Håndsignaler og kommandoer ombord - hvilke har dere?

[-morten-]

Det var ikke ment som fjas fra min side! men egenopplevde erfaringer. Ved tillegging er det jo skipper/styrmann som bestemmer hvor enkelt det blir for dem som er mannskap ombord .Det kan godt være en båtsmann/cox som coordinerer fortøyningen, men i de aller fleste tillfeller som jeg har opplevd går alt av seg selv når de som er på fortøyning vet hva de skal gjøre. Jeg har fortøyd i all slags vær med MTB på 160tonn 36m lang.. har også hatt æren av å være landmann på vanskelige steder å fortøye. Helt fint uten samband. Vissuel kontakt med dem på fordekk vil jeg tro de fleste lystbåter har også, selv med lukket styrhus.. personlig bruker jeg kun to signaler det er sett fast og la gå..men som regel er det jeg som både er skipper styrmann og tar fortøyning.. men jeg har bare en jolle på 1 tonn

[Stjerneglimt]

Høres ut som det er mange med stooore fartøy her. Morsom lesning. :)

 

Hehe...ler så jeg faller av stolen...

[Mulligan]

Jeg fikk for meg et bilde av gjestehavna i Strømstad med en kontinuerlig kakling i intercom'er og en intens semaforering i båtene bortimellom.

En oppgave for sosialantropologer å tolke en slik stammedans.

[zooper]

Hvert år ser jeg noen gå i vannet fordi kommunikasjonen ikke var så tydelig - og det er jo alltid festlig det... bare det ikke er på min båt underholdningen skjer :)

 

Jeg ville selv aldri hatt en båt jeg ikke kunne håndtert helt alene, så følgelig klarer jeg meg helt og holdent uten signaler. Når jeg derimot først har mannskap, så er jo det kjekt at kommunikasjonen er effektiv og fri for feiltolkelser. Men når det er flere kokker så ønsker ikke jeg å basere meg på "tro" på samkjøringsevene og hva den andre kan eller ikke kan.

 

Samarbeid ombord handler jo om langt mer enn fortøyning. Situasjoner hvor innøvde håndsignaler i kombinasjon med stemmebruk kan derfor være nyttig i selv mindre båter:

1. Man navigerer i urent og grunt farvann og man behøver en fordekksgast til å holde utkikk og vise vei
2. Styrmann sitter skjermet i en kockpit hvor det kan være vanskelig å se eller høre personen på framdekket
3. Styrmann sitt synsfelt er redusert, feks pga seil eller cockpitkonstruksjonen
4. Man ønsker ikke forstyrre ro og orden i en stille og idyllisk havn ved å rope
5. Fordekksgasten som holder utkikk står med ryggen til rormann og kan være vanskelig å høre
6. Man må overdøve en støyende motor, gnålete unger eller en støyende ankervinsj
7. Vær og vind gjør det vanskelig å høre hverandre
8. Man skal heve anker og styrmann ikke har anledning til å vurdere hvor langt det er igjen før ankeret er oppe
9. Ved regattaseiling når man ønsker å anvise startlinjen, osv
10. Ved regattaseiling når fordekksgasten og skipper ønsker å samkjøre seilføringen mest mulig effektivt
11. Når man er i hurtiggående båt og det er umulig å høre hverandre
12. Osv, osv

