Bruke robåt: Ta tilbake den aktive båtbruken!

[roeren]

 

Jeg står på nøstet og flikker og reparerer på gamle trerobåter; finner på og lager lure innretninger, for å prøve ut hvor lure de egentlig er når båtene kommer på sjøen. Nå i en travel vår, med flere litt krevende byggeprosjekter, blir det bare til noen småturer i lille ”Ormen Korte”, Hardangeræringen som har fulgt oss i nesten 50 år. Men til sommeren er det av sted på ukestur med ROLIV-gruppa, i den riktig store, nesten hundre år gamle, oselveren, med årer og seil og lavvo ute i øyene. Og til høsten kan jeg dra på seilas- og roturer flere ganger i uka i oselverfæringen.

Flere ganger i uka i oselverfæringen, i regn og vind og sol og stille. Og fjorden og øyene og sundene har jeg for meg selv.

Men dette er jo rart! Hvor er alle de andre ”som er så glad i frisk luft”? Mange tar jo på seg spesialklær, og løper på beina eller på ski eller drar på sykkel eller i kajak, mer eller mindre i all slags vær. Så hvorfor ikke i robåt? Hvorfor er det ikke daglig mange robåter av sted for årer og seil i ulike retninger i fjorden? Jeg selv, familien og og en haug med leirskoleelever jeg har hatt, har jo opplevd hvor godt og anvendelig robåtbruk er, både i smått og stort, en enestående kombinasjon av nærhet til natur og tradisjoner, nært samvær og samarbeid mellom uøvd og øvd og mellom liten og stor, enkelt friluftsliv, stor lasteevne, lettroddhet og gode seilegenskaper?

---oOo---

Det skjedde noe med båtbruken da motoren kom i båtene fra ca 1900. Bakteppet var at vanlige folk på kysten hadde tung fysisk belastning med strevsom drift av hjem og bruk, og de hadde slitsom, og stundom farlig, drift på sjøen, fysisk belastende, den og. Og de hadde til dels slitsom drift av båtene, med årer og seil - selv om også de kunne glede seg over fine roturer og festlige seilaser innimellom.

I alle fall; da motorene kom, ble de befridd for det meste av slitet og mye av farene med robåtbruken. Så robåtene gikk av bruk på noen tiår; motorbåter i alle mulige fasonger og størrelser overtok.

Nå har bakteppet endret seg fullstendig. Innsatsen i hjem og yrkesliv er blitt lite fysisk for de fleste, og er vi på mer eller mindre desperat jakt etter tilstrekkelig store og tilstrekkelig jevnlige fysiske utfoldelser, for ikke å forfalle i passivitet og fedme. Så det løpes og sykles og padles, i spesialklær, flere ganger i uken, og mer eller mindre i all slags vær. Noen sitter sågar og ror innendørs på maskiner - og betaler for det!

Det er et viktig kjennetegn ved alle disse aktivitetene: Man kan på forhånd nokså nøyaktig fastslå hvor lenge de skal vare, kan ”slå dem av” når man på forhånd har bestemt det. Mest usikker her, er kajakbruken, for frisk motvind er høyst merkbar også for den; forsinkelser må påregnes.

Men så håpløst som en motorløs robåt mot kulingen, er det ikke! Det er helt realistisk å ikke greie å ro seg hjem igjen, og heller måtte legge båten igjen et sted, eller få slep tilbake.

Det finnes en løsning på dette - som blir plundret med på mange selsomme og sære måter: Påhengsmotor på robåten av og til. Brønn innenbords er det eneste trygge og effektive.

Med en sånn, kan vi seile og ro av hjertens lyst, hvorenn vinden nå vil føre oss - og komme oss hjem igjen til fastsatt tid. Ikke trenger vi ”spesialklær”, heller; det er nok med godt regntøy, lue votter og skjerf, og ullundertøy. Ofte er det ikke nødvendig med dette, engang - men regntøyet bør være for hånden om været skifter eller motvinden er frisk på deler av turen. Eller om man - kanskje på en varm sommerdag - skal kjøre mot talløse krappsjøer fra hensynsløse ”fjordflyttere”; plastbaljer med overdimensjonert motor og hastverk!

