Total renovering av en Scand 7600

[Scand7600]

(overført fra blogg)

 

2007

28.jan    1. Slik begynte det
28.jan    2. Utgangspunktet
28.jan    3. Oversikt og systematisering
31.jan    4. Vareopptelling

01.feb    5. Oppussing av badeplattform/teak
12.feb    6. Oljing av badeplattform/teak
23.feb    7. Spesifikasjoner Scand 7600 Dynamic

06.mar   8. Innredning I
07.mar   9. Oppussing av badetrinn
31.mar 10. "Avduking" m/vårvask
31.mar 11. Maskinpolering
05.mai  12. Rengjøring av fenderlist

17.jul    13. Tilpasning av kalesje
17.jul    14. Oppussing av dørk/maskinrom

01.okt   15. Klistremerker skal bort
01.okt   16. Montering av portlights (ko-øyer)
08.okt   17. Skrogtrekk

 

2008
25.feb  18. Klar for vinteren
10.mar 19. Innredning av lugar - forberedelser
18.mar 20. Innredning av lugar - teak
18.mar 21. Innredning av lugar - respateks
18.mar 22. Lakkering av teak
14.apr 23. Oppussing av stolstativ
14.apr 24. Kasser til brannslukningsapparat
14.apr 25. Batterikasser
15.apr 26. Hylleplater i kabin
21.apr 27. Ny formgiving og støping av dørk i kabin
01.mai 28. Montering av transomplate
05.mai 29. Montering av lyddempingsplater
12.mai 30. Montering av teppe
15.mai 31. Oppsussing av tanker
27.mai 32. Bord i kabin
03.jun 33. Installasjon av motor
16.jun 34. Modifikasjon av cockpit
16.jun 35. Ventilasjon

 

2009
29.jun 36. DEL - II
29.jun 37. Forkabin
29.jun 38. Forkabin - II
29.jun 39. Listverk
29.jun 40. Sidepanel
29.jun 41. Lensepumper
29.jun 42. Listverk - II
29.jun 43. Kraner
30.jun 44. Slanger
30.jun 45. Tanker
30.jun 46. Skille kabin
30.jun 47. Dusj
30.jun 48. Pentry/toalett
30.jun 49. Motorluke og andre luker
30.jun 50. Klistremerker
30.jun 51. Elektriske installasjoner
01.jul  52. Kjøleboks
01.jul  53. Dørk og sidepaneler II
01.jul  54. Siste finish
01.jul  55. Ferdig, finito, finale

 

1. Slik begynte det

Jeg hadde siden jeg solgte min tidligere båt i juni, vært på utkikk etter en ny båt. Jeg ante ikke hva slags båt jeg egentlig ville ha, men jakten på Finn begynte omtrent umiddelbart, og var ganske spennende. En ting visste jeg, jeg hadde ikke lyst på snekke lengre. Det er nesten ille å si det, men ble faktisk av og til rastløs på sjøen i nevnte båt, og slik skal det vel ikke være :-). Jeg visste jeg ville ha en daycruiser, men ikke hvilket merke. Jeg begynte å klippe ut bilder av ulike båter som falt i smak, limte inn i Word, og skrev hva slags merke det var. Kunne jo være greit å huske til neste gang hva jeg hadde kommet over.

Og etter hvert ble valget ganske sikkert. Den peneste båten syntes jeg var en Scand Dynamic 7600. Særlig vindskjermen på mange båter syntes jeg ofte avslører et gammelt eller moderne design, altså rette eller buede flater. Etter hvert ble jeg fascinert av at båten som er designet av Alf Jensen, faktisk kom til verden allerede så tidlig som i 1986. Jeg syntes designet på denne båten fortsatt var råflott i 2006.

Nå var det bare å finne en til riktig pris, og akkurat billig kan vel ingen av de sies å være. Jeg rakk akkurat (ikke) å komme over en Scand 7100 som var solgt samme dagen som jeg kom over den. Denne hadde en hyggelig pris, men så er det jo noen små forskjeller på disse båtene. Badeplattformen bak er lengre på 7600. Noen har også hevdet at baugspydet ikke er å finne på en 7100, men det får jeg ikke helt selv til å stemme. Iallfall har jeg sett båter som gir seg ut for å være en 7100 hatt dette.

