Bruke robåt: Ta tilbake den aktive båtbruken!

[tobixen]

Hvorfor må masten ned ved roing?

[Gunga Din]

for å slippe å vente på broåpning ?!

 

nei, men kanskje att det er toften du sitter på da du ror

[Hjeltefjord]

Det siste,Gunga.

[Mulligan]

 

men kanskje att det er toften du sitter på da du ror

Forsåvidt.

Man rodde kun mindre båter. Bruksbåter varpet man kun med årer ut og inn av havna.

Mindre båter hadde gjerne et sett tolleganger foran masta.

Bruksbåter ble fort dekkete eller halvdekkete.

 

 

Christian Kroghs "Hardt Le".

[marius53]

Hvorfor må masten ned ved roing?

 

Du treng ikkje å ta ned riggen for å ro ein oselvar eller ein færing.Du kan og ro bra fra bakre keipepar.Er det fleire som vil ro,så må du ned med riggen, ja.

[roeren]

 

hvorfor ro, da man kan kjøre motor........hvorfor kjøre motor da man kan seile ??

 

Å ro er så morsomt og effektivt i en god robåt, at dette alene er god nok grunn til å ro når man kan. Seile er også gøy, så det er fint å kunne gjøre innimellom. Jeg foretrekker å ha ett enkelt, lite seil på en kort mast, slik at jeg kan sette riggen opp i en fart, og seile trygt når vinden er frisk til hard. Det lille seilet er ikke mye tess når vinden er svak eller lett - men da er det jo flott å ro, som er hovedsaken! Og motor når helt nødvendig.

 

 

Du treng ikkje å ta ned riggen for å ro ein oselvar eller ein færing.Du kan og ro bra fra bakre keipepar.Er det fleire som vil ro,så må du ned med riggen, ja.

 

He-he! Med den riggen med ett enkelt seil som jeg bruker mest, står masten godt foran framtoften, så jeg kan faktisk ro med masten oppe. Men det skal ikke så mye motvind til før det er en merkbar lette å ta ned masten. Og er man to-tre til å ro i en færing, kan vinden imot være ganske frisk, og man kommer likevel frem!

[Hjeltefjord]

Så en gang en som var rigget seg til med et seilbrettseil på en oselvar.Sikkert praktisk det,men gud hjelpe meg for et syn.hehe

[Gunga Din]

eller skaffe andre årer

 

[roeren]

Så en gang en som var rigget seg til med et seilbrettseil på en oselvar.Sikkert praktisk det,men gud hjelpe meg for et syn.hehe

[marius53]

 

Å ro er så morsomt og effektivt i en god robåt, at dette alene er god nok grunn til å ro når man kan. Seile er også gøy, så det er fint å kunne gjøre innimellom. Jeg foretrekker å ha ett enkelt, lite seil på en kort mast, slik at jeg kan sette riggen opp i en fart, og seile trygt når vinden er frisk til hard. Det lille seilet er ikke mye tess når vinden er svak eller lett - men da er det jo flott å ro, som er hovedsaken! Og motor når helt nødvendig.

 

 

He-he! Med den riggen med ett enkelt seil som jeg bruker mest, står masten godt foran framtoften, så jeg kan faktisk ro med masten oppe. Men det skal ikke så mye motvind til før det er en merkbar lette å ta ned masten. Og er man to-tre til å ro i en færing, kan vinden imot være ganske frisk, og man kommer likevel frem!

 

Det er eg heilt enig i mht vind,rigg,og roing.Når det gjeld den enkle riggen,brukar du den mest til slør.Kan ikkje det bli litt vanskelig å gå over stag(slå) med masta så langt fram?Eller du kanskje kuvender?

[roeren]

 

Det er eg heilt enig i mht vind,rigg,og roing.Når det gjeld den enkle riggen,brukar du den mest til slør.Kan ikkje det bli litt vanskelig å gå over stag(slå) med masta så langt fram?Eller du kanskje kuvender?

Jeg kan seile litt bidevind med denne riggen, selv om nok bidevindsegenskapene er nokså begrenset med lavt og lite seil. Så det blir nok mye sløring, ja. (Nå har jeg også senkekjøl i oselverfæringen, og det hjelper jo litt)

 

Gå over stag: Dette handler jo kun om plasseringen av seilsenteret, så masteplasseringen der fremme er helt OK.

[Hjeltefjord]

Husj..Senkekjøl i en oselver...hehe.Det var godslig ment.Men du Roeren,kan du ta noen inngående bilder av båten din,spesielt de patentene du har utviklet av ymse slag?Hadde jo vært artig og sett.

