Jump to content

Bøying av syrefaste røyr


Fjordgubbe

Recommended Posts

Ser her er fleire tittlar om bøying av syrefaste røyr, men finn ikkje nokon som er heilt relevant for meg. 

 

Har ei syrefast røyr røyr på  42 mm med 1,5 mm godstjukkelse som skal bøyast 90 grader i begge endar. Samla lengd ca 1,5 m.

Sjølvsagt er det spesialfirma som lett utfører denne jobben, men synest det blir mykje styr for lite sidan røyret må sendast. Og då tenkjer eg minst på kostnad nett her.

Mitt alternativ er då varmbøying med sand, eller å kjøpe 2 bend og sveise inn. Det vert her 4 sveisar sidan det vert ein røyrstump i begge endar i tillegg.

 

Har undersøkt litt, og har fått forskjellige svar. Nokon er svært skeptiske til slik rørbøying, andre meiner det lett let seg gjere. Felles for desse er at dei ikkje har vore borti bøying av syrefaste røyr av slike dimmensjonar.

 

Røyrleggjaren meiner det let seg gjere, men han har berre vore borti mindre dimmensjonar. Det er ikkje eg som skal gjere arbeidet sidan min kompetanse på dette området er 0.

 

Synspunkt?

 

 

Link to post

Går det an å spørre hva du skal bruke det til?

 

Det er klart at røret kan bøyes, men det er ikke bare bare å bøye et 42x1,5 rør med et pent resultat. Det er heller ikke uproblematisk styrkemessig sett. Uansett hvordan du vrir og vender på det vil du få deformasjoner i røret. Godset vil strekke seg ytterst, og stuke seg innerst. I tillegg vil du miste rundheten. Med så liten godstykkelse i forhold til diameter er det også fort gjort at det bukler seg innvendig i radien og blir litt "trekkspill". Det kommer også veldig an på hvor stor bøyeradius du skal ha, det har du ikke nevnt  noe om. En kompis av meg har akkurat innredet en halvfabrikat båt og var oppe i samme dilemma. Han er for øvrig rørlegger og har bøyd mye rør. Enden på visa ble at han betalte ganske mye for å få gjort dette hos en som hadde spesielt utstyr med de rette bakkene. Du må ha bakker som passer akkurat til rørdimensjonen, ellers klapper det sammen og blir flatt.

 

Summa sumarum, hvis det ikke er spesielt viktig at du ikke skal kunne se noen skjøter ville jeg nok gått for å sveise inn to bend. Er man litt nøye og bare smelter sammen godset med tig blir sveisen knapt synlig etterpå, og du slipper å risikere å ødelegge røret med en mislykket bøyeoperasjon.

Link to post

Takkar for gode svar fra båtfolk som har peiling. Men sidan det vert spurt om det; røyret skal brukast til feste av ei juksamsakin i lystbåt.Når det er sagt er eg sær nøye på utførelsen, og nett det som vert anført her er det som og har vore i mine tankar og gjort meg skeptisk til bøying, sjølvt om radiusen er så stor som bortimot 10 cm. (Den er ikkje avgjerande med andre ord.)

 

Då tilrår de meg å sveise forstår eg. Skulle ikkje resultatet bli heilt topp i første omgang får eg bruke eindel timar på sliping og polering. Her kan ein og skjære opp att skøyten og prøve ein gong til, det kan ein ikkje ved misslykka bøying.Takkar som sagt.

Link to post

En som kan sveise tig gjør det strøkent på første forsøk, det er uproblematisk på den godstykkelsen. Sliping skal da være unødvendig. Kun syrevask og polering. Jeg skal forsøke å finne fram et bilde av en slik skjøt. Verre er det med bøying. R100 er heller ikke en stor radius på den diameteren, så det der kan bli vanskelig å bøye.

Link to post

Hvis det skal bli strøken med elektropolering er forarbeidet uansett viktig, hvis ikke beholder man alle overflatefeilene. Det blir i grunn bedre høyglansfinish med mekanisk polering dersom den blir utført på riktig måte og med riktig utstyr. Det finnes et utall av forskjellige skiver og pastaer for dette. Men jeg synes uansett ikke en pen tig-sveis skjemmer etter at resultatet er polert. Unødig å slipe vekk den mener nå jeg :smiley:

Link to post

Det er klart at røret kan bøyes, men det er ikke bare bare å bøye et 42x1,5 rør med et pent resultat. Det er heller ikke uproblematisk styrkemessig sett. Uansett hvordan du vrir og vender på det vil du få deformasjoner i røret. Godset vil strekke seg ytterst, og stuke seg innerst. 

Nå har dette røret tynnere veggtykkelse enn det som vanligvis brukes i oljeindustrien. Men like vel. Der bøyes rør hele tiden. Og jeg fikk høre at de etter bøying ikke så noen forskjell i veggtykkelse i innersvingen ift yttersvingen. Forstå det den som kan, men det er tydeligvis snakk om forskyvning av material/atomer. Vet dessverre ikke hva slags metode de brukte for å bøye, om de brukte varme f.eks.

Redigert av Herman (see edit history)

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post

Hvem har du snakket med Herman? Hvis det er tilfelle at de klarer å bøye et rør uten deformasjon vil jeg gjerne vite hvordan.

 

Det finnes flere standarder som beskriver rørbøying for industrielle formål, f.eks. EN13480. Dersom noen skal bøye et rør til industrielt på et visst nivå skal det foregå iht. kvalifiserte rørbøyeprosedyrer. Bla. 13480 regulerer krav til slike prosedyrer. Disse prosedyrene kan i utgangspunktet sammenlignes med en sveiseprosedyre (WPQR), og må utarbeides i samarbeid med et testlaboratorium for materialer. Noen av kravene slike standarder stiller er reduksjon av godstykkelse i ytterkant, deformasjon, og hardhet. Austenittiske materialer har en tendens til lett å ta deformasjonsherding.

 

Under ser du et utdrag fra en slik standard:

 

bilde

Link to post

Det store spørsmålet er vel hvilken radie det bøyes til. Med liten radie blir det synlige deformasjoner, men ikke når den er større. Skal ikke påstå noen konkrete tall, men bøyeradien er flere ganger diameteren på tubingen og da er det ikke synlige deformasjoner ved første øyekast. Har aldri sett så veldig nøye på det.

Redigert av tilplan (see edit history)
Link to post

Deformasjoner blir det uansett. Har et dupleksrør på kontoret mitt nå som er ca Ø30 i dia og er bøyd i 90 grader med en bøyeradius på 12 ganger rørdiameter. Også her ser man deformasjon med det blotte øyet. Skal man finne endring i godstykkelse må det gjennomskjæres og måles.

 

Trådstarter antyder imidlertid en bøyeradius på 100mm. På et Ø42 rør er det bare litt over to ganger rørdiameter, altså ikke mye. I tillegg er røret relativt tynnvegget i forhold til diameter. Da får man fort synlige deformasjoner. Reduksjon av godstykkelse i ytterradien har mer med styrken å gjøre, så det blir jo en annen sak. Her er det vel i første rekke snakk om det estetiske.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...