Vel, tiden gikk og etter hvert la jeg inn en ønsket kjøpt annonse på Finn. Dette ga resultater, og rett før julen 2006 ble jeg ringt opp av en hyggelig herremann fra Kristiansand som hadde en 7600. Det var imidlertid en liten hake. Eller en stor kan man kanskje si. Båten hadde ligget under vann, og måtte totalt restaureres.
3. januar 2007 bar turen ned til Kristiansand for å se på herlighten.

Selger hadde da gjort en del med båten som både var vedlig bra, men også som kunne skaffe meg litt bry. Båten hadde fått tørket skikkelig hele sommeren, og så veldig pen ut både innvendig og utvendig. Alt interiøret var imidlertid tatt ut, og da er det ikke like lett å vite hvor alt skal på plass igjen. Heldigvis hadde selger tatt masse bilder som dokumentasjon, hvilket såklart hjelper masse. Jeg har også snart hundrevis av Scand 7600 Dynamic bilder, slik at det meste nok skal gå greit, likevel.

Bare det at båten var ferdig helbredet for fukt og slike ting som kan være skummelt, var igrunnen greit nå på vinterstid så jeg slapp det. Den var grundig rengjort både innvendig og utvendig, og hadde stått konstant med luftavfukter. Motoren som sto i var en Volvo Penta AQ 271C med 275 hester bensin, med 290 DP-drev. Det viktigste av "redningsarbeidet" til denne motoren var blitt gjort av fagfolk ble jeg opplyst, og motoren blir nå gått over av min bror for å se om det er håp.

Etter noen knallharde budrunder ble båten min der og da. Alt av interiøret var kjøpt nytt, fra puter i kabin til utvendige stoler og alt som trengtes. Det avgjorde vel saken. Kranbil ble bestilt og båten sto i hagen lørdag 6.januar. Akkurat der og da var det litt blandede følelser. HJELP! Hva har jeg gjort. Men jeg har innfinnet meg i det i ettertid, og har igrunnen aldri angret. Nå gleder jeg meg til å ta fatt, og det er lenge til St.hans enda. Datoen som jeg liker å ha alt klart på plass, sjøsatt og fin. Kanskje litt før, men IKKE noe senere. Beste dagen på sjøen er utvilsomt 23. juni, særlig på en helgedag.

Så, dette var begynnelsen. Bilder vil vise litt av hva som hadde skjedd før jeg overtok. Resten vil være tatt av meg underveis i byggeprosessen.

Prosjekt: Scand Dynamic 7600
Mål: Total renovering av motor og båt - som 2007 modell.

Prosjektet er nå offisielt i gang.

[Scand7600]

2. Utgangspunktet

Ja det må ha vært et sørgelig syn å ta båten opp fra vannet. Alle båter som er under vann er vel stort sett sørgelige syn, og pene er de ikke rett etter det har kommet opp til overflaten igjen heller.

Her ser dere noen bilder på hvor ille det KAN se ut. Det hyggelige er at det på ingen måte ser slik ut nå, det kommer jeg til å vise på et senere tidspunkt. Alt har gått bra, og det er ingen tegn til plastpest eller noen andre onde busselasker man hører om. Lukter arbeid? Eh, ja... :-)

Alt er tatt ut og skal bygges nytt. De lærde strides, men bruker man noe av det gamle treverket kan det etter hvert, kanskje etter flere år, begynne å lukte veldig. Den sjansen tar jeg uansett ikke.
 

Dessuten er målet å gjøre dette om til en 2007 modell innvendig (får ikke gjort noe med skroget dessvere :), og Scand fabrikken opererer ikke lengre med denne typen plater. Kryssfineren har nå blitt erstattet med hvit respateks etter hva jeg ser på nyere modeller.
 

