lading (for en gangs skyld...)

[GeirKS]

Jeg tror du snakker litt forbi meg...

 

Hva mener du med 50-80% fylling av forbruksbanken? Har man tappet ned et vanlig s.k. fritidsbatteri 50% så skal det regnes som tomt (ca. 11.7V ubelastet).

 

Typiske slike vanlige bly-syre batterier klarer 200-400 sykler til 50% av påstemplet kapasitet, og det forutsetter at batteriet lades skikkelig etter bruk. For mange som ikke bruker båten så mye er dette godt nok fordi det tar flere år å ødelegge batteriene allikevel.

 

Tydligvis har du ikke et særlig optimalt ladesystem siden du ikke når 14.4V ladespenning på kjøreturene dine, men siden du har kompensert med en stor nok batteribank til ditt forbruk så opplever du ikke dette som noe problem, og det er bra. Allikevel er det bedre for batteriene dine å ha en høyere ladetilstand, da får du mindre dype utladinger og mindre sulfatering.

 

Kanskje er årsaken til at din manglende ladespenning slett ikke at dynamoen ikke klarer å levere mere STRØM, men at regulatoren din ikke er god nok, har du senseledning?

 

Vi får skille mellom et ideelt system, et godt system og et godt nok system. Alle kan ikke ha et godt system for alt i båten sin. Da må de i tilfelle kjøpe min og bytte motor

 

Geir

[El-proffen]

Jeg tror du snakker litt forbi meg...

 

Hva mener du med 50-80% fylling av forbruksbanken? Har man tappet ned et vanlig s.k. fritidsbatteri 50% så skal det regnes som tomt (ca. 11.7V ubelastet).

 

<{POST_SNAPBACK}>

Hups...!!!! 50% ladetilstand med hvilespenning på 11,7 Volt...????

 

Mitt regnestykke blir at 11,7 Volt / 6 celler = 1,95 Volt pr. celle 1,95 Volt - faktoren 0,84 = 1,11 Spesifikk vekt... I min bok er 1,11 i syrevekt 100% utladet batteri og vel så det...!!!! Jeg vil påstå at ved en syrevekt på 1,22 er batteriet i overkant av 50% utladet... Altså 1,22+0,84=2,06Volt pr. celle *6 = 12,36 Volt hvilespenning ubelastet....

[GeirKS]

Ja, den verdien tok jeg (delvis) fra hodet og kan nok ikke regnes som et fasitsvar. Spenningen vil jo variere med temperatur og batterisyrens densitet i utgangspunktet. Samt hva slags batteri det er og hvordan man definerer tomt.

 

Og siden jeg ikke er noen ekspert på emnet og ikke har noen fin batteribok å slå opp i, så kan jeg jo bare kopiere inn min kilde her, så kan dere som er redde for batteriene deres bli mer skremt og forvirret. Hva med en gammel Sabb med håndstart og tennsigarett? Så kan mobiltelefonen være det eneste batteriet om bord.

 

Veldig fin side om batterier og lading.

 

 

 

=============================

 

Laddnings nivå

 

Spänning:

 

Denna tabell visar sambandet mellan batteriets laddning och spänningen på polerna. Detta gäller ett batteri som varit obelastat i minst 3 timmar och vid en temperatur av 25 °C. Eftersom skillnaden mellan de olika laddningsnivåerna är så liten, behövs en digital voltmätare.

Spänningen på

ett vått batteri Spänningen på

ett gel-batteri Laddningen

12,6 eller mer 13,0 eller mer 100 %

12,4 - 12,6 12,8 - 13,0 75 % - 100 %

12,2 - 12,4 12,6 - 12,8 50 % - 75 %

12,0 - 12,2 12,4 - 12,6 25 % - 50 %

11,8 - 12,0 12,2 - 12,4 0 % - 25 %

Under 11,8 Under 12,2 0 %

 

 

Bilden visar i den vänstra delen hur spänningen faller i ett vått batteri när det är under konstant urladdning. Den högra delen visar motsvarande fast under laddning.

