Nybegynner - Seile til Afrika. Mange spørsmål!

[FredT]

En tankevekker - og et paradoks er også at: I yngre dager  var mitt livs store drøm å ta den store runden. Jeg hadde en båt som hadde klart det fint, men da  ble det ikke av -  fordi bla bla bla (familie barn etc.). Nå har jeg råd og tid til det, men nå gidder jeg ikke!

[Jawik]

Det er slikt som skjer med de aller fleste. En blir værende på land med diverse forpliktelser og kommer forhåpentligvis tilbake når en går av med pensjon. Men da har tidligere år forandret på mange av de beste plassene der ut langs melkeruta, så en må velge andre ruter for å finne tilbake til nostalgien.

Redigert 2.Desember.2015 av Jawik (see edit history)

[Hulda]

Hulda er enig med de to siste talere. Jeg har alltid brent etter å seile avgårde. Har hatt båter som ville kunne brukes til det. Nå har vi en båt som vi kan fylle opp og proviantere, heise seil og bare dra. Gidder ikke. Skal jeg langt av sted, tar jeg fly. Jeg har glodd på Nordsjøen i flere ti-år, vet hvordan det ser ut. Men jeg skjønner dem som gjør det, for all del!

 

Traff forresten en båt ved navn 'ASH' da vi lå på svenskekysten på ettersommeren i år. Kom i snakk med dem da jeg tok i mot fortøyningene. En knøtt liten stålseiler som de hadde seilt fra Bua (syd for Varberg), Kanariøyene, Karibien, Grønland og nå var de en liten dagsreise fra hjemmehavn Bua etter et års tid på sjøen. Videre planer? Tja, selge båten, renovere båten, kjøpe noe annet, tjene noe penger og ta en tur til? Jeg er så skrudd at jeg ser fasinasjonen.

[Jawik]

Jeg oppdaget at fly var en enkel og rimelig løsning til Cyprus hvor jeg har muligheten til å gå ombord. Og når jeg ikke er der, leier en ut båten. Her hjemme har jeg en annen - Albin Singoalla 34 - som jeg kan ta ut når dragsuget melder seg mot Stat. Personlig vil jeg helst bli værende der sør, men Admiralen som er en dyktig seiler, makter ikke dette lenger. Dette setter en begrensning som både hun og jeg kan leve med nå når vi snart runder 70 år. Jeg har opplevd det meste av båtyper fra 72 fot og nedover og mange landkjenninger har det blitt. Og jeg kan ikke legge skjul på at dragningen mot havet fortsatt melder seg. Når jeg deltar på SOL kommer minnene fram og det gjør det ikke bedre, men jeg legger inn håpet om igjen å foreta en lengre tur til avsides steder - helst før jeg runder 90. 20 år til planlegging

[Euklid]

Tonga og Fiji er blitt en turistatraksjon som har forandret seg siden 60 tallet. Tilsvarende mange andre steder. Og mengden av seilbåter har økt tilsvarende. Sikkert morro for mange å treffe likesinnede, mens lokalbefolkningen får seg et levebrød vist de har fantasien til å gjøre seg nytte av turistene. Så seiler vi langt avsted - hvorfor ?

Jeg synes dette er et unødvendig pessimistisk virkelighetsbilde. Ta Tonga som eksempel. Visst har Tonga forandret seg siden 60-tallet, i likhet med så godt som alle andre steder på kloden – og godt er det. Går du rundt i utkanten av Neiafu (byen på Vava'u-gruppen i nord) er sjansen stor for at du kommer over fantastisk korsang eller et korps som øver – hele dagen, hver dag. En gris labber forbi oss oppover fortauet, to ungdommer er på vei opp et tre for å hente kokosnøtter. Dette er et av stillehavets viktigste samlingspunkt for seilere, men de fleste lokale holder på med sitt, og annet enn en stripe langs vannet gir ikke butikkene noen indikasjon på at det bedrives turisme her.

 

Korps i Tonga: skjørt og plastsandaler er tingen.

 

Danseforestilling fra førsteklassingene på en skole i Neiafu, i tradisjonelle kostymer. I bakgrunnen: landsbyidioten og guvernørens kone.

 

Fra Mt Talau, Neiafu til venstre.

 

Flytter du deg fem nautiske mil bort skal du ikke lete lenge før du finner en bukt for deg selv. Ta jolla inn i en hule der norske hvalfangere for over hundre år siden la igjen sine signaturer. I vannet under svømmer hundretusener av fisk i formasjon. Tar du turen inn til nærmeste tettsted for å handle litt er ikke sjansen for å treffe på en annen turist særlig stor. Seil videre ned til Haʻapai-gruppen, og det er du som er attraksjonen.