Å bygge opp dette regner jeg med skal gå greit da jeg faktisk har maler til alle delene. Jeg bruker jo selvsagt bare det som har stått i fra før. Hva jeg gjør med motoren er mer usikkert. Hadde jo vært moro med en ny Volvo Penta D3-190. Men det koster jo skjorta. Hadde vært fint å fått noen innspill i hva som lønner seg her. En skampruta D3-190 får jeg vel for en 220 000 kr komplett med alt, og det er dyyyrt. Slik ser imidlertid den gamle ut (ikke så vakker eller hur):
 

Har masse andre bilder av fordums tider, men nå er det vel snart på tide å fokusere på det positive... :-)

[Scand7600]

3. Oversikten

Så står båten hjemme i hagen da, med presenning og snø. Fin anledning til å forsøke å få oversikt over alle delene. Bilder av interiøret sammenlignes med originaldelene og kategoriseres. Det er bare å forsøke å få oversikt over galskapen. Jo mer man vet, jo lettere er det å planlegge det som skal til.

Båten står tørt og godt med god ventilasjon, men gleder seg til våren.

Gammelt interiør lager grunnlaget for maler til nytt treverk. Her stilles de opp for å få en bedre oversikt over hva som skal hvor.
 

Diverse tanker, noen ferdig lakkert. At bilprosjektet i bakgrunnen (-69 BMW 1600) ble utsatt for n'te gang, ble en realitet da båten kom i hus.
 

Nye puter og annet stash rett fra fabrikk i plastikk som skal avdukes sammen med champagneflaska.. :-)
 

[Scand7600]

4. Vareopptelling

Ja dette blir vel de mest uintressante opplysningene i bloggen både før og etter vil jeg tro. Men hadde det faktisk ganske koselig mens det pågikk, og fikk med meg to debattprogrammer på TV, som jeg faktisk synes blir littegrann kjedelig hvis jeg ikke gjør en liten ting ved siden av. Og hva gjorde jeg i dag? Vel... tenkte det var greit å få organisert alle skruene som sitter i en Dynamic, iallfall til det meste av interiøret. Når montering nærmer seg, er det dumt å rote ned i noen poser og ikke helt finne det en vil ha. Med båten fulgte det nemmelig med 2 pakker syrefaste skruer, som selger så greit overbrakte til meg...

Ja to tykke feite poser, og det morsomme var å se hvor mange forskjellige typer det var gitt. Hmmm hvem skal hvor tro. Vel, det finner jeg nok ut... Kjøpte en innmari kjekk "bokseholder"(?) på Chlas Ohlson som jeg tenkte var kjekt å ha alle skruene i.

Tenkte den også var grei å bare løfte inn i båten senere. Ellers så pleier jo sånt å henge fast på veggen, og det synes jeg ikke passa helt her. Ja det blei et par skruer får en si... Spørs om alle er med. Flere ting som er 1 av og sånn, hmmm... mistenkelig.. :-). Jeg slipper iallfall å kjøpe ALLE skruene nye, syrefast...jepp, det er dyrt...

Tid:
3 timer
Pris:
Fiskeutstyrsboks: 179,-
Totalt for jobben: 179,-

[Scand7600]

5. Oppussing av badeplattform/teak

 

Da var det på tide å begynne å jobbe med noe konkret. Montering av deler tenkte jeg var best å gjøre når det var varmere i været. Så hvorfor ikke like godt begynne å lage noe nytt eller restaurere det som kunne tas vare på? Valget falt på det siste. Jeg ville begynne med teak platene på badeplattformen, enkelt og greit.

Rådene er mange og de lærde strides hva angår behandling av teak. De første valgene starter kanskje allerede ved valg av olje eller lakk. Dessverre var mine badeplattformer lakkert fra før. Her ser en rett og slett bedritne litt flakket lakkerte teakplater:

På baksiden ser det mer ut som teak, liktt solbleika vel og merke slik det fort blir. Men iallfall uten lakk:

Utvendig kan særlig teak men også andre treslag som for eksempel furu betraktes som fett materiale. Det betyr at trematerialet inneholder mer eller mindre fettkomponent hvor det blant annet er vanskelig å få lakken til å sitte på over tid. Påvirket av sollys, sur nedbør og annen forurensing vil etter hvert fettet komme sigende og løsne lakken. En nøye avfetting er viktig hvis en sverger til dette valget. Og flakket lakk er ikke moro å pusse på. Overflaten blir også veldig glatt ved lakkering, noen en helt klart unngår ved bruk av riktig olje.