 

 

Densitet:

Toppen

Denna tabell visar sambandet mellan batteriets laddning och elektrolytens densitet. Värdena gäller om batteriet står obelastat. Syran har tyvärr en tendens att skikta sig, man får högre syrahalt vid botten. Vid utjämnings laddningen kokar batteriet ganska kraftigt och då blandas också syran. Densiteten varierar med elektrolytens temperatur och därför finns det fem kolumner för olika temperaturer. När man köper batterier i varmare trakter har de en elektrolyt med lägre syrahalt. För att använda tabellen skall man med ett batteri som köps i Sydeuropa multiplicera tabellvärdet med 0,9881. Har batteriet köpts inom vändkretsarna skall tabellvärdet multipliceras med 0,9763

 

Av naturliga skäll så går det inte att mäta syra nivån på gel- eller AGM- batteri, den finns varken i flytande form eller tillgänglig.

 

Alla densiteter i tabellen har enheten kg/dm³.

 

Temperatur Laddning

0° C 10° C 20° C 30° C 40° C

1,284 1,277 1,270 1,263 1,256 100 %

1,244 1,237 1,230 1,223 1,216 75 %

1,209 1,202 1,195 1,188 1,181 50 %

1,174 1,167 1,160 1,153 1,146 25 %

1,139 1,132 1,125 1,118 1,111 0 %

 

 

Bilden visar svavelsyrans densitet vid 25 °C. Till vänster ser man hur densiteten ändras vid en konstant urladdning, och till höger är det vid en motsvarande uppladdning.

 

 

===========

 

Geir

[Mix]

Pleier ikke å slippe hvilespenningen særlig under 12V før jeg kaster loss og forflytter meg.

 

Nå vet jeg ikke hva du har av kvalifikasjoner når det gjelder strøm i båt GeirKS.

Men siden du tydeligvis har god peiling så kan du kanskje fortelle meg hvor lang tid i gangtid man normalt må ha med en 80A Dynamo før ladespenningen når 14.4V hvis man mangler la oss si 200 Ah i forbruksbanken og har et bra ladesystem, og starter med en temmelig tom bank på la oss si 11.8 V hvilespenning.

[GeirKS]

Tør/vil/gidder ikke å forsøke å regne på dette (i alle fall ikke nå), ble du veldig fornærmet så skal jeg sjekke det...

 

Hva gjelder tiden det tar for et godt system å avslutte "bulk" fasen (konstant strøm, og stigende spenning opp til regulatorens setpunkt) og gå over til akseptansfasen (kosntant spenning, og avtagende strøm) har jeg uttalt meg med bakgrunn i erfaring med min 675Ah batteribank og 50A dynamo med 14.8V ladespenning. Det bruker ikke å ta veldig lang tid (mellom 15min og 1 time) før regulatoren når 14.8V, nå blir jo dette veldig subjektivt ut fra ladingstilstanden i banken og dynamoens kapasitet - så det er ikke umulig at det i ditt tilfelle faktisk er slik at laderegulatoren fungerer "optimalt", og at jeg tar feil. Jeg er bare ikke overbevist om at det er særlig sannsynlig...

 

Du svarte forresten ikke på om du hadde sensledning eller ikke.

 

Geir

Redigert 29.April.2005 av GeirKS (see edit history)

[El-proffen]

Og siden jeg ikke er noen ekspert på emnet og ikke har noen fin batteribok å slå opp i, så kan jeg jo bare kopiere inn min kilde her, så kan dere som er redde for batteriene deres bli mer skremt og forvirret.