 

Dette var Tonga, som er et av stedene med virkelig mange båter. Alle andre steder jeg har vært i Stillehavet har vært mindre dominert av seilere. At de lokale ikke sitter i bastskjørt og drikker tuba dagen lang i påvente av at en norsk seiler kommer innom for å oppleve nostalgien er kanskje like greit. Alle skal selvsagt få ha sine egne tanker om hva de er ute etter på tur, men denne higen etter noe som en gang var kan fort bli overdreven. Det er fremdeles mye å oppleve der ute.

[Jawik]

"Tonga og Fiji er blitt en turistatraksjon som har forandret seg siden 60 tallet. Tilsvarende mange andre steder." skrev jeg og står inne for dette. Følger jo fortsatt med på utviklinegn av de plassen jeg har vært, og idag med webben er dette enkelt - ikke minst din egen blogg som jeg følger med på.

 

Både positivt med hensyn til utviklingen, men ikke minst til det tragiske som også har fulgt i kjølvannet av besøkende - turismen. Det finnes titals dokumentasjoner på at ikke alt er rosenrødt for innbyggerne ved besøk av seilere og andre som er så heldig at de kan ta fly.

 

Jeg er ikke ute etter nostalgien med bastskjørt o.l.    til det har utviklingen også nådd fram til disse øyene - som dine egne bilder viser til. Og det er dette dere kommer til å oppleve og i økende grad etter hvert som fantasien kommer seg ut av kavaen.

 

Selvfølgelig kan en finne avsides steder som du selv nevner, men så fort du har nevnt dette til medseilere, er stedet i ferd ved å utvikles til noe ugjenkjennelig. Ti heller stille om de plassene du finner og som ligger avsides så er det kanskje håp for at nestemann også får oppleve dette. Det er dette jeg sikter til og derfor en årsak til at jeg ikke har nevnt noe om dette etter mine turer. Kunne ha skrevet mange bøker, holt mange foredrag, om dette temaet og muligens finnasiert flere turer, men jeg unner andre til selv å finne fram til "nostalgien" for den finnes ennå der ute bare man endrer litt på kursen.

 

I fjor ble jeg spurt av en medseiler her på BP, som skulle forlate norge dagen etter på en 3 års tur, om hva som var det fineste stedet jeg ville anbefale og det første som falt meg inn var Tonga. Hvorfor nevnte jeg Tonga ? Dette stusset jeg på etter å ha vinket de avsted. Jeg kunne jo også ha henvist til Galapagos og mitt spessielle sted som ligger utenfor turismen. Nå er de i Caribien og tar returen hjemover via Grønnland i 2016.

 

Om du fortsatt synes dette er et unødvendig pessimistisk virkelighetsbilde så er det ok for meg. Du har din oppfatning og jeg har min og jeg ser frem til å følge deg fra NZ når du en gang fortsetter.

[Hulda]

Og jeg formoder, Jawik, trygt forankret i sofakroken? :-)

[Jawik]

Ser på bilde #2 fra Tonga. Tekst: "Danseforestilling fra førsteklassingene på en skole i Neiafu, i tradisjonelle kostymer."

 

Flotte barn med voksnes fantasi for å tiltrekke seg turister. Har ingenting med tradisjonelle kostymer å gjøre. Men godt påfunnet

[Euklid]

 Om du fortsatt synes dette er et unødvendig pessimistisk virkelighetsbilde så er det ok for meg. Du har din oppfatning og jeg har min og jeg ser frem til å følge deg fra NZ når du en gang fortsetter.

Vi er nok ikke så fryktelig uenige. En litt karikert utgave av noe av det du skrev kunne leses i retning "ting er ikke som det var, så det er like greit å bli hjemme", mitt tilsvar var tiltenkt som en motvekt til dette.

 

De fleste stedene jeg har vært innom har jeg faktisk vært positivt overrasket over hvor lite turisme har ødelagt. Det klare unntaket er Galapagos. De kan muligens naturvern, men turismen er ekstremt dominerende i alle byer. Karibien var også et tildels selsomt kapittel, men jeg fikk aldri den samme ugne følelsen der.

