Er det lurt/fornuftig å kjøpe båter med stor motorkraft i dag?

[Mr. Import]

Man må bruke denne riktig med drivstoff forbruk , står en turteller der, som du ser forbruk på diverse turtall ,midt i turteller , når bruke webside. og kan velge diverse forskjellige motorer og fabrikat.

 

http://www.boat-fuel-economy.com/pahaengsmotor-evinrude-forbrug

[Guest Avmønstret#]

Selve sommerferien kom på 50-60 med mat/havneavgifter/the works.

 

I tillegg til hva det koster å eie båten, kapitalkostnader og 50-60K på selve ferien så er det åpenbart at du og han andre oppe i tråden er svært privilegerte som kan bruke så mye penger på ferie. Dere utgjør neppe regelen, heller unntaket. Dere ender vel fort på 100K+ i sesongen eller noe?

 

For å bruke meg selv som eksempel så utgjør vinteropplag og båtplass, løft, forsikring under 20K i året på en 31 fot seilbåt, hvis innkjøpspris kanskje ville være 150-200K i dag. Har selv ikke noen kapitalkostnader på den men de ville uansett vært lave. Dvs at hele eierskapet koster oss ca det samme som noen av dere bare bruker i drivstoff på en ferie!

 

I selve ferien så går det noen tusenlapper, men jaggu ikke mange. Faktisk så er båtferie for hele familien en rimelig ferie for oss. Ikke fordi vi er gjerrige men fordi seilferie, uthavner, opplevelser rett og slett ikke koster noe særlig. Maten om bord er god men koster ikke noe særlig mer enn det den koster til vanlig. Drivstoffutgiften på en ferie er under tusenlappen uansett så det er knapt en del av regnskapet.

 

Har også svidd av titusener med familien på feriehus i Danmark og diverse plasser i "syden", og med vårt normale båthold har vi råd til begge deler. Både sydentur, som jeg ikke akkurat er veldig glad i, og båtferie. Men om forutsetningen var 20K i drivstoff på en sommerferie ville fort båten vært historie.

------

 

Selvsagt ville det hatt noe å si om vi måtte ut med 20K i drivstoff, eller mye mer, i sesongen. Og det vil selvsagt ha veldig mye å bety for så og si alle som eier og bruker en båt, med unntak for noen veldig få.

 

Egentlig er det helt absurd å argumentere for at 20, 40, 60 000 osv i drivstoffutgifter på en sesong er helt fint. Det nærmer seg nesten å si at drivstoffprisen godt kan være 100,- eller 1000,- kroner literen, spiller ingen rolle for dette tar vi oss råd til og sparer oss til i resten av året....

 

Selvsagt vil folk flest sette pris på båter og motorer som bruker mindre drivstoff, uansett båttype. Jeg skjønner egentlig ikke at det i det hele tatt kan bli en debatt.., hvordan er det mulig?

[Windy37GM]

Det handler om prioriteringer. Noe ofres for å kunne prioritere båt. Sånn er det bare.

Men at store motorer er et problem i aller nærmeste fremtid? Neppe,

 

mvh

 

Windy37GM

[Tom Rør]

Det er fullt mulig å ha flust med hester i kjelleren, og samtidig ta seg fram relativt rimelig. Jeg har 870 hk, og i 90 eller fler prosent av tiden jeg er utpå, så bruker båten ca 2 l pr nautisk mil. Da ligger jeg i mellom 7 og 9 knop. Tilbakela ca 830 nm på seks uker i sommerferien, og det var ikke dieselutgiftene som var den største utgiftsposten på den turen.

[Teerex]

https://www.youtube.com/watch?v=CIJ8e56eEwM

[Billa]

Herlig stille og fri for rånelyd.

Men, vi må nok finne en bedre teknologi for lagring av energi med betyderlig bedre energitetthet enn dagens batteri.

[Sørlandet2]

For å dra parallellen til bilparken.