<{POST_SNAPBACK}>

Dette var en informativ side GeirKS, men det virker som forfatteren henviser til noe andre typer batterier enn hva vi er vant til her på berget... Han skriver at syrevekten vanligvis vil vere 1,27 KG/dm3... Mens 90% av alle batteriprodusenter jeg kjenner til oppgir sine batterier til å ha 1,28 G/cm3 som spesifikk syrevekt... Det vil derfor vere noe avvik mellom denne forfatterens opplysninger om hvornår batteriene er utladet eller ikke, og de i alle fall jeg forholder meg til....

 

Men det er helt riktig at elektrolyttens densitet forandres paralellt med temperaturen..

 

Dvs at man måler høyere syrevekt ved lave temperaturer: Eksempel

 

- 10 grader 1,30 g/cm3 = +5 grader 1,29 g/cm3 = +20 grader 1,28 g/cm3 = +35 grader 1,27 g/cm3

 

Beklager forøvrig at jeg ordlegger meg feil i forhold til at jeg har en sånn fin bok...!!! Det er mere at 15 års erfaring med akkurat dette temaet i mitt daglige arbeid setter sine spor...

[Lotus]

Det er nok ikke bare den indre motstanden som avgjør hvor mye strøm et batteri vil suge til seg. En faktor som er MYE viktigere er ladespenningen. Tidelene i ladespenningen er viktig fordi spenningen først skal overvinne batteriets egen spenning.

 

En halvfull åpen bly-syre batteribank har en hvilespenning på omlag 12,2V. Altså må ladespenningen være høyere enn dette for i det hele tatt å få noe som helst strøm inn i batteribanken. I tillegg er det slik at når man påtrykker batteriet en ladespenning, tvinger man strøm inn gjennom batteriet i motsatt retning enn det batteriet selv kan tenke seg. Det motsetter batteriet seg. Ladestrømmen må overvinne batteritts motstand mot å tvangslades og batteriets indre motstand. Når man så bare har et par volt tilgjengelig, blir disse voltene svært så viktige.

 

Ohms lov sier at strømmen I = Spenningen U /Motstanden R

Ohms lov gjelder også for batterier.

 

Motstanden R er batteriets indre motstand. Den er gitt av batteriets oppbygging og vi kan ikke påvirke den. Spenningen U kan vi påvirke. Spenningen er forskjellen mellom batteriets spenning og ladespenningen. Normalt et par volt. Så hva hvis vi øker ladespenningen med noen tideler? Jo det gir selvfølgelig store utslag.

Her er tabell over indre motstand i batteriet som funksjon av ladetilstanden:

 

 

Når batteriet tilføres strøm, går noe av strømmen med til å lade batteriet. Noe går med til å varme batteriet. Noe går med til å spalte vann til gass.

 

I et flunk nytt åpent bly-syre batteri gå omlag 90% av strømmen med til å lade batteriet. Noe blir til varme pga batteriets indre motstand og noe går med til å spalte vann. Strømmen batteriet mottar er avhengig av den indre motstanden og av spenningen. Har man for høy spenning, klarer ikke batteriet å oppta all ladestrømmen. Siden energien ikke kan bli borte, går den med til oppvarming og å spalte vann til oksygen og hydrogen.

 

 

Basert på dette er gassing et spørsmål om hvor god evne batteriet har til å motta lading. Er strømmen liten, går den med til å lade batteriet og til å utvikle varme. Etter hvert som spenningen stiger, går strømmen ned, og bra er det fordi batteriets evne til å oppta strøm avtar. Strømmen går ned fordi forskjellen mellom ladespenning og polspenning blir mindre og mindre. I= U/R. Når U blir mindre, blir I mindre.

 

Ok. La oss så øke ladespenningen. Siden den indre motstanden i batteriet er relativt konstant, øker strømmen. Ikke noe problem i begynnelsen. Men så begynner batteriet å få mer enn nok strøm i forhold til det som kan mottas. Da spalter den vann i stedet - les gasser. Først gasser den litt, så mer. Ved et visst område rundt 2,4V pr. celle gasser det markert mer Det er ikke ved nøyaktig 14,4V det er i et gitt område, og dette området vil variere både med batteritype, alder og lademottagelighet.

