Oppankring på tur

[jotto]

Jeg bruker denne til gummibåten: http://www.westsystem.no/p/167

 

Den har justerbart trykk og er langt raskere enn luftpumper á la Biltema.

[Tryta]

Det går muligens an å fest en gummibåt bak styrhuset med baugen opp mot taket. Da vil den ikke stjele noe særlig plass av akterdekket. Det blir jo ikke så mye brukt under fart uansett. Da blir gummibåten skjult for vind og vil ikke lage noe motstand for båten. Det er holdehåndtak som går vertikalt på begge sider som jeg kan stroppe den fast i. Regner med at gummibåten vil stikke opp en halvmeter over taket, men det er ubetydelig. Får ikke noe sikt bakover, men det er jo bare å stikke hodet ut. Noen tips til en grei gummibåt på 2,5 meter?

[Ida Marie III]

Tror også du må satse på gummibåt til land. Var selv nordover helgelandskysten for 2 år siden, og tidevannet der nord gjør det til en helt annen verden en her sør..

 

Finnes masse lette små gummibåter, både nye og brukte, du trenger jo ikke motor på den..

[Grimme Elling]

Du kan antagelig også legge en gummibåt på tvers, opp-ned over motoren. Bare velge en liten nok gummibåt med luftpølse hele veien rundt.

Slik som selgeren av båten i følgende annonse (du må klikke på bildet for å se flere bilder):

http://www.n-finder.com/?vm=22434&vf=view_add&searchwords=&vi=712952#.VsSANPnhCUk

 

Da vil ikke gummibåten ta så mye sikt.

[Komodo]

Hvis du vil slippe å drasse på gummibåt (det blir jo litt ekstra styr), bør det vel allikevel være mulig å ankre mot land.

 

I første innlegg skisserer du å sette ei trinse på ankeret slik at du kan trekke båten ut fra land etter oppankring og fortøyning. Hva med en lignende løsning men at du bruker f.eks. 20 meter med blytau eller 10 meter kjetting, og sjakler trinsa i enden av blytauet? Da kan du kaste ankeret langt fra land, og samtidig blir lengden på lina mot land overkommelig.

[Brigg]

Problemet er tidevannsforskjellen. Dersom du fortøyer med baugen inn mot land et sted det er passelig å stige i land på flo sjø vil du ha en 2,5 meter høy kant å forsere når det blir fjære. Og denne kanten er full av tang og tare og kråkeboller og alt annet som er klissete. Å forsere en slik kant vil være en risikosport.

[Ida Marie III]

Problemet er tidevannsforskjellen. Dersom du fortøyer med baugen inn mot land et sted det er passelig å stige i land på flo sjø vil du ha en 2,5 meter høy kant å forsere når det blir fjære. Og denne kanten er full av tang og tare og kråkeboller og alt annet som er klissete. Å forsere en slik kant vil være en risikosport.

 

Stemmer det, men samme problemet får du når gummibåten ligger på land og du skal ut igjen...eller visa vers..

 

Den turen vi hadde der nord, ble vi utelukkende liggende i havner, ved flytebrygger..

 

Må si jeg fort savnet uthavnene vi har her sør, bare å legge seg inn til en fjellvegg med gode kule fendere...

[Brigg]

Gummibåten vil det som regel være mulig å dra opp i fjæra et sted i nærheten, og den er også håndterbar å sette ut igjen.

 

Flytebrygger er helt klart enklest når tidevannsforskjellene er store. Men om man velger å ankre utvides mulighetsområdet i forhold til gjestehavnene.

[chrisrik]

Går helt fint også nordpå å fortøye i uthavn. sjelde det ikke er en plass i ei lun bukt hvor det også er litt dybde nært land.

 

Da er det å lempe dreggen utpå, langt taubog sige inn til nærmeste sted. gjøre fast og ha baugtauet klart. hopp i land å dra båten til siden. vips ligger den midt i bukta med masse vann i kjølen.

 

Har du så stor båt at dette er kinkig, har man plass til å drasse med seg en ekstra båt ?

[Tryta]

Hvis man finner en egnet plass kan det fungere bra å dra båten et godt stykke til siden. Da blir den som du sier å ligge godt utpå sjøen. Hvis man ankrer opp på lavvann bør man vel ikke stramme helt maks? Da bør man vel ha en viss slakk for å kompensere for stigende vann?