Vi skal også være klar over et annet kjennetegn ved de ulike moderne aktivitetene: Det aller meste av utstyret går inn i selv en trang byleilighet, og kan fraktes med en vanlig bil (bare kajaken må ofte ha et sted å ligge eller henge utendørs - og det finner de fleste ut av).

Dette er svært forskjellig fra selv nokså små robåter, som enten må på henger mellom hver gang - og hvor skal den parkeres? - eller ligge på sjøen i månedsvis på en båtplass. På sjøen må den riktignok ha jevnlig tilsyn, selv med automatisk el.-pumpe, men skal man ut i båt flere ganger i uken, skjer dette av seg selv.

Vil en familie - for folk flest lever fortsatt i familier, med barn og greier! - bruke de nødvendige 100-150.000,- til innkjøp av båt, og i tillegg påta seg en fast årlig utgift av ikke ubetydelig størrelse til båtplass? Til en båt som først og fremst egner seg til spesialisert bruk for en-to voksne på fysikk-jakt?

Nei, slik er det ikke. Skal folk spandere seg båtplass, vil de fleste ha noe de kan være flere om bord i, og helst få med seg en del ting og tang. De vil kunne kjøre av sted når det er varmt og tørt, med minsten og de andre ungene og klær og niste og strandgreier - og komme seg hjem igjen til fastsatt tid.

Hvilket er helt kurant for en robåt med påhengs i brønn - bare båten er stor nok. Men ikke så stor at den ikke også kan være til roturer alene når det er ønsket.

Dette er enkelt: En slik båt kan passende være 6-7 m lang og 1,7 - 1,8 m bred. Så må den være skikkelig lettrodd; riktig skarp og flat bunn og lite kjølskarp (hvis noen av og til vil ha bidevindsegenskaper, er senkekjøl en smal/smart sak!)

Med en sånn, har familien en allbruksbåt; mor og far og store barn kan trene og svette i den, familie og venner, og begge dele sammen, kan reise på korte og lange turer i den, enhver kan seile med det seilet og på det nivået de vil/tør, og båten er riktig anvendelig i kuling fra alle kanter.

TA TILBAKE DEN AKTIVE BÅTBRUKEN!

[marius53]

Ja takk,begge delar vil no eg seie.Bor på ei øy,så litt hurtig forflyttning til å frå byen er kjekt.

MVH

Marius

[Mons Olav]

Et meget flott inlegg roeren.mvh.h.

[glalaks]

Robåt har vel blitt faset ut av dagliglivet til fordel for mer moderne (og bedre vil mange si) alternativer. Det er jo ikke så ofte man ser hest å kjerre etter veien lenger heller.

 

Robåt er trivelig det, og vi har faktisk en liggende i hagen( en grønn robåt i plast som aldri er brukt faktisk) stor og fin båt. Men som familiebåt passer det nok bare for spesielt interesserte. Jeg startet selv båtlivet i en 10 fots trepram med årer og koste meg med det, men det var alltid stas å få kjøre pappas 16 fot store motorbåt. Vi har fortsatt robåten på hytta og ror ut garn med den på våren før hovedbåten er ute.

 

 

Men det er nydelig å ro rundt på blikkstille vann og nyte stillheten!

Redigert 22.Mai.2014 av glalaks (see edit history)

[roeren]

Mange slags takk, Krabbe!

 

 

Ja takk,begge delar vil no eg seie.Bor på ei øy,så litt hurtig forflyttning til å frå byen er kjekt.

MVH

Marius

Jovisst; har en Yamarin med 30 HK også - til hurtig forflytning (f. eks. til byen for å "bunkre")

 

Robåt har vel blitt faset ut av dagliglivet til fordel for mer moderne (og bedre vil mange si) alternativer. Det er jo ikke så ofte man ser hest å kjerre etter veien lenger heller.