 

Når det gjelder ladespenning på de vanligste landstrømsladerene, så tar jeg nok ikke fullstendig feil. Ladac har faktisk 14,4V, Sleipner 14,7V og Mobitronic 14,6V. Noen Mobitronic'er har 14,4 og 14,8V bryter. Ctek har 14,4/14,7V

 

Korrekt ladespenning er også avhengig av batteritype og syrevekt. la oss holde oss til åpne bly-syre batterier. Da gjenstår syrevekt. I nordisk klima er syrevekten normalt 1,28. Varmere strøk har 1,26. Høyere syrevekt gir som du sier høyere ladespenning.

 

Ditt regneeksempel har store svakheter. man har normalt ikke en tom batteribank.

Hva hvis jeg har en halvfull batteribank 200Ah kapasitet og en 80A dynamo? Da klarer jeg ikke å utnytte dynamoens kapasitet hvis ladespenningen er noe særlig under 14,4V. Ikke engang fra første time.

 

Når det gjelder ladetiden har jeg et eksempel på hvor lang tid det tar å lade halvladede åpne bly syre antimon batterier fra en syrevekt på 1,215 til fulladet ved forskjellige ladespenninger:

 

Note: * Applies to average cell voltage

Battery voltage should be set at average cell voltage multiplied by the number of cells in battery

** Charging time will vary due to open circuit stand, temperature and charger voltage available

 

Hva hvis man har enda færre timer til rådighet? Hva hvis man vil fylle opp på bare 8 timer? Man øker spenningen. 14,6, 14,8, 14,9 - dette begynner å bli trivelig, men det gasser. Gasser det akseptabelt eller uakseptabelt mye? Tja.... batteriene bruker mindre og mindre vann pga oppbygging og tilsetning, trenden er høyere og høyere ladespenning.

 

 

Her er et praktisk ladetidseksempel for et Delco startbatteri:

 

Legg merke til at batterispenningen fyker opp i over 13,5V nesten før du klarer å blunke. For at batteriet skal motta ladestrøm, må ladespenningen være større enn batterispenningen. Nå går det plutselig på tidelene løs og hver tidel ladespenning blir plutselig ekstremt viktig.

 

Så fortsatt sier jeg som Ole Brumm. Ja takk begge deler. Dynamo med høy ladespenning og landstrømslader med høy ladespenning. Har man f.eks. en dynamo, uten senseledning, som gir 14,5V og kobler den via en skillediode, har man et ræva ladesystem og kortlivede batterier. Et flytende strømproblem, som man hele tiden må lade opp med en landstrømslader.

 

 

Lotus

Redigert 29.April.2005 av Lotus (see edit history)

[El-proffen]

Dette blir bare kverulering over små detaljer.... Vi er nok ikke så veldig uenige Lotus, men jeg forsøker egentlig bare å dempe frykten for hva noen få tideler i ladespenningen utgjør rent praktisk.. Siden det ofte er langt mellom teori og praksis..!!?? Inrømmer gjerne at det tar mye lengre tid å fullade batteriet med 14,0 volt i forhold til 14,4 volt...?? Derom hersker ingen tvil...

 

Når det gjelder laderprodusenter er jeg helt enig med Ladac, at spenningen bør begrenses til 14,4 Volt, og derved uenig i Mascot / Sleipner sin 14,7 volt spenning... Dog kan denne spenningen aksepteres dersom ladestrømmen er liten, eller dersom ladeapparatet har "return-amps" begrensing, eller dersom man benytter Gel evt. AGM-batterier... ( Følg produsentens anvisninger..) Den økte spenningen vil i hovedsak gå med til å utvikle varme, samt øke gassingen.... ("spalte") Og siden varme er batteriets absolutt verste fiende i forhold til levetid, kan jeg på ingen måte se at slike høye spenninger er akseptabelt...!!