En kan få inntrykk at det er "kun elbil" som er i skuddet.

Sammheten er vel at det aldri har vert solgt så store og kraftige biler her i landet. Ofte i kombinasjon med firehjulstrekk. Forbruket av fossilt drivstoff har en konstant økning her i lander.

Små biler, motorer har aldri vert en storselger i dette landet. I motsetning av Danmark og søreuropa.

Tror en ser samme utvikling i båthavnen.

Komfort og trygghet smaker godt.

[Sørlandet2]

Overnevnte kommentar er mest basert på det som jeg tror er fakta, ikke hva jeg nødvendigvis mener.

[Guest Avmønstret#]

Har en foreløpig tro på hybrid varianter, da kan man få det beste fra to verdener. Man kan gå stille i lav hastighet, ha god rekkevidde (for motor), og fordelen av å kunne bruke to kraftkilder hvis man må ha mye kraft kjapt (om hybridsystemet tillater det).

 

Hel-elektrisk må vente til det kommer teknologi som er praktisk, i mellomtiden tror jeg brensescelle langt på vei vil kunne erstatte batteribehovet så jeg er ikke sikker på at hel-elektrisk med lading er fremtiden, men det kan være "mellomtiden" :-)

 

Det som kan gjøres med en gang er selvsagt drivstoffeffektive skrog osv. Og jeg tror bransjen er på vei dit uavhengig av hvilken kilde man for fremdrift.

---------

 

Møtte en liten og gammel seilbåt i Skjerhalden som var hel-elektrisk i sommer, fasinerende og utrolig liten søt seilbåt. Om jeg skulle hatt noe tilsvarende ville jeg nok hatt en påhenger på hekken som nødløsning. Og slik det er i dag er nok seilbåter de første som kan adaptere teknologien pga sine lettdrevne skrog og mindre følsomhet for økt vekt.

 

Svære helplanere drevet 100% uten forbrenningsmotor har jeg ikke noen tro på, men tiden får vise. Tesla kom jo som en aldri så liten overraskelse på mange. Spranget fra Buddy og andre stygge "lekebiler" i plast til Tesla var stort og kjapt.

 

Hvor stor båt med tradisjonelt planerskorg kan man drive frem i god fart og hvor langt om man har batteri og motorpakka til en Tesla? Og hva om man setter samme pakka i et av de nyere og mer lettdrevne motorbåtskrogene, som dog går med lavere fart?

[Sørlandet2]

Vi har i Norge, lett for å tro at elbil er en kjempesuksess. Men fakta er at hver tredje elbil, som selges i Europa, er i lille Norge. I resten av verden er Tesla salget labert, og forbeholdt de aller rikeste. Teknologien er veldig spennende, men dyr.

 

Jeg tror fortsatt mange vil ha en komfortabel båt, som gjør 20+ knop. Mange båthavner ligger langt fra perlene langt kysten. Men den dagen det kan leveres med andre energikilder, til en billigere penge, så er jeg først i køen.

[Guest Avmønstret#]

Mtp tråden så er det kanskje relevant å se på sammensetningen av fritidsbåtflåten. Vi kan i praksis se bort fra seilbåter da de utgjør så liten andel av totalen at det ikke er så mye å fundere på...

 

http://knbf.no/undersokelse.php

 

Det er sånn ca 50%-50% fordeling av fritidsbåtflåten (hovedbåt) på over og under 20 knop makshastighet.

 

Om en ser videre på tallene så er flåten nesten mistenkelig jevnt fordelt utover hastighet, unntaket i er i begge endene. Det er få som har båter som går 0-4 knop eller over 40 knop som hovedbåt.

 

Og får å få litt fornuft i det hele så bør vi se det i sammen med størrelse. Tallene viser at det er svært få som har båt over 33 fot. Men kategoriene er så grove at det er vanskelig å si noe mer. Men de fleste båter er hva man kanskje kaller "småbåter". Ett unntak er seilbåter, de fleste seilbåter er "store".