Robåt er trivelig det, og vi har faktisk en liggende i hagen( en grønn robåt i plast som aldri er brukt faktisk) stor og fin båt. Men som familiebåt passer det nok bare for spesielt interesserte. Jeg startet selv båtlivet i en 10 fots trepram med årer og koste meg med det, men det var alltid stas å få kjøre pappas 16 fot store motorbåt. Vi har fortsatt robåten på hytta og ror ut garn med den på våren før hovedbåten er ute.


Men det er nydelig å ro rundt på blikkstille vann og nyte stillheten!

Nettopp! Robåter flest er for små, mangler motor, og mangler seil. Og folk flest mangler regntøy når det trengs. Flott å seile i kulingen med et lite seil, ro rundt i stille sund og viker, og så dure raskt hjem igjen når tiden er ute.

[Ida Marie III]

Ingen ting er som å ro en oselver utover fjorden en speilblank morgen...

 

Men å eie en, nei takk...

 

Meld dere inn i et kystlag, og ha fri tilgang til "gamledager", å ro/seil når en føler for det...

[roeren]

Oselver og oselver er flere ting. Du tenker sikkert på en færing på 16 - 18 fot, uten motormulighet. Da er stille vær en forutsetning for de fleste. Men i vår oselverfæring og oselverseksæring har vi motorbrønn, kan seile festlig avgårde i kuling (og gjerne regn), og kjøre raskt hjem igjen.

 

Dette er ikke snakk om "gamledager", men friskt friluftsliv IDAG.

 

DA er det mening i å eie!

[Ida Marie III]

Oselver er laget på OS utenfor Bergen, derav navnet

 

Færing er en robåt med 2 par årer, altså fire årer totalt, derav navnet...fins også seksringer, åtteringer...

 

Er definitivt gamledager, når en ellers er vant til alt fra kartplotter,AIS,autopilot osv

 

Eie ??? nei, for mye arbeid i forhold til bruk....

[Mons Olav]

Bare tull at det er så mye arbeid med en liten trebåt.Det må vere hvis man har ti tommeltotter,en såkaldt Tomlert.Jeg har selv både trebåt og plastbåt.Jeg er heller ikke enig med de som mener det er så gammaldags med en robåt.Hva med seiling feks?

Grunnen til at mange ikke vil ha robåt eller bli sett roende er pga den lave statusen det gir.

Robåt er for de som ikke har råd til noe større og flottere.Synd men sandt.

[marius53]

Hei igjen.

Eg vil no seie det var eit flott innlegg roeren.Og til Ida Marie III,det du må hugse på er at vi held på å miste ein tusen årig kulturarv.All ære til de kystlaga, som på eigen fritid passar på og steller med kulturarven våres.At det er mere arbeid på ein trebåt kontra ein plastbåt er ei myte.Vi mister mere og mere det gode gamle sjømannskapet,med alle disse elektroniske kjekt og ha i båten.Bevares,eg har slikt sjøl (kartplotter) og det er kjekt når veiret setter inn og du skal heim.

Har rodd og segla, råsegl,sprisegl osv siden eg var ein neve stor,og når du kjem heim fra slike turar,i stille og kuling,og kjenner at kroppen verker på ein god måte,da veit du at du har vært på sjøen,på gamlemåten!

Og til alle høvedsmenn,god sommar,og hill dykk.

MVH

Marius

[Hakkannen]

Robåt er for de som ikke har råd til noe større og flottere.Synd men sandt.

