Kavitasjon pga for stor propell?

[moddad]

Eg har eit samansatt problem.

1) Propellen korroderer raskt

2) Heile båten vibrer på vei nedover store bølger.

3) Det piplar inn ein del vatn under gange rundt gjennomføringssementen, særleg i bølger, og ved toppfart.

Båten er ei 11 tonn, 33-fot Colin Archer i tre som eg overtok i fjor sommar. Selgar hadde satt inn ein 95kh Perkins 6.345 han hadde tilgang på, som kjørast ved ca. 1000 omdreiningar, noko som gjer ein svært beghagelig lyd. For å kompansere for den lave omdreininga, hadde han satt på ein kriminelt stor propell (skal måle diameter seinare i dag) som i og for seg har fungert bra. Har marsjfart på 6 knop.

Delproblem 1:

Propellen korroderar. Eg har teflonflens og anoden er nesten uberørt. Om det er galvansik tæring må det vere lensepumpa som kan ligge litt i vatn innimellom. Den skal eg skifte til ein med slange. Men då burde det vell vore tydelig tæring på propellanoda? Sjå bilde.

Utan at eg skal vere heilt bombastisk, verkar det som om korrosjonen på propellen kjem når eg går i hard sjå. Propellen var pussa med ny anode når eg kjøpte båten. Til hausten hadde eg ho på slipp for å bunnsmøre, og då var det kome noken små prikkar som eg pussa av. Eg hadde ikkje gått så mykje med ho i sjå då. Ho låg så roleg over vinteren, før eg hadde ein langtur med mykje sjå denne veka. Eg trur eg ville ha lagt merke til om propellen var så korrodert før eg dro.

Delproblem 2:

Når eg går båten gyngar i lengeretninga, alstå i store bølger, rister det i heile båten når akter er på topp. Ein kan kjenne det sjølv om ein står framme på baugen. Det er ca. tre-fire "slag" i båten på veg ned ei bølge.

Delproblem 3:

Eg kan sjå at akslinga vibrar litt under gange i bølger, og det gjer at gjennomføringssementen vibrar som igjen gjer at det piplar vatn inn. Det er sakk om ein liter i timen. Når båten ligg i ro er ho heilt tett. Det kan vere at akslinga er skeiv, eller at motorlabbane er sletne, men kan det vere at det blir for stort drag i propellen rett og slett?

Når eg går over ei stor bølge og akter kjem på sitt høgaste, høyres det ut som om propellen "spinn" i luft, men berre ein omdreining.

Så vidt eg har lest meg opp på, kan dette tyde på kavitasjon, men å gå opp i propellstørrelse og ned i omdreining kan ikkje vere hensiktsmessig, eg har sett båtar på min størrelse med ein fjerdedel så stor propell som min (dei var kanskje litt lettare men), det er vell dessutan ikkje plass. Så eg lurar på om eg har for stor propell, som når akter kjem høgt, og propellen nært overflata, skapar kavitasjon. Er eg heilt på jordet? Eg har ikkje høyrt om kavitasjon pga for stor propell før. Har de nokon andre teoriar?

[Sjeldenutpå]

Sjekk opretting av alt først. Er alt på linje så finnes det nokre firma som sjekker både aksling og propell for kast. Korrosjon kan komme av kva du pussa propellen med.

[tilplan]

Kavitasjon vil vel primært opptre på sugesiden av propellen. Hvordan ser det ut der? Kavitasjon skyldes at trykket blir så lavt at det dannes en boble som siden kollapser.

[marius53]

Hei.

Eg har sjølv vært borti det same problemet med ein større båt (75 fot)der det vart bytta til ein større fast propell.Originalt sat det ein vridbar propell.Resultatet vart som du beskriv,store vibrasjona på enkelte turtall og i grov sjø.Den propellen fant vi ut var ubalansert,som medførte forplanting til aksling,gjennomføring, heilt til innfesting på motor.Vi endte opp med eit vridbart anlegg igjen,og problema vart borte.

Eg veit ikkje ka slags anlegg som sat originalt på båten din,men eg hadde vurdert å få meg eit vridbart anlegg på ein slik tung og relativt stor båt.Da har du mogligheit til å justere turtallet bedre.