Jeg skjønner derfor ikke helt hva som er så fantastisk festlig med ideen om innøving av signaler, kommandoer og prosedyrer - men jeg ler jo litt lattermildt selv over de som faktisk synes dette er så idiotisk festlig. Jeg har sett nesten like mange som hadde kunnet ha godt av å trene litt på kommunikasjon og prosedyrer ombord som de som virker å ha full kontroll uten samkjørt kommunikasjon og prosedyrer. En debatt rundt erfaringer og "best practices" kan jo være nyttig mener nå jeg. Men, om noen ser det som komisk - så tar jeg meg ikke nær av det, men hygger meg på deres vegne, og tenker litt av hovmod står for fall. Selv er jeg desverre ikke begavet med hverken tankeoverføringskraft eller mannskap/skipper-kombo som har blitt 100% samkjørt i alle tenkelige situasjoner. Jeg har heller ikke ankerkjettingteller, jeg har ikke baugpropell/hekkagregat/hekkthruster/to motorer, jeg har en røva kartplotter hakket bedre enn kart revet ut av telefonkatalogen og en dybdemåler jeg ikke stoler på, synsfeltet blokkeres av seil/rigg/cockpittelt, jeg har gnålete unnger og et mannskap som ikke er så gode på logisk tenkende men dertil bedre på å bare ta ting for gitt, jeg liker å ferdes til steder jeg aldri har vært før til alle døgnets tider selv under ganske så ille værforhold, jeg har ambisjoner om mer regattaseiling... og endel andre faktorer som gjør livet klart enklere når man har et velfungerende samarbeid med mannskapet... selv om båten det er snakk om bare er en gammel seilbåt på kun 36 fot, kun 6 tonn, kun 72 kvm seil, og med kun to meter dybde, og ikke en gedigen skute... men likevel mer enn nok for lille meg.

[Guest Avmønstret#]

Jeg flåser ikke.

 

Som 19 og 20 åring var jeg et par sommere matros på en passasjerferje fra krigens dager. Sertifisert for 50 personer, Hvor mange fot den er aner jeg ikke, 50-60 fot kanskje. Stiv aksel og ingen trøstere hverken foran eller bak. Hvor mange tonn den veier aner jeg heller ikke, sikkert tung som bly.

 

Vi hadde anløp på en haug småbrygger og også "drittplasser" i alle slags vær, vind og strøm. Alt fra trange sund til mer værutsatte plasser osv.

 

Skippern stod godt inne i styrhuset og jeg, "guttungen", måtte ta trossa og sørge for å bremse ned båten, gjøre fast, ha ut landgang, hjelpe folk og bagasje av og på osv.

 

Kan ikke huske at skippern måtte rope noe som helst noen gang når vi la til eller gikk fra. Var det spesielle forhold så ga han en kjapp forklaring mens vi begge var i styrhuset om hva han hadde tenkt og evt. plan 2 om det gikk i dass. Utover det så hørte jeg på motoren og så hvordan han styrte så skjønte jeg hva han skulle. Noen få ganger måtte vi prøve et par ganger for å klare å legge til pga vind osv, men en hører/merker jo med en gang når en slår bakk osv for ta en bonusrunde, og av og til kunne jeg høre banninga inne fra styrhuset :-).

 

Vi drev også med sighseening/party kjøring kveld og helg og da la vi til på mange nye plasser med mange ulike typer båter, også større båter og en ferje, heller ingen trøstere eller noe på de båtene. Men vi var veldig flinke på å vri båtene på springen når det måtte til. Tror ikke det tok meg mer enn noen få dager før det med å ta fortøyninga på ulike plasser i ulike situasjoner satt sånn rimelig godt.

 

Så ikke vet jeg, behovet for kommunikasjon er overdrevet syns jeg ;-)

 

En må lære seg greiene og en må stole på hverandre at jobben blir gjort. Gjør skippern som forventet og ikke finner på noe tull så er det jo ingen grunn til at den med fortøyningene skal begynne med noen overraskende triks? Og bommer en første gang så må en gå ut og prøve en gang til.

 

Men en har vel ulike måter å gjøre ting på så... alt er jo lov i grunnen.

[pacuare]

Forskjellige behov. Skal man vinne ett VM i storbåt er man avhengig av håndsignaler. Der vet ikke rormannen best, noe som er motsatt av båtplassen sine skippere. Jeg har også kjørt MTB, relativ kurrant å legge til uten signaler da en har god oversikt fra brua (forsinkelsen på 2 sekunder på spakene krevde dog litt tilvenning). Men vi brukte flere signaler enn sett fast og la gå. Brukte også slipp ut litt og stram inn litt. Det var ikke alltid kokken på akterdekket traff på strammningen. Mange av motorbåtene jeg har kjørt er mer oversiktlig enn seilbåter. Sitter høyere og mer midt i båten. I Seilbåt er man helt bakerst og ser knapt over sprayhooden.