 

Eller for de mer "forrektige" som vi sier her jeg er fra Jeg synes en robåt er noe av det nærmeste man kan komme "ekte" båtliv. Eller en lavtbygget motorbåt eller seilbåt i tre. Komme seg nærmest mulig sjøen og kunne ferdes overalt mellom øyer og skjær er fantastisk! Ja, mange sier et slikt båtliv er på gamlemåten, men det gjør ingenting. Må si jeg savner tiden da jeg kun navigerte med et gammelt utslitt kart og kun brukte øyene til å oppdage skjær og hindringer i sjøen. Har hatt flere robåter (og andre båter) i tre opp gjennom årene. Av to grunner har jeg ikke robåt nå; mest på grunn av at jeg ikke har plass, men også fordi jeg ikke har tid til å bruke en slik båt slik livet er nå. Da er det fint med kystlaget, de gangene abstinensene blir for kraftige er det bare å låne seg en båt. Kjempetilbud Bor i et glassfiberprodukt som skal brukes, i tillegg krever andre hobbyer mer enn nok. Dermed blir det liten tid til roing i sakte tempo. Dessverre. Er glad bare jeg får tid til å løsne fortøyningene på moderskipet eller frest litt rundt med jolla. Men når jeg først er utpå går det som regel i dorgefart, enten det er med den ene eller andre båten. Trives best da, men skal innrømme at det også er litt kjekt å få blåst ut litt koks av påhengsen av og til

[Hjeltefjord]

Enig med roeren.Derfor gikk jeg selv til innkjøp av en gammel Oselver i vinter som nå er pusset opp og er klar til sjøsetting.Jeg er imidlertid av den konservative typen i forhold til roeren,og å lage motorbrønn i min Oselver ville jeg aldri drømt om.For meg fremstår denslags som hærverk,og vil i mine øyne være å ødelegge båten.

[roeren]

---

Er definitivt gamledager, når en ellers er vant til alt fra kartplotter,AIS,autopilot osv

 

---

Vel, her er vi helt uenige! Robåter er helt moderne - eller tidløse kan vi vel si; det er utstyr og bruk som må tilpasses vår tid.

 

 

 

--- lage motorbrønn i min Oselver ville jeg aldri drømt om.For meg fremstår denslags som hærverk,og vil i mine øyne være å ødelegge båten.

Hvis man vil ha en båt som er helt som "i gamle dager", er selvsagt motorbrønn uaktuelt. Da blir det mer slik som Ida Marie III sier. Og en god del folk er enige med deg, Hjeltefjord; Nesten ingen forandringer fra det "opprinnelige" tåles!

 

Men hva er det "opprinnelige"? Vaterbord eller ei? Keiper eller tolleklamper - eller kanskje åregafler? Er oselvere for regattaseiling - der skrogformen er endret i forhold til det "opprinnelige" - en utillatelig avvik, et tillatelig avvik, eller bare en variant? Er det meste OK bare det utføres av en båtbygger "i tradisjon"?

 

Det foregår mye motorisering av robåter, ut fra erkjennelsen av at de bare blir til ofte bruk dersom man kan kjøre motor av og til. Den tradisjonelle kystkulturen, representert ved yrkesaktive hjemmefiskere, utviklet minst seks ulike motoriseringsmåter for robåter: 1) Påhengs rett på ripbordet nokså langt bak; båten ble skjev, og driften var ineffektiv (og litt farlig) 2) Skjære av litt av bakstevnen (UHA!), snekre inn en liten motorfesteplate, og sette motoren på dette; ga som oftest helt håpløst sett (trim) på båten (unntak for drift med fjernkontroller, slik at man kunne sitte på framtoften og kjøre - men skjære av bakstevnen, da!!); 3) Snekre en liten motorfesteplate å sette på bak bakstevnen, og sette påhengs på denne; ga enda dårligere sett!; 4) Innenbordsmotor; var alt for tung og plasskrevende for en færing/seksæring; 5) Bygge båt med akterspeil til påhengs; har de samme problemene med settet som båter med motorfesteplate, og dessuten betenkelig lav bak ved aktersjø 6) Motorbrønn til påhengs; gir trygg, effektiv drift og motorbehandling.

 

Det var ikke sånn i gamle dager - og der er vi heller ikke!

[tobixen]

Kjempeinnlegg!

