Føre var bytte av eksos albue Volvo Penta D2-55 ?

[VirtualMe]

Hadde på sen-sommeren litt utfordringer med kjølingen på min D2-55E, og i den forbindelse byttet jeg alle slanger som fører kjølevann - fra inntak til eksos for bedre å kunne se hvor det kunne være utfordringer.

 

Når jeg tok av slangen på eksos albuen, så jeg denne hadde en del korrosjon innvendig der slangen for kjølevann kobles til. Det dannes også "rustbelegg" innvendig i den transparente kjølevannsslangen som er koblet til albuen.

 

Etter å ha konferert med Dr.Google, blir jeg litt usikker på om jeg burde bytte denne albuen "føre var" eller ikke. Eksempelvis denne tråden; http://jeanneau.proboards.com/thread/3529/penta-2020-exhaust-elbow-removal

Det kan virke som at normal levetid for denne delen er estimert til ca 10 år, og siden vår D2 er fra 2008, bør den vel kanskje holde en stund til. Det jeg også har innsett, er at det kan være meget vanskelig å se når tæringen i disse albuene kommer til et kritisk punkt, og plutselig står man der med eksos og vannlekasje i maskinen, som kan få fatale følger for dynamo/starter etc, som vil kunne bli gjennomvåte av saltvann.

 

Mitt spørsmål til menigheten er to-delt;

 

Er det lurt å bytte "føre var", eller kan man vente (evt ta opp og gjøre rent etter beste evne)?

 

Den andre delen av spørsmålet går på om det er lurt å bytte til en rustfri utgave av denne delen, som kan se ut som orginalt er laget i støpt aluminium(?), Eventuelt kjøpe uorginal/orginal fra Perkins?

 

Den grønne orginale er ganske dyr kan det se ut som (5-6000?);

 

Har dessverre ikke noe bilde av den faktiske enheten, da jeg ikke har hatt anledning til å ta denne av for grundigere inspeksjon (må jo da bytte pakninger etc), men her er illustrasjonsbilde;

 

Alternativet er å kjøpe en fra Perkins, til ca 2000, men da mangler den grønne malingen;

 

 

 

Eller en rustfri utgave (selges bl.a i Sverige for mellom 2400 og 3400);

 

 

(Til de som kunne ha bruk for det; Det er samme eksos albue på VP D2-55 som det er på MD22 modellene https://www.marinepartseurope.com/nl/volvo-penta-21424345-exhaust-pipe-elbow.aspxog denne har sin opprinnelse fra Perkins M50/M60 motorene)

 

[NilsPils]

Grønn maling kan du vel alltids fikse selv? Jeg har ikke greie på denne motoren, men jeg trur jeg ville gått for den uoriginale syrefaste dersom du er sikker på at den passer. Syrefaste deler maler jeg ikke.

Redigert 2.Desember.2015 av NilsPils (see edit history)

[Hulda]

Du må nok regne med at denne albuen er langsom forbruksvare. Og forstoppelse i bendet vil naturligvis resultere i redusert kjøling. Når det gjelder uoriginale deler, så er det en risiko. Jeg regner med at det ikke følger sertifikat med det rustfrie bendet som forteller etter hvilken standart det er laget og hvilke materialer som er benyttet. Et slikt produkt, dårlige materialer og/eller dårlig produksjonsprosess, kan korrodere gjennom ganske hurtig.

[hanto1]

Her kommer jo tidshorisont inn. Skal du ha båten 8-10 år til eller lengre hadde jeg valgt bend i 316L. Ellers hadde jeg kjøpt Perkins bendet. Syrefast bend skal normalt ha en mye lengre levetid enn støpejern.

[Seilars]

Jeg ville kjøpt det dårligste bendet og håpet på at kjøleren har best legering. På min D2-55A tærte kjøleren hull i overgangen til dette bendet, og den koster så mye at du da like godt bytter motoren i en ny.

[Hulda]

Ja, det er også et vektig poeng. Og kjøper du en originaldel fra godkjent forhandler, så står du mye sterkere om det skulle være en feil med delen som resulterer i følgeskader på motoren. Jeg har med årene blitt skeptisk til vidunderpatenter fra eksterne leverandører.

Redigert 3.Desember.2015 av Hulda (see edit history)

[NilsPils]

Nå er vel et syrefast piratbend ikke noe "vidunderpatent". Men jeg er helt enig i at det bør være 316L og sveist med riktig elektrode. Sikkert vanskelig å få det 100% bekreftet (?).

