P46 tapt utenfor Hidra

[Fru Jacobsen]

Nå betyr ikke det så mye på sjøen, men står det egentlig noe sted at båtens kryssholt ikke er godkjent å stroppe i ved transport på vei?

[Mulligan]

med så god statistikk.

 

Har du en link til statistikken?

[kointa]

er det noen som i det hele tatt tror at rederiet evaluerer hendelsen ?

og at de går igjennom prosedyrer ved slik transport ?

eller at de venter til at fagpersonene på BP er ferdig, (om de noen gang blir det) med sin analyse ? Ser også at Vegvesenet blir trukket inn mht. regelverk for sikring av last ?

[Poseidon]

.... er det forsåvidt nok med at en stropp/kryssholdt/dekkfeste ryker så er den egentlig usikra. Ble litt overrasket

 

Der er du inne på noe som forundrer meg på mange nye fritidsbåter: de har pullerter og halegatt som ser ut til å være festet med "dobbelsidig tape og fire popnagler"

Jeg har vært ute for pullerter som er totalt ubrukelige til sleping og som ikke er i nærheten av å tåle de påkjenninger som de kan bli utsatt for ved dårlig vær. Gjennomgående bolter og fortsterkningsplate på undersiden burde være en selvfølge!

[Sjeldenutpå]

Har du en link til statistikken?

Hvilken link vil du ha?? Det har kommet fram at de har fraktet rundt 1700å båter og dette var første båten de mista.

[sap_2000]

Mistet med totalt tap er nok ytterst sjeldent.

Større og mindre skrammer som klemskader fra for smale åk, båter som blir løftet på feil punkter, krakkeleringer og stroppgnissing rundt kryssholt har jeg sett på flere båter som har blitt fraktet slik.

 

Før jul når Dykkers nyinnkjøpte Ph 37 skulle hjem, ble det vel litt på fenderlista (trangt åk) og det var vel like før den ble løftet opp med stroppene under akslene om ikke en kyndig og observant selger som leverte båten fulgte med og og fikk sagt fra. Mener å huske det ble sagt noe som: "Hæ. Har ikke båten drev , da?

Det burde man vite om man frakter båter til daglig, om om man skulle være usikker, så burde det spørres/ utredes før løft. Ikke mange fairline flybridgebåter med drev...

[tb55]

Poseidon er inne på det helt vesentlige. Pullerter som det ikke må festes noe i. Det mest horrible eksempelet var jo en som ikke kunne dra en "venn" over fjorden på flatt vann fordi pullerten kunne ryke ! I min tid på skipsbyggeri har man da ver med på bygging av endel ferger og havforskningsskip. Felles for alle var at dekket under pullerten var forsterket, fordi det var liksom her fortøyning og slep skulle festes......? Dengang vi prøvekjørte maskinene med belastning ved kai, så var båtene festet -nettopp- i pullertene  

[Fru Jacobsen]

er det noen som i det hele tatt tror at rederiet evaluerer hendelsen ?

Det er klart at rederiet evaluerer hendelsen

[Mulligan]

 Det har kommet fram at de har fraktet rundt 1700å båter og dette var første båten de mista.

 

Det er en påstand fra den ene part.

Ikke statistikk.

[Mix]

Det er en påstand fra den ene part.

Ikke statistikk.

Det er statistikk god nok.

Rederiet sier de kun har mistet en båt av ca. 17000 båter de har fraktet opp gjennom årene.

Har du dokumentasjon på at de lyver om dette ?

[Mulligan]

Ingen dokumentasjon nei.

Men kritisk tenking.

Hvis man tar 350 og ganger med de årene de har vært i drift havner man rundt 17000.

Men de har stort sett syslet med transport av trelast, fisk og sement fra Møre og nordover.

Og det er heller ikke slik at de har transportert 350 svære fjordploger.

Joller og landstedbåter blir transportert flere av gangen stablet oppi hverandre i transportkassett.

[Eureka]

17000 båter er faktisk ca 4 ganger det samlede antall båter som er til salgs på finn just nu.

[Erik]

Såfremt ikke skipets lastsikringsstropper jevnlig blir byttet ut, så ser jeg for meg at levetiden er vesentlig kortere enn på land. Salt og uv er jo drepen for både stropper og jekk.

Det er sertifiserings krav til sikringsutstyr, og de blir byttet ja.

 

Hvis Ulvan har fraktet 17000 båter uten en eneste skade før denne så skal jeg spise hatten til samtlige Båtplassen medlemmer.