[Stradivarius]

Hvis man finner en egnet plass kan det fungere bra å dra båten et godt stykke til siden. Da blir den som du sier å ligge godt utpå sjøen. Hvis man ankrer opp på lavvann bør man vel ikke stramme helt maks? Da bør man vel ha en viss slakk for å kompensere for stigende vann?

 

Det stemmer at man i prinsippet trenger litt mer slakk for å kompenserer for stigende vann. Hvis du f.eks. har 30 meter ankertau ute på 7 meters dybde og vannet stiger med 3 meter slik at dybden blir 10 meter, vil båten bevege seg rundt 89 cm lenger bort fra land. Til gjengjeld vil du få litt mer igjen for tauet i baugen som går i land, forutsatt at fortøyningspunktet fremdeles er over vann ved høyvann. La oss si at du har 10 meter tau fra baugen til et fast punkt på land som er 3.5 meter over vann ved lavvann og 0.5 meter over vann ved høyvann. Da får du i praksis ca. 17 cm ekstra når vannet stiger. Differansen på 72 cm er nok i de fleste tilfeller så liten at det ikke spiller noen rolle. Hvis du strammer tauene som fiolinstrenger, vil selvsagt 72 cm være utslagsgivende, men vanligvis har man flere meter med slakk for å redusere kreftene i forbindelse med sideveis bevegelse. Du skal stramme inn ganske mye for at ikke litt sidevind skal flytte båten mer enn 72 cm sideveis med så lange fortøyningstau og det vil du uansett ikke gjøre fordi ankeret neppe vil holde så store krefter.

[Tryta]

Det var ganske enkelt og oppklarende. Takker for godt tips Stradivarius.

[tobixen]

Jeg har søkt litt rundt på forumet og funnet mange tips om oppankring, men er ikke blitt helt klok enda.

Mange gode og ikke fullt så gode råd å få her på båtplassen, ja ... et typisk problem er at alle snakker ut fra egen navel, det finnes så mange typer båter og så mange typer båtliv.

 

Jeg prøver fra tid til annen å oppsummere de gode rådene på Båtwiki-prosjektet, der finnes bl.a. en artikkelserie om oppankring.

 

Kommunikasjonsproblemer oppstår lett når det snakkes om "oppankring" og den ene personen skriver om svai mens den andre skriver om oppankring mot land :-)

 

Forskjellige forhold ... tidevann er allerede nevnt, jeg startet båtlivet i Tromsø, med opptil 3m tidevannsforskjell på det meste, men nå som jeg har bodd lenge i Oslofjorden hender det rett og slett at jeg helt glemmer av denne problemstillingen.

 

Jeg er veldig glad i å ligge på svai, og flittig bruker av gummijolle. Det er fire ting som gjelder dersom man vil være trygg på at ankeret sitter; det ene er å finne en velegnet lokasjon, det andre er å ha et godt anker, det tredje er å alltid benytte mer enn tilstrekkelig med tau/kjetting (minst tre ganger avstand fra baugspryd til bunn, når man nærmer seg syv ganger dybden får man ganske marginal effekt av å legge ut mer), og det fjerde er å teste ut at ankeret sitter (i.e. bakke bakover, starte forsiktig og etterhvert gi litt på, se at man står i ro). Tung daumann eller kjetting (særlig de siste metrene til ankeret bør være kjetting) er en fordel - enkelte hevder at tyngden i daumann/kjetting er uten betydning, men det er under værforhold hvor folk flest ikke er ute i båt.

Apropos forskjellige båter og forskjellige typer båtliv; jeg observerer imidlertid en trend til at vi i seilbåt mye hyppigere ligger på svai enn motorbåtfolket, uten at jeg helt skjønner hvorfor.

[tobixen]

1600Kg er ihvertfall for tungt å løfte ut fra stranda på lavvann, så du må nok ankre  .

Når sjøen er flat kan jo tidevannet gi en stor fordel - i allefall dersom man kan planlegge; kjøre båten på grunn på flo sjø, vente i båten til man kan hoppe tørrskodd i vann, og komme seg ut igjen på samme måte 12 timer senere :-)

 

Med seilbåt med kjøl er det ikke like enkelt. Jeg vurderte å prøve å få båten på land på egen eiendom vha tidevann og en DIY-krybbe med hjul, men det ble med tankene - mens jeg tenkte ble båten tatt av stormen og naboen min greide egenhendig å få båten på land.

 

Ifbm anlegg av moring brukte jeg tidevannet for alt det var verd, bar tunge ting ned til vannkanten på fjære sjø og bandt det fast til luftmadrasser, på flo sjø rodde jeg ankringsmassen ut og senket det på riktig sted.