[Jawik]

Euklid. Se innlegg # 73 og # 74. Jeg oppmuntrer alle som spør om seilas ut i verden. Har man muligheten så legg avsted. Stor båt, liten båt - legg ut. Idag er ikke alle like heldig som noen av oss var på 60 tallet. Vi seilte for det meste til upløyd landkjenning da det var få av oss. 14 år gammel ved første avgang. Og mange nm har det blitt opp gjennom årene. Så vi fikk noen år på oss som lovverket idag setter begrensninger for. Idag betrakter en jo en 17 åring som barn som ikke kan ta vare på seg selv. Helt uforståelig for meg. Ville ikke forundre meg at noen vil stoppe meg som 70 - 80 åring, dersom jeg legger ut fra Norge.

 

Og jeg formoder, Jawik, trygt forankret i sofakroken? :-)

 

Selvfølgelig Ser nå at det kan misforstås. Følger Euklid via BP / blogg.

[Jawik]

Idag har den yngre garde, skolegang og studier - som trådstarter - som skal fulføres og som blir et dilemma med hensyn på vidreutvikling. Jeg fikk med meg folkeskolen (7 år) og første semester av dagens vidregående da jeg en Januardag i 1962 rev meg løs, og fikk meg hyre over til Brasil hvor eventyret startet. En oppdaget fort at en måtte skaffe seg påfyll og hva var bedre enn gode lærebøker på lange seilaser. Ingenting som forstyret en så lenge en tok vare på båten. Og en fikk med seg kulturen ved avsides steder ved hver landgang. Og ved kun seilas var dette mulig. Idag går det fly til de fleste steder så å forflytte seg har blitt ganske enkelt om enn ikke så fasinerende. Man ble sin egen lykkesmed som omfattet flere yrkesgrener og måtte finne ut av matlaging, ja alt som inbefattet en båts vellvære. Ved hjevne mellomrom opp gjennom 60 tallet avla jeg eksamener der dette var mulig og endte opp etter noen år med kybernetikk som hovedfag i starten av 70 tallet. Alle disse årene vil jeg ikke vært foruten, så til dere unge som har drømmen med dere - ta spranget. Men vær klar over at dere en gang i fremtiden skal ha med dere pensjon som må opparbeides, slik at dere kan legge ut igjen på eldre dager etter å ha stiftet familie og det dette medfører

 

Livet er ikke enkelt, men en kan velge selv hvorledes det skal utvikle seg.

[Jawik]

http://www.sy-spinnvill.com/video/

 

Tragisk at Kuna Yala i Panama ser slik ut. Kunaene har jeg besøkt to ganger og det er trist at de skal oppleve dette. En vet jo at plasten brytes ned til mikroplast og går fort inn i næringskjeden. Takk til mannskapet på spinnvill som tar et tak for å forbedre forholdene, men berget av plast er større enn vi makter å plukke opp igjen. Siste gang jeg var innom i 1969 var det antydning til forsøpling, men ikke så ille som videoen viser. Så ikke hiv noe over bord. Ta det med dere til land og deponer det der det hører hjemme.

[Pomologa]

Oppdatering? =)   

 

Drømmer selv om å legge ut på tur.  

Redigert 25.Februar.2016 av Pomologa (see edit history)

[shipahoy]

Til inspirasjon: Fra Esbjerg til Tahiti i en Junker 22

http://www.ritaolesen.dk/trojka/index.htm

 

Dette er en båt for ditt budsjett :-)

Han hadde vel egentlig tenkt seg til Australia, men ble gift før han kom så langt, men det er kanskje en sjanse du er villig til å ta?

 

Selv tenkte jeg å begynne min første sommer med seilbåt med å seile Boknafjorden rundt...

Redigert 25.Februar.2016 av shipahoy (see edit history)

[Randesund]

Godt kjent med "not invented here" syndromet som herjer i Jantelovens Norge, orket jeg ikke lese alt det negative og alle som vet bedre.

 

Dersom du vil og skal dette må du bare gjøre det. 

 

Du bør minimum ha lest boka 

http://www.amazon.co.uk/SPECK-ON-THE-SEA-Improbable/dp/0071440291

 

Men den innabords skjønner du at pesimistene kun er nettopp pesimister og ikke verdt å lytte til. Å spørre om noe slikt i Norge er som å be om å bli begravd i bedre vitenes begrensninger. Ikke la det stoppe deg for all del. Oppsøk heller internasjonale forum og sjekk ut couchsurfing sin seildel. Der finner du andre som ikke har "den tunge norske pesimist og bedreviter bør" hengende over seg. 

 

Du trenger ikke mye utstyr. Du trenger bøker om navigasjon og "low tech" så langt det går. 

