Skroggjennomføringer i Marieholm S20 1978

[Mark Read]

Er det noen med erfaring med disse båtene som vet om de originale skroggjennomføringene er i kobber? Det finnes kun én ny gjennomføring, til den ene giveren som finnes i båten, ellers er alt originalt. Sliter litt med å finne informasjon på nett.

Det kan se ut som det pipler litt vann fra den nye gjennomføringen, tenkte å undersøke dette nærmere og tette ved behov.

 

Andre steder er det fullstendig knusktørt - de få stedene det kommer inn litt vann er ved to av vinduene (glipp i gummilist), samt i cockpit der det er nedsenkete kopper til bordben.

 

Hva er tidsfrist for bytting av (evt.) kobbergjennomføringer i 36 år gammel båt?

[Festina_Lente]

Hei Mark, de er nok av bronse. Jeg hadde en lengre vurdering i prosjekttråden (36 år gammel svensk kvalitetsbåt som din) om nettopp dette (mange meninger på BP , sikkert rette alle sammen ;-) - og endte med at jeg beholder dem ett år til.

Ta gjerne en kikk i tråden!

 

Skiftet en kuleventil. Den lakk litt med det samme.

[Hulda]

Ta en kniv og skrap forsiktig på ventil og gjennomføring. Rød farge på materialet, bytt ut. Mørk brun/gul, bronse og kan beholdes så lenge ventilen holder tett. Erfaringsmessig benyttet man bedre materialer på de gamle båtene enn det som brukes i dag. En skikkelig legering holder i 100 år.

[Mark Read]

Tusen takk for tips! Jeg vet at det meste av svar ligger i eldre tråder, problemet her på BP er at det er så MYE kunnskap samlet på ett sted.

Tar gjerne en titt i tråden din, Festina - er litt nyfiken på fremdriften med prosjektbåten!

 

Da skal jeg ta en skrapesjekk på fredagen. En av grunnen til at det ble denne båten var helhetsinntrykket - dønn solid bygget, og få endringer gjort av tidligere eiere (= mindre risiko for dårlig utført arbeid).

[Festina_Lente]

Veldig god vurdering!

[REM]

Har ingen tro på at det å skrape i utvendig overflate skal gi noen god indikasjon på ventilens tilstand. Tæringen starter innvendig, og ventilen kan derfor se frisk og fin ut fra utsiden, men dette kan være kun et tynnt skall som bryter sammen ved den minste belastning.

https://baatplassen.no/i/topic/97188-bytte-bunnventiler-i-tilaarskommen-fairline/?p=1380699

[Hulda]

Poenget er å definere bronse og messing. Er det bronse, OK. Er det messing, kanskje OK.

[Mark Read]

Så hva er da det mest fornuftige å gjøre?

Skal det byttes gjennomføringer, blir det nok tidligst til neste høst/vintersesong ettersom det meste ser bra ut.

Hvordan kan jeg undersøke tæring uten å kutte noe istykker? Hadde jo vært ganske surt å fjerne gamle gjennomføringer som ved dissekering viste seg å ha mange flere år på baken.

Lener meg fremdeles litt på det som Hulda sier - at båten helt åpenbart er solid bygget. Men jeg sliter fremdeles med å finne mer informasjon om byggematerialer...

 

Merker at de der gjennomføringene stresser meg mer enn noe annet på båten - i alle fall enn så lenge. Skal ta bilder i helgen av tingenes tilstand, så kan dere kanskje hjelpe meg med vurderinger og fremdriftsplan.

[Festina_Lente]

Stress ned og ta bildene du, men jeg ville ikke tenkt så mye på å bytte bronsegjennomføringene. Har du de originale stengeventilene (sluseventiler med hjul), eller er disse byttet? Dersom originale sluseventiler stenger/åpner greit så er disse kanskje helt OK (og i bronse), og da er de av en kvalitet man knapt får tak i lenger.

OG: feil på landstrøm er en av de viktigste årsakene til tæring av gjennomføringer.
Det har neppe vært så mye landstrøm ombord i en 20-foter, så du har meppe noe tæring som skyldes dette. Tror du kan senke skuldrene.
Har du båten i Bergensområdet så kan jeg gjerne komme og ta en kikk! Send meg evt. en IM.

Redigert 6.November.2014 av Festina_Lente (see edit history)

[Hulda]

Ro ned, slapp off. Legg ut noen bilder.

[Mark Read]

Hehe - det er kanskje førstegangs-båteier-syndromet jeg har fått?

Kan ikke se noe som tyder på at det noensinne har vært landstrøm i båten, nei.

