"Låne" bryggeplass i toppen et kvarter?

[tobixen]

En legger seg ikke til der en kan forvente 2m bølger!

Det var jo en posting her for en tid tilbake siden, hvor posteren hadde blitt utsatt for voldsomme hekkbølger på et sted han ikke forventet hekkbølger, muligens fra redningsskøyta. Posteren fikk masse pepper for at han ikke hadde "fortøyd for storm".

[Ulk Boble]

Ja jeg må nesten si meg enig. Man kan ikke sikkerhets-gardere seg hundre prosent mot alt, så jeg tror det kan være lurt å være føre var / en anelse paranoid. :)

 

Tobixen: Hvordan fortøyer man for storm i forhold til vanlige forhold? Jeg synes den tanken var ganske interessant, for dersom jeg skal fortøye på en slik måte, vil jeg ALLTID fortøye for storm, hvis du skjønner. Man skal jo kunne sove også. :)

[tobixen]

Gode nok dimensjoner på fortøyningsutstyret, kjetting/tau til ankeret bør være så lang som mulig, bruk av enten tung kjetting eller tung daumann, god avstand fra land (bortsett fra akkurat når man skal inn og ut av båten, evt). Det kan også være en fordel å ha to-tre tau i forskjellige vinkler mot land, slik at baugen holder seg på samme sted også ved en vindendring. Jeg tror det er alt ...

Redigert 6.August.2014 av tobixen (see edit history)

[Ulk Boble]

Glimrende, takker :) Atter en lærdom. :)

[Lars H.]

Det er visst ikke sagt noe om lengden på tauet/kjettingen til ankeret, men jeg legger aldri ut mindre enn 30-40m kjetting. En tommelfingerregel er at du skal ha ute minst 3x så mye tau/kjetting som dybden der ankeret skal ligge.

[Ulk Boble]

Det er visst ikke sagt noe om lengden på tauet/kjettingen til ankeret, men jeg legger aldri ut mindre enn 30-40m kjetting. En tommelfingerregel er at du skal ha ute minst 3x så mye tau/kjetting som dybden der ankeret skal ligge.

Da må jeg få komme med et av mine dumme spørsmål, som jeg på forhånd beklager å komme med: Hvis det ligger 3 ganger så mye tau/kjetting ute som selve dybden; hva er da hensikten med å slippe ut anker? Kanskje spørsmålet er så dumt at jeg må formulere og spesifisere det ytterligere, hehe :)

 

Det jeg mener, er at funksjonen til dreggen/ankeret skal vel være å sørge for at båten holder seg på 1 plass, ikke sant? Så hvis ( viser igjen til bildet ) jeg legger til slik denne båten har gjort, med unntak av at jeg ikke har så stram ankring, men heller derimot 3 ganger så mye tau/kjetting; vil ikke da båten drive rett i land ved strøm/bølger o.l? Altså, hvilken funksjon har ankeret hvis det ikke er noenlunde stramt, i hvertfall stramt nok til å bli helt stramt før båten treffer land? Hva holder da igjen båten?

 

For å sammeligne med et enkelt harpesnøre med lodd. Hvis jeg har et harpesnøre på 80 meters lengde, og jeg slipper det ut på et sted hvor det bare er 20 meter dypt; Burde jeg ikke la harpesnøret stoppe ved 20 meter, i stedet for å slippe ut hele snøret? For hvis jeg hadde sluppet ut hele snøret, så er det jo ikke vanskelig å la harpen i hånden drive avgårde. Blir ikke loddet da vektløst, for å si det på den måten?

 

Når dette er sagt, så sammenligner jeg bare prinsippet. Jeg vet at jeg ikke kan sammenligne et harpesnøre med lodd, og en båt med anker. Men i prinsippet kan det jo for så vidt det. Så kommer det store spørsmålet: Hvor mange fisk kan man få med en dregg? :)

 

Jeg regner med at kjettingen sin vekt har sin funksjon, men det er et eller annet jeg ikke forstår her, og dette er nøyaktig grunnen til at dere foreløpig ikke ser min båt i friluftsområder :)

 

Hvis det var snakk om noe som regelrett gjorde at jeg MÅTTE legge inntil på denne måten, så ville jeg trolig hatt litt slakk på tauet/kjettingen til ankeret, men ikke så mye slakk at båten kunne ha truffet land, og ikke så stramt at det ikke blir noen fleksibilitet i forhold til bølger.