 

Som eier av to båter det går an å bo i (YMMV) møter jeg meg jo egentlig litt i døra - men min fascinasjon til sjøen begynte vel også der - i robåt.

 

Jo nærmere vannet man kommer, jo mer båtglede! Og allikevel, jeg ville aldri forestille meg å bytte fra seilbåt med kahytt og selvlensende cockpit til robåt! Men, vi har i det minste jolle -uten motor. Faktisk kjøpte jeg en tifots pionerjolle noen år før jeg kjøpte første seilbåt - men da bodde jeg på baksiden av Tromsøya, med massevis av torsk rett utenfor. Men altså - i Tromsø går det bilveier langs strandsona - omtrent overalt. Man kommer seg rett og slett ingen sted med robåt. Det er ikke gøy å dra med robåt på tur til et sted hvor det går bilvei! Det er heller ikke noe kult å ro i en robåt på sjøen når det er tett med motorbåter og lufta bærer preg av avgasser - likefullt som det ikke er særlig stas å gå på skogstur eller fjelltur parallelt med en traffikert bilvei, gå på skitur i terreng hvor det er fritt frem for snescootere, bade i en liten badedam hvor noen bruker vannscooter eller klatre opp til en fjelltopp med telt i ryggsekken også sette opp teltet midt på en campingplass full av campingvogner.

 

Det er nok svært upopulært på dette forumet, men... jeg synes faktisk det er synd at hk-avgiften fjernes, jeg synes avgiftene på drivstoff bør opp, og ikke minst - vi trenger flere marine soner hvor det er totalforbud mot motorisert ferdsel og fiske! Mener jeg.

 

Det siste er kanskje viktigst og lettest å få til. Soner hvor fisken kan vokse opp i fred og som kajakkpadlere og robåtfolket samt seiljoller (og muligens også større seilbåter) kunne hatt for seg selv - det burde ikke være helt uspiselig, og vil gjøre det langt mer trivelig å ro, padle eller seile.

 

(vi trenger også soner med ankringsforbud for å bevare bunnflora)

Redigert 23.Mai.2014 av tobixen (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Robåt er for de som ikke har råd til noe større og flottere.Synd men sandt.

 

Har aldri tenkt tanken i hele mitt liv før jeg leste det for første gang.

 

Dette tror jeg må være tull, med mindre det er den som ser robåter som tenker sånn da, det kan jo godt være. Men har jo selvsagt ingenting med den som ror å gjøre.

--------

 

I bunn og grunn så er det så og si ingen som ror lengre å koble det til en eller annen klasse eller statustanke tror jeg er et dødt prosjekt. Har faktisk tenkt å kjøpe robåt selv da det har blitt motorforbud i vannet rett ved huset. Har tenkt på en finsk langsmal greie med to sett tollepinner så kan jeg dorge gjedde på stille sommerkvelder. Det er båtliv par exellence :-) I en slik setting er det ikke mange alternativer som fungerer utover kanskje kano og kajakk.

-------

 

Er også motorforbud i innsjøen på Finnskogen ved hytta så også der er robåt i bruk. Har brukt kano i en periode men er mer komfortabel med robåt.

 

Vi kunne sikkert brukt mer penger om vi skulle være fancy og kjøpt en kajakk og fullt utstyr til hver i familen, 4 stk, og padlet på tur i sammen i full utrustning, men det blir jo bare for teit egentlig.

[Hjeltefjord]