 

Jeg fortøyer aldri på lo side av en brygge i mye vind. Ikke vanskelig å legge seg på fenderne og bli blåst på plass mot brygga, men der fortøyer ikke jeg. Hvordan legge til i le av en brygge med 15 tonn båt og 12 sekundmeter vind alene? Avdriften på en seilbåt er så stor at en knapt rekker å hoppe i land og feste ett tau før båten har drevet av. Å komme ombord i båten igjen forstår jeg ikke hvordan en kan rekke. Å fortøye i vindstille klarer alle alene. Her er det kanskje også kulturforskjeller? Vi drar ut og trener i dårlig vær, de fleste båtbrukere går ikke fra havn når skummet blåser fra bølgetoppene.

 

For å illustere hvor mye vi bruker håndsignaler, når vi heiser storseilet signaliserer mann på masta når seilet er passe stramt med håndsignaler. Fra vinsjen i cockpit kan en bomme med en cm eller fem på strammingen, ved masta treffen en hver gang slik at en slipper å justere etterpå. Spesielt ved vind er det vanskelig å høre hva han forran roper. Og så forstyrren man ikke alle andre.

[zooper]

Interessant - har du noen eksempler på signaler du benytter til feks sett fast, la gå, slipp ut, stram inn?

[Stjerneglimt]

Jeg skjønner derfor ikke helt hva som er så fantastisk festlig med ideen om innøving av signaler,

 

Jeg synes dette er kjempefestlig og venter med lengsel og smerte på neste diskusjon som sikkert omhandler uniformering ombord. Det er jo ikke alltid så lett å se hvem som er kaptein eller hvem som er styrmann.

[zooper]

Stjerneglimt, akkurat som at dere ikke har uniformer ombord eller at kjærringa må salutere og titulere deg kaptein - ja den må du lenger til havs med ;)

 

Klart det skal være uniform ombord i en båt!

[Stjerneglimt]

Hehe...jeg finner frem popcorn og gjør meg klar til debatt

[pacuare]

Interessant - har du noen eksempler på signaler du benytter til feks sett fast, la gå, slipp ut, stram inn?

Begynner å bli seriøst mange år siden, og mange rare båter etter det. Mener sett fast var underarmene i kryss. La gå var armene rett ut med håndflaten opp som start og løftet begge hendene. Stram inn er å håndflaten opp, armen mot den som skal endre, brette fingrene innover. Slipp ut håndflaten ned krumme fingre, for så å rette ut fingrene. Det er flere her inne som har vært på MTB så håper noen eventuelt kan korrigere. Hvis du er ute etter håndsignaler er det mye bra tips å hente på dirigering av kraner. du får google litt.

[pacuare]

Hehe...jeg finner frem popcorn og gjør meg klar til debatt

Bruker man båten som campingvogn og har lavt presisjonsnivå er behovet for håndsignaler lik null. Går vel også en grense rundt 40 fot på når avstand mellom rormann og den som fortøyer blir så stor at å snakke sammen ikke lenger er enkelt ved mye vind eller støy fra motor.

[Stjerneglimt]

Mitt neste prosjekt er å montere rørpost ombord i tilfelle tåke. Det er ikke alltid like lett å se mannen eller damen som står i baugen og bruker håndsignaler.

Redigert 20.Mai.2014 av Stjerneglimt (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Mitt neste prosjekt er å montere rørpost ombord i tilfelle tåke. Det er ikke alltid like lett å se mannen eller damen som står i baugen og bruker håndsignaler.