[Hulda]

Og det skal være sveiset med bakgass. Og den kladdesveisen på bildet ser ut som pinnesveis a là Hulda. Så der er ikke noe sertifikat på det bendet der, vil jeg tro.

[melbourne]

På min D2-55 tæret det hull i frostpluggen man ser på bildet da bendet var ca 10 år gammelt. Tok da av bendet, og det så veldig bra ut. Nye frostplugg ble kjøpt på ebay.

[NilsPils]

Og det skal være sveiset med bakgass. Og den kladdesveisen på bildet ser ut som pinnesveis a là Hulda. Så der er ikke noe sertifikat på det bendet der, vil jeg tro.

 

Man skal vel ikke alltid bedømme sveisekvaliteten på utseendet?

Så et spørsmål fra til eksperten: Er det noe poeng å bruke bakgass med pinnesveis?

[Hulda]

Jo, det kan man gjøre til en viss grad. En pen sveis tilsier at personen som har lagt sveisen er rutinert og vet hva vedkommende driver med. Bakgass forhindrer oksidasjon av materialet i lukkede kaviteter. Alternativt må produktet senkes i syrebad etter egen spec. Oksidert materiale, i denne forbindelse, er grobunn for korrosjon. Og i rustfrie kvaliteter kan dette skje meget fort. Når Hulda sveiser for Hulda, så tar ikke Hulda det så tungt. For Hulda fikser hurtig eventuelle feil. Men på strukturelle konstruksjoner er Hulda på tå hev. Og så nekter jeg plent å sveise for andre.

 

Story:

Før i tiden, den gangen jeg sveiset på bilers bærekonstruksjoner, ville Statens Bilsakkyndige alltid se sveisen før sliping, maling etc. Om jeg skulle komme trekkende med en bil opp på Adamstuen til Bilsakkyndige i Oslo ville jeg fått beskjeden: "Men Hulda da, detta veit du så innmari vel. Dra tilbake, kutt opp, sveis en gang til, og still deg i den 50 meter lange køen som ender ved luke 14". Noe i den duren.

Redigert 3.Desember.2015 av Hulda (see edit history)

[boble65]

Ville kjøpt den originale.. er jo en ganske viktig del.. ☺

[VirtualMe]

Takker for innspill 

 

 

Ville kjøpt den originale.. er jo en ganske viktig del.. ☺

 

 

Det er jo da egentlig Perkins delen som også er rimeligste alternativ som er den orginale orginale. VP maler den grønn.. 

 

Spurte den svenske forhandleren om de viste noe mer om hvilken kvalitet det er i stålet/sveisen, og får ikke helt optimalt svar kanskje; "Det är standard rostfritt syrafast stål, AISI 316."

 

Orginalt VP fremstår pt som uaktuelt, da jeg som nevnt over evt kan male det selv til en fantastisk timepris. Skulle ønske noen hadde erfaring med dette rustfrie alternativet..

[Seilars]

Har kjøpt flere originale Volvo deler som har kommet umalt. Dermed har det også kommet en original grønn sprayboks i hus. Det er jo akkurat det Volvo også gjør, kjøper perkins etc. og maler grønt.

[REM]

 

Story:

Om jeg skulle komme trekkende med en bil opp på Adamstuen til Bilsakkyndige i Oslo ville jeg fått beskjeden: "Men Hulda da, detta veit du så innmari vel. Dra tilbake, kutt opp, sveis en gang til, og still deg i den 50 meter lange køen som ender ved luke 14". Noe i den duren.

........og så passa vi på ved neste visning at Neslein ikke var på vakt;-)

[Hulda]

Med fare for at tråden skal spore helt av. Men når man, etter tre timers kø'ing inne i den gamle tyskerbrakka kom ut på plassen med papirene og så at Neslein hadde deg i siktet, visste du at slaget var tapt. Og da hadde man allerede vunnet slaget med Korridorgeneralen som sjekket papirene før man slapp frem til luken.

 

Må ta en story til, om Korridorgeneralen i brun lagerfrakk:

Det var en herremann, finere type, som skulle leie prøveskilter. Han virket tydeligvis å ha dårlig tid, og ikke kjent med det uskrevne systemet som rådde i korridoren, og ble fluksens fanget opp av Korridorgeneralen:

Korridorgeneralen: "Hva skal De. Har De papirene i orden?"

Slipsmannen: "Ja, jeg har dårlig tid, skal bare leie prøveskilter!" Dette med 'dårlig tid' og 'bare prøveskilter' var en så dårlig åpning at halve brakka spisset ørene.

Korridorgeneralen: "Få se papirene". Papirer overlevert.