[tb55]

Det kan se ut som propellen er litt nær inn mot stilken/kjølen, og at stilk er for kantete. Denne kan med fordel spisses, ev forlenges litt, slik at fasongen blir mer som en flyvinge. Og, dersom mulig, få propell lenger bakover. Er forøvrig helt enig i at vribart anlegg er nr.! på en slik båt. Men det koster.....

[moddad]

Takker for svar!

Skal skjekke oppretting. Og så skal eg høre ka selgar pussa propellen med. Eg meiner eg berre skrapa av med noke plast. Kva bør eg pusse den med?

 

Her er baksida av propellen

 

(alle bilda er opp ned, men det er vell ikkje så farlig)

 

Husker ikkje om det var fastpropell eller vridbar før. Skal prøve å finne det ut.

Bilde lyg vell litt ang. avstand. Kan måle seinare, men vil tru at propellen har ca. 10 cm klaring oppe og nede. Lite? Eg skal ta eit betre oversiktsbilde når sola har gått ned.

Vridbart anlegg ja. Hadde håpa eg slapp det. Kva må eg i så fall ut med for noke slikt?

Når motoren går på minimum turtal går fortsatt båten i underkant av 4 knop, så det seier vell sitt til at anlegget ikkje er optimalt.

Ser og at pakkboksen har begynt å irre. Samt den delen mellom gjennomføringsementen og akslinga. Er det anoda som ikkje er festa riktig?

Redigerte då eg plutselig skjønte kva stilken var :)

Redigert 18.Juni.2014 av moddad (see edit history)

[marius53]

Hei igjen.

Som sagt,eg trur du har ein ubalanse i sjølvaste propellen din.Når det gjeld tæringa,so er det nok ikkje forbindelse frå anode til evnt,hylse,aksling.Det gjere du med koppartråd evt.

[moddad]

Det glømde eg å svare på. Ubalanse må eg vell ha eit firma til å skjekke og evt. rette opp, eller kan eg skjekke det sjølv først?

[marius53]

Det beste er nok og få eit firma til og gjere det,kanskje du har eit verft i nærleiken?

Ein annan ting eg tenkte på,er å kontakte forrige eiger og spørre om han hadde vibrasjon før han bytta propell,for å utelukke aksling event.

[tb55]

Det er spes. mellomrommet foran propellen som er viktig.. Dersom dette er for lite, og stilken ikke er spisset, vil det danne seg et dragsug/tomrom her. Hver gang en propellvinge passerer dette tomrommet, vil det oppstå et "slag" i propellvingen.Blir dette for hardt over tid slik at vingen bøyes litt frem og tilbake når den pånytt tar tak i urørt vann, hender det samme som når du bøyer en streng att og fram....

[moddad]

Aha. Var og målte no. 18 cm frå propell til stilk og diameter propell 80 cm. Dette er ca. tal, litt begrensa kor nøyaktig det vert frå ein gummibåt For liten avstand? Stilk er kantete ja, får spikke litt på den når eg får ho opp på slipp. Har høyrt at det med fordel kan spikkast litt på ror og?

 

Skal høre med verftet på naboøya om dei kan sjå på propellen. Kan eg skru den av mens skøyta ligg på vatnet?

 

Her er eit avstandsbilde:

 

[marius53]

Hei igjen.har du ein frå den lokale dykkarklubben så går det fint.Ut ifrå bildet så ser ikkje propellen så alfor stor ut.Men eg ser ikkje nokon forbindelse frå anode til ein av boltane i innfestinga for akslingen din.Eg tenker då på tæringa du sleit med.Og du har vel ein anode nede på stilken din?

[moddad]

Dykkarsertifikat har eg sjølv, så det er ingen problem

Er nok ingen direkte forbindelse nei, eg antok at den hadde forbidelse med propellanoda gjennom akslinga, men det har den altså ikkje? Var det det du meinte med kopartråden?

Er det forresten lurt å bunnsmøre innfestinga?

Har ei anode rett ved nedre rorbeslag om det er det du meiner. Den er vell rett uttafor bildekanten, eller på andre sida.

 

Takkar for all hjelp hittil!