Så olje er nok mer aktuelt i dette tilfellet og det er heller ikke dumt at oljen tåler sollys, altså at den inneholder en form for solfilter. Noen bruker både Owatrol og Jotun Penguin teakolje. Selv kommer jeg her til å bruke Hempel Teak Cleaner og Epifanes teak olje. Velkjente gode gamle produkter. Autosolen til venstre er til pyntelisten på badetrinnene som jeg tar i samme slengen. Det finnes dyrere og kanskje bedre produkter for teak også, men jeg skulle hatt et helt dekk eller en dørk for å finne det formålstjenelig. En skikkelig skrubb tok jeg også med meg.

Hempel Teak Cleaner er et pulver som strøs på samtidig som det er viktig at overflaten hele tiden er fuktet av vann. Dette skal stå å virke i 15-20 minutter før det skyldes godt av.

Det er også greit å skrape forsiktig med en mild skrape. Blir det mye gris bør man bruke både maske og beskyttelseshansker da stoffet inneholder syre. Ikke speiselt godt å komme i kontakt med.

Etter to-tre omganger blir resultatet slik. Det meste av "dritten" er borte, men resultatet er fortsatt ikke bra. Grunnen til dette er at gammel lakk fortsatt henger igjen...

12/2
Henger igjen ja, det skal jeg love deg. Å pusse de store overflater går greit med et 120 sandpapir, men hvordan i all verden få vekk gammel lakk nedi steder en knapt kommer til? Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for at dette skulle bli bra, så jeg kunne ikke gi meg nå. Lag på lag med gammel lakk satt grusomt fast. Å pusse nedimellom sprossene var nærmest umulig, dessuten ville jeg ha rette lekre kanter, det har fort med å bli litt avrundet her og der når en begynner å pusse. Nei her var det bare å kjøpe en lakkfjerner. Lakkfjerneren måtte være skånsom mot tre, men likevel sterk nok til å ta lakken. Valget falt på Liberon Stripper.
 

Ser man godt etter ligger det fortsatt flere lag med lakk i kantene. Men akkurat det er småtterier i forhold til alle de andre knirk og knorkene.
 

Å fjerne denne lakken er mildt sagt tidkrevende, hele forrige uke og litt til gikk med. Stoffet må virke fra 15-30 minutter, så må det skrapes av. Stoffet gjør så lakken koker, deretter må det pusses eller skrapes av. Dette går greit på de store overflatene, men mellom hulla måtte tannbørsten til. Dessuten fjernes bare et sjikt om gangen, og det er jo bare å gjette hvor mye lakk som har rent nedi "hulla" hver gang plattformen ble lakkert.

Påføring av Liberon Stripper lakkfjerner:

Vil si det hadde gått fortere å vaske gulvet som ynkelig rekrutt i forsvaret med tannbørste, enn det tar å fjerne x-antall lag med lakk på en badeplattform. Så moralen er: Vit hva du gjør før du bestemmer deg for å lakkere, skal lakken bort har du litt av en jobb foran deg :-).
 

Puss puss så får du en suss...

Vel, etter en 6-7 omganger begynner det å ligne noe. Tannbørsten ser ut som den har blitt brukt i 100 år, men nå skulle det meste være fjernet. Dessverre er dette bare 1 av 3 plattformer som hører med som er ferdig til oljing. Hjelpe meg, hvordan skal resten gå.

I morgen kommer den morsomme biten, da skal plattformen oljes. Før og etter bilder kommer...