 

Det var også en gang jeg gikk på grunn og ble sittende fast, med pålandsvind. Jeg rodde ut et varpanker, sørget for å holde ankertauet stramt, og da det begynte å flø igjen kom jeg meg løs.

[tobixen]

Stemmer det, men samme problemet får du når gummibåten ligger på land og du skal ut igjen...eller visa vers..

Når man er oppvokst nordpå er man vant til å bevege seg i denne fjæresonen, så det er ikke noe stort problem.

 

Jeg lå nesten aldri ved brygge da jeg bodde nordpå.

 

Jeg greide å svi i stykker startmotoren, det tok meg to år før jeg gadd å fikse det - og ikke hadde motoren håndsveiv, altså, to år uten motordrift på båten. Dro til Finnmark den ene sommeren. Problemfritt, selv om jeg av og til måtte slenge meg i jolla og fossro med båten på slep. Under slike forhold unngår man gjestehavner, såfremt de ikke er svært enkle å legge til.

[Tryta]

Fikk båten igår! Nå ligger den trygt i båsen sin og er klar til eventyr. Det blir nok ikke noe oppankring før til våren, men tror jeg skal investere i en gummibåt. Det er dette jeg er vant med og det er enkelt å legge seg på svai, eventuelt med landtau. Etterhvert får jeg heller prøve meg på direkte landgang. Det var noe nytt å kjøre en båt som var så kjapp i bevegelsene. Jeg er vant til å kjøre båter på opptil 15 m med opptil 30 tonns vekt. Det er noe litt annet.

[Stradivarius]

Du skal stramme inn ganske mye for at ikke litt sidevind skal flytte båten mer enn 72 cm sideveis med så lange fortøyningstau og det vil du uansett ikke gjøre fordi ankeret neppe vil holde så store krefter.

 

Jeg fant ut at jeg må korrigere meg selv her. 3 meters tidevannsforskjell tilsvarer omtrent 3 meter sideveis forflytning, ikke 72 cm som jeg skrev tidligere. 72 cm refererer til det ekstra behovet for taulengde ved en 3 meters forflytning. Konklusjonen blir imidlertid den samme. Med så lange tau både fra anker og fra land er 3 meter ganske liten forflytning og man burde uansett ha vesentlig lenger slakk enn 72 cm for å begrense kreftene som må overføres mellom anker og fortøyning i land.

 

Jeg vil forresten kommentere det tobixen skriver om at enkelte hevder at tyngden til kjetting og daumann er uten betydning, for jeg mener han har et svært viktig poeng: Dette har jeg sett ankerprodusenter hevde (muligens i et forsøk på å argumentere for at man heller burde legge mer penger i ankeret) og de viser da til statiske tester hvor man f.eks. trekker løs ankeret med en vinsj eller på annet vis gradvis øker kraften inntil ankeret slipper og observerer at ankerkjettingen/tauet retter seg ut ved høye belastninger og at ankeret da slipper ved omtrent samme kraft uavhengig av tyngden til kjetting/daumann. Nå må jeg opplyse om at jeg aldri har mistet ankerfeste etter at ankeret først har satt seg ordentlig (jeg har opplevd å slite med å få feste i utgangspunktet), så jeg kan ikke uttale meg på bakgrunn av praktisk erfaring. Men det synes ganske åpenbart for meg at de største kreftene på ankeret oppstår som følge av rykk, ikke som følge av en statisk/konstant kraft. Som tobixen også sier, så vil man aldri være ute i båt dersom vinden i seg selv er så kraftig at den gir en kontinuerlig kraft som er stor nok til å overbelaste ankeret. En statisk test kan lett føre til at man trekker fullstendig gale konklusjoner.

 

Som sagt er det slik at de største kreftene oppstår når båten er i bevegelse bort fra ankeret slik at ankertauet/kjettingen plutselig strammes til og ankeret utsettes for et voldsomt rykk. I prinsippet kan man se dette på samme måte som en kollisjon med bil hvor bilen i utgangspunktet er i bevegelse og plutselig treffer noe som står stille. Hvis du parkerer bilen slik at den står med støtfangeren inn mot en vegg, kan du godt dytte bilen inn mot veggen med hele din tyngde uten at støtfangeren blir deformert. La oss si at du gjør dette og dytter på bilen bakfra mot veggen med en kraft tilsvarende 50 kg (490 N) og du holder på i et minutt uten at det skjer noe. Men hvis bilen ikke står mot en vegg i utgangspunktet og du dytter på den med 490 N i et minutt, vil bilen få en hastighet på 70 km/t. Hvis den da smeller inn i en fjellvegg, smadres ikke bare støtfangeren, men hele resten av bilen også.