 

Men skal du først ha noe så sjekk ut OpenPlotter og Navigatrix

 

Jeg har selv vært med på fiske på Indiske hav i åpen 10 meter trebåt med bare seil og sandsekker som ballast. Det mest avanserte vi hadde ombord var en fyrstikkeske. Første natta var det storm og voldsomt lyn. så redd at jeg nesten dreit i buksa. Det gav mersmak...

 

God tur...

Redigert 1.Mars.2016 av Randesund (see edit history)

[Stradivarius]

Det burde ikke være slik at alle som kommer med motforestillinger eller påpeker potensielle problemer blir stemplet som bedrevitere og pesimister. Skal man legge ut på en slik tur, er det uansett ikke tilstrekkelig å basere seg på mer eller mindre anonyme innlegg på et forum som dette, man må sette seg inn i alt selv og ta sine egne beslutninger. Verdien i en slik tråd, bortsett fra inspirasjon og motivasjon, ligger da først og fremst i at det dukker opp mange flere synsvinkler enn det en vanlig person vil tenke over helt på egenhånd. At noen påpeker risikoen og fastslår at de selv ikke ville tatt sjansen kan godt være et nyttig innspill selv om trådstarter likevel bestemmer seg for å dra. Poenget her er jo at det ikke er noen andre enn trådstarter som skal ta beslutningen, det er han som selv skal trekke konklusjonene og bestemme seg for om han vil reise og i så fall hvor og hvordan, basert på alt han kan finne av relevant informasjon, ideer og advarsler. Dette handler i stor grad om å være så godt forberedt som mulig, og da er faktisk potensielle risiki veldig verdifult å få belyst. Helt fritt for risiko vil det ikke bli uansett (det er det ingen ting som blir), men det kan likevel bli akseptabelt i manges øyne. I gode forberedeler ligger det faktisk en god del pesimisme, ta bare som eksempel det med å fortøye for storm. Det er ikke bare pesimistiske bedrevitere som har væromslag i tankene når de fortøyer båten og den skal ligge en stund.

[Randesund]

Husk dobbelt sett med drivanker...  Sidne storm er nevnt :-)

[Krimart]

Godt kjent med "not invented here" syndromet som herjer i Jantelovens Norge, orket jeg ikke lese alt det negative og alle som vet bedre.

 

 

Så du tar "Jeg-gidder-ikke-å-lese-hva-du-skriver-men-kan-likevel-fornærme-deg-og-alle-andre-på-baatplassen-med-mine-fordommer" - approachen?    Majoriteten av  innlegg her i forumet har vært positive, med velmenende og gode råd. 

[Randesund]

Der tok du meg på kornet Krimart. Det var nok erfaringer med tidligere tråder der noen har en "drøm" og de fleste kommentarer er så negative at det bare kan skje i Norge. Jeg har vært på nettforum siden 1995. Det er kun i Norge jeg opplever den holdningen og det er klart veldig begrensende for hva man faktisk gidder å lese. Dra på feks Cruiseforum og post det samme der.

 

Du vil KUN få backing og nærmest ordre om å dra. Det er noe helt eget ved janteloven ser du og den kommer ikke fra Ytlandet ser du ;-)

[BjornK]

Denne kan ihvertfall ta ham dit han vil : http://www.finn.no/69535804

Redigert 1.Mars.2016 av BjornK (see edit history)

[Stradivarius]

Der tok du meg på kornet Krimart. Det var nok erfaringer med tidligere tråder der noen har en "drøm" og de fleste kommentarer er så negative at det bare kan skje i Norge. Jeg har vært på nettforum siden 1995. Det er kun i Norge jeg opplever den holdningen og det er klart veldig begrensende for hva man faktisk gidder å lese. Dra på feks Cruiseforum og post det samme der.

 

Du vil KUN få backing og nærmest ordre om å dra. Det er noe helt eget ved janteloven ser du og den kommer ikke fra Ytlandet ser du ;-)

 

Jeg kan ikke skjønne hvorfor du mener at denne tråden preges av janteloven. Så vidt jeg har fått med meg har trådstarter fått mange gode tilbakemeldinger fra folk som ser ut til å ville hans beste. Det har kommet både oppmuntringer om å dra ut på tur, konkrete tips, mer generelle tips, advarsler/bekymringer rundt bestemte problemstillinger og mer generelle advarsler og så langt jeg kan se, er alt dette av verdi for en som har planer om å krysse atlanteren. Hvis man på cruiseforum starter en tilsvarende tråd og bare får oppmuntringer om å dra ut på tur og ikke noe av det andre, vil den tråden bli ganske verdiløs etter min mening. Så vidt jeg forstår er ikke trådstarter avhengig av bare oppmuntrende og "positive" tilbakemeldinger for å ha lyst til å dra. Utgangspunktet er at han ønsker å dra og hadde han slått fra seg hele drømmen bare fordi noen forummedlemmer gav uttrykk for skepsis, kunne man vanskelig kalle ham motivert i utgangspunktet.

