Zink, aluminiumsanoder eller begge deler?

[Rune Enur]

Jeg skal ha opp båten til uka for å ta den under og lurer på hva slags anoder jeg bør bruke... Båten ligger ute hele året og i Skienselva. Der er det ferskvann. Men jeg har også 100+ døgn i uthavn så sink må jeg ha uansett... Bør jeg i tillegg ha aluminium?

[Lars H.]

Hold deg til kun sink, sink er mindre edelt enn aluminium. Dermed vil sink beskytte aluminiumen og aluminiumen vil ha liten effekt.

[Rune Enur]

Takk for det:-) Jo enklere jo bedre så da blir det sink:-)

[Hulda]

Ikke fullstendig korrekt, men konklusjonen er helt grei. Kunne ikke dy meg, nå som jeg er i korrosjonsmodus. Nå skal jeg ta meg et halvt glass vin for å komme ut av mods.

[Lars H.]

Greit nok Hulda, men hva så? Nå har jeg og hatt meg to glass rødt her jeg ligger på 'guttetur' med skipshunden Max i Holmsbu. Fruen er i Kr,sund  og modusen er OK. I morgen tror jeg det blir tur til Åsgårdstrand eller kanskje til Bolærne..

[Vestkystseiler]

 sink er mindre edelt enn aluminium.

 

Stemmer for "vanlig" aluminium, men den legeringen som benyttes i Al anoder er faktisk mindre edel enn sink (-1.1 V for Al, -1.05 V for Zn). Saa dersom du bruker begge typene, vil Al anodene beskytte sinken, som derfor ikke vil ha noen effekt.  Derfor boer du bruke bare en type - enten sink eller aluminium.  Jeg har lest at sinkanoder kan passiviseres i ferskvann, og at det derfor er en fordel aa bruke aluminium (som ogsaa kan brukes i saltvann).  Hvorvidt dette er et reelt problem, vet jeg ikke.  Naar det gjelder spoersmaal om korrosjon, ville jeg ikke hatt betenkeligheter med aa foelge raadene fra Hulda.

[Hulda]

Det er korrekt at sink passiveres i ferskvann. Prosessen skjer grunnet for lav ledningsevne (dårlig elektrolytt) relatert til anodens drivende spenning. For aluminium antas samme reaksjonen. Husker ikke lenger selve elektrokjemien i prosessen. For ferskvann benytter man anoder av hovedbestanddel magnesium. Her er den drivende spenningen over 2 volt. Det er alltid en bakside på medaljen, i dette tilfelle overspenningskurver. Skal se om jeg har et bilde:

Kanskje ikke helt det jeg er ute etter, men greit for illustrasjon. X-aksen viser 'uønsket aktivitet. Y-aksen viser spenning i Volt, her relatert til et nullpunkt satt ved Standard HydrogenElektrode (SHE). Mellom 0,2 V og 1,0 V er materialet passivt. Det skjer ikke noe særlig korrosjon. Så kan man gå opp til 2 V, der stikker kurven av ut til høyre. Og aktiviteten øker. Slik går den slags kurver etter hvert som spenningen endrer seg. Nå har jeg glemt mer enn jeg noen gang har lært. Sikkert folk her inne som er mye bedre på dette enn meg. Kurver som dette er basert på empiriske verdier, altså som følge av forsøk og erfaring. Derfor kan man ikke uten videre overføre verdier fra et forsøk foretatt en vinterdag i Trondheimsfjorden til en sommerdag i Lagos, Portugal.

 

Dessuten har jeg en spenningsrekke:

Etter husken foretatt i strømmende sjøvann 2 m/s v/20 grader C. Sikkert NTNU og vann lunket opp, hentet fra Trondheimsfjorden. Kanskje. Og her ser man at sink (ikke en anode, men metallet) ligger på -0,76 V, mens magnesium (metallet) ligger på -2,71. Da snakker vi om tre-gangen i drivende spenning. Og når man skal regne spenningen mellom materialer så blir det slik: Jern har +0,77 og sink -0,76. Dvs.:

+0,77-(-0,76)= 1,53 volt. Det er altså diffen langs en tallrekke.

Redigert 17.April.2015 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Blingset på spenningsrekken. Jern er naturligvis -0,44 i denne forbindelsen vi skriver om her.

 

Dessuten var jeg litt unyansert når det gjelder passivering av aluminiumsanode i ferskvann. Sannheten er at jeg vet ikke, har aldri vært tema i forbindelse med noe av det jeg etter husken har drevet med.

 

Da var samvittigheten bedre.