 

Eg kular´an, og serverer bilder til helgen...

[Hulda]

I mellomtiden kan vi naturligvis bidra med litt mer synsing og ukvalifisert gjetting. Tok en tur bort i garasjen og fant fram et par ventiler som garantert er minst 40 år gamle. Og, jeg husker ikke/vet ikke hvor de har vært plassert. Jeg har heller ikke utstyr for å kunne definere materialene. Men her er et bilde:

 

 

Ventilen som er merket '32' er mørkere i fargen enn den som er '1 1/4'. Den siste har gått i vann. Merk at slangestussene er mye gulere enn noen av ventilene. Disse slangestussene har begynt å vise små tegn på korrosjon innvendig, men helt uten betydning, kan stå mange år til. Ingen av ventilene viser minste tegn på korrosjon. Når jeg skraper på slangestussene er fargen på metallet mye lysere enn på noen av ventilene. Umulig å få frem på fotografiet. Ventilen merket '32' kommer fra prosessindustrien (Borregaard). Jeg kjøpte en del ventiler og diverse hos en skraphandler som hadde kjøpt skrot etter at Borregaard hadde hatt revisjonsstans.

 

Under ser du utsnitt av en kavitert messingpropell. Sammenlign fargen med ventilene og merk hvor rød propellen er. Dette skyldes avsinking, slik at kopper er den vesentlige bestanddelen av metallet i overflaten. Har du slik, rødlig farge, så kan du skifte ventiler og gjennomføringer uten mer fundering:

Redigert 6.November.2014 av Hulda (see edit history)

[Mark Read]

Takk, Hulda, for meget nyttig innføring!

 

Jeg har fremdeles tro på at det står bra til, men better safe than sorry. Hele helgen skal tilbringes i båten, tenkte å supplere med bilder etterhvert.

[JRK]

Om skroggjennomføringen ser helt fine ut på utsiden med skraping så kan man jå gi den et realt slag med en kulehammer. Tåler den ikke det bør den byttes

[vestsiå]

mulig gjennomføringene i båten din er er ok ennå. selv har jeg en gammel plastsnekke fra 73. første gang jeg tok den på land så skiftet jeg alle gjennomføringer og ventiler. ble ikke så dyrt i en liten båt samt veldig greit å vite at alt er ok. forrige motoren jeg hadde(10 sabb) så skulle jeg skifte thrust ringene i propell hodet. begge skruene såg fine ut i farge og ingen synlig tæring. den ene skruen brakk rett under hodet nesten uten å bruke makt på verktøyet,den andre skruen kom helt fint selv om den var godt fastskrudd.den brukne metallskruen var rød og porøs innvendig?! metaller med uviss alder eller metaller utsatt for mye korrosjon pga krypstrømmer etc kan være lumske greier i båt.personlig syns jeg du skal skifte dem ut bare for å vite at du har gjort det..

[Komodo]

Fornuftig ressonement Halleland, slettes ikke uenig i det. Men hvis det viser seg at han har bronsegjennomføringer eller en messinglegering av tilsvarende kvalitet kan det fort bli til at han bytter ut den gamle gjennomføringen til en ny med kortere levetid. Det handler om å vite hva man driver med. Som Hulda korrekt påpeker lengre opp kan en førsteklasses bronsegjennomføring lett holde i 100 år.

 

Det har vært mange tråder om gjennomføringer og mange "kvalifiserte" meninger tidligere, derfor tok jeg for et par år siden initiativ til en diskusjonstråd på dette temaet for å sammenfatte og trekke noen konklusjoner. Der har jeg forsøkt å sette meninger litt til siden og fokusere på det kvantitative. Ta gjerne en titt og kom med innspill

 

https://baatplassen.no/i/topic/97660-materialkvalitet-i-skroggjennomfoeringer-og-annet-av-metall-i-baaten/

[Festina_Lente]

Her må man skille mellom tæring og tæring.

 

Jeg har en eldre trebåt, Festina Lente fra 1952. Gikk sommeren 1998 over Korsfjorden i stiv kuling og mye sjø, og ante ikke noe da om at de bronseskruene som holdt motoren fast var som Halleland sine - helt fine å se til på utsiden ,men skjult der de gikk gjennom spantene var de tæret nesten tvert over. Dette fant jeg ut da jeg skiftet motor (og motorfester) vinteren etter. Skremmende!!