 

Sitat: "De færreste batteribrukere er klar over temperaturens dramatiske effekt på batteriets levetid. Levetiden blir angitt ved omgivelsetemperatur 20-25°C, og allerede ved 7-10°C høyere temperatur vil levetiden være halvert. Vi kan si at et batteri som har levetid ca 15 år v/20°C, vil ha en levetid på ca 3 år ved 40-45°C.

Ved lave temperaturer vil batteriets kapasitet bli dramatisk redusert. Allerede ved 0°C vil kapasiteten være redusert til 80% av oppgitt kapasitet. Dette skjer fordi temperaturen fører til en forandring i cellenes kjemiske reaksjonsforløp. Dvs. at cellenes indre motstand vil øke ved synkende temperatur."

 

Din tabell over ladetid spesifiserer Bly / Antimon batterier ( hvilket normalt sett har noe dårligere lademotaklighet enn bly / calsium batterier..) Den spesifiserer også en ladespenning mellom 14,34 volt og 13,44 volt.. Forskjellen i tid blir til fordel for den høyere spenningen i forholdet 5,25... Dvs.. at det tar 5,25 ganger lengre tid å lade opp med ladespenning på 13,44 volt i forhold til 14,34 volt... Dette er faktiske forhold, og jeg prøver på ingen måte å bestride dette...

 

Når det gjelder "Delco" sin ladekurve, ser jeg ikke helt hvordan den kan brukes direkte i argumentasjonen... Dette ser ut til å være lukkede batterier av bly/calsium type, med en ønsket ladespenning på hele 16,25 volt.... Men jeg skal innrømme at kurven på et normalt batteri ikke ser så helt ulik ut... Stigningen vil dog være noe slakkere....

 

Jeg er helt enig med både deg og GeirKS i at batteriene behøver å fullades så ofte som mulig, vi snakker kun litt forbi hverandre i forhold til hvilket middel som må brukes.. Det største problemet med batterihold i båt generellt sett er at batteriene skjelden eller aldri når 100% ladetilstand.

 

Ønsker forøvrig alle en riktig god båtsesong, med minst mulig "strømproblemer"....

Redigert 29.April.2005 av El-proffen (see edit history)

[Seastar]

Dette blir bare kverulering over små detaljer.... Vi er nok ikke så veldig uenige Lotus, men jeg forsøker egentlig bare å dempe frykten for hva noen få tideler i ladespenningen utgjør rent praktisk.. 

-----

Jeg er helt enig med både deg og GeirKS i at batteriene behøver å fullades så ofte som mulig, vi snakker kun litt forbi hverandre i forhold til hvilket middel som må brukes.. Det største problemet med batterihold i båt generellt sett er at batteriene skjelden eller aldri når 100% ladetilstand.

 

Ønsker forøvrig alle en riktig god båtsesong, med minst mulig "strømproblemer"....    

<{POST_SNAPBACK}>

Hei alle sammen!

 

Her er det mye ekspertise og erfaring også.....!

Teori og praksis!

 

Siden det er så "stor" forskjell i forbruksmønster kontra tilgjengelig utstyr- og den beste miksen av dette - så blir utfordringen for hver enkelt å finne ut hva som egner seg og fungerer i praksis i SIN båt.

 

Med all den seriøse og velmenende info i denne tråd og andre lignende - så vil dere ved å følge hovedlinjene få noe som virker til deres båt og ikke minst behov - det er jeg sikker på!

 

Verre er det ikke - lykke til!

[Lotus]

Hei El-proffen.

Vi er nok enige i det mye du og jeg.

Forskjellen er vel at jeg synes tidelene er litt viktigere enn deg.