[marius53]

Hei.,Trur ikkje propellanoda er nok.Det å bunnsmøre innfesting og foreks kjølerøyr er ikkje noko lurt.Eg har sjølv bunnsmørt innfestinga fleire gangar,men det ser ut som koppartråd rundt ein av boltane er nok til å hindre tæring.Hugs også å feste koppartråden med små kopparsaum til akterstamnen din slik den ikkje heng og sleng.

Lykke til med balansering,håpar det ordnar seg.

[moddad]

Takk for det!

Leste nettopp at sinkanodar ikkje fungerar særleg godt i fersvann, og skøyta har vore i fersk/brakkvann store delar av året Ikkje bra. Må vell skaffe meg aluminiumsanodar. Apropos kjølesløyfe må eg vell få skjekka den sia den og har vore "beskytta" med sink.

 

Skal kome tilbake til korleis det går med balanseringa.

[Hulda]

Dere må skille snørr og barter. For meg så ser 'kavitasjonen' ut som utvekster av 'knoller'. Da er det neppe kavitasjon, men kan være det. Det kan også være korrosjon ved at et annet materiale ofrer seg til propellen. Dog vil jeg da tro at propellanoden er passiv. Det er ingen indikasjon på om utvikling av 'knoller' og avvirking av propellanode har skjedd samtidig. Det er ingen vesentlig forskjell på anoder av sink og av aluminium, kan brukes om hverandre. Propellanoden er tæret, og ser ut til å virke. For mye strøm i treskroget, les anoder og/eller minus fra motor, vil gi utarming av treverket (luting). Finn ut hva du skal beskytte før du monterer anoder. Hulda har nå sikkert fem år uten propellanode. Aksling og propell i skikkelig materiale, ingenting å beskytte.

Hvis propellen din går i luften i grov sjø, så skyldes vel det at den ligger for høyt.

Avrunding av stilken og roret er en god sak, blir mindre turbulens til propellen. Hvilket kan gi mindre propellstøy/mindre vibrasjon/bedre effekt/mindre kavitasjon.

Ved å søke her på baatplassen vil du finne masse informasjon om anoder/tæring/strøm/luting av treverk.

[NilsPils]

Det vi ser på bildene er definitivt ikke kavitasjonstæring!

[rogeri]

Den vibrasjonen som oppstår på "unnafuring" eller ned bølgedaler, skyldes etter min mening, økt turtall.

Den lille turtallsøkningen man får ved at sjøen skyver båten framover kan være nok til at en allerede eksisterende

ubalanse i propellen blir mer markant!

 

Deler altså oppfatning om at det kan være ubalanse!

[moddad]

Eg har forstått det slik at sinkoverflata vil få eit oksidbelegg i ferskvann som beskytter mot vidare tæring. Eller er eg feilinformert Hulda? Kan det i så fall vere at den syrefaste akslinga har brukt bronsepropellen som anode, sia sinkanoda har vore "ute av spel"? Tæringa på sinkanoden kan jo komme av dei gongane eg har vore ute med båten, i saltvatn.

 

Prøve litt utan propellanode først, og så sette på aluminiumsanode om det ikkje fungerar kanskje? Bronsepropellen burde vell eigentleg klare seg utan, var derfor eg tenkte kavitasjon først.

 

Eg tviler på at strømmen er frå meg, pga. teflonflensen, må i så fall vere lensepumpa mi. Men det er nok av båtar i omdådet det kan kome frå.

 

Det er alt for mykje anodar på blykjølen, som har gitt luttæring ved kjølboltane. Dei skal eg få vekk. Er også litt luttæring rundt utgangsholet til sleipnersløyfa, kjem nok og til å ta av anoda på den og sjå korleis det går, men det er vell ei anna historie.

 

Propellen bryt ikkje overflata i høg sjø, men det kjem tilsynelatande meir luft bak propellen når den er nærare overflata i ein omdreining.

 

Har lært mykje her på båtplassen, men at propellen tæra raskare enn propellanoda fann eg ikkje så mykje om

 

Då vert det ned og ta få sendt propellen på repp , og spikking av stilk og ror på slipp hvertfall

[Hulda]

Minus kan komme fra egne batterier eller fra landstrøm, vet ikke om du har sistnevnte.