Roeren.Som.tredjegenerasjons Ranegutt er jeg vel kjent med oselvaren rigget til regatta,og spesielt spriseilvarianten,da jeg ikke er gammel nok til å få oppleve å konkurrere med bermudarigget båt.For at en oselvar i dag skal måle inn til regattaseiling er det strenge krav til opprinnelighet,intet av modifikasjoner er akseptert som.forandring fra gammelt av med unntak av alurigg og mylar,kevlar seil.Forskjellen på strilebåten som.gikk i tjeneste for kystbøndene og dagens regattaoselvar er minimale.Regattabåten har litt mer kjøl for å gi bedre kryssegenskaper,og har dypere høgde halser.Den mangler kjeipene og har langsgående seilbenker.Ellers er den lik.Min farfar seilte regatta i Baatlaget Ran som mannskap hos en av de lokale kystbøndene.Bruksbåten ble da rigget til.seilas.Alt dette kan du lese om i boken "så seiler vi dog blot til lyst".Forfatter er forøvrig min onkel.En oselvar skal i mine øyne holdes tradisjonell.De modifikasjoner du har foretatt er i mine og manges øyne helligbrøde.Men ditt engasjement for den tradisjonelle bruk skal du ha all skryt for.Den står det respekt av,det er tross alt vår maritime deler av vår maritime arv vi taler om.

[roeren]

--- For at en oselvar i dag skal måle inn til regattaseiling er det strenge krav til opprinnelighet,intet av modifikasjoner er akseptert som.forandring fra gammelt av med unntak av alurigg og mylar,kevlar seil.Forskjellen på strilebåten som.gikk i tjeneste for kystbøndene og dagens regattaoselvar er minimale.---

 

----En oselvar skal i mine øyne holdes tradisjonell.De modifikasjoner du har foretatt er i mine og manges øyne helligbrøde.---

 

Jo, til regattaseiling må man selvsagt ha klare og helt ufravikelige regler. Og forskjellene på gamle dagers bruksbåter og regattaoselvere er nok små - selv om det var og er ganske store forskjeller mellom oselvere fra ulike båtbyggere og til ulik bruk!

 

Men jeg har aldri fått noen god forklaring på hva "helligbrøden" består i - og jeg har hørt dette mange ganger! Selv har jeg antatt at en båt med motorbrønn blir litt stivere, og selvsagt litt tyngre, enn en uten, og at det ved en serie seilaser, sannsynligvis vil vise seg at en båt uten brønn seiler litt bedre enn en med. Så for regattaseilere tror jeg valget er enkelt. Men helligbrøde...?

 

Jeg kan også fortelle at både på en oselverfæring og på en -seksæring har jeg laget skvettlister så høye som keiplunnene. Også dette gjør båten litt tyngre og stivere, og det blir ørlite mer vindfang i skroget, sikkert merkbart ved mange prøver på regattabanen. Men dette er i "beste tradisjon", gjort på mange bruksbåter fra gammelt av - så kan dette betegnes som "helligbrøde"?

 

Til praktisk hverdagsbruk flere ganger i uken og i de fleste slags vær, er motor viktig innimellom. Og nesten ingen robåtbrukere vil merke forskjell på egenskapene, siden de ikke deltar i en serie skarpe seilaser sammen med mange andre. Så hva er problemet?

[Hjeltefjord]

Forstå meg rett.Jeg hyller din lidenskap for din type båtliv.Du har jo rett i at oselvaren også har vært i en form for konstant utvikling.ManharDu hjo oselvare som er optimalisert både for tevling i seiling og roing,alt ut i fra den opprinnelige bruksbåt.Sett i lys av det,kan man jo gjerne si at ditt virke er en videreføring av denne tradisjon.Men for meg og andre er det ikke gangbar mynt.Dine modifikasjoner avviker for mye fra det tradisjonelle, og der ligger poenget.Du har jo nærmest utviklet en ny båttype når jeg ser på bildene av båten din.

[Mons Olav]

Jeg synes motorbrønn i en robåt er en smart løsning.Det gir båten ett nytt liv det.Det viktigste er jo at båtene blir brukervennlige og dermed mer brukt som ren bruksbåt.Selvfølgelig skal det ikke motor i alle Oselvere.

[roeren]

---Du hjo oselvare som er optimalisert både for tevling i seiling og roing,alt ut i fra den opprinnelige bruksbåt.Sett i lys av det,kan man jo gjerne si at ditt virke er en videreføring av denne tradisjon.