Har man en god landstrømslader, får man jo ladet opp igjen til 100% når man kommer i landstrømshavn. Enig i det. Spørsmålet blir da om dynamoen trenger å slite vettet av seg i mellomtiden. Det spørsmålet er vel et spørsmål om hvor mye man kjører og hvor mye strøm man bruker og hvor mye man er villig til å tappe ned batteribanken.

 

Jeg synes at siden jeg har en kraftig dynamo og relativt lite kjøretid i forhold til landligge i uthavn, skal dynamoen værsågod få lov å slite. Det skal få lov å slite som en gal også med halvfulle batterier. Det er lurt å benytte hver en sjanse til å pøse på med så mye strøm så mulig. Man vet aldri når man trenger den. Derfor vil jeg ha en regulator som pøser ut strøm til spolen for å holde ladespenningen på14,5V. Det gjør batteriene mer sultne og derved tvinges dynamoen til å gjøre sitt ytterste og produsere all den strøm den kan klare - hele den korte tiden jeg har til rådighet. Jeg har ikke en 80A dynamo som skal få lov å drive dank bare fordi batteriene er halvfulle.

 

 

Lotus

[Mix]

Tør/vil/gidder ikke å forsøke å regne på dette (i alle fall ikke nå), ble du veldig fornærmet så skal jeg sjekke det...

<{POST_SNAPBACK}>

Nei, jeg ble ikke fornærmet, det skal nok mer til......

Hvis hensikten var å fornærme meg, har du nok mislykkes

Så da slipper du å sjekke noe som helst.

 

Poenget mitt var bare å presisere at det er helt normalt at ladespenningen ikke er 14.4 volt hele tiden.

Hilsen Jolo (med en 80A Hitachi, som jobber ræva av seg nesten hele ferien).

[Lotus]

Pleier ikke å slippe hvilespenningen særlig under 12V før jeg kaster loss og forflytter meg.

 

Nå vet jeg ikke hva du har av kvalifikasjoner når det gjelder strøm i båt GeirKS.

Men siden du tydeligvis har god peiling så kan du  kanskje fortelle meg hvor lang tid i gangtid man normalt må ha med en 80A Dynamo før ladespenningen når 14.4V hvis man mangler la oss si 200 Ah i forbruksbanken og har et bra ladesystem, og starter med en temmelig tom bank på la oss si 11.8 V hvilespenning.

<{POST_SNAPBACK}>

Det kan kanskje jeg svare på.

Hvis din 80A Hitachi dynamo hadde jobbet for fullt, burde du måle 14,4V på rundt halvannen time. Da er batteribanken omlag 60% full. Når ladespenningen 14,4volt når batteriet bare er 60% fullt? Ja, det gjør det fordi du lader med en ladestrøm som er såpass høy som 40% av batterikapasiteten.

 

Så hva gir dynamoen i virkeligheten? Jo, den innebyggede TRIZ-63 IC-regulatoren i denne LR180-03 Hitachi-dynamoen er ganske slapp av seg, selv om batteriene får 14,4V på slutten. Den blir kanskje slapp av varmen, selv om den i teorien skal være temperaturkompensert. Siden jeg både har amperemeter og voltmeter ombord, kunne jeg følge med på hva som skjer i praksis.

 

Med en halvt utladet batteribank på 300Ah ga dynamoen omlag 70A de første 20 minuttene. Dernest sank det gradvis ned til 50A over de neste 20 minuttene. Dernest sank det ytterligere ned til 20A i løpet av den neste timen. Forbannet iiriterende. Hvorfor kan ikke driten lade med 80A hele tiden helt til spenningen er oppe i 14,5V? 14,5V er regulatorspenningen for denne regulatoren.

 

Det er bare en ting å si. En Ladac 12o4 regulator ville kunne lade min batteribank mye mer effektivt enn den innebygde regulatoren. Den tyner dynamoen til det ytterste. Heldigvis har jeg landstrømslader og landstrøm, så for meg er dette ikke noe stort problem. Men igjen. Her er vi inne på viktigheten av å til fulle kunne utnytte det kraftverket av en lader som en slik 80A dynamo er ment å være.