--------

 

Jeg tolker tallene dithen at noe nær halve fritidsbåtflåten går under 20 knop. Med utgangspunkt i at folk kjøper en båt de vil ha så må en ta for gitt at halve fritidsbåtflaten faktisk ønsker å ferdes i under 20 knop, antagelig saktere i praksis.

 

Om vi ser på motorstørrelsene så er nesten alle motorer i kongeriket under 100hk. Og det er veldig få som har 200hk eller mer.

---------

 

Så.. halvparten av befolkningen ønsker å ferdes i under 20 knop i ganske små båter med motorer under 100 hk og de fleste bruker sine båter til dags og fisketurer.

 

Mao er det her det store markedet ligger. Rekkevidde blir mindre kritisk mtp at de fleste bruker båtene til dagstur, med relativt små motorer og uten å gå i svimlende hastigheter.

 

Problematisering om alternativ/rimelig drift av store og hurtiggående overnattingsbåter er vel da egentlig litt skivebom, om en interessant.

[Sørlandet2]

Statistikken du refererer til er vel basert på dagens båtpark?

 

Har du statistikk på dagens salgstall? Mitt inntrykk er at det er mye lette, relativt raske(20 knop+) som det selges mest av i dag.

 

Drivstoff-økonomiske båter er jo ingen nyhet. Ei 50 år gammel Sørlands-sjekta går jo utmerket i 6 knop på 10-12 hester.

[Chiefengineer]

Spørsmålet innledningsvis kan jo også stilles som følgende:

 

Er det galskap å betale to til tre ganger summen av den faktiske drivstoffprisen inn som rene subsidier til statskassen for å rendyrke hobbyen sin.?

[Guest Avmønstret#]

Statistikken du refererer til er vel basert på dagens båtpark?

 

Har du statistikk på dagens salgstall? Mitt inntrykk er at det er mye lette, relativt raske(20 knop+) som det selges mest av i dag.

 

Drivstoff-økonomiske båter er jo ingen nyhet. Ei 50 år gammel Sørlands-sjekta går jo utmerket i 6 knop på 10-12 hester.

 

Salgstallene er viktig, som du sier. Men med en masse på 750 000 båter så er det en relativt seig materie. Og i den materien så finnes bonanzaårene med høyt salg.

 

Sånn jeg ser det vil dagens salg selvfølgelig endre bruktbåtparken, men det tar mange år. På samme måten vil en eller annen overgang til mer energiøkonomiske båter også ta lang tid før det utgjør noen vesentlig del av totalen.

 

En åpenbar endring som kan skje, om folk tenker mer miljø og drivstoffpriser er jo at stadig flere kjøper seilbåt. Forhandlerne og tilbudet er der allerede, både på nybåter og bruktbåter.

---------

 

Noe annet å tenke på er jo at langt de fleste som ønsker seg sin første båt faktisk kjøper en bruktbåt. Så om flere begynner å tenke miljø og økonomi vil det kanskje sette litt fart i seilbåtmarkedet, som relativt sett er lite i forhold til totalen og som vel i praksis er noe nær bunnen nå mtp pris.

[Mulligan]

Det er fullt mulig å lage båter som er drivstoffgjerrige.

Nigel Irens ILAN er 70 fot og gjør 28 knop med 235 hk.

Men det vil ikke folk i Norge ha. De vil ha tre rom og kjøkken og så setter man inn en motor som er stor nok etterpå.

Et skrekkens eksempel er Baltic. Mye plass og lugarer og greier, men den drar med seg hele fjorden.

Båtbyggere har tradisjonelt laget båter som er lette å få ut av forma og billige å produsere.

Og da får man Viksund som har 50% propellreduksjon.

[Sørlandet2]

Veldig enig Mulligan.

Skal det bli miljøvennlig, så må det være fullgode alternativ til det bruket folk har. Som er praktisk og økonomisk. Noe som har skjedd med bilparken etter av de ble gitt en kraftig økonomisk gavepakke.