25. februar - 2008
Så gjensto de to andre teakdelene da. Den i midten føltes som om hadde tatt 100 år å få fin. Og de to neste har faktisk tatt hele vinteren å få ferdig. Dog med bare litt pusling en gang i ny og ne. En gang moro, 2 ganger til - litt kjedelig rutine. En ny fremgangsmåte MÅTTE prøves, før tålmodigheten ble satt på prøve. God gammeldags varmepistol med en skrape tilpasset i vinkelsliperen gjorde susen. Den klarte ikke å ta alt, men gikk iallfall mye raskere. Skrapen passet perfekt inn i hvert hull. Ikke for mye varme, ikke for lite. Etter litt "tidsteknikk" dro jeg frem skrapen i rett øyeblikk og fikk av det meste når gammel lakk var myk og fin. Lakkfjerneren ble istedet brukt til slutt, som i sprekker o.l. der skrapen rett og slett ikke kom til.
 

Tid:
20 timer ++ (1 plattform)
Pris:
Hempel Teak Cleaner: 124,-
Båtskrubb: 30,-
Liberon Stripper: 163,-
Bakkelittsparkel: 11,-
Totalt for jobben: 328,-

[Scand7600]

6. Oljing av badeplattform/teak

Jeg er litt usikker på om det er noe som egentlig heter oljing, men jeg har nå skrevet det. I morgen skal badeplattformen settes inn med olje. Etter over en ukes slit med å få av gammel lakk, er tiden endelig inne til å la det edle treverket få noen dyre dråper. Først må det litt mimring til får å vise hvor ille det var før oppussing:

Ferdig rengjort, men på ingen måte ferdig:

Ferdig skrapet, pusset og rengjort:

Det meste av lakken mellom sprossene er fjernet, etter en rekke omganger med lakkfjerning og skrubbing og atter skrubbing:

Så var det å sette badeplattformen inn med Epifanes teak olje:

Oljen ble penslet på "vått i vått", det vil si at jeg begynte på et nytt strøk når alle flatene hadde fått det første strøket. Etter 3-4 lag begynte treverket å bli mettet og det begynte å danne seg en film på overflaten. Da var det bare å fjerne alt det overflødige med en lofri fille.
Jeg er godt fornøyd med resultatet, men må innrømme at det var en tidkrevende jobb. Enda er det 2 plattformer igjen. Der brukte jeg en ny fremgangsmåte, mer om det i kapittel fem. Oljen har ikke tørket helt på bildet:

Det ferdige resultatet etter noen dagers tørketid:

25. februar - 2008
Så var gjensto å legge siste hånd på verket. Resten av teaken til badeplattformen hadde blitt nøye pusset opp (se annet sted på siden), og nå var det dags for å olje også de siste delene. Bedre sent enn aldri, oppsussingen hadde jeg puslet med hele vinteren (ikke for at det tok så lang tid altså). Teaken er jo vakker i seg selv, men beskyttelse trenger den. Her ligger delene klare for "oljing".

Så var det å olje rikelig med Epifanes teak olje. Rikelig med olje blir brukt, helt til treverket er helt mettet. Heller for mye enn for lite, siden det er mye som skal tære på behandlingen. Når treverket er fullstendig mettet, blir overflødig olje tørket av med et lofritt tørkepapir. Disse delene tørket i flere uker, før de fikk sitt siste strøk i dag. Dette er strengt tatt ikke nødvendig, men skader ikke heller. En nyanse mørkere blir dog teaken etter påføring med så langt intervall.

Voila! Endelig ferdig. Skulle tro det var en kjapp prosess, men den gang ei. Moralen er: Tenk deg jammen grundig om hvis du har tenkt til å lakkere teak. Det er et uendelig arbeid å få vekk igjen. Vel, sprossene gjør det hele kanskje litt spesielt, men lett var det ikke å få bort. Vel, kanskje litt mer arbeid, og over kortere intervaller, men teak er nå på sitt beste oljet etter min mening. Jeg nyter iallfall reusltatet, og gleder meg til å sette mine tær på teaken til sommeren, med god samvittighet :-).