 

 

Lotus

 

PS: Nå er voltmeter og amperemeter byttet ut med Battmeter. I sommer får jeg dermed all den statistikk som jeg kan ønske meg. Så får vi se om jeg spanderer på en Ladac 1204.

[El-proffen]

Jeg har ikke en 80A dynamo som skal få lov å drive dank bare fordi batteriene er halvfulle.

Lotus

<{POST_SNAPBACK}>

Hei Lotus... He he detta var moro... At vi kunne enes om noe mener jeg..

 

Tror nok at vi kan si det på den måten at dramatikken blir først veldig påtagelig når hverken dynamo eller landstrømslader gjør jobben med å toppe batteriene...

 

Skal dog inrømme at dersom man med enkle midler kan få dynamoen til å "jobbe ræva av seg", er ingenting bedre enn det..

 

En riktig god båtsesong ønskes...

[Mix]

Takker Lotus, for et utfyllende og informativt svar (som alltid fra den kanten).

Min erfaring med ladeforløpet ved nedtappet batteribank er noe lignende det du skisserer. Men hos meg stiger ladespenningen temmelig raskt (tipper ca. 0.5 timer) til ca. 13.8V og ladestrøm 60-70 Amp. Og der holder spenningen og strømnivået seg temmelig lenge (vil tippe over 3 timer) før ladestrømmen avtar og spenningen stiger. 14.5 V er nok regulator spenningen på denne dynamoen som du sier.

Problemet mitt er ofte at 3 timer gangtid er mye, svært mye faktisk, i distanse med min marsjfart.

Så er spørsmålet: Hva har jeg mest igjen for, å brenne av 2 lapper på en Ladac regulator, eller en ekstra dynamo ? Prisen er vel ca. den samme.

Motoren 407 Yanmar tåler fint en dynamo til (har faktisk brakett festeanordning til en ekstra dynamo).

Egentlig tror jeg vel at jeg dropper begge deler, da det har vist seg at jeg har strøm nok. Selv om jeg lever litt "på midten" når det gjelder fyllingsgraden i deler av ferien pga. mangel på gangtid.

Er også meget usikker på om en Ladac regulator hadde gjort særlig forskjell, virker faktisk som om dynamo leverer det den makter.

Noen som vet om en dynamo stemplet med 80A faktisk greier å levere så mye i praksis ?

[BEG]

Mine batterier fortoner seg nå som et par AA-batterier i altfor stor innpakning. Etter å ha ligget på landstrøm i lang tid, og etter en påfølgende kjøretur, målte jeg ca. 12,4 V etter kun en halvtimes stilleligge.

 

Jeg har målt ladespenningen på dynamoen og på skilledioden. Dynamoen gir 14,95 V og over henholdsvis start / forbruksbatteri, målte jeg 14,05 / 14,11 V. Dette etter 2 døgn på landstrøm og batteri-ladere fra Sleipner. Dette imponerte lite!

 

Motor er KAD44 og med 65Ah (?) dynamo. Går ut fra at den gule ledningen som går direkte fra dynamo til det ene batteriet er en sense-ledning.

 

Jeg reagerer på et spenningsfall på ca. 0,8 V over diodene, trodde 0,5 var normalt.

 

Noen som vet noe om dette og eventuelt hvordan jeg kan få opp ladespenningen.

 

Mvh. BEG

[Faxen]

Jeg reagerer på et spenningsfall på ca. 0,8 V over diodene, trodde 0,5 var normalt.

 

<{POST_SNAPBACK}>

Normalt spenningsfall over dioder er 0,7 volt.

 

Faxen

[Nemo]

Det ser ut for at det skjer helt nye ting når det gjelder batterier.

