Er det noen spioner her?

[Faxen]

noen spioner her? I Horten indre havn ligger nå to "Norske spionskip".

Det er Marjata og Marjata 4.

https://baatplassen.no/bildearkiv/2/2570/1452168688.jpg

[Janoho]

tror du må høre på det russiske båtplassen forumet :-)

Kult bilde var det ja, mange radarer på den.

[Nero II]

Jeg reagerer på å vise frem bilder av norske militære installasjoner på åpent nett. Hvem tjener på det?

[Dinamo]

No var vel ikkje Marjata bygd i Børge Brende si tid, Bjørge Lillelien er vel nærare

Med andre ord tida då vi hadde Sovjetunionen med kamerat Bretsjnev i front, so der er vel hovedgrunnen.

[Faxen]

Jeg reagerer på å vise frem bilder av norske militære installasjoner på åpent nett. Hvem tjener på det?

Nå er jo disse skipene eiet av Kongsberg Gruppen. Registrert som Naval Reasurch Ship, men operert av

etteretningstjenesten.

 

Så veldig hemmelig er det ikke, da de kan følges på Marinetraffic...

[ivar]

mener også Forsvaret har sagt at de ikke så noe problem med at skipene ble omtalt i artikler feks

[tilplan]

Det har nok ikke noen hensikt å prøve å holde hemmelig hvor de er eller hvordan de ser ut. Det kan de som ønsker alltids finne ut. Hvilke tekniske kapasiteter de har er en annen ting. Med alt det utstyret på øverste dekk, så er det ikke tvil om at her kan de ha oversikt på mye. Hvor mye har jeg ikke peiling på.

[Mulligan]

Nå er jo disse skipene eiet av Kongsberg Gruppen. ..

 

Mnei. De tre første var/er eiet av FFI i Horten. 4 er eiet av FLO i Oslo.

[index]

No var vel ikkje Marjata bygd i Børge Brende si tid, Bjørge Lillelien er vel nærare

Med andre ord tida då vi hadde Sovjetunionen med kamerat Bretsjnev i front, so der er vel hovedgrunnen.

 

Marjata 3 ble bygget I 1995, og Marjata 4 ble vel overlevert I 2015. Så de er vel nærmere Børge Brende I tid enn kamerat Brezhnev....

[Jens_P]

Jeg reagerer på å vise frem bilder av norske militære installasjoner på åpent nett. Hvem tjener på det?

Er nok ikke så veldig hemmelig at de ligger her. 

 

Tønsberg blad i dag. (Krever innlogging/abonnement for å lese artikkelen.)

[REM]

Er vel ikke så veldig hemmelig? Søk opp på Marine Traffic

[index]

Så det å legge ut et gammelt cruiseskip med antennevorter - man blir neppe raidet av Delta for noe slikt, for å si det sånn

 

Gammelt cruiseskip? Marjata 4 er helt ny, spesialbygget for formålet. En splitter nytt spesialskip som dette til 1,5 milliarder har veldig lite med gamle cruiseskip å gjøre....

[sjørøver-viking]

Godt det er andre tider, det er jo ikke mange år siden slikt kunne sende deg til retten, ref Ikkevold-saken.

[Lady B]

I havna hos oss ligger det en 21 fots sjark med en antenneskog på taket som godt kan konkurrere med en russisk tråler fra 60- tallet. 

[Mulligan]

Tønsberg blad i dag. 

 

Nå er ikke Tønsbergs Blad den mest etterrettelige publikasjonen vi har. 

Båtene ligger jo omtrent på dørstokken til FFI som eier M3. Og det er langtfra hemmelig.

Og det er jo heller ingen hemmelighet at det i Horten utvikles og produseres hydroakustikk i verdensklasse.

[Dinamo]

Marjata 3 ble bygget I 1995, og Marjata 4 ble vel overlevert I 2015. Så de er vel nærmere Børge Brende I tid enn kamerat Brezhnev....

Noja, men eg skreiv Marjata - uten tall bak - hvilket skulle tilseia at det er snakk om den første. Dermed reknar eg med å ha mine ord i behold.

 

Magne

[frdrk_k]

artig båt marjata(strykehjernet), men ikke spesielt fin i sjøen da den er bortimot trekantet, noe som da gjenspeiler seg i sjø egenskapene.

 

hadde 3 måneder med tur der

[Mulligan]

Jada, båten er praktisk på mange måter. Den er nesten ufølsom for hvordan du laster den.