[Komodo]

Umiddelbart tenker jeg at jo lengre stroppene er, jo mere kan de strekkes underveis.

Hadde stroppene vært festet vertikalt, ville kraften fritidsbåten presses nedover med, blitt større.

Her er ihvertfall en svært lang stropp, festet med stor vinkel mellom stroppeendene, på skrå ut fra båten...

 

Jeg skal ikke si at jeg kan så fryktelig mye, men det der er jo makkverk.

 

 

Sånn som båtene er stroppet på bildet er det forsåvidt nok med at en stropp/kryssholdt/dekkfeste ryker så er den egentlig usikra. Ble litt overrasket

 

 

Der er du inne på noe som forundrer meg på mange nye fritidsbåter: de har pullerter og halegatt som ser ut til å være festet med "dobbelsidig tape og fire popnagler"

Jeg har vært ute for pullerter som er totalt ubrukelige til sleping og som ikke er i nærheten av å tåle de påkjenninger som de kan bli utsatt for ved dårlig vær.

 

 

Større og mindre skrammer som klemskader fra for smale åk, båter som blir løftet på feil punkter, krakkeleringer og stroppgnissing rundt kryssholt har jeg sett på flere båter som har blitt fraktet slik.

 

Før jul når Dykkers nyinnkjøpte Ph 37 skulle hjem, ble det vel litt på fenderlista (trangt åk) og det var vel like før den ble løftet opp med stroppene under akslene om ikke en kyndig og observant selger som leverte båten fulgte med og og fikk sagt fra.

 

 

Poseidon er inne på det helt vesentlige. Pullerter som det ikke må festes noe i.

Og dette var jeg vel strengt tatt inne på i innlegg nr. 45:

 

Det jeg ser på bildet til Rolf her er at de sikrer med lastsurringer fra dekk, rundt kryssholt, og tilbake i dekk. På den måten blir det en uhorvelig belastning på innfestningen til kryssholtet. Ved normal gange hvor fartøyet går i rolige bevegelser med noe krenging er selvsagt ikke det noe problem, men ved særskilte påkjenninger vil man kunne få skader i laminatet rundt kryssholtet, og i værste fall som vi ser på Princessen, revet av. Jeg ville foretrukket en stropp over hele båten som trekker den ned mot dekk, og en tør rund kryssholtene slik at den ikke sklir. Det har også blitt nevnt at båtene på bildet har tvilsom understøtte. Det et jeg helt enig i. Jeg synes det er merkelig at båtene ikke blir satt i en solid krybbe so gir understøtte på det bredeste punktet under skroget.

 

Ut fra bildet av den drivende Princessen er det jo innlysende at også den har vært stoppet i pullerten. Videre er det vel logisk å anta at den har hatt samme type understøtte som vi ser på tidligere viste bilder, altså kun under kjølen.

 

En P45 veier vel noe sånt som 15 tonn. Dersom båten i tillegg blir utsatt for kraften av en bølge som skylles over dekk vil den bli utsatt for en stor kraftkomponent fra X-retning. Manglende understøtte på det breieste partiet av skroget vil gjøre at lasten får et høyere veltende moment. Når hele lastsikringen er basert på en surring i en jernbit som er skrudd i dekket blir jeg skeptisk.

 

 

----------------------------------------------------------

 

Det er klart at rederiet evaluerer hendelsen

Ut fra faksimilen jeg limte inn i innlegg nr. 45 kan det jo virke som om hendelsen var ferdig evaluert. Men nå skal man vel ikke stole blindt på det som blir skrevet i media.

[Dykker]

Hvis noen ringer til Ulvan Rederi AS og prater med dem om nettopp denne saken, kan man kanskje få noen flere fakta på bordet. Dumt å synse hele tiden.

 

Jeg brukte Ulvan i høst med samme festemetode som de alltid gjør. Var skeptisk jeg også, men tenkte at de har fraktet båter siden sekstitallet, så jeg stolte på de.

Hadde som før nevnt klasse A transportforsikring. 

[Komodo]

I tilfellet med Princessen ble pulleren revet av og båten havnet på sjøen. Jeg har vondt for å tro at denne formen for lastsikringn ikke har ført til litt krakkelert gelcoat opp gjennom årene.

 

Hvordan gikk det med båten din Dykker? SAP nevner at de brukte litt smalt åk og at du fikk litt mye press på fenderlista. Ble det noen skader av det?

[Windy37GM]

17000 båter er faktisk ca 4 ganger det samlede antall båter som er til salgs på finn just nu.