 

----Men for meg og andre er det ikke gangbar mynt.Dine modifikasjoner avviker for mye fra det tradisjonelle, og der ligger poenget.Du har jo nærmest utviklet en ny båttype når jeg ser på bildene av båten din.

Hva er "for mye" - og hvorfor er noe "for mye"? Motorbrønn og bruk av påhengs er absolutt noe fullstendig nytt og utenkelig ut fra tradisjonen frem til ca 1920 - men slutter dermed oselvere som får motorbrønn å være oselvere? Hvis brønnen f. eks. bygges inn av en oselverbåtbygger?

 

Her nærmer vi oss diskusjonen om hva som skal til for at en båt virkelig skal kunne kalles oselver. Den enestående dyktige trad.-båtbyggeren Gunnar Eldjarn i Tromsø bygget en "oselverlignende" båt for noen få år siden - hogde halser og greier; Gunnar kan det derre med å hogge! - med meget god hjelp fra Oselvarverkstaden. De fleste vil ikke kunne skille denne fra andre oselvere, men Gunnar selv er likevel i tvil om dette kan kalles oselver, for han står ikke i oselvertradisjonen som de gjør i Os (han står meget trygt og solid i Nordlandsbåttradisjonen)

 

Men når alt dette er sagt: Det er ikke viktig hva man kaller båten; jeg kan jo her og nå lansere betegnelsen MOTORELVER for "oselverlignende robåter med motorbrønn"! (Hva skal vi kalle Nordfjordsbåter med motorbrønn - eller Nordlandsbåter, når både båt og brønn er lagd av Nordlandsbåtbyggere?)

 

Jeg mener Hr. Krabbe (sitat nedenfor) sier akkurat det viktige: Mer brukt er det essensielle. Ro- og seilegenskapene til Motorelvere (og lignende motoriserte båter) er så like båter uten brønn, at til praktisk bruk for vanlige folk, er forskjellene umerkelige.

 

Forøvrig mener jeg at noen sidebenker, sideror, alternativt mastefeste, rundholtplate og motorbrønn, ikke kvalifiserer til å kalle en båt en "ny båttype". Men som sagt: Hva man kaller det er uvesentlig; det er roegenskaper, seilegenskaper og fremfor alt bruksmengden som teller!

 

Jeg synes motorbrønn i en robåt er en smart løsning.Det gir båten ett nytt liv det.Det viktigste er jo at båtene blir brukervennlige og dermed mer brukt som ren bruksbåt.Selvfølgelig skal det ikke motor i alle Oselvere.

 

ETTERORD (men ikke SLUTT-ord!): Dette er et svært viktig og verdifullt ordskifte! La oss håpe det fortsetter en stund til!

[Hjeltefjord]

En Oselver skal se ut som en oselver.Din båt gjør ikke lenger det med sine skvettbord,forsterkede esinger,motorbrønn,styreåre,endrede kjeiper osv.Når en båttype er så modifisert at den ikke lenger innehar sine karakteristika,kan man som du nå gjør kalle den noe annet.Med så stor inngripen som.du har foretatt mister eller endres båtens opprinnelige egenskaper,ergo har du skapt en ny båttype både i utseende og egenskaper.Det er denne forvandlingen jeg kaller hærverk.Oselvere bygges knapt nok lenger,dens båtbyggere er en utdøende rase.Å da ta gode gjenværende eksemplarer å ødelegge på denne måten er ikke ok.Det er det som er mitt poeng.

[Mons Olav]

Det vil alltid vere båter som vil bli tatt vare på for ettertiden det er ikke disse båtene roeren og andre vil bygge om"ødelegge."Men det ligger mange båter rundtom i naust og andre steder som uansett vil bli/er ødelagte.Da ville det vert mye bedre å feks bygge de om med motor ol.slik trådstarter gjør for å gjøre de mer brukervennlige.Da kanskje de ble brukt istedenfor å gå til grunne.Jeg vil tro det er slik roeren tenker også.

