Stødig færing til roing og seiling?

[Brubakk]

Hei,

Jeg planlegger å anskaffe en 17-18 fots færing som både skal ha to par årer, seil og påhengsmotorfeste/brønn.

Båten skal brukes bl.a. til fisketurer med barn og må være stødig og ikke for lavt fribord.

Jeg har festet meg med Bindalsfæring/Nordlandsbåt, men noen sier at i den bør man legge inn ballaststeiner ellers så blir den for rank og ustø.

Er dette riktig?  Å ta steiner inn og ut er uaktuelt så kanskje jeg  da bør velge en annen type?  Er det noen som har erfaring med dette og kan gi en anbefaling?

 

Espen

elajkk@online.no - 908 28 348

[Nero II]

Min erfaring er at de er ranke og smale. De mest stødige båtene er båtene fra sørøstlandet, men de er tilgjengjeld ofte tunge. Jeg hadde nok sett eter en vestlandsbåt. Om ikke en Oslever - som har så breie bord at du kan få problemer med sprekking på våren - så f.eks en strandebarmer. 

Sjekk profilen til roeren her på BP, han har holdt på med ulike robåter i tiår og kan masse om dette.

[Brubakk]

Takk for godt tips, dette skal jeg ta med meg!

[Grønnskollingen]

Har hatt en Oselver på hytta i mange år. Bedre robåt skal man se lenge etter og har hatt noen vanvittige sledeturer i frisk bris med rigg og seil. Kort kjøl gjør at den seiler best på rom slør og lens. Når man først går ombord kan nok Oselveren føles litt rank, men man venner seg veldig raskt til bevegelsene. Har brukt den til å trekke garn og skjære tang i fjæra og da er det greit at den er både sluttstiv og lastbar. Nero har dog rett i at den ikke trives med å ligge for lenge i båthuset på grunn av de brede bordene. 

[Brubakk]

Takk skal du. Ja, jeg er også litt skeptisk til de brede bordene på Oselvern her på Østlandet, Det er jo ikke alltid at man får den like tidlig ut og sent opp som man planlegger...

[roeren]

Jeg ser at her er snakk om sprekker i de brede oselverbordene.  Dette har først og fremst med bordenes kvalitet (tett ved) og nøye førstegangsimpregnering.  Har selv et par oselvere (og har hatt flere) som ikke har sprukket i de bredeste bordene selv med mange intense sørlandssommere.  Derimot kommer det gjerne en sprekk midt i bunnbordet - men det gjør jo ingenting; her trutner det raskt, og holder tett hele sesongen.  Dessuten oppstår det ofte sprekk der betene - tverrbjelkene halvveis oppe i båten - møter bordene.  I gamle dager gikk nemlig bunnrangen ("spantet" i bunnen, under beten) opp i en fordypning i beten, slik at de to ikke beveget seg i forhold til hverandre.  Nesten ingen båtbyggere gjør dette lengre, og derfor blir det gjeren en sprekk akkurat i underkant av beten.  Men farlig er det ikke, bare en "skjønnhetfeil".

 

Ellers blir det bygd en og annen robåt i Sunnhordland med oselverform, men med 4 eller 5 bord.  Dersom disse har skikkelig bunnform (hogde halser - skjeldent idag!)  er disse nesten bedre enn oselvere, fordi skrogformen fremme og bak, nær stevnene, kan bli mer "perfekt" enn de litt bulende, kjempebrede børebordene!  Dette er nok "underkommunisert"!