Korridorgeneralen: "Bilen er jo avskiltet i kontroll!"

Slipsmannen: "Ja og nå er den reparert!"

Korridorgeneralen: "De får ikke leid prøveskilter til en bil som er avskiltet i kontroll".

Slipsmannen: "Ja men kjære, her er jo regningen fra verkstedet på at bilen er reparert og i orden!"

Korridorgeneralen: "Om bilen er i orden, er det vi som avgjør. De får ikke leid prøveskilter".

Slipsmannen, fortvilet: "Men hva vil De jeg skal gjøre da!!? Skal jeg bære bilen hit??" Slipsmannen i fistel, rett før hjertestans.

Korridorgeneralen: "Det får bli Deres sak. Vær så god neste!" Stemmen til Korridorgeneralen helt flat og fri for medfølelse.

Korridorgeneralen snudde ryggen til Slipsmannen, samtalen var avsluttet. Det er hva vi kaller effektiv kundebehandling.

Redigert 3.Desember.2015 av Hulda (see edit history)

[REM]

Ha ha ha, dét var tider det, hvor sakkyndig hadde makta og begge endene. Var vel ikke såå mange år siden?

[Hulda]

Neida, bare om lag 40. OK, en til før jeg legger meg. En 'Neslein special' for oppkjøring til førerprøven. Den gangen var det ikke avkryssing med tre mulige.  Det var muntlig avhør i bilen med ingen til stede, annet enn kandidat og bøddel. Uten fnugg av ankemulighet.

 

"Hva skal du ha over bilen til en hver tid?"

"Presenning?"

"Da sees vi til fornyet oppkjøring om fire uker. De kan melde Dem med dette skjemaet i luke 8".

 

Korrekt svar: "Full kontroll til en hver tid".

 

Og så må vi ikke glemme at dette er et bååtforum.

[mons]

Bruk en spiss hammer og kakk ganske hardt på de mest utsatte stedene. Vær spesielt obs hvis det ser ut for at rust kommer innenfra og ut rett nedenfor eller rundt vannstussen.

Du hører det gjerne hvis det er tynt eller bare rust.

Ikke vær redd for å slå nokså hardt. Hvis det er godt gods tåler det mye, og hvis ikke går hammeren/slaggpikka igjennom eller lager forsenkninger.

[Komodo]

Man skal vel ikke alltid bedømme sveisekvaliteten på utseendet?

Jo, utseendet av sveisen er en del av bedømmelsen. Dette kalles for visuell kontroll (VT), det finnes en egen standard for det som heter EN ISO 17637.

 

VT er en det av hva vi på norsk kaller NDT (non-destructive testing), på svensk OFP (oförstörande provning):

 

Et utklipp til:

 

 

NS-EN ISO 5817 oppgir akseptkriterier, altså hva man skal se etter og hvilke toleranser som er akseptable innenfor tre forskjellige nivåer (D, C og B). Eksempler på hva man ser etter er kantsår, råkfeil, bindefeil, porer, sprekker, og kaldflyt. Hvis man kommer til på baksiden kan man kontrollere rotsiden av sveisen visuelt også. Man ser da bla. etter gjennombrenning.

 

5817:

 

Eksempler på akseptkriterier:

 

 

5817 beskriver også volumetriske feil som testes med bla. røntgen (RT) eller ultralyd (UT).

 

 

Så et spørsmål fra til eksperten: Er det noe poeng å bruke bakgass med pinnesveis?

Mulig det var Hulda du spurte, men siden hun ikke svarte forsøker jeg

 

Når man sveiser med pinne (MMA) behøver man ikke bakgass. Når elektrodedekket brenner dannes det en beskyttende atmosfære rundt smeltebadet, den legger seg i rota også. Var det svar?

[NilsPils]

Takk. Det var bra svar!

[Hulda]

Dette er hva ekspertisen sier om noe av temaet:

 

"Generelt for sveising av alle rustfrie stålkvaliteter gjelder følgende: (15)

1. Dårligere varmeledningsevne (ca. 40 % mindre). Dette vil kunne føre til at man får kastninger.
2. Større utvidleseskoeffisient (ca. 50% større).
3. Strukturomvandling som følge av sveisevarmen; det kan dannes kromkarbider, sigmafase og deltaferritt.
4. Korrosjonsømfintlighet, særlig for punkt-, spalte- og interkrystallinsk korrosjon.

