (mobil også) med vektavlesning. Man krenger båten med krana og leser av, rimelig greit, men noe styr med fortøyninger og slikt. Har ikke selv gjort det , men kun sett på. En slik praktisk krengingsprøve er vel det som er mest interessant i forhold til seilbåter. Det kan selvfølgelig gjøres på en motorbåt også, men faren for å kvelve den er jo til stede.

[tobixen]

På mindre båter kan en bruke en kran (mobil også) med vektavlesning. Man krenger båten med krana og leser av, rimelig greit, men noe styr med fortøyninger og slikt. Har ikke selv gjort det , men kun sett på. En slik praktisk krengingsprøve er vel det som er mest interessant i forhold til seilbåter.

... men det er jo noe begrenset måleområde, f.eks. krenging over 90 grader er helt uaktuelt (og 90 grader er jo også temmelig uaktuelt). For at seilbåten skal være trygg til havs er det er krav at båten kommer opp igjen dersom masta dyppes i vannet. (vil ikke vannet strømme inn gjennom kahyttluka i slike tilfeller? Eller flyter båten så godt sidelengs at kahyttluka vil være over vannlinja når masta når vannet?)

[navid]

 

Om du vil sette deg mer inn i hva som ligger "bak" formlene kan du ta en titt i "ship stability for mates and masters" 6 utgave ligger ute på nettt ved å følge denne linken:

 

http://seaworm.narod.ru/2/Stab1.pdf

 

Her var det litt å sette seg inn i ja. Blir nok ikke tid til noen julehefter i romjula nei .

 

En annen ting jeg må spørre om mens ekspertisen er her: Komfortfart....når jeg går med båten i 8 knop så ruller den en del sideveis når det er litt ruskete. Når jeg derimot øker farten opp til 18 knop så blir båten mye stivere og den ruller mye mindre. Hvordan kan det forklares fysisk?

 

Er det så enkelt som at totaltrykket mot sjøen øker og dermed kraften i oppdriftssenteret (B) øker? Altså at det rettende moment blir større etter hvert som farten øker?

[Hulda]

Så vidt jeg husker krenget man ned til 30 grader. Sammen med andre mål så var resten en beregning. Lurte på om jeg skulle begynne oppmålingen av skroget før jul hvis det blir bart og pent vær. Akkurat nå har vi vel 10 cm og mer med snø.

 

Når det gjelder ekstrem krenging, så er det en fordel at luker er stengt. Blant annet har jeg lest et eller annet sted krav om at luker skal ligge midtskips. Altså nedgang fra cockpit på en seiler skal helst ikke ligge offset senterlinjen. Vurderte dette den gangen jeg bygget Hulda, og ut fra sikkerhetsmessig vurdering ble skyveluken 'midt på senterlinjen'.

[ravddo]

Noen som har en 'kokebokoppskrift' om hvordan man skaffer frem data og hvordan disse forskjellige verdiene regnes ut? Kunne tenkt meg å gjort dette med Hulda, som er et one-off-design. Det eneste jeg vet, er at damen er heller vektstabil. Mer en halvparten av depl. er under vannlinjen. Mener å huske fra skipperutdannelsen i forrige årtusen bruk av lastcelle og krenging for å regne ut krefter ved gitt antall grader krenging..... Dessuten måling av hvor mye vann skroget fortrengte. Som sagt, en kokebok for hvordan gå frem.

Du finner mye info på www.orc.org

 

Når man krengemåler skip er det snakk om forholdsvis liten krengevinkel. Dette kan ofte bli gjort ved hovedklassing av båten (5år) spesielt hvis det er gjort. Når man krengeprøver kan man ikke krenge for mye da metasenteret "M" flytter seg for mye. Mener å huske at maks 7 grader er innenfor regnbart.

 

I dag er det gjort på data men tallene blir verifisert med en krengeprøve.

 

På seilbåter er det ORC som har det åpne kildematerialet hvordan dette gjøres i praksis. Når nye båter kommer til sendes skrogfilene til ORC som legger de inn i databasen. Da er det kun for oss målere å måle flytetilstand når båten er i måletrim.

 

For å måle One Off båter nøyaktig var det en målemaskin som målte mange båter. Dette var spesielt når IMS ble innført (ORC er en videreføring av IMS)

 

I NorRatinger det selvfølgelig enkelte båter som ikke ligger i databasen. Da bruker ORC liknende konstruksjoner for å modelere den aktuelle båten. Da får man et ORC Club sertifikat som er litt forenklet men godt innenfor marginen.

 

En ide er faktisk å måle båten til NorRating. Jeg er sikker på at Knut Bøymo som er i NorRating klarer å få ut vettige data.