I mellomtiden velger folk det som er billigst, gøyest,tryggest og mest praktisk.

Men håper på bedre alternativ.

[skagenekspressen]

Ferieturen i sommer gikk til Bornholm - fantastisk. En ting man kan merke er at norske motorbåter ikke er å se sør for Gøteborg - Læsø - Sæby. Vet ikke hvorfor, kanskje er det drivstoffkostnaden?

[avmønstret5]

Hvorfor? Det kan jeg fortelle deg. Fritidsbåter i Europa, ja faktisk globalt, er nesten helt synonymt med seilbåter. Da snakker vi om overnattings- og turbåter. Norge er helt spesielt i så måte, og det har også en sannsynlig forklaring.

[Chiefengineer]

Vanskelig å se for seg hvordan fremtiden vil bli innen dette markedet. Det avgjøres bl.a. av avgiftssystemet.

 

Det kreves en viss mengde energi for å skyve en båt framover med en viss hastighet. Maersk har redusert sine driftskostnader på de største og nyeste containerskipene ved å gå ned på farten samt optimalisere skrog og coating. Men den faktoren en sparer mest på er å redusere hastigheten da forskjellen i effektuttak på 22 knop kontra 16 knop er svært stor. Dette medfører at varene bruker lengre tid på transporten. Så kompromisser må inngås hele tiden.

 

For å seile min 14 tonns båt forover med en hastighet på 25 knop som er min normale marsjfart kreves det et effektuttak på ca. 570 hk. Øker jeg til 32 knop (som er potensialet med nysmurt skrog) går det med alle mine 870 hk. Pr. i dag finnes det ikke batteripakker/elektromotorsammensetninger som kan inneholde tilskrekkelig kapasitet til å levere et slikt effektuttak over tid og som er i nærheten av samsvar med den vekta en pr. i dag benytter til mine to motorer samt drivstofftanker.

 

Jeg kjører omtrent 8,7 timer på marsjfart på en 1000 liters tank. Og dette tanker jeg opp igjen på de fleste tankanleggene innen en halv time.

 

Skulle det i framtiden komme batterisystemer og framdriftsanlegg som gjør en liknende installasjon med samme marsjfart mulig med batteridrift bør jeg kunne etterfylle batteribanken på samme tid som det tidligere tok å tanke fullt opp med diesel. Da må overføringen fra land ha en overføringskapasitet på hele 7300 kW (!) forutsett at batteri holder samme kapasitet fra fullt til null og kan utnyttes fullt ut. Dvs. en enfasekurs på 230v (som er det normale en benytter i dag til landstrøm i havn) med overføringskapasitet på nærmere 32 000 Ampere. Noe som til videre sammenlining tilsvarer hele framdriftseffekten på de nye hurtigruteskipene. Og det kun for å "lade" opp en fritidsbåt på overkommelig tid ved pitstop i havn.

 

Dette er helt usannsynlig. Framtiden vil vise hvordan bruksmønsteret evt. endres men en enkel titt på finn.no og bruktbåtannonsene viser at det er folk som har kapital i alle kategorier og at det dermed finnes et marked for det meste slik situasjonen er pr. i dag. Å tenke miljøvennlig er bra men man har en lang vei å gå før det er brukbare løsninger på plass for den effektkrevende delen av båtmarkedet. Og å tvinge alle ned i en fart på 5 knop for å ferdes på sjøen er ingen løsning.

[Teerex]

Løsningen på kort sikt er nok hybriddrift, der man reduserer drivstoff-forbruket og drivstoffbehovet.

Tankkapasiteten kan f.eks. reduseres fra 500 liter til 300 liter og en batteripakke på 2-300 kg puttes inn.

Noe ala batteripakken i moderne el-biler på 25-30 kWh som gir nok strøm til noen timers gange på batteridrift i deplasementsfart.