 

Så hva er relevansen til ankring? Når man ligger for anker blir det alltid en del bevegelse i båten og det betyr at man risikerer slike kollisjoner hvor båten først beveger seg nærmere ankeret slik at man får slakk i ankerkjettingen og så bygger opp fart bort fra ankeret og rykker i ankerkjettingen. Hvis det da ikke er noe tyngde i ankerkjettingen og man betrakter den som helt uelastisk, får man da i prinsippet uendelig stor kraft i ankeret. I virkeligheten vil et ankertau strekke seg litt, så uendelig store krefter vil aldri forekomme, men de vil bli meget store og kan bli store nok til at ankeret slipper. Fordelen med ankerkjetting er at tyngden vil bremse opp båten gradvis slik at det ikke blir et like voldsomt rykk og dermed blir kretfene som virker på ankeret mye mindre enn om man ikke har noe tyngde i ankerkjettingen. Argumentet om at tyngden på kjettingen ikke har noe å si fordi ankeret slipper ved samme kraft og tester som viser dette er derfor irrelevante, ettersom den primære effekten er at kreftene som virker på ankeret reduseres, ikke at ankerets holdekraft økes.

[Komodo]

... Nå må jeg opplyse om at jeg aldri har mistet ankerfeste etter at ankeret først har satt seg ordentlig (jeg har opplevd å slite med å få feste i utgangspunktet), så jeg kan ikke uttale meg på bakgrunn av praktisk erfaring. Men det synes ganske åpenbart for meg at de største kreftene på ankeret oppstår som følge av rykk, ikke som følge av en statisk/konstant kraft.

 

......

 

 Argumentet om at tyngden på kjettingen ikke har noe å si fordi ankeret slipper ved samme kraft og tester som viser dette er derfor irrelevante, ettersom den primære effekten er at kreftene som virker på ankeret reduseres, ikke at ankerets holdekraft økes.

 

Jeg kan gjerne uttalle meg på bakgrunn av praktisk erfaring. Jeg har drevet med dykking i nesten 30 år, og det har som regel vært fast prosedyre å gå ned og sjekke dreggen i starten av dykket. Forholdene har da vært høyst varierende med ulike dybder, bunnforhold og vær. Men jeg kan love at man ser forskjell på ankringsutstyret dersom man ankrer opp i fritt vann (altså ikke i le) i 8-10 m/s og legger båten på svai. Noen ganger har det vært så mye sjø at man har problemer med å stå på beina mens man får på seg flaskene, så det er snakk om forhold hvor man ikke normalt ville ligget på svai for kosens skyld

 

Jeg vil egentlig bare underskrive på de betraktningene du har om statisk kraft kontra rykk. Det man mange ganger ser i slike situasjoner som jeg beskriver er at kjettnignen løftes fra bunn de første meterne, men at ankeret ligger i ro, og kun får en statisk horisontal kraftkomponent fra den delen av kjettingen som ligger langs bunn. Det er selvsagt essensielt at kjettingen er tykk og lang nok.

 

Behovet avhenger av båtens vekt, vindfang, drag i vannet, samt ankringsdybde og værforhold.  Jo dypere man ligger på svai, jo større er utfordringen med å få godt ankerfeste. En tung dødman kan da være gull verdt. Man ser da at lina får en markan knekk der dødmansloddet henger. For hver bølge som tar tak i båten løftes loddet noe, og lina rettes noe. Jeg har aldri sett at dette gir et statisk strekk der lina står i spenn og holder loddet oppe. Den ekstra knekken på lina hjelper til for å få en større horisontal kraftkomponent på ankeret. Særlig nyttig er dødmannsloddet når man ikke har vinsj, da ligger man ofte på smerteterskelen allerede med bare vekten av anker og kjetting.

