Kor i Oslo kan eg kjøpe skruar til kjølfeste?

[huffameg]

Eg ser på bilete nr. 3 at det ser ut som kjølen står veldig forkjært på, men eg kan forsikre om at den berre er sånn og er heilt lik på båe sider.

[Kallethekid]

Har du fått noen oppfatning om hvordan den delen av skruene som sitter i kjølen ser ut?

[huffameg]

Nei, vi har ikkje tatt ned kjølen, men vi har heller ikkje nokon grunn til å tenkje at dei skulle vere dårlege. Det såg heller ikkje ut til å vere rustvatn som vi tørka opp rundt skjøten. Dei ser veldig fine ut inne, og vi trur du er syrefaste. Sidan 6 av 7 boltar ser litt nyare ut, og sidan desse seks er med metriske mål og den siste med tommar, så konkluderer vi med at dei mest sannsynleg har blitt byta på eit tidspunkt. Dei er nok altså ikkje frå 1980.

 

Alle dei vi har snakka med og fått til å sjå på det har sagt at vi berre skal skru dei godt til. Så *kan* det sjølvsagt vere at det ser dårleg ut inni, men det er eit mykje større prosjekt å få sett på det..

 

Edit: Eg kan leggje til at seljar insisterte på at heile skrog og kjøl hade blitt renovert for seks år sidan (ikkje av han sjølv, så vi kunne ikkje få detaljar). Kva det tyder, og om kjølen har vore heilt nede veit ikkje eg, men ein skulle i det minste tru at dei har sett litt nærmare på korleis ting ser ut og gjort ei vurdering på det.

 

Alt i alt fleire ukjente variablar..

Redigert 21.September.2015 av huffameg (see edit history)

[NilsPils]

Dersom boltene er av vanlig fasthetsklasse 8.8 eller syrefast A4 (mest sannsynlig?) vil 170 Nm (17 kpm) være riktig tiltrekningdmoment. 200 Nm er da helt sikker nok . Jeg ville ikke risikere å ta i mer. Den som oppgir 500 Nm er nok helt på jordet.

 

Husk at gjenger og anleggsflater under mutter altid bør smøres med egnet fett.

Redigert 21.September.2015 av NilsPils (see edit history)

[Mizar]

Du kan vel også sjekke at mutterne holder samme strammingen etter neste sesong. Hvis ikke, er det noe som gir seg, mest sannsynlig at boltene har forstrukket seg. Hvis samme strammemoment er i orden da, kan du trygt seile med den og være trygg på at kjølen ikke faller av. Hvis det derimot er tegn til at boltene tøyes i lengderetningen (strammemomentet blir gradvis mindre) har bolten(e) forstrukket seg. De har da mistet spensten og vil gjøre det mer og mer etter hvert som du etterstrammer. Da må du ikke selge båten videre, i hvertfall ikke uten å opplyse dette til kjøper.

Redigert 21.September.2015 av Propell1 (see edit history)

[huffameg]

Du kan vel også sjekke at mutterne holder samme strammingen etter neste sesong. Hvis ikke, er det noe som gir seg, mest sannsynlig at boltene har forstrukket seg.Hvis samme strammemoment er i orden da, kan du trygt seile med den og være trygg på at kjølen ikke faller av. Hvis det derimot er tegn til at boltene tøyes i lengderetningen (strammemomentet blir gradvis mindre) har boltene forwstrukket seg eller vil gjøre det før eller senere. Da må du ikke selge båten videre, i hvertfall ikke uten å opplyse dette til kjøper.

 

Godt tips!

Eg reknar med at vi kjem til å følgje dette med argusauge framover.

Men: Sidan vi no har byta skiver og muttarar, og hatt på heilt nytt silikon, vil vi ikkje i dei neste månadane kunne forvente at momentet går noko ned utan at det treng å vere at boltane blir forstrekt? Eg ser for meg ein gitar med heilt nye strengar.

 

Edit: Og det er då vanleg at ein strammar opp att i kjølsvinet – er ikkje det vanleg vedlikehald? Korleis kan eg då få inntrykk av om momentet går ned på grunn av boltane eller fordi muttarane alltid blir litt lausare når dei blit utsett for belastning?

Redigert 21.September.2015 av huffameg (see edit history)

[Mizar]

Godt tips!

Eg reknar med at vi kjem til å følgje dette med argusauge framover.

Men: Sidan vi no har byta skiver og muttarar, og hatt på heilt nytt silikon, vil vi ikkje i dei neste månadane kunne forvente at momentet går noko ned utan at det treng å vere at boltane blir forstrekt? Eg ser for meg ein gitar med heilt nye strengar.

 

Edit: Og det er då vanleg at ein strammar opp att i kjølsvinet – er ikkje det vanleg vedlikehald? Korleis kan eg då få inntrykk av om momentet går ned på grunn av boltane eller fordi muttarane alltid blir litt lausare når dei blit utsett for belastning?

 

Hvis strammemomentet går ned, er det noe som gir seg. En bolt skal ha en mikroskopisk fjæringseffekt i lengderetningen, slik at den er elastisk på den måten at den går tilbake til opprinnelig lengde når strammingen løsnes. Bolten skal være laget for å holde denne strammingen over lang tid så vidt jeg vet. Det er en grense for hvor hardt moment en bolt tåler, før den mister sine elastiske egenskaper og da er den bolten ødelagt. Den blir bare lengre og tynnere (og svakere) jo mer du strammer, inntil den ryker tvers av. Og det er også slik at syrefast stål ikke er like elastisk som litt mindre rustbestandig stål. Så valg av legering i disse boltene forutsetter nok et tørt miljø.

 

Strammingen skal vel anleggsflatene for mutterens skiver etc tåle, hvis det gir seg så er det galt det også. Eller strammingen er så hard at man får en knuse-effekt? På min båtmotor er strammemomentet 12-14kg, som skal tas litt etter litt på hver bolt etter hverandre, inntil alle er stramme. Så skal det etterstrammes etter en viss tid, da jeg gjorde det, var det ubetydelig endring. Hvis en bolt taper strammingen, har den mistet sin evne til å strekke seg og vi snakker om deformasjon av bolten. Den blir tynnere og tynnere, i stedet for å virke som en supersterk fjær ("strikk" blir kanskje feil bilde, men samme prinsipp, selv om strikk tåler enormt mye mer strekk enn en bolt før den ryker).

Redigert 21.September.2015 av Propell1 (see edit history)

[NilsPils]

.....................Og det er også slik at syrefast stål ikke er like elastisk som litt mindre rustbestandig stål. Så valg av legering i disse boltene forutsetter nok et tørt miljø.

...........................................................

Alle stål har omtrent samme E-modul. Dvs. at de strekker seg like mye ved samme last så lenge de ikke begynner å flyte. Men noen tåler mer før de flyter enn andre. Rustfrie bolter leveres stort sett i to fasthetsklasser, A2 og A4. Klasse A2 har relativt liten flytegrense og skal ikke benyttes i forbindelser der det kreves høy fasthet. Klasse A4 tilsvarer omtrent klasse 8.8 i vanlige, ikke rustfrie bolter. Dvs. at det da ikke er noen nevneverdig forskjell på rustfrie og ikke rustfrie bolter når det gjelder håldfasthet og flytegrense. (Ellers får en også ikke rustfrie bolter i høyere fasthetsklasse enn 8.8 (10.9, 12.9 ..) men disse anbefales ikke brukt ukritisk av forskjellige grunner). Rustfri gjengestang leveres vanligvis i A4-kvalitet som også er "syrefast".