Jump to content

Bruke robåt: Ta tilbake den aktive båtbruken!


roeren

Recommended Posts

Tradisjonelle båter er flotte og gode og en kulturarv vi bør ta vare på, men om man skal "jukse" med motorbrønner, glassfiber, kevlarseil, jekkestropper, og annet ræl for å gjøre båten brukervennlig.... da er det vel ingen poeng igjen med tradisjonelle trebåter? Skal man først ta til seg moderne materialers fortreffelighet så finnes det vel også bedre båter enn oselver?

Link to post
Share on other sites

Merkelig logikk, dette! "Juks"??

 

Jeg mener det er de grunnleggende egenskapene ved båtene, samt selve det å ro og seile, som er det viktige, ikke hvilke materialer som er brukt, eller hvordan båten er utstyrt - som fra gammelt av er svært variert! Så det er god videreføring av tradisjoner, å bruke det utstyret i båten som er aktuelt for dagens bruk, så lenge ikke de viktige egenskapene og bruksmåtene for båten endres.

 

Det finnes ikke bedre båter til roing og seiling enn robåter (mange ulike typer her; oselver er en av dem!).

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

I mitt verdensbilde er det viktigere at ikke-helt-autentiske eksemplarer faktisk blir brukt enn at helt-autentiske eksemplarer støver ned i museumer.

 

Man har jo gamle seilskuter også samt replikaer av disse. De fleste har innlagt strøm, elektrisk belysning, toalettløsninger m/ septik, motor, +++

 

Jeg kjenner best til Shtandart, bl.a. var de lovpålagt å legge inn motor da de skulle bygge et replika av en gammel frigatt - men det er jo andre ting også, den orginale toalettløsningen er en sittering ytterst i baugsprydet, det er ikke mye anvendelig i 2014 ...

Link to post
Share on other sites

Det finnes ikke bedre båter til roing og seiling enn robåter (mange ulike typer her; oselver er en av dem!).

Mnja.

Jeg ville betakke meg for å seile en singlesculler.

Oselveren er lettrodd, men begrenset i seilføring på grunn av manglende dollbord.

Hvalerbåtens etterkommere, Færdersnekka og K6, seiler så det lukter svidd. Men er lite egnede robåter.

Link to post
Share on other sites

Der tar du nok litt feil.

Ved den store bruksbåtregattaen i Stavanger i 1868 seilte Hvaler og Listerbåtene fra alt og alle.

Det fikk mydighetene til å fatte interesse for disse båtene som var lynraske og hadde en unik evne til å overleve alt av vær.

 

Og i 1893 fikk vi denne.

 

bilde

Redigert av Mulligan (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Å sammenligne en Oselver med denne blir litt som å sammenligne en jolle og en havseiler..En bermudarigget Oselver seiler nok fra disse snekkene som var forløperen til RS.Riktignok sikkert ikke i all slags vær,men så lenge mannskapet håndterer båten,den ries jo ned som en jolle.Oselver får du på surf på slør under rette forhold,det er nok ikke mulig med disse snekkene.

Link to post
Share on other sites

På mine sommerhuskanter er det livsfarlig å ro over fjorden fra slutten av juni frem til september. Overmotoriserte farkoster kommer i 20-30 knop med baugen i været og kan faktisk ikke se de små forut.. Greit nok at det er sunt å bruke kroppen slik den er laget og dessuten at stillhet avbrutt av åretak også er bedre for sunnheten enn motordur, men det er dessverre slik som med syklistene på veiene; man taper for overmakten. Dessuten har fremskritt, vekst og dermed oppnådd "effektivitet" sørget for at både nærbutikken og postkassen nedlagt, så man trenger bil eller motorbåt istedetfor sykkel og robåt..

 

p.

Link to post
Share on other sites

Der tar du nok litt feil.

Ved den store bruksbåtregattaen i Stavanger i 1868 seilte Hvaler og Listerbåtene fra alt og alle.