Sinkanoden skal gi et oksidskikt til propell og aksling, den ene delen av reaksjonen. Den andre dele av reaksjonen er at anoden forer propell og aksling elektroner, dette gir overflaten en 'belegg' av elektroner. Disse elektronene vil trekke til seg diverse ioner fra sjøvann. Men denne minusen kan også opptre katodisk overfor andre materialer. Slik jeg ser av ditt første foto, så virker det som at den ene 'knollen' nærmest har en rand av rust. Altså Fe2O3. Det er sannsynligvis ikke Fe (jern) i propellen. Sannsynligvis har du Fe i akslingen, spikere, motor etc. etc. Mulig jeg tar feil, også av det jeg ser på bildet. Det er annerledes å se ting in natura. Vi hadde en her på forumet tidligere ved nick *Ole Petter*. Han la ut bilde av en propell som så meget ut som din. Og her var det en sterk teori om akkurat det jeg beskriver.

Anoder av sink (og muligens alu) kan bli passivert i ferskvann. Men det er ingen regel at slik må det være.

Glem det der med teflonflensen. Strømmen kan ta en annen routing.

Få vekk anodene fra blykjølen. Jeg antar at Sleipnersløyfa er av sjøvannsbestandig materiale og vil kunne greie seg utmerket uten anode. På en trebåt er det et meget godt poeng å få vekk anodene.

Neddykket lensepumpe medregnet nivåbryter er en sterk kandidat når det gjelder lekkasjestrømmer som leder til uforklarlig luting og korrosjon.

 

Så kommer det sikkert noen og kverulerer om det jeg har skrevet her. Dog, akkurat dette er ikke rocket sience :-)

[ivar]

Den vibrasjonen som oppstår på "unnafuring" eller ned bølgedaler, skyldes etter min mening, økt turtall.

Den lille turtallsøkningen man får ved at sjøen skyver båten framover kan være nok til at en allerede eksisterende

ubalanse i propellen blir mer markant!

 

Dette økte turtallet vil jo også virke negativt mtp kavitasjon pga at propellen går i veldig turbulent vann bak den tverre stilken

[marius53]

Som nemt før her så er det riktig og ikkje fylle båten med anoder.Eg har ei anode på min båt (0.5 kg) ifbm.propell og aksling.Det fungerar meget bra.Men, og ikkje bruke anodar i det heile på trebåtar,som nokon meinar,det er det fyrste gangen eg har høyrt om.Selvfølgelig,hvis båten står på land og ikkje blir brukt,då slepp du anodar.

[Hulda]

Da får du nok lese deg litt opp om emnet, marius53. Står også utfyllende forklaringer her på baatplassen. For hva du prediker er fundamentalt feil.

[NilsPils]

Tresnekka Tora har før alltid hatt zinkanode festet på skroget med ledning til akterstevnhylsa. Slik var det da jeg overtok og jeg har fulgt opp siden. I våres så jeg det var tilløp til lutråte i treverket rundt pakkboksen. Selvfølgelig går hun nå uten anoder. Heldigvis er skaden foreløpig bare litt kosmetisk (tror jeg).

 

Lutråte er ikke en myte, men en trist realitet for mange. Mer om det her: http://home.online.no/~jeppejul/ANODER.html

[Hulda]

Meget bra henvisning, NilsPils. Dog er ikke den fulle forståelse av landstrøm til stede. Blant annet er det ulovlig i Norge å benytte flytende jord. Dessuten er et to-polet anlegg ikke så veldig to-polet så lenge det er dynamoer eller motorer med kullbørster i systemet. Kullet som avsettes broer over til gods. Den gangen jeg jobbet i CAT, så ble motorene ofte levert uten elektriske anlegg. Startere med trykkluft, instrumentering med trykkoverføring. Eksempelvis har noen fabrikanter av yrkesbåtmotorer dynamoer som er to-polet. I tillegg er de skilt fra motoren med isolasjonssett.

 

I tidligere tider hadde jeg en trebåt med utpreget luting. Her var det ingen anoder. Men det var omfattende strømlekkasjer. Mest fra dynamo, neddykkbar lensepumpe og nivåbryter. På disse dykkepumpene er det ikke nok at ledningsskjøter ligger over vann. Motoren og motorakslingen bør også ligge over vann.