Min sønn på ti år har gummibåt med motor på men han liker å ro den også.Nå ønsker han seg en orntlig robåt.Hadde denne også hatt motor ville han hatt større glede av den helt sikkert.

Ønsker alle en god helg og fine dager på sjøen.

 

Redigert 24.Mai.2014 av Hr.Krabbe (see edit history)

[marius53]

Utgangspunktet for denne topicen er jo dette,fine dagar på sjøen!

[roeren]

En Oselver skal se ut som en oselver.Din båt gjør ikke lenger det med sine skvettbord,forsterkede esinger,motorbrønn,styreåre,endrede kjeiper osv.Når en båttype er så modifisert at den ikke lenger innehar sine karakteristika,kan man som du nå gjør kalle den noe annet.Med så stor inngripen som.du har foretatt mister eller endres båtens opprinnelige egenskaper,ergo har du skapt en ny båttype både i utseende og egenskaper.Det er denne forvandlingen jeg kaller hærverk.Oselvere bygges knapt nok lenger,dens båtbyggere er en utdøende rase.Å da ta gode gjenværende eksemplarer å ødelegge på denne måten er ikke ok.Det er det som er mitt poeng.

 

Dette blir litt som "å diskutere pavens skjegg", fra mitt ståsted der flittig bruk er hovedsaken.

 

Men OK: Å "se ut som en oselver" handler ikke om skvettriper, keipeformen, eller rorarrangement! De viktige kjennetegnene på en oselver, er bunnformen/halsene, høyt spring og lav på midten, med ekstra mye utlagt ripbord (men her er det variasjoner!), det ekstra brede børebordet i skutene (mange andre båter er trebords, så dette er ikke et kjennetegn), ripbordene som er så smale mot stevnene og formen på krumningen i lotter og stevner.

 

Båtbyggere og brukere har fra gammelt av sjonglert med bandinga og diverse utstyrs- og innredningsdetaljer. Som sagt var det svært vanlig i gamle dager å sette skvettlister på esingene. Man finner lett oselvere med tolleklamper, eller keiper med tollepinn i bakkant i stedet for hamleband. Framrømt eller bakrømt båt er noe du fortsatt helt rutinemessig kan få båtbyggere til å levere om du har ønsker.

 

Når en oselverbåtbygger på bestilling lager en færing med halvrom mellom rorommene - slik båt som jeg har fått tak i - og innreder fiskekum her, blir ikke båten mindre oselver - selv om dette virkelig er avvik fra "det vanlige"; halvrom er kjent kun fra båter nord for Bergen. En gammel Nordfjordsbåt vi kjøpte, hadde en diger, tung fiskekum i framskuten, og innenbordsmotor, stilk og propell (som vi kastet ut!) Men ble det mindre Nordfjordsbåt av dette - selv om det ikke så ut, og egenskapene var helt forandret?

 

Det er nettopp dette: Nesten alle utstyrdetaljene jeg (og delvis de gamle) har snekret inn i båtene, endrer ikke deres karakteristika; de hverken mister eller får endret sine opprinnelige egenskaper! Motorbrønnene endrer dem litt, men så lite at det skal mye hardprøving og sammenligning til for å oppdage det!

 

Det er mange interessante og gode robåttyper på Norskekysten: Midt-Vestlandsbåter med det gamle, lave skantet, Innherredsbåter fra Trøndelag, og roversjoner av nordlands krumstevninger - slik Kai Linde bygger dem - går oselverne en høy gang i lettroddhet, men oselverne er også bra. Likeledes Ranaspisser, Nordmørsbåter og gamle Rogalandsbåter.

[Hjeltefjord]

Tror vi kan være enig om at vi her har litt forskjellig syn på dette.Det vi imidlertid har felles er gleden av å bruke disse båtene enten man glir over fjorden en stille morgen med kun lyden fra årene som treffer vannet,eller det er i frisk seilas med god fart i båten og den spenningen det gir å seile en slik båt.Det er jo tross alt dette som er det viktige.