Myra 21 fots plastsnekke, betong som ballast?

[Doffen01]

Har en Myra 21 fots plastsnekke. I sommer oppdaget jeg sprekker i glassfiberdekket i dørken i "lugaren".

jeg har nå fått båten hjem og har den stående på isopor og bukker i hagen.

Jeg sjekker disse sprekkene i glassfiberdekket og oppdager at jeg med letthet kan fjerne glassfiberdekket uten bruk av noe verktøy. Da oppdager jeg noe "nedslående". Under dette glassfiberdekket ser jeg noe som kan minne om betong. Men - det som etter min forståelse er betong har gått fullstendig i oppløsning og er nå en "melaktig" masse.

Ved hjelp av en liten hagespade fjerner jeg massen og skjønner etter hvert at dette nok har vært ment som ballast. Vil anta at produsenten av båten - den gang båten ble bygget - i 1971 - fylte fremre del av kjølen med betong som ballast.

 

Jeg skjønner jo nå at jeg - på en eller annen måte - må etablere en eller annen form for ballast. Men jeg er skeptisk til å bruke betong. Betong er som kjent en blanding av sement, sand-og steinmasse og vann. jeg vil da anta at ferdig betong - selv når den er ferdigherdet - vil ekspandere i frost og er da redd for at dette kan føre til skade på skroget.

På en annen side  så har jo tross alt produsenten av båten benyttet betong - eller betongliknende masse - som ballast da båten ble bygget - så kanskje er min skepsis ubegrunnet.

 

Dersom man går for betong - slik båtprodusenten vitterlig har gjort - hvilken betong skal man da velge? Vanlig ferdigmørtel som man kun tilsetter vann, eller skal man gå for den "gammeldagse måten - med Portlandsement, stein/sand og vann? Eller skal man kanskje heller benytte sulfatresistent betong?

 

Det hadde vært flott å fått noen synspunkter fra dere på dette

 

Dersom man velger å ikke bruke betong - men heller andre former for ballast - Hva bør man da gå for?

 

Slik dørken fremstår som bygget av båtprodusenten så er det altså fylt betong i fremre del av kjølen og ca. 20mm over øverste kjølnivå, slik at det har vært ett kompakt dekke av betong. Oppå dette betongsjiktet har så båtprodusenten lagt ett glassfiberdekke - slik at det hele fremstår som ett tett og kompakt "gulv".

 

Dersom jeg nå velger å bruke en eller annen form for betong - hvor lang tid bør betongen stå å herde før man begynner å legge glassfiberdekke?

 

Dersom jeg ikke benytter betong men heller går for andre ballastløsninger som f.eks. metall - hvordan skal jeg da etablere ett "gulv"?

 

Her ble det mange tanker og spørsmål - og håper på gode tilbakemeldinger fra dere.

 

 

 

[Grønnskollingen]

En del som benytter stansede jern "mynter" som fikseres med polyester. Har ikke gjort dette selv så er usikker på fremgangsmåten.

[Horst]

Er det pukk i det du har plukket ut? I betong er det gjerne pukk/stein i fraksjon opp mot 22 mm, litt avhengig av resept.

 

Betong er et relativt sprøtt materiale så jeg tror jeg ville valgt noe annet.

 

Stål f.eks har over 3 ganger så høy egenvekt som betong og er nok bedre egnet.

 

PS, jeg vet ikke noe om hva som bør benyttes som ballast, men har kompetanse på materialer.

[RSL]

Avballiseringsbly fra et eller annet dekkskiftefirma er sikkert mulig å få eller kjøpt billig.

Dette kan du legge i gamle spyleveskekanner e.l.

Da snakker vi egenvekt som laaaangt overgår betong.

 

RSL

[Guest Avmønstret#]

I Sandviken jeg hadde var det en kombinasjon av jernbarrer, men også betong hvor det var støpt inn skrapjern hvorpå hele greia var dekka av noe jeg antar var epoxy. 

 

Jernbarrene var hele og fine. Betongen med jernskrap var smuldra opp på de mest utsatte stedene (under motor osv), men lengre foran i baugen var samme løsningen helt fin.  

[Hulda]

Betong har vært brukt som ballast i båt i årtier, hvis ikke hundrer. I trebåter har betong også stabilisert motor- og propellinstallasjoner. Det pleier ikke å avstedkomme problemer. Betong som er ferdig herdet utvider seg vel ikke mer enn andre materialer. I så fall ville broer og bygninger ramlet fra hverandre ganske kjapt. Betong som romerne brukte eksisterer etter 2000 år. Grunnen til at din betong har smuldret er sannsynligvis at den har vært søkkvåt grunnet lekkasje, og at den har frosset om vinteren.