[roeren]

Husj..Senkekjøl i en oselver...hehe.Det var godslig ment.Men du Roeren,kan du ta noen inngående bilder av båten din,spesielt de patentene du har utviklet av ymse slag?Hadde jo vært artig og sett.

Jo, akkkurat nå er jeg på reise, men skal legge ut senere.

[roeren]

Her er noen bilder av oselver halvromsfæringen "Ormen Halve"-g

 

Motoren for første gang i motorbrønnen, før arbeidet i halvrommet er helt ferdig (denne båten har HALVROM mellom de to rorommene, en svært praktisk innretning som "egentlig" bare høre hjemme i båter nord for Bergen!) Man ser tydelig den smale graven for senkekjølen ved siden av motorbrønnen.

 

 

Her er innredningen ferdig lagd. Både motorbrønnen og senkekjølkassen er skjult under hvert sitt lokk. Legg merke til den liitt forhøyede sessen bak, bakken foran og sidebenkene

 

Sideroret er et kapittel for seg: Etter to rorhavari med stevnroret, lagde jeg det første sideroret for førti år siden. Etterhvert har jeg lagd minst ti sideror på ulike båter - og er svært fornøyd: Det styrer flott, er trygt, raskt og lettvinnt å få ned i og opp av sjøen, og kommer ikke løst inn i båten og roter når det er oppe. Og styrvolen ligge midt i båten og kan ikke falle uti, til forskjell fra styvolen fra et stevnror, som stadig truer med å falle uti, med fatale følger.'

 

 

Høyt pigget luggerseil med bom nederst; lettvint og velseilende (selv med masten inni seilet, som her!)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[marius53]

Mykje artige løsningar der,spesiellt roropplegget ditt."Styvolen" på eit stamneror sikrar eg alltid med ei tynn snor som eg festar igjennom eit hull som eg har laga fremst,slik eg lett kan dra det opp i båten igjen hvis uhellet skulle være ute.

Når det gjeld bom på eit segl i slik ein liten båt,så er eg litt halvredd for mannskapet,om nokon ikkje er budd når du slår,så kan den komme fort rundt hvis det blæs litt.Og den er hard å få i hodet.

 

Men eg synnes det er tøft eg å prøve ut ting.Stå på

[Gunga Din]

kult med luggersail !

[roeren]

---"Styvolen" på eit stamneror sikrar eg alltid med ei tynn snor som eg festar igjennom eit hull som eg har laga fremst,slik eg lett kan dra det opp i båten igjen hvis uhellet skulle være ute.

 

Jo, slik sikringssnor har jeg brukt på styrvoler; helt nødvendig, synes jeg.

 

 

Når det gjeld bom på eit segl i slik ein liten båt,så er eg litt halvredd for mannskapet,om nokon ikkje er budd når du slår,så kan den komme fort rundt hvis det blæs litt.Og den er hard å få i hodet.

 

Derfor har jeg tatt den i bruk, og fjernet den igjen - og tatt den i bruk enda en gang. Den er svært praktisk å seile med, men som du sier, hard å få i hodet!

 

[Bay_liner]

Rodde veldig mye på 60 tallet og har stor sympati for trådstarer sitt innspill.

 

For noen år siden håpet jeg å kjøpe en slik: (finnes dessverre ikke 1 skikkelig bilde av disse på nettet)

 

 

Litt om båten/e - fantes i 2 varianter: Nersetter og Jager.

 

 

 

Elvebåt - etter Julius Borgersen

 

 

Trolig har de kjappe, lette elvebåtene vært i travel virksomhet i godt over 1000 år på Drammenselva. Litt av vikingeskipenes eleganse avspeiles i konstruksjonen, men selvfølgelig har båten utviklet seg gjennom århundrene. Tidligere hadde alle langs elva båt, og denne var like viktig som bilen er i dag.
Båten på bildet er en "nedsetterbåt som også fantes i en transportversjon, der lasteevnen kunne være opp mot 10 tonn. Disse ble brukt til transport av teglstein og tremasse fra Eikerbygdene og ned til Drammen havn.