 

Man skal være oppmerksom på at skader under punktene 3 og 4 vil kunne frembringes ved at sveisen tilføres for meget lengdeenergi. I tillegg vil for stor pendling av elektroden gi uheldig kornvekst der elektroden oppholder seg lengst, samtidig som det vil bli meget liten kornvekst der elektroden passerer hurtig. Ved stor tilføring av energi vil Cr som har meget stor affinitet til C diffundere ut fra kornene og sammen danne Cr₂₃C₆ på korngrensene. Dette gjør kornene meget kromfattige og disponert for forskjellige korrosjonstyper. Slike korrosjonsskader vil kunne ta meget lang tid for å aktiviseres. Når de blir aktivisert, vil skadene imidlertid kunne utvikle seg meget hurtig.

 

Sveising av ikke rustfrie kvaliteter til rustfrie kvaliteter.(15)

Som alminnelig regel anvendes en elektro de av samme kvalitet som det edleste materialet (høyeste innlegering av Cr og Ni). Dette kan anvendes som en hovedregel. Imidlertid skal man være klar over at slik blanding av materialer vil kunne gi soner i HAZ med meget sprø konsistens. Grunnen til dette er at innblandingen av sveiseavsettet i sort stål vil gi herding ved luftkjøling. Dette kan unngås ved særlig sammensetting av elektroden (anbefales), men resultatet er i like stor grad avhengig av graden av oppblanding fra grunnmaterialet. Graden av oppblanding henger sammen med følgende faktorer:

 

1. Strømstyrke. Ved normal strømstyrke blir innblandingen ca. 25%, ved høyere strømstyrke blir innblandingen 35% eller mer. Derfor anbefales at man ved anvending av elektroder som avviker fra grunnmaterialet, benytter så lav strømstyrke som mulig.

 

1. Elektrodediameter. Elektroder med liten diameter i forhold til platetykkelsen gir mindre innsmelting, og derved lavere grad av innblanding.

 

Som for spesielle korrosjonseffekter, er danning av sprøsoner vanskelig å oppdage ved vanlig ikke-destruktiv kontroll. Ved bruk av "vanlige" elektroder er det derfor viktig å holde kontroll med strømforbruket under sveisingen, sveisehastigheten og at korrekt elektrodediameter blir benyttet."

 

 

Og dette er grunnen til at jeg ikke ukritisk anbefaler sveising uten bakgass i lukkede kaviteter/rør etc. Selv om jeg, som nevnt, gir jeg blaffen. I Hulda har det ikke skjedd noe galt med pinnesveis i eksempelvis eksosrør. Det som er skrevet over kom på bakgrunn av en gasslekkasje offshore som førte til nedstenging og produksjonsstans. Fadesen skyldtes ikke nødvendigvis fravær av bakgass. Det var heller for store elektroder ført frem med for meget lengdeenergi (for mange amp. relatert til materialet) og for stor pendling. Denne pendlingen burde en trenet inspektør kunnet fange opp ved visuell kontroll. Men inspektører har også et press på seg om de senker fremdrift. Noen slip av rørutsnittet viste tydelig hva som hadde foregått. Slik sett ble hva som står over bevist med hensyn på kornvekst, derav interkrystalinsk korrosjon og diverse. Dette er et utdrag av en rapport på en drøss sider. Og så får forfatter og institusjon være unntatt fra offentlighet.

 

Ved full gjennombrenning uten sårkant vil jeg anta at bakgass ikke er nødvendig ved pinnesveis under gitte forutsetninger. Men slik sveising krever en oppegående fagperson. Og det er ikke jeg. Hulda er kun hobbysveiser. Vedkommende som hadde lagt sveisen beskrevet over hadde sine gyldige sertifikater. Men ga vel også blaffen, tenkte mer på provisjonen.

 

Men nå gidder jeg ikke mer av denne sveisen her.

[Othar]

Min Volvo Penta D2-55E er en motor bygd i Japan for Perkins og deretter marinisert av Volvo Penta. Så da stusser jeg litt på hvorfor en ikke da skal ha tillit til Perkins og kjøpe deler fra dem, til motoren?
Perkins er har jo i årevis hat ord på seg å ha gode motorer.

[Hulda]

Perkins er da vel grei nok?

[magnuje]

3 hours ago, Othar said:

Min Volvo Penta D2-55E er en motor bygd i Japan for Perkins og deretter marinisert av Volvo Penta. Så da stusser jeg litt på hvorfor en ikke da skal ha tillit til Perkins og kjøpe deler fra dem, til motoren?
Perkins er har jo i årevis hat ord på seg å ha gode motorer.

Problemet er vel at eksosbendet er en del av mariniseringen, og ikke derfor utviklet og solgt av perkins?