 

Sånn er det med disse nyduppede ulkene. :)

[adeneo]

Ankerkjettingen skal selvfølgelig være relativt stram, men du skal ha ut tre ganger mer enn dybden.

 

Redigert 6.August.2014 av adeneo (see edit history)

[Midtpinne]

Du skal ikke slippe ankeret rett ned der du skal ligge. Du skal slippe det ut såpass langt unna plasseringen av båten at når ankertauet strammes opp så er lengden av tauet minimum tre ganger lengden av dybden. Det vil si at du blir liggende relativt langt unna ankeret. Dette er for å få vinkelen på tauet mellom bunnen og båten til å være minst mulig. Dette vil føre til at kraften på ankeret blir mer parallelt med bunnen, noe som igjen fører til at ankeret setter seg bedre. Når ankeret skal heves derimot trekker man inn tauet og båten vil til slutt ligge rett over ankeret og ankeret slipper.

 

Dersom ankeret skulle slippes rett ned måtte det ved bølger overvinne krefter tilsvarende båtens oppdrift, og de er mange mange tonn. Ankerets virkemåte er ikke i hovedsak tyngde, men i utforming. Tyngde har selvsakt noe å si, men det er utforming og plassering som er det viktigste.

[soc]

Dersom man i tillegg til å ha ute mer ankertau/-kjetting en dybden, sørger for å at det er tyngde i ankertau/-kjettingen (kjetting har som regel nok tyngde i seg selv, med tau supplerer man med en daumann, som andre allered har nevnt) vil tauet/kjettingen ønske å stå i en bue, noe som gir et drag i tauet som i dette tilfellet vil dra båten ut fra land. I tillegg vil det sørge for elastisitet i fortøyningen, slik at rykk og drag pga bølger vil absorberes, og gi mindre rykkbelastning både i selve ankeret og i kryssholt i båten.

Redigert 6.August.2014 av soc (see edit history)

[Lars H.]

Her tegningen ovenfor med to forslag, kjetting rød og tau med daumann blå. Her går det klart frem at en får en fjæring. Og spesielt med kjettingen, vser en at trekket på ankeret går mer eller mindre langs bunn slik at ankeret til en hver tid får godt feste.

 

[soc]

Så kan man kjøre "hybrid". En skikkelig grov kjetting de nærmeste 2m i forhold til ankeret, så blytau på resten, med daumann.

Men dersom man har ankervinsj (motorisert) må man vel velge enten eller, dvs enten tau eller kjetting?

(Daumann må vel uansett settes ut manuelt.)

[Ulk Boble]

Da har også den blitt oppklart :) Jeg tenkte av en eller annen grunn at ankeret skulle mer eller mindre rett ned, og var ikke i nærheten av å tenke slik illustrasjonene viser. Også her har jeg mye å lære tydeligvis. :)

[tobixen]

"Minst tre ganger avstand fra baugspryd til havbunn" heter det seg når man ligger på svai, men jeg var ikke klar over at samme regelen ble praktisert ved fortøyning til land - jeg tenkte at "så langt som tauverket tillater" var godt nok. Hva om helningsvinkelen er såpass bratt at det blir en meter dypere for hver tredje meter vekk fra land? Jeg skulle tro at dersom ankeret først har fått tak, så spiller det ikke så stor rolle? Dersom man bruker en dregg, så satser man vel uansett på å gripe tak i stein eller berg?

Redigert 6.August.2014 av tobixen (see edit history)

[Lars H.]

Ankre på stein eller fjellgrunn? Oh skrekk oh gru!