Det fikk mydighetene til å fatte interesse for disse båtene som var lynraske og hadde en unik evne til å overleve alt av vær.

 

Og i 1893 fikk vi denne.

 

bilde

 

 

Trur ikkje det er same sak her,eg såg på riggen til desse snekkene, og det var vitterlig spriseglrigg på desse.Eg meinte ikkje hvaler og listerbåtar.Dei har aldri hatt spriseglrigg.

Link to post
Share on other sites

Har kjøpt meg en ny Suvi 495 i vår med 2 sett årer.

 

http://westsystem.no/m/341?gclid=CjkKEQjw_N-cBRD2k73X3OjJ8eMBEiQAbdPicxp3PzxT0VL2M7udynvFHMhhNa41OGWQXkR6d91sgk_w_wcB

 

Tenkte først trebåt - spissbåt - færing - men de var så svimlende dyre.

 

Har nylig kjøpt motor til denne også når armene har fått sitt.

 

Men skal brukes og roes med noe senere når jeg har fått noe arbeide unna.

Link to post
Share on other sites

På mine sommerhuskanter er det livsfarlig å ro over fjorden fra slutten av juni frem til september. Overmotoriserte farkoster kommer i 20-30 knop med baugen i været og kan faktisk ikke se de små forut.. Greit nok at det er sunt å bruke kroppen slik den er laget og dessuten at stillhet avbrutt av åretak også er bedre for sunnheten enn motordur, men det er dessverre slik som med syklistene på veiene; man taper for overmakten. Dessuten har fremskritt, vekst og dermed oppnådd "effektivitet" sørget for at både nærbutikken og postkassen nedlagt, så man trenger bil eller motorbåt istedetfor sykkel og robåt..

Jeg liker ikke utviklingen :cryin:

Link to post
Share on other sites

----

Min sønn på ti år har gummibåt med motor på men han liker å ro den også.Nå ønsker han seg en orntlig robåt.Hadde denne også hatt motor ville han hatt større glede av den helt sikkert.

Ønsker alle en god helg og fine dager på sjøen.

 

 

 

Dette er noe av det viktigste! Den oppvoksende generasjon kan bringes til å ta i bruk trad.-båter - bare de utstyres moderne, men med kritisk pietet og blikk for de opprinnelige egenskapene (ikke gjøre seilbåt eller motorbåt av en robåt, men kunne bruke seil og motor i tillegg til god roing!)

 

Mnja.

Jeg ville betakke meg for å seile en singlesculler.

Oselveren er lettrodd, men begrenset i seilføring på grunn av manglende dollbord.

Hvalerbåtens etterkommere, Færdersnekka og K6, seiler så det lukter svidd. Men er lite egnede robåter.

 

Egentlig er dette besvart allerede, men: Oselver (og andre robåttyper som kan rigges) har nettopp muligheten for kombinasjonen av roing og seiling, vekslingen (vekselseilas). Men dette forutsetter en lettvint, og dermed en nokså lten, rigg. Oselver med stor bermudarigg seiler som rasende, men riggen er ikke til å ta ned fort og lettvint, nei!

 

 

 

Der tar du nok litt feil.

Ved den store bruksbåtregattaen i Stavanger i 1868 seilte Hvaler og Listerbåtene fra alt og alle.

Det fikk mydighetene til å fatte interesse for disse båtene som var lynraske og hadde en unik evne til å overleve alt av vær.

 

 

Nettopp: Båter som var bygget og rigget så de ikke kunne roes - og slett ikke rigges ned i en fei! - var selvsagt bedre seilere enn lettere robåter.

 

Men det er ikke dette det er snakk om her, men robåter til fritidsbruk som kan rigges innimellom, og en skjelden gang kjøres med motor.