 

Årsaken til tæringen var etter all sannsynlighet at disse stod gjennom eikespant - noe du ikke vil finne i en glassfiberbåt. Vil frem til at det er helt andre årsaker til denne typen tæring i trebåter, her kan krypstrømmer vandre gjennom treverket og tære bort både skrog og metallgjennomføringer, motorfester et.c.

 

Mark kan derfor slappe av - det rådet fra Hulda gjelder, og gamle solide og sunne bronsegjennomføringer kan i beste fall være MYE bedre enn nye gjennomføringen kjøpt på Maritim eller Biltema!

[Hulda]

Nå skal man være klar over at ovennevnte foretak har begynt å forhandle messing med spesielt høyt tilskudd av sink. Eller sk sjøvannsbestandig messing. Det går fremover. Men det er langt igjen til 'Admirality Bronze'.

[vestsiå]

det er ikke nødvendig med deler fra nederste hylle når man gjør en jobb på gjennomføringer. der er både kunst stoffer og syrefast stål m.m. gamle deler som er ok har uansett godt av å få ny tettemasse rundt seg og skrog.min personlige erfaring er at å få demontert gamle gjennomføringer uten å ødlegge/skade dem ikke alltid er like enkelt.. ikke alle plasser eller deler det er fornuftig å bruke for mye varme på heller. hadde det vert min båt så hadde jeg bare byttet dem. god følelse å vite at det er "hel ved".

[Komodo]

Nå skal man være klar over at ovennevnte foretak har begynt å forhandle messing med spesielt høyt tilskudd av sink. Eller sk sjøvannsbestandig messing. Det går fremover. Men det er langt igjen til 'Admirality Bronze'.

 

Nå må jeg nesten sitere Glenn Rodney Skog fra Herreavdelingen Hulda: "Her må jeg dessverre arrestere deg på en rekke punkter"

 

Høyt sinkinnhold øker ikke korrosjonsbestandigheten i messing, tvert i mot. Dersom sinkinnholdet overstiger 37% kan man få en tofaselegering med både alfa- og beta-messing. Disse tofaselegeringene er mindre korrosjonsbestandige enn ren alfa-messing. Ren betalegering er enda verre. Hvor høyt sinkinnhold snakker du om?

 

Når det gjelder de såkalte sjøvannsbestandige messinglegeringene er ikke det legeringer med høyt sinkinnhold, men legeringer med en eller flere korrosjonsinhibitorer. Sink er ikke en slik inhibitor, det er et hovedlegeringselement.

 

Så var det "Admirality Bronze". Hva er det for noe? Ut fra navnet på denne kvaliteten høres det ut som om det er en bronselegering i "admiralitetsklassen". Sannheten er imidlertid at dette er en gruppe messinglegeringer med ca. 28% sink, 1% tinn, og 0,06%. En utmerket legering, men altså en messing ikke en bronse.

 

Men dette har vi jo snakket om før Hulda

[Hulda]

Nå gidder jeg egentlig ikke flisespikke noe særlig om temaet. Poenget var å hjelpe trådstarter, ikke lage doktorgrad ut av det. Men for den spesielt interesserte:

 

[Komodo]

Ja se der ja, da er vi jo enige da- utklippet ditt slår jo fast at "Admirality-Bronze" er en messinglegering, ikke en egentlig bronse.

 

Men dette betyr jo ikke så mye egentlig. Om man kjøper admirality-bronze får man jo et bra produkt enten det er en messing eller en bronse. Det jeg synes er mer viktig er hva som gjør messing korrosjonsbestandig. Når du sier at messing med særlig høyt sinkinnhold er bra blir jeg litt skeptisk. Jeg tenker da særlig på at man brått ikke har en enfase alfa-legering lenger.

[REM]

Glem tæring, glem frostsprengning og bytt til TruDesign eller tilsvarende plasgjennomføringer. Reineste Kinderegget spør du meg.

[Mark Read]

Da har jeg knipset litt i kroker og kriker. Her er bilde av tre av fem gjennomføringer, hvorav den ene er til en defekt giver.

Alle de eldre gjennomføringene ser ut til å være i samme stand og like gamle. For mitt utrente øye ser det ut til å kunne holde til jeg tar meg tid til å bytte alt til kompositt, men det må byttes en del slangeklemmer. Hva tror de erfarne sjømenn (og -kvinner)?

 

 

 

[Hulda]

For meg ser dette ut til å være meget bra. Hadde byttet ut plasslangen med en i gummi som passer til slangestussen. Du kan jo skrape litt med en knivsegg innvendig i gjennomføringen når du står på land. Rød metall: Bytt ut. Gult metall: Kan beholdes. Lyst til å bytte for sportens skyld, OK.