[Roger jo]

Jeg vil forresten kommentere det tobixen skriver om at enkelte hevder at tyngden til kjetting og daumann er uten betydning, for jeg mener han har et svært viktig poeng: Dette har jeg sett ankerprodusenter hevde (muligens i et forsøk på å argumentere for at man heller burde legge mer penger i ankeret) og de viser da til statiske tester hvor man f.eks. trekker løs ankeret med en vinsj eller på annet vis gradvis øker kraften inntil ankeret slipper og observerer at ankerkjettingen/tauet retter seg ut ved høye belastninger og at ankeret da slipper ved omtrent samme kraft uavhengig av tyngden til kjetting/daumann. Nå må jeg opplyse om at jeg aldri har mistet ankerfeste etter at ankeret først har satt seg ordentlig (jeg har opplevd å slite med å få feste i utgangspunktet), så jeg kan ikke uttale meg på bakgrunn av praktisk erfaring. Men det synes ganske åpenbart for meg at de største kreftene på ankeret oppstår som følge av rykk, ikke som følge av en statisk/konstant kraft. Som tobixen også sier, så vil man aldri være ute i båt dersom vinden i seg selv er så kraftig at den gir en kontinuerlig kraft som er stor nok til å overbelaste ankeret. En statisk test kan lett føre til at man trekker fullstendig gale konklusjoner.

 

Så hva er relevansen til ankring? Når man ligger for anker blir det alltid en del bevegelse i båten og det betyr at man risikerer slike kollisjoner hvor båten først beveger seg nærmere ankeret slik at man får slakk i ankerkjettingen og så bygger opp fart bort fra ankeret og rykker i ankerkjettingen. Hvis det da ikke er noe tyngde i ankerkjettingen og man betrakter den som helt uelastisk, får man da i prinsippet uendelig stor kraft i ankeret. I virkeligheten vil et ankertau strekke seg litt, så uendelig store krefter vil aldri forekomme, men de vil bli meget store og kan bli store nok til at ankeret slipper. Fordelen med ankerkjetting er at tyngden vil bremse opp båten gradvis slik at det ikke blir et like voldsomt rykk og dermed blir kretfene som virker på ankeret mye mindre enn om man ikke har noe tyngde i ankerkjettingen. Argumentet om at tyngden på kjettingen ikke har noe å si fordi ankeret slipper ved samme kraft og tester som viser dette er derfor irrelevante, ettersom den primære effekten er at kreftene som virker på ankeret reduseres, ikke at ankerets holdekraft økes.

Det var noen tråder  av langturnseilere på 90 tallet som hadde mye erfaring med daumann  og de hadde to 25 kg lodd og 

et i i reserve som var 30 kg med kjetting som var buntet i hop som de brukte når det  ble uvær, men det som var mest viktig var å ha nok kjetting/tau ute og de startet med  5:1   som kaffedregging.

Og de fortalte om steder de hadde ligget på svai hvor 6-7 av 10 båter hadde drevet på land.

 

Min erfaring er også at 30kg daumann 1 m fra bunn minsket de kraftige rykka når båten giret fra side til side.

 

Men det som virkelig gjorde det behagelig å ligge på svai i kraftig vinn og sjø er rett satt ankerseil, 10-12 grader pendling slutt på å sette sjøbein.

 

Her fra  en annen tråd.

Sitat

I will be polite and just say that IMO, any information from Rocnais suspect. 

 

I've used kellets and heavy trash on anchor rodes for more than forty years and seven boats. Kellets, a few feet off the bottom, make a far better riding boat. And since I've been at anchor in winds exceeding 60mph, which dragged four of the six boats anchored in that bay, and myself and the other guy who didn't drag had rode weights, I think you will understand why I use kellets.

 

If you are a lucky person Craig, when the sea tests you and your boat, the infomation you put on this forum will not kill you.

Sitat slutt

[tobixen]

Det var en her på forumet (erik?) som hadde tatt undervannsvideoer hvor en tung paraplydregg var blitt brukt som daumann - og det var tydelig at den hadde omtrent null effekt i det kjettingen ble stram. Men, jeg husker ikke settingen. Dersom båten bakket bakover for full pinne så kjettingen får seg et voldsomt rykk, så er jo det en ganske annen test enn en "steady state" hvor kjettingen konstant er relativt stram og rykkene skyldes bølger, pendling eller vindkast.

[Komodo]

Vel, bakking, særlig med en seilbåt som tross alt har liten motorkraft i forhold til vekt, gir vel ikke de helt store rykkene i forhold til kraftig sjø. Ellers enig

 

Det var vel Steinsvik som filmet det eksperimentet du sikter til?

[tobixen]

Vel, bakking, særlig med en seilbåt som tross alt har liten motorkraft i forhold til vekt, gir vel ikke de helt store rykkene i forhold til kraftig sjø.