 

Det blir ikke lenger brukt bly i balansevekter for hjul, det blir brukt sink. Men det er ganske tungt det også.

 

Så vidt jeg husker har Myra nokså tynne skrog. Jeg har hakket meg gjennom en del av dem i forbindelse med reparasjoner. Jeg ville ikke uten videre erstatte betongen med jernskrot.

 

Betong må herde min. 28 dager ved ca. 20 grader C, var vel den gamle læresetningen.

[NilsPils]

Jeg ville absulutt brukt betong igjen. Du bør forhøre deg med eksperter om blandeforhold og mulige tilsetninger (Hey'di eller lignende?) for å få den vanntett. Muligens bør du støpe i flere omganger (lag på lag) for å motvirke opvarming og volumendringer.

[Horst]

Vel Hulda, her trengs litt tilleggsinformasjon og oppklaring ....

 

Etter 28 dager, under normale herdebetingelser, vil betongen oppnå den fastheten (les styrke) som spesifisert i resepten.

 

Betong har, også etter lang tid, kanskje år,relativ høy luftfuktighet, oppmot 80 prosent, avhengig av tykkelse, herdebetingelser og klima. Det er ikke unormalt å vente i over ett år før man f.eks legger gulvbelegg på ny betong.

 

Betong utvider seg ikke (eller svært sjelden), når betongen herder utvikles varme og får vi svinn og små riss utvikles. For å forhindre dette benyttes armering. Betongen "krymper" og det oppstår strekkspenninger.

 

Dersom betong under herding blir utsatt for frost, vil porer og iskrystaller utvikles og betongen mister sine egenskaper. Frostskader på ferdig herdet betong er mer sjelden.

 

Betong tåler lite eller svært lite strekkspenninger, derfor legger vi armering for å oppta disse strekkspenningene. Med armering riktig prosjektert kan vi få betongen til å oppta disse strekkspenningene som oppstår i alle konstruksjoner. Bruer og bygninger er gjerne kraftig armert med ett skjellett av armering.

 

Romerne og tidlige pionerer utnyttet betongens egenskaper og bygde trykkbuer og konstruksjoner som hovedsak overførte krefter ved hjelp av trykkspenninger.

 

Vel, litt knotete formulert, men skriver på mobil....

[Doffen01]

Betong er jo som kjent ett "ferdigprodukt" - som i hovedsak består av sement, sand/stein og vann. På dagens marked finnes det jo en del produkter som kun tilsettes vann - som oppnår en slags betongeffekt. Tørrmørtel - eller ferdigmørtel som mange sier.

Slik ferdigmørtel tilsettes kun vann og etter herding oppnås en slags betongløsning. Ferdigmørtel fås kjøpt både som finkornet og som mer grovkornet.

 

God, gammeldags betong får man ved å blande f.eks. portlandsement, grus/pukk og vann. Blandingsforholdet mellom sement, stein/sand og vann er variabel - alt etter hvilken "Da  er det jo betongens egenvekt - ferdig herdet - som er avgjørende og ikke "bæreevne".

På en annen side skal jo ferdigstøpt arealer også gjøre nytte som "dørk", uten at det vil påføre den helt store trykkbelastning- statisk påvirkning.

Dersom armering skal benyttes vil jeg tro at ett finrutet armeringsnett vil være tilstrekkelig - eller vil dere anbefale også bruk av kamjern - f.eks. ø10 eller ø12?

 

Vil dere anbefale at jeg bruker ferdigmørtel - eller bør jeg bruke sement, sand/stein og vann?

 

Kanskje jeg heller bør bruke sulfatresistent betong - eller bør jeg bruke en betong som er beregnet for bruk "undersjøisk"?

 

Vi skriver jo nå september - og selv om man liker det eller ei - så nærmer frosten seg.

Dersom jeg skal støpe så hadde jeg tenkt å gjøre dette nå - iløpet av en uke eller to.

Bør jeg da tilsette "frostprodukter" i vannet - som f.eks. frostvæske - eller Hey'di's frostprodukter eller er det tilstrekkelig å bruke "kun" vann? Jeg bor på Østlandet og forhåpentligvis er det enda en god stund før frosten kommer - men man kan jo aldri vite.