Tid:
20 timer
Pris:
Epifanes Teak olje: 209,-
Div. pensler: 49,-
Totalt for jobben: 258,-

[Scand7600]

7. Spesifikasjoner Scand 7600 Dynamic

Snøen laver ned, og "fint vær ute til å være inne i", samt litt manglende arbeidslyst førte til at jeg skrev ned noen viktige/mindre viktige spesifikasjoner om modellen:

Scand 7100 Dynamic

Modell fra 1986 til ca. 1990
(hovedsaklig kortere badeplattform, hvitt skrog)

[Scand7600]

8. Innredning I

Så var det å begynne å tusle med litt seriøs innredning. Eller iallfall forberede innredningen til innredning :-). Tar nok en gang noe som er greit å komme i gang med. Noe som ikke krever stoore redskaper eller mye tenkearbeid. Når våren kommer blir det nok større prosjekter å ta seg av, som en kan stå ute i vårsola med og bare kose seg. Bare en liten hake kanskje... Etter å være godt i gang med det jeg nå skal gjøre, nemlig fjerne morkne skai-trekk fra noen råtne illeluktende plater med rustne stifter, vet jeg neimen ikke helt hvor platene skal være. Kanskje en fordel å vite om dette er noen deler som fortsatt er aktuelle å bruke i båten. Vel vel, det var så morsomt å nappe ut hver eneste stift at det får stå til.

Grunnen til å gjøre noe med platene er mange. De er stygge, de lukter vondt etter å ha ligget under vann, de har rustne stifter som flere steder knapt sitter, og både skai-trekket og platene danner et finfint grunnlag som maler for nytt treverk og trekk. Det er fire stykk av dem i antall. Plater og trekk ble nummerert for ordens skyld, så man slipper å lure på hvem kar som skal hvor når gammelt blir erstattet av nytt.

Så var det bare å pirke ut stiftene med en tynn skrutrekker, og litt tang her og der hvis stifta ikke kom rett ut. Ja jeg visste det vel på forhånd, men når samtlige stifter var ute, vanker det nok en aldri så liten vannblemme eller to om ikke så lenge. Det ble maange stifter, lærer aldri... :-)

Voila, 4 trekk er av og 4 plater har blitt til 4 maler. Har samtidig som jobben ble gjort, dealet en god avtale med Titanduk i Holmestrand. Selv om de egentlig ikke har salg ved fabrikken, fikk jeg lov til å ta en tur. Det går visst an å ringe på en mandag også. Slike telefonsamtaler er lurt å ta på fredager har jeg hørt... :-) Men så er jeg jo nesten nabo da, og kjenner en ved fabrikken. Regner med jeg bruker samme trekk til disse platene som til de innvendige trekkene til vegger i lugar. Blir noen meter av slikt...

En grei jobb, nesten like moro som å lage nye, men det blir om en liten stund...

Tid:
2 timer (4 plater)
Pris:
0,-
Totalt for jobben: 0,-

[Scand7600]

9. Oppussing av badetrinn

Så var vi så godt i gang at jeg liksegodt tok en nærmere kikk på de to badetrinnene til båten. Noe så edelt som teak må dulles og stelles med så godt en kan. Det var ikke stort å ta tak i , men størrelsen tatt i betrakning, ganske oppmuntrende.

Stygge og slitte som de var skulle varme og slipemetoden ta seg av de meste denne gangen. Gammel lakk gikk lett av ved bruk av skrape og varmepistol. 2 freste spor måtte tas litt ekstra hensyn til, men ikke verre enn at det gikk å pusse til med et pent formet sandpapir. Her ble det viktige å ikke ødelegge de pent formede fresesporene.

Gammel lakk er fortsatt trekt litt imellom, men en kan ikke pusse altfor mye heller. Chromkanten er flere steder dekt med gammel lakk, som må fjernes for å få frem den gamle glansen.
 

Og blanke ble de. Slutter aldri å forundre meg over hvor effektiv Autosol er, eller Kromglans som det står på pakken. Blir som nytt hver gang. Og "pastaens" slipeeffekt fjerner de fleste urenheter bare en gnikker og gnur lenge nok.
 

Till slutt ble det noen strøk Epifanes Teak olje "vått-i-vått", og resultatet var