Det karakteristiske ved båtene er at de er kjappe, lette å manøvrere og nesten lydløse i vannet. (Selvfølgelig ikke dumt den gangen tjuvfisket florerte!). Båten er meget stabil. To mann kan stå på siden å trekke tunge garn uten at den kantrer. Av disse små elvebåtene er det to varianter. Det er "jagern" med to bordganger, og som navnet sier er dette den kjappeste av elvebåtene. Den andre kalles for "nedsetteren" og har tre bordganger.
Opplysningene over er sakset fra et intervju Birger Borgersen gav til avisa Fremtiden i mai 1992. Borgersenfamilien drev som båtbyggere i Hokksund gjennom fem generasjoner. Birger var ikke et øyeblikk i tvil om at denne båttypen ville få sin renessanse i Drammensvassdraget. "Plastbaljene vil en dag forsvinne til fordel for disse lydløse skjønnhetene fra Hokksund", uttalte han. Nå er det Eiker Trebåtbyggeri som fører arven videre.

 

 

Båtbyggeren hadde ikke anledning til å levere nye på det tidspunktet dessverre.

 

Har sett folk som fisket med de i svært stri strøm ved utgangen av Tyrifjorden mot Geithus, liggende i strømmen med kasteslukstanf, lå helt stille i strømmen med bare et tak med årene inneimellom.

 

Akk Sweet DreamZ,,,,

 

Her er mer info om disse båtene og deres bakgrunn:

 

http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2130&Category.ID=1370

 

Tror ikke den veier mer enn rundt 60 kg. To mann løfter den med en hånd hver.

 

Redigert 26.Juli.2014 av Bay_liner (see edit history)

[roeren]

Spennende greier dette! Og ganske riktig som det er skrevet et sted; ferskvannsbåter er ikke blitt så høyt estimert som sjøbåter. Ganske urettferdig, synes jeg! Merket meg at det et sted står om at det er beslektede båter i andre vassdrag: I Otra ved Kristiansand fantes en gang båttypen 'Otrasnadd', ganske lik jager'n som er nevnt her.

[roeren]

Hei, Hjeltefjord! Så du bildene jeg la ut? Skrev ikke noe om sidebenkene, som jeg har i alle mine robåter. De ligger vannrett oppå toftene, ikke på skrå under, slik spilebenker for seiling gjør. Det var faktisk slike spilebenker i den store oselveren vår (den som er nesten hundre år, bygd av Nils Søvik 1919), men de har jeg tatt ut, og erstattet med slike som vist i halvromsfæringen. Det er to grunner til dette: Med benkene der oppe, blir det god plass til bagasjesekker under, og vi får utnyttet et volum som ellers er vanskelig å bruke. Dessuten kan de inngå i et lemmedekk over toftene; når alt er dekket, kan vi ligge 6-7 mennesker i den store (var på tredagerstur med barn, svigerforeldre og en halvstor nevø for noen år siden, 7 ombord!)

[Bay_liner]

Litt bedre bilder av Nersetter og Jager fra Drammenselva:

 

 

 

[roeren]

Merker meg de høye, kraftige tolleklampene. En av båtene ser jo ganske ny ut?

[Bay_liner]

Så vidt jeg vet ble de bygget av Eiker Trebåtbyggeri i første halvdel av 2000 tallet. Bildene er tatt ca 2006.

 

Hadde kontakt med denne båtbyggeren i 2006 eller så men han var ikke i stand til å levere flere av de på det tidspunktet. Hva status er nå vet jeg ikke. De høye tollegangene gjør nok båten lettere og behagligere å ro, spesielt i sterk strøm og ved feks tømmerfløting samt at det etter min erfaring gir mer kraft i frasparket når en får årene høyere opp.

[Grå]

Har kjøpt en Suvi 510, Så først på en Suvi 495 men valgte 510 bl.a. fordi den har løs midttofte. Har også kjøpt den minste el-motoren fra Bilrema. Når jeg ror på blikkstille vann med dorgen ute og så starter motoren så er det omtrent like mye av snøret som er synlig over vannet. Så jeg regner med at hastigheten er den samme enten jeg ror eller bruker motoren. Pleier å ro ut mot vinden slik at jeg får medvind hjemover. Bruker motoren hjemover om jeg blir sliten eller blir sår i hendene.Har planer om å montere et lite seil av plastpresenning etter hvert.

 

Er utpå inntil fem ganger i uken, og pleier å dorge mens jeg ror. Har fått mest makrell og heldigvis er jeg ikke nordfra så makrell er god matfisk. Spiser gjerne fisk til middag tre ganger i uken.

 

Som gutt, på sekstitallet,  rodde jeg en del på hytta hos besteforeldrene mine, de hadde et trau av en glassfiberbåt. Tungrodd og fæl, men gav jo god mosjon og sterk rygg.