Men du får det igjen på hvordan den oppfører seg. Den er fryktelig brå i bevegelsene.

Det går forlydender om at M3 er tilsalgs. Den blir ikke lett å selge.

 

 

 

 

Den første Marjata. Ex. Globe 14 fra Larvik. Her er den kommet til huggeren.

 

 

 

 

 

Den andre Marjata. Gikk som surveyskip i Nordsjøen i mange år.

Hvis hodet er med meg gikk den for Gardline.

Redigert 8.Januar.2016 av Mulligan (see edit history)

[index]

Noja, men eg skreiv Marjata - uten tall bak - hvilket skulle tilseia at det er snakk om den første. Dermed reknar eg med å ha mine ord i behold.

 

Magne

 

Ingen av den har vel hatt tall bak bortsett fra den nyeste. Marjata 4 mister sikkert tallet sitt også så snart den som nå heter Marjata blir solgt og får nytt navn...

Redigert 8.Januar.2016 av index (see edit history)

[Kenneth 81]

tror du må høre på det russiske båtplassen forumet :-)

Kult bilde var det ja, mange radarer på den.

 

 

Nå er jeg nok litt pirkete, men strengt tatt så er det nok radarer i svært få av de radomene (kuplene) på Marjata. De fleste av dem inneholder nok antenner til passivt lytteutstyr og kommunikasjonsutstyr av forskjellige slag.

[Taremakken]

Var på jobb på Vard verftet i Tomrefjord for nøyaktig ett år siden, og da lå Marjata 4 der for siste finpuss.

Ikke mye hemlighold rundt disse båtene, men hvem som helst får ikke gå ombord og jobbe med de. Tydelig at det verftet har blitt sikkerhetsklarert , selv om 90% av arbeidere er østeuropeere.

For 8 år siden lå det ett skip lik som 3, strykejernet, som skulle til den Singaporske etterretningen.

Forøvrig er strykejernsformen blitt adoptert til seismikkflåten pga dens støybildet i sjøen som er gunstig med tanke på støy i seismikkbildet.

Redigert 8.Januar.2016 av Taremakken (see edit history)

[Mulligan]

Forøvrig er strykejernsformen blitt adoptert til seismikkflåten pga dens støybildet i sjøen som er gunstig med tanke på støy i seismikkbildet.

 

Nei, det var ikke årsaken.

Og det heter ikke strykejernsform.

Det heter Ramform.

Etter konstruktøren. Roar Ramde fra Horten.

 

Dette er den første Ramform.

 

 

Kystkabel.

Redigert 8.Januar.2016 av Mulligan (see edit history)

[Taremakken]

Nei, det heter ikke strykejernsform ,men blir kalt det på folkemunne.

De som ble bygget i Kragerø ble bare kalt for strykejernet av verftsarbeidere, og ikke uten grunn.

Men hvorfor er det bare etterretning og seismikk som bruker strykejernet?

Har lest om hvorfor seismikk satte pris på denne skrogformen og lurer på hva du mener er grunnen?

[Mulligan]

Har lest om hvorfor seismikk satte pris på denne skrogformen og lurer på hva du mener er grunnen?

 

Støyproblemet hadde de taket på. Det var ikke lenger noe problem.

Problemet man fikk når man begynte å taue multiple streamere var håndteringen ombord og bredden på hekken for tauepunkter og kilder. Det man så gjorde  var å sveise på sponsons på sidene for å gjøre båten bredere. Det virket en stund, men man fikk andre problemer. Stabilitet og vekt. Åtte streamere på winch pluss seks kilder er svintungt.

Når Ramform kom på banen løste den disse problemene. Den er omtrent ufølsom for hvor vekter plasseres og har enormt mye å gå på når det gjelder stabilitet. Den kan dessuten ta med dobbelt så mye bunkers som et sammenlignbart konvensjonellt skip.

Man gikk fra 8 til 16 streamere over natten. Stor suksess.

Men så begynte man å gå litt overbord med streamere. Det ble drømt om både 20 og 30.

I praksis begrenser det seg til 12-14. Nears blir for lange. 

[dieselfan]

Nei, det heter ikke strykejernsform ,men blir kalt det på folkemunne.

De som ble bygget i Kragerø ble bare kalt for strykejernet av verftsarbeidere, og ikke uten grunn.

 

+ 9500 til av de 10000 som bor i den byen...