 

Rørpost, altså sånn som går i rør vha trykkluft? Om du legger øverste rekka i rustfritt rør så kan du skyte posten frem i baugen på styrbord side så kan retur gå i barbord rekke.

 

Jetz sine dasser bruker en tilsvarende løsning med vakuum og rør, men ser for meg at en kombiløsning kan bli vanskelig og potensielt uhygienisk om noe skulle forveksles i stresset som oppstår når en skal legge til og en skyter feil ting feil vei eller noe.

------------

[pacuare]

Mitt neste prosjekt er å montere rørpost ombord i tilfelle tåke. Det er ikke alltid like lett å se mannen eller damen som står i baugen og bruker håndsignaler.

Bedre å gå litt lenger bakover i tid, utkikken i baugen har en klokke å slå på, ett ring for babord, to for styrbord og tre for rett frem. Lenge siden jeg seilte på seilskip, det er eneste gangen jeg har praktiskert det, så godt mulig jeg husker feil her. Rørpost har jeg aldri sett i båt, men lurer på om det var noen båter som hadde det mellom gnisten og brua.

[Vinke Lanke]

Når det lille messingglasset med anker på er tomt banker jeg glasset to ganger i bordet og da skjønner 1.fender`n at jeg har behov for påfyll. Enkelt og genialt... På den måten blir det ikke så mye unødig snakk eller misforståelser.

[-morten-]

Begynner å bli seriøst mange år siden, og mange rare båter etter det. Mener sett fast var underarmene i kryss. La gå var armene rett ut med håndflaten opp som start og løftet begge hendene. Stram inn er å håndflaten opp, armen mot den som skal endre, brette fingrene innover. Slipp ut håndflaten ned krumme fingre, for så å rette ut fingrene. Det er flere her inne som har vært på MTB så håper noen eventuelt kan korrigere. Hvis du er ute etter håndsignaler er det mye bra tips å hente på dirigering av kraner. du får google litt.

Korrekt! Det var stort sett det vi brukte under fortøyning, samt fløytetegn om hvilken side vi skulle fortøye på.

[hifo]

 

Vi har stående avtale om at kona aldri skal hoppe. Så om hun fortsatt er i båten så har jeg ikke kommet nær nok. Dattera mi på 14 lar jeg gjøre som hun vil, de er så lette og spreke i den alderen at hun gjerne må hopp

 

Jo takk.. Aller aller første daten jeg hadde med min nåværende så la jeg inntil et fjell som den største selvfølge og forventet at hun hoppet i land , noe jeg nok gav uttrykk for også.. Hun hoppet og traff fjellet helt ved vannkanten og tippet uti med et plask. Skadet ankelen også rimelig heftig.. Min feil da jeg trodde faktisk at kvinnfolk 40 år kunne hoppe på land de også..

[Astor]

En av de morsomste trådene hittil. :)

 

Mange av dere mener det som skrives i fullt alvor. Bare det å pugge signalene krever sin mann/kvinne. Tenk om det misforstås!

 

Jeg er i dag glad jeg kun har en 36-foter hvor vi greit kan prate med hverandre ved manøvrering.

[pacuare]

Jeg mener oppriktig at mye blir lettere med noen håndsignaler. Jeg er ikke glad i å rope. Hvis det blåser mye så er det nesten håpløst å høre hverandre. Hva gjør dere når dere skal fortøye på en bøye? Ved mye vind går jeg rett mot vind for ikke å drive av, da ser jeg ikke bøya på 20 meters avstand. Litt diskret peking og noen fingre for å ta avstand gjør det helt udramatisk. Å sitte på flybridgen er noe helt annet, der er oversikten fantastisk. Forstår at dere ikke ser problemene. Mener å huske en tråd om kamera bakover, så det finnes blinde hjører på en motorbåt også. Og dere må ha både baug og hekk truster. Det eliminerer en del risiko.

 

Hva gjør dere når dere dirigerer rygging med henger (trangt og blindt), eller dirigerer krana ved opptak av båten? Brøler?