[Jawik]

Jester Challenges https://www.facebook.com/groups/JesterChallenge/ eller http://www.jesterinfo.org/ omhandler seilere i 20 til 30 fots båter. Stort sett regatta ut fra UK, men en god del info over forberedelser og båttyper. Vi er seilere som har prøvd det meste og vet hvor skoen trykker da dette er solo seilas.

 

I år bærer det til JESTER AZORES CHALLENGE 2016

Start off western end of Plymouth Breakwater at 1200 noon BST (TBC) on
Sunday 15th May 2016
(HW Devonport 1603 BST - neaps).

 

På YouTube finnes en god del info fra Jester

https://www.youtube.com/watch?v=Q3hIABVc9Gs

[Tilbake]

Hei igjen folkens! Vil bare komme med en liten oppdatering, ettersom jeg har helt glemt å sjekke baatplassen på en stund. 
Planen var egentlig å reise til sommeren, men det blir det ikke noe av. Ettersom jobben jeg hadde plutselig ikke trengte meg mer har jeg ikke fått jobbet noe siden jul, og derfor ikke nok penger i kassa til sommeren 2016. 

MEN..!

Drømmen er ikke lagt på hylla enda! Jeg har nå fått meg ny jobb (Møller Bil) med 50% fast ++. Så min nye plan nå er å jobbe der så mye jeg kan mens jeg går ferdig tredje året av bachloren. For håpentligvis kan jeg ha tjent opp nok penger til sommeren 2017 til å reise (i værste fall sommeren 2018). 
 

Ser på båt mellom 28-33 fot for tiden, og vurderer å kjøpe båt i sommer, så jeg får god nok tid til å pusse opp alt som burde pusses opp. Samt SKAL jeg ha en motor uten problemer osv. 

Men vet ikke om jeg kjøper båt som er "klar til å dra" som allerede er utstyrsrigget, eller om jeg kjøper en billigere båt og rigger den opp selv. Med sistnevnte betyr dette da at jeg VET at båten holder, ettersom jeg kommer til å pusse opp hele båten, kontra å stole på at selgeren sier den holder. 

 

Ettersom jeg nå uansett må vente mye lengre enn antatt vil det nok gå med en 60-65 k i utstyr + båt. (blir mer hvis jeg reiser solo, som fremdeles er en liten drøm)

 

 

Reisen vil gå til Grand Canaria og over til Karibien. Men etter det tar jeg det som det kommer. 

 

 

 

Vil også si TUSEN TAKK for alle kommentarer og innlegg! Selv om noe av dette kan bli oppfattet som pessimistisk, tenker jeg heller at folk prøver å være realistiske. Hadde dere møtt faren min og han sitt syn på turen, DA ville dere skjønt hva pessimisme egentlig betyr (haha)! 

Men all innlegg blir lest og tatt til betraktning. Har også i mellomtiden siden sist innlegg lest en del bøker, for å ikke snakke om mange titals døgn jeg har sittet foran det praktfulle internett å lest blogger, tips og triks, ruter osv osv osv. 

Dette begynner å utvikle seg fra en enkel drøm til en oppslukelse, og jeg klarer nesten ikke vente med å få reist!

[Bergen dørk]

Siden jeg har voksne barn selv vil jeg anbefale deg å lytte i det minste litt til din far; plutselig har du en motivert sponsor. He, he.

[Tilbake]

Faren min er av det slaget som er livredd for å krysse kommunegrensa. Bestefar er prikk lik. Og selv om han vet løsningen på et problem, presenterer han kun problemet og hvor problematisk det er. Jeg er stikk motsatt. Livsnyter som elsker å se og oppleve noe nytt. problemer er problemer så lenge man ikke ser etter en løsning. 

Min far og jeg kan ikke sitte lenge sammen før det blir store diskusjoner som som regel ender i uenigheter. Og ja, han er en bedreviter i tillegg, å på mine snart 25år som jeg har kjent han, har jeg enda ikke hørt at han har innrømmet å ta feil. 

Familien min har sakt at de ikke vil hjelpe til med å ta livet av sønnen deres. Så nei, tror det blir lite med spons der ja:P