[Horst]

Forhør deg med en produsent på hva de anbefaler. Det er vel ikke mye du skal støpe, hvor tykt skal du støpe?

 

Du kan velge fiberarmering, dette blandes i betongen før du heller det i forma. Alternativt kan du velge det tynneste nettet som finnes på markedet.

F.eks:

http://www.maxbo.no/Produktkatalog/Byggevarer/Armeringsprodukter/Armeringsnett/Armeringsnett-St%C3%A5lnett-Heydi/p/815977

Fiberarmering:

http://www.normtec.no/index.php?s=prod&f=detail&i=000032

 

Du trenger ikke frostprodukter i betongen nå, men sørg for gode herdebetingelser. Dekk til overflaten av det du støper med en plastfilm i et par tre døgn. Det bør duge. Husk å bruk ferskvann :-)

[Doffen01]

Du trenger ikke frostprodukter i betongen nå, men sørg for gode herdebetingelser. Dekk til overflaten av det du støper med en plastfilm i et par tre døgn. Det bør duge. Husk å bruk ferskvann :-)

 

Hehehe- jeg bor i Østfold men er trønder - og derfor tenkte jeg å bruke det beste produktet vi trøndere er kjent for....nemlig ren hjæmbrennt

 

Total tykkelse fra helt bånn i kjølen og opp til øverste nivå på ferdigstøpt arealer er ca 200-250mm.

 

Enkelte ganger - når man pusser f.eks. lecavegger bruker man ett fibernett man "baker" inn i pussmassen før den herder. Dette er ett slags nylonnett som er finmasket. Vil det være en løsning å bruke ett slikt nett som armering eller bør armeringen være metallbasert?

[index]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med armering her. Styrke har jo ingen betydning I ballast, kun vekt. Jeg har lest at båtbyggere bruker en svak blanding til ballast slik at den lar seg hakke ut om det skulle bli nødvendig. Er den for sterk skader man lettere skroget ved fjerning. Og det ønsker man jo ikke...

[Horst]

Litt armering skader ikke, kan være greit for å forhindre svinnriss. Nylonnett gjør sikkert nytten for å forhindre dette, velg noe som er enkelt å få til.

 

Hvis du bruker stål som armering, sørg for å få nok overdekning slik at det ikke begynner ruste med årene, ca 25 mm.

[ingelinn]

Fjernet betong i forpiken på min gamle slepebåt. der var betongen slik du beskriver den, du kunne nermest spa den ut. tror det ble støpt slik pga. at du skulle ha en sjangs å få det vekk ved en feks. reperasjon senere. jeg ville ikke  ha brukt armering eller fiberarmert betong 

[Doffen01]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med armering her. Styrke har jo ingen betydning I ballast, kun vekt. Jeg har lest at båtbyggere bruker en svak blanding til ballast slik at den lar seg hakke ut om det skulle bli nødvendig. Er den for sterk skader man lettere skroget ved fjerning. Og det ønsker man jo ikke...

Behovet for armering kan sikkert diskuteres. Jeg er enig med deg i at styrke igrunn er uviktig - da man kun er ute etter "vekt". Men - jeg kan ikke forstå hvorfor man skal bruke en "svak" betong - ettersom dette anbringes for at det skal forbli der. Hva eventuelle grunner er for at betongen/ballasten med tid og stunder skal fjernes skjønner jeg ikke. Eneste grunnen jeg ser er hvis betongen blir av så dårlig kvalitet at den "smuldrer" opp - slik det har gjort i min båt. Og da er det enkelt å fjerne den - med en liten håndspade:-)

[index]

Hva om du får en skade I kjølen som fordrer tilgang fra begge sider for reparasjon? Da er det greit å kunne hakke ut betongen uten å måtte knuse hele båten. Om den smuldrer opp er strengt tatt heller ikke noe problem, med mindre den faktisk skal bære dørken I båten. Smuldret betong veier like mye som hard...

[TMe]

Bruker man stansebrom istf. sand i betongen får man høyere egenvekt på betongen. Rustfritt brom er nok å anbefale.

[Wallas Service]

BP medlemmet Knude har støpt ballast i betong:

https://baatplassen.no/i/topic/107508-bygge-47-fot-trawler-yacht-fra-cd-til-ferdig-b%C3%A5t/page-36

 

Innlegg #704

[nordan family 27]

I min båt er det benyttet bly-barrer. Grisetung.