[Komodo]

Hvordan fortøyer man for storm i forhold til vanlige forhold? Jeg synes den tanken var ganske interessant, for dersom jeg skal fortøye på en slik måte, vil jeg ALLTID fortøye for storm, hvis du skjønner. Man skal jo kunne sove også. :)

Enig i at det er et godt prinsipp å alltid "fortøye for storm", med visse modifikasjoner selvsagt. Flere måter å gjøre det på, mange gode tips over, her er et par til

 

• Skaff deg et skikkelig anker du kan stole på. En Bruce-kopi på 10 kg får du for en slikk og ingenting, og er mer enn godt nok til din båt.
• Dersom du ikke har vinsj og bruker tau, smell på 5 meter 10mm kortlenket kjetting i tillegg.
• I tillegg til dette kan du forkatte. Søk på forkatting her på forumet så får du opp forklaringer.
• Velg deg ut en lun plass hvor du tar høyde for at vinden kan skifte 360 grader i løp av natten, det gjør den ofte.
• Kjør inn mot land og finn deg et sted hvor det er bra å hoppe i land og mer deg et kjennemerke (en stein, ei sprekk e.l.)
• Bakk ut og kast ankeret så langt du tror du kan i forhold til lengden på dreggtauet. Hvis du slipper dreggen for tidlig noen ganger får du deg en grei erfaring på hva som er for langt
• Kjør inn mot fjellet
• Når du nærmer deg fjellet gjør du fast tauet og fortsetter og kjøre. Hvis du får godt feste skal det holde igjen båten med "godt pådrag", hvis du klarer å dra med deg ankeret har du ikke godt nok feste, da er det opp med ankret og nytt forsøk
• Når du har skikkelig feste slipper du deg inn til land og roper "hopp for f...n kjærring", hvorpå madammen hopper i land og fortøyer
• Hvis det ikke er bolter i fjellet på det aktuelle stedet (noe det som regel ikke er når vi finner et sted) kommer det godt med å ha en pose med kiler og hammer, koster ikke mange kronene på en båtsjappe.
• Fortøy med to tau i land, en på styrbord og en på babord side i 30 graders vinkel ut fra senterlinja på båten (veldig cirka altså!), det vil stabilisere båten i forhold til land så den ikke ligger og "vandrer"/pendler.
• Til slutt hopper du opp i båten igjen og senker et dødmannslodd ned på dreggtauet. Dødmannsloddet kan være den gamle paraplydreggen (som antagelig fulgte med båten når du kjøpte den), et blylodd, eller egentlig hva som helst. Bruk en egen line på dødmannsloddet slik at du kan trekke det opp før du skal dra dreggen. Jo tyngre dødmannsloddet er, jo bedre vil det fjære og holde båten vekk fra land hvis det kommer uforutsette bølger inn bakfra.
• Til natta kan du med fordel slippe deg en meter eller to ut fra fjellet og stramme inn på dreggen.

 

Håper dette var noen praktiske tips som kan hjelpe deg litt i din eksperimentering med "kunsten å ligge i uthavn"

 

 

Ankre på stein eller fjellgrunn? Oh skrekk oh gru!

Stort sett enig i din bekymring for steinbunn, men hvis det er steinrøyser eller store steiner kan den ellers forhatte paraplydreggen for en gangs skylt komme til nytte

[Jens_P]

 

Stort sett enig i din bekymring for steinbunn, men hvis det er steinrøyser eller store steiner kan den ellers forhatte paraplydreggen for en gangs skylt komme til nytte

Mulig du ender opp med en dregg der permanent!

[Komodo]

Det kan jo skje, men en paraplydregg er vel ikke noe stort tap Har forresten brukt mye paraplydregg tidligere, også på steinbunn/steinrøyser, men aldri klart å miste en

[Helge]

Det må være lov til å låne ei brygge for noen minutter bare det ikke er ferjekai eller noe.

 

Jeg synes man skal se situasjonen litt an ved private brygger. Jeg har selv en brygge, faktisk ligger feriehuset midt ute på brygga med fra bare ca 4 meter til 7 meter fra bryggekantene til husveggene. Legger man til der og går opp til bensinstasjonen og/eller butikkene så går en på en måte tvers gjennom "hagen" og bare noen svært få meter fra stuevindu og soveromsvindu med mer.