Evt. en "Tesla" batteripakke på 60-85 kWh men det blir jo mere vekt og kostnad deretter, men prisene vil nok falle her også.

En slik kraftpakke gir jo mange båter mulighet til å "tøffe" rundt i 8-10 timer i deplasementsfart slik at total rekkevidde ikke reduseres noe særlig selv med kraftig redusert drivstofftank-kapasitet.

Redigert 15.November.2014 av teerex (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Å få til hel elektriske løsninger på eksisterende båter som krever enorm motorkraft er neppe noe som vil skje, noen gang. Men seilbåter, snekker osv kan vel allerede få levert hel elektriske motorløsninger såvidt jeg vet.

 

Ang lading av batteripakker så er jo en løsning som er lansert standardisering av batteripakker og man rett og slett får byttet pakke på stasjonen fremfor å lade osv. På nybygde båter en gang i fremtiden kan kanskje det være en vei å gå? Med hybridløsning så er jo ikke slikt tema. Og får man plug in hybridsløning så kan man benytte seg av lading der det er mulig men ellers gå for motor.

 

Teknologien er der, prisene har begynt å nærme seg noe som kan produseres i større antall. Kommer vil til kostnad/nytte punktet så tar det av.

[Komodo]

For å seile min 14 tonns båt forover med en hastighet på 25 knop som er min normale marsjfart kreves det et effektuttak på ca. 570 hk. Øker jeg til 32 knop (som er potensialet med nysmurt skrog) går det med alle mine 870 hk. Pr. i dag finnes det ikke batteripakker/elektromotorsammensetninger som kan inneholde tilskrekkelig kapasitet til å levere et slikt effektuttak over tid og som er i nærheten av samsvar med den vekta en pr. i dag benytter til mine to motorer samt drivstofftanker.

 

Jeg kjører omtrent 8,7 timer på marsjfart på en 1000 liters tank. Og dette tanker jeg opp igjen på de fleste tankanleggene innen en halv time.

 

Skulle det i framtiden komme batterisystemer og framdriftsanlegg som gjør en liknende installasjon med samme marsjfart mulig med batteridrift bør jeg kunne etterfylle batteribanken på samme tid som det tidligere tok å tanke fullt opp med diesel.

 

Ganske ignorant dette du kommer med her Chief.

Slik jeg forstår deg i korte trekk har du et relativt ekstremt forbruk, og er ikke villig til å endre på det siden du har råd. Om det er miljømessige argumenter som taler mot tar du ikke hensyn til. Du sier at så lenge det ikke er et alternativ med el. som er like konkurransedyktig som fossilt brennstoff er du ikke villig til å vurdere andre løsninger. Mao, du skal ikke ofre noe komfort. Hva om alle mennesker på jordkloden hadde forventet å holde samme levestandard?

[sunnmøre]

Vanskelig å se for seg hvordan fremtiden vil bli innen dette markedet. Det avgjøres bl.a. av avgiftssystemet.

.

.

Slike innlegg gjer at eg ynskjer at dieselprisen skal auke. Ferdig tala!

[Chiefengineer]

Jeg har et høyt forbruk og betaler dermed titusener av kroner mer til statskassen og subsidierer langt flere velferdstiltak i landet gjennom mine dieselfyllinger enn du gjør. Hvem er egoister her? Jeg som deler mitt innkom med alle andre gjennom å tynes i avgifter mens du som setter pengene dine i banken framfor å subsidiere staten gjennom å investere i avgiftsbelagte varer løper fri.

 

Jeg er den som definitivt bidrar mest til velferddssamfunnet av oss to. Ta gjerne knekken på oss som gidder å akseptere slike høyavgiftsløsninger før vi også konverterer til lavenergiløsninger og stanser kranene våre inn i avgiftskassen. Da økere kravene for å NAVe. Det blir ikke like enkelt som i dag.

[Teerex]

 

Slike innlegg gjer at eg ynskjer at dieselprisen skal auke. Ferdig tala!

 

hvorfor det da ?