[tb55]

Dersom målet er å kunne fjerne betongen ved senere anledning, kan en kansje legge en film med byggplast og ev.dele på tvers med plater, slik at en kan løfta ut ut mindre elementer uten at meisling er nødvendig. Ellers har betong omtrent samme varmeutvidelse som stål, men klarer ikke se det helt store behovet for strekkarmering i en ballast (vann brukes jo også.....)

[Knude]

Hei !

Nå var det slettes ikke så uvanlig å bare bruke sand som ballast i kjøl. Mange valgte å spa ombord sand opp til toppen av kjøl ,for deretter å legge et par lag med glassfibermatte på toppen. Om Myra valgte denne løsningen aner jeg ikke. 

Båtprodusenter på tidlig 70 tallet prøvde seg med mye rart, men dette med løs sand forsvant. Jeg hadde selv en Sjømann 22 som "fiskebåt" og den hadde betong både ute på sidene i cockpit og i bunnen av benkene i hytta. Der var betongen like fin selv om båten var fra 1975 eller der omkring.

 

Mange fiskefartøyer produsert både i tre og glassfiber har store mengder betong som ballast. I lang kjølte skrog støpt i glassfiber var det også helt vanlig å støpe inn flere tonn med betong da dette var billig. Det beste var å blande inn små bly kuler for å få mest mulig vekt pr. liter.

 

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke betong som ballast. Den former seg perfekt til skroget. Jeg har til nå brukt nesten 2000 Kg. Stålarmering brukes til å feste ballasten i tverrskott ved å bore huller og stikke kam stålet litt inn, eller igjennom støpte skott. 

Kan jo også nevne at det finnes måter å reparere skader i bunnen av en båt selv om man ikke kan komme til på innsiden.

 

Lykke til !

Knude

[Doffen01]

Hei !

Nå var det slettes ikke så uvanlig å bare bruke sand som ballast i kjøl. Mange valgte å spa ombord sand opp til toppen av kjøl ,for deretter å legge et par lag med glassfibermatte på toppen. Om Myra valgte denne løsningen aner jeg ikke. 

 

Jeg kan med sikkerhet si at det ikke er brukt bare sand som ballast i kjøl i min Myra.

Under fjerning av den massen som var i min båt fjernet jeg både karakteristiske biter av betong (som ikke hadde gått i oppløsning) og også rester av stein, som er vanlg å bruke i standard betong med sement, sand, stein og vann.

 

For de som er spesielt interesserte kan jeg nevne at mye av den mursteinen som er i Oslo Domkirke faktisk består av ballast-stein.

 

På 15- og 1600-tallet kom det fraktebåter av tre - fra det sørlige Europa og opp til Norge for å kjøpe handelsvarer fra Norge.

Mange av disse båtene benyttet teglsten som ballast, og når de kom til havna i Christiania (Oslo) losset de disse teglstenene og lastet om bord de varer de kjøpte.

Mye av denne stenen ble brukt da Oslo Domkirke ble bygget. (Den ble ferdigstilt i 1696 - mens hovedtårnet ble påbygd på 1800-tallet)

Teglsten som ble benyttet som ballast i disse trebåtene- trakk til seg vann på turen opp til Norge og dermed ble stenen utsatt for sjøvann og mange mineraler og dette gjør det fargespillet man kan se dersom man står og skuer mot tårnet i Domkirken en solrik dag.

 

[TMe]

Hallo Doff1!

 

Fungerer maskineriet tilfredsstillende nå?

[crazymm]

Ikke bruk fiberarmering i alle fall, betong med fiber i er meget vanskelig å fjærne senere.

[Doffen01]

Hallo Doff1!

 

Fungerer maskineriet tilfredsstillende nå?

Absolutt ikke  . Etter en sommer med mye dritt og irritasjon ble jeg lei, og fikk båten transportert hjem til meg. Da var jeg lei av å kjøre de 60km (en vei) til båten med diverse deler, verktøykasser etc, for kun å skru og reparere til oljedritt, søl og klin stod meg til langt oppover ørene.

Nå har jeg - som sagt fått båten hjem og skal bruke høsten og vinteren til å skru og reparere slik at båt og motor er i tipp topp stand til våren 2016. Har alliert meg med en meget motorkyndig person som har fått ansvar å få motoren i gang og i en slik stand at jeg kan få nyte sol, og sommer, sjø og fiske fra våren/sommeren 2016 uten at jeg skal være nødt å ha med meg alt mulig av verktøy og utstyr