 

Jeg er ingen surpomp og har derfor i de 10 årene jeg har hatt dette feriehuset aldri sagt nei til noen som har spurt om å få legge til en liten stund, men forventer at folk spør før de legger til. Det har vært flere tilfeller der folk har lagt til uten at vi har visst om det og kommet overraskende på oss tråkkende rett gjennom der vi sitter ute og spiser middag eller soler oss halvnakne og det synes vi ikke er greit! Så jeg oppfordrer til å prøve å se forholdene litt grundig an og alltid spørre om en kan ligge der litt, dersom en ser noen. Med feriehuset midt ute på den gamle brygga i stein og betong har det forresten aldri fallt meg inn å montere skilt med privat brygge

Redigert 6.August.2014 av Helge (see edit history)

[Pequod]

 

Så til dette bildet: Veldig fint bilde forresten! Har selv hatt en Nidelv, men det var mer en skjærgårdsjeep/speedbåt. Hvor mye må man punge ut for noe slikt som denne cirka? En slik type er veldig aktuell dersom jeg skal tenke plast i fremtiden, men jeg merker at trebåt-entusiasmen stiger daglig, til tross for utfordringer. Båten min holder blodet flytende i meg. :)

 

Igjen vil jeg komme med et spørsmål, og igjen vil jeg sitere dette bildet. Dette bildet forklarer helt perfekt hvordan jeg har visualisert dette med å fortøye i friluftsområder. Men, jeg ser at dreggen bak virker noe stram, på stille sjø. Dette åpner fantasien til en nyduppet landkrabbe. :) Det jeg tenker på, er "hva ville skjedd hvis...". Eksempel: Man ligger og sover helt fremme i kabinen, idet et tyngre fartøy suser forbi i høy fart, takket være massive hester. Det er gjerne en slepebåt osv. I mine yngre dager var det alltid om å gjøre å suse bort til slepebåter, fordi det var så artig å ta bølgene med småbåter. Men en gang kom jeg for nært, eller bølgene ble i hvertfall så store at jeg ombestemte meg i siste liten, fordi jeg så regelrett tittet inn i en vegg av sjø, noen meter foran meg. Så jeg valgte å snu den lille, lette Nidelven min, som igjen førte til at jeg fikk bølgene sideveis. Det gikk mirakuløst sett bra, og jeg lærte min lærdom.

 

Men dersom denne slepebåten hadde passert her? Hva ville skjedd dersom det hadde kommet noen bølger på 1-2 meters høyde. Ville ikke båten da enten ha blitt "tvunget" til å komme under dem? I verste fall at dreggen gav etter, og sendte båten på land? Veldig dramatisk scenario jeg beskriver, men jeg tror det kan være lurt å tenke litt "worst case scenario", og foreta noen risikoanalyser.

Tror kanskje bildet lyver litt, det var godt med ankertau ute, og det føltes ikke veldig stramt. Har kjetting på nederste delen og deretter ankertau. I tillegg slengte jeg ut en vanlig paraplydregg på babord side, som du jo ikke ser på bildet. Tenkte det var greit for sikkerhets skyld. Dette var jo første gangen jeg prøvde dette, så jeg ser ikke bort ifra at jeg kan ha gjort noe galt, men ankeret satt i alle fall solid fast og båten rikket seg ikke i løpet av natten. Tre av oss sov på land, mens den fjerde sov i båten på grunn av ryggen. Alt gikk prikkfritt, men så var jo været perfekt! Bildet er forøvrig tatt på vestre side av Håøya, litt sør for Tajebukta. Flott sted!

[tobixen]

Å slenge ut et ekstra anker "for sikkerhets skyld" kan bli ganske keitete dersom man ikke vet helt hva man gjør, særlig dersom man ligger på svai. Ankrene eller ankertauene kan fort vase seg inn i hverandre, og før man vet ordet av det slenger man mot steinrøysa (akkurat _det_ skjedde ikke med meg, men det skjedde på henteturen for en førstegangsseiler på et konkurrerende forum).

 

Et ekstra målrettet anker på babord eller styrbord side for å ta av noe av kreftene fra sidevinden er sikkert ingen dum idé. Kanksje to anker i hekken med 60 graders vinkel også kan være en god idé. Jeg forestiller meg at kreftene på hekkankeret kan bli ganske formidable dersom det blåser opp til kraftig sidevind i løpet av natta.

[Pequod]

Ankrene lå godt fra hverandre, så det var det ingen fare for, men det kan godt hende at det var unødvendig. Nå lå vi heller ikke på svai, men fortøyd til land.