17000 båter fordelt over 48 år, så det er ikke så mange . Hvis man skal fortsette slik tankegang så tar man 48 år og ganger med 5000 båter tilsalgs i snitt (selv om finn.no ike har eksistert i 48år)=  240.000 båter :-)

[Mulligan]

Tviler svært meget på at man fraktet 350 båter i året mellom Møre og Nordnorge for 48 år siden.

[Mix]

Det var nok bare ca. 349.

[Dykker]

Komodo;

 

Når jeg hentet båten på Kristian With var jeg spent på hva det smale åket hadde gjort, Andresh hadde jo påpekt dette ved lasting av Ronja i Tananger. Var faktisk ikke noe å snakke om ved ankomst. Gummien hadde dradd seg i lengdereting et par steder inn i aluprofilen. Var bare å presse den inn igjen. Dette er visst en gjenganger på Fairlinebåter. Men jeg syntes uansett at åket var for smalt og spurte lossesjefen påKristian  With om dette. Han sa at de stort sett bruker dette åket, men på store båter, dvs 50 fot og over, brukte de et stort åk. Jeg sa da at allikevel om dette bare er en 39 foter som kun er 368 cm bred, så syntes jeg som kunde at åket var for smalt. Men lossesjefen mente tydeligvis noe annet.Jeg sa ifra at hvis jeg finner andre skader, så vil jeg kreve dette rettet på rederiets regning. Dette sa de seg enig i (hadde på forhånd sendt en mail om denne klausulen).

Men jeg tenker slik; Skulle Ulvan krevd krybber for hver eneste båt de frakter, kunne det blitt problematisk mht hva som er krav osv. Skulle rederiet hatt egne krybber, ville disse ikke passet til alle båtene de transporterer. Men, hadde de hatt jigger, slik som lastebiler som transporterer båter har, på skipets dekk, da ville dette vært bra. Men da ville utnyttelsesgraden vært liten mht til annen dekkslast som gravemaskiner, dumpere osv som de også transporterer. Tror egentlig Ulvan har tenkt på alle disse punktene, og mange andre i årenes løp. 

[Tom Rør]

Jeg skal jo bruke Ulvan til sommeren, og lurer på om det er noe jeg kan gjøre selv, for å evt.sikre litt ekstra? Noen form for støtter e.l. som jeg kunne skaffet i forkant, og som jeg bare kunne tatt med meg da båten blir losset av.

[Komodo]

Jeg solgte en gang en 33 foter til Lofoten som skulle fraktes fra Fredrikstad som dekkslast. Rederiet krevde at kjøperen stilte med forsvarlig krybbe. Det ble for anledningen kjøpt inn en sammenleggbar alu-krybbe fra en eller annen båtsjappe. Den tok ikke mye plass, men var allikevel solid. En slik sammenleggbar krybbe kunne du nok stuvet vekk under dørken eller i en benk, og det ville jo være merkelig om rederiet ikke tillot deg å benytte det.

 

Ellers så får du vel alliere deg med værvarsleren fra Danmark, og satse på at været ikke blir det værste under transporten

[Tom Rør]

 

Ellers så får du vel alliere deg med værvarsleren fra Danmark, og satse på at været ikke blir det værste under transporten

 

 

Satser på roligere vær, men jeg liker tanken på å sikre litt bedre :-)

[Komodo]

Veldig enig med deg i det.

 

Ideelt sett ville jeg hatt understøtting på det breieste partiet på skroget, og i tillegg til stroppene fra dekk til pullert og tilbake ville jeg hatt en stropp som gikk over hele båten fra den ene siden til den andre mest mulig i lodd. Denne vil presse båten ned mot dekk og sammen med de breie støttene redusere belastningen på pullertene ved unormale horisontale krefter.

[Eureka]

-to støtter akter i tillegg til en fremme, og jekkestropper som løper mest mulig vertikalt, burde gjøre stor forskjell.

 

Står den på to klosser på kjølen alene, så blir jo det et vippepunkt... Og når stroppene trekker båten mere "fra hverandre"enn nedover. Da blir det jo ekstremt sårbart, ikke bare ved sjø som slår over, men også dersom skipet i seg selv krenger.

 

Men nå er Tom Rør sin båt lengre og bredere enn de på bildet. Essensielt er vel at båten plasseres et sted der festepunktene på lastedekket passer optimalt.

 

( og noen gamle t-skjorter mellom stropper og gelcoat gjør også susen mot riper og slikt)

Redigert 12.Februar.2016 av Eureka (see edit history)