Mnei, ikke vet jeg. Jeg har en forestilling om at dersom man først får mange tonn med båt opp i 5-6 knop og ankerkjettingen blir stram kan det bli et ganske så kraftig rykk - mens jeg forestiller meg at kreftene på ankerkjettingen er mer konstant når man ligger med god motvind og båten først og fremst beveger seg opp og ned (og ikke i like stor grad forover/bakover) i bølgene.

 

Uansett, for det vi båtfolk i Norge tenker på som "vanlige oppankringer" er dette en veldig hypotetisk problemstilling. Når det er meldt storm så lar etterlater man som regel båten i trygg havn, og når man ankrer opp gjør man det som regel i en lun uthavn. Daumannen har stor nytteverdi under slike forhold, særlig når man ankrer opp mot land og ønsker å ha båten på trygg avstand fra land samtidig som det skal være mulig å midlertidig dra båten nærmere slik at man kommer seg tørrskodd i land.

Redigert 20.Februar.2016 av tobixen (see edit history)

[Tryta]

Hvor stort anker ville dere foreslått til min båt og hvor tung daumann?

[Roger jo]

se innlegg 14,#14

Daumann 10 til 25kg 

Redigert 21.Februar.2016 av roger-jo (see edit history)

[Stradivarius]

Mnei, ikke vet jeg. Jeg har en forestilling om at dersom man først får mange tonn med båt opp i 5-6 knop og ankerkjettingen blir stram kan det bli et ganske så kraftig rykk - mens jeg forestiller meg at kreftene på ankerkjettingen er mer konstant når man ligger med god motvind og båten først og fremst beveger seg opp og ned (og ikke i like stor grad forover/bakover) i bølgene.

 

Uansett, for det vi båtfolk i Norge tenker på som "vanlige oppankringer" er dette en veldig hypotetisk problemstilling. Når det er meldt storm så lar etterlater man som regel båten i trygg havn, og når man ankrer opp gjør man det som regel i en lun uthavn. Daumannen har stor nytteverdi under slike forhold, særlig når man ankrer opp mot land og ønsker å ha båten på trygg avstand fra land samtidig som det skal være mulig å midlertidig dra båten nærmere slik at man kommer seg tørrskodd i land.

 

Det er også min oppfatning at når flere tonn i bevegelse skal bremses opp på veldig kort avstand (og i løpet av veldig kort tid), blir kreftene veldig store. Dette vil skje med mindre man da jobber mot tyngdekraften over en viss distanse (arbeidsvei) slik at båten gradvis bremses opp før det ikke er mer å gå på og rykket kommer. Derfor blir en test hvor man bakker for å stramme opp ankertauet like dårlig som de statiske testene Rocna (tror jeg det var) har gjort. Når man bruker en konstant kraft over lang tid, vil man jo til slutt løfte opp daumannen eller kjettingen så mye at det ikke er stor forskjell fra et ankertau uten noe ekstra tyngde. Poenget med den ekstra tyngden er at båten vil begynne å bremse opp før ankertauet står som en fiolinstreng fordi man da ikke er avhengig av å stramme tauet helt opp før det begynner å overføres krefter. Jeg er forøvrig helt enig i at dette på mange måter blir hypotetisk ettersom man som regel vil se an været og finne et beskyttet sted å ankre opp.

 

Når det gjelder bruk av daumann har jeg i en annen tråd etterlyst informasjon om bruksmønsteret for å kunne regne på ulike effekter man oppnår ved bruk av daumann. Jeg ser at det her vises til erfaring med at daumann 1 meter fra bunnen er effektivt for å dempe rykk. Jeg går ut ifra at det da er snakk om 1 meter fra bunnen når den henger rett ned. Dette er da helt i tråd med de beregningene jeg har gjort. Den optimale plasseringen er så nær bunnen som mulig med tanke på å dempe ut rykk, men bunnen er jo ikke alltid helt jevn, så 1 meter opp fra bunnen kan sikkert være hensiktsmessig i mange tilfeller, i hvert fall om man ligger på svai. Med tanke på rykkdemping gjør en daumann på 15 kg 1 meter over bunnen omtrent samme nytten som 6 mm kjetting, forutsatt 8 meters dyp og 32 meter ankertau/kjetting.

 

Men det er jo riktig som andre her sier at det desidert viktigste er å legge ut nok tau/kjetting. Bruker man kjetting gir får man dessuten større dempende effekt jo mer man legger ut.