 

Her er et utklipp fre Teknisk Ukeblad:

 

"Toshiba lanserer nå lithium-ion batterier som kan lades til 80% på ett minutt. En prototyp er allerede testet, og batteriene skal etter planen være kommersielt tilgjengelige neste år."

 

Her er hele artikkelen.

 

http://www.tu.no/nyheter/ikt/article34325.ece

[Lars H.]

Hei.

 

Når redaksjonen i TU viser et bilde av en bil i artikkelen, tror jeg han har tenkt litt fort på egenhånd. Å lade opp et batteri for en EL-bil på 60sek blir maaange ampere i ladekabelen. Å lade opp et båtbatteri på la oss si 300Ah 80% blir 240Ah. Og skal dette foregå på 60 sek, blir det en ladestrøm på 240x60=14400amp! Da nytter det ikke med en 70kvadrat ladekabel!

 

Men for mobiltelefoner som nevnt lenger nede i artikkelen, blir det nok en realitet, en eller annen gang. Denne nyheten ble også publisert for ca. et år siden, med antagelse om praktisk bruk et år frem. Så tiden går.

 

Og selv om en lader båtbatteriet med normal strømstyrke, kan en bare glemme ladbare Li-Ion batterier på flere hundre Ah i båt. Tror de færreste har tykk nok lommebok for slike batterier.

 

Lars H.

Redigert 2.Mai.2005 av Lars H. (see edit history)

[SveinHa]

Det ser ut for at det skjer helt nye ting når det gjelder batterier.

<{POST_SNAPBACK}>

Håper der skjer ting på prissiden også. I dag er prisen på Li-Ion batterier 10-15 ganger høyere enn blybatterier.....

 

Jeg har også etterhvert fått ladeproblemer da marsjfarten øker og dermed reduseres også ladetiden. Går skjelden mer enn en time og ligger gjerne i uthavn i flere dager. Løsningen er likevel ganske enkel: En liten Honda bensinmotor (eller gressklippermotor av et eller annet slag) og bildynamo. Kjører opp en tank (2 liter?) annenhvert døgn og da holder strømmen rimelig greit. Dette er ikke nok til fullading men stiller i alle fall den verste sulten til batteriene. Topping skjer med landstrømslader i hjemmehavn.

[index]

Løsningen er likevel ganske enkel: En liten Honda bensinmotor (eller gressklippermotor av et eller annet slag) og bildynamo. Kjører opp en tank (2 liter?) annenhvert døgn og da holder strømmen rimelig greit. .

<{POST_SNAPBACK}>

Ikke dum den der. Jeg har en slik 2,5hk B&S motor med sideuttak og reimskive, som var for god til å kaste . Gamle dynamoer har jeg også. Kanskje de kan bli til et lite strømaggregat for 12V? Bortimot gratis blir det også. Hmmm....

[Nemo]

Det ville vert utrolig hvis dette ble en realitet selv om man bruker en annenbergning. Normalt skal man ikke lade ut batteriene mer enn 50%. Da blir det snakk om at en lading fra 50 til 80% blir 90 Ah. Likevel blir 70kvadrat en kabel liten.

 

Tror også at det tar lang tid før disse batteriene blir vanlig i båter, men hundre år det er lenge.

 

I mellomtiden får vi kanskje gjøre som SveinHa, bruke bensinmotor med dynamo og topping av batteriene med landstrømslader.

[Majali]

Ikke dum den der. Jeg har en slik 2,5hk B&S motor med sideuttak og reimskive, som var for god til å kaste   . Gamle dynamoer har jeg også. Kanskje de kan bli til et lite strømaggregat for 12V? Bortimot gratis blir det også. Hmmm....

<{POST_SNAPBACK}>

jeg laget en slik en gang for lenge siden, men den motoren sleit skikkelig får å drive dynamoen... det var ikke lett å få den opp i turtall hvis den hadde litt tomme batterier å slite med.. men jeg prøvde heller aldi å geare den om heller da... la liksom ikke noe sjel i prosjektet....