 

Men seiling er gøy, så et prosjekt jeg vil til med om et par år, er et nokså lite spriseil til å bruke uten fokk og masten langt fremme, som er trygt å seile med i hard vind (sånt spriseil og masteplassering har jeg allerede prøvd en god del på en færing, som alternativ til luggerseil). Så kan masten settes bak i den vanlige seiltoften, og riggen utvides med en fokk, for litt skarpere seilas. Og vil jeg ha det riktig skarpt, kan jeg sette opp toppseil og klyver, og slik få en både stor og høy rigg - med kullseilingsmulighet!

Link to post
Share on other sites

Nettopp: Båter som var bygget og rigget så de ikke kunne roes - og slett ikke rigges ned i en fei! - var selvsagt bedre seilere enn lettere robåter.

I 1868 var den fremdeles i sin opprinnelige form. Bruksbåt som ble brukt under de rike fiskeriene på sild og makrell i fjorden. Den hadde fremdeles en rigg som raskt kunne legges ned.

Etterhvert ble det populært å seile om kapp med disse båtene etter kjerketid på Søndag.

Og så begynte ballen å rulle. Båtbyggerne utviklet stadig båtene basert på den raskeste båten fra foregående sesong. På slutten av 1930 tallet hadde båtene gått fra å være bruksbåt til å være ekstreme inntil det livsfarlige, og man besluttet å sette strek og tilstrebe en entypebåt for regattabruk. Færdersnekka.

Men man beholdt det slanke, dype skroget som er en del av båtens fenomenale seilegenskaper. Spriseilet hadde vist seg godt egnet ved seilas inne blant holmer og skjær, så dette ble brukt istedetfor den opprinnelige gaffelriggen.

Link to post
Share on other sites

I 1868 var den fremdeles i sin opprinnelige form. Bruksbåt som ble brukt under de rike fiskeriene på sild og makrell i fjorden. Den hadde fremdeles en rigg som raskt kunne legges ned.

Etterhvert ble det populært å seile om kapp med disse båtene etter kjerketid på Søndag.

Og så begynte ballen å rulle. Båtbyggerne utviklet stadig båtene basert på den raskeste båten fra foregående sesong. På slutten av 1930 tallet hadde båtene gått fra å være bruksbåt til å være ekstreme inntil det livsfarlige, og man besluttet å sette strek og tilstrebe en entypebåt for regattabruk. Færdersnekka.

Men man beholdt det slanke, dype skroget som er en del av båtens fenomenale seilegenskaper. Spriseilet hadde vist seg godt egnet ved seilas inne blant holmer og skjær, så dette ble brukt istedetfor den opprinnelige gaffelriggen.

 

Dette blir litt flisespikking - men: En virkelig god robåt må være både lav og smal for at sittestillingen for roing skal bli riktig (litt store Nordlands- og Åfjordsbåter er ikke gode robåter fordi de er for svære - men ellers ligner de svært på de mindre og gode robåtene). Min erfaring er at den tradisjonelle båtformen med skarpe stevner er god for både roing og seiling - men sittestillingen i de seilpregede Sør-Østlandsbåtene ofte er gal, i tillegg til at båtene er svært tunge.

 

En rigg som raskt kan legges ned: Er man 3-4 voksne mann på fiske, er det selvsagt ikke vanskelig å legge ned en litt høy sprimast for noen timer. Men for mor og far og ungene på fritidstur i en færing, som skal veksle mellom seiling og roing med 20-40-60 minutters mellomrom, må masten være svært lett og kort for å være lettvint nok.

 

Dette er et morsomt og viktig ordskifte, og det er oppmuntrende at det foregår her på baatplassen, som er til de grader moderne og urbant!

Link to post
Share on other sites

Som en kuriositet skal det nevnes at det både er seilt og rodd Oselver fra Norge til både Shetland og Skottland,til sistnevnte land over Nordsjøen i kuling.Det er ikke uten grunn at båttypen i årevis var den foretrukne bruksbåten til kystbøndene i et av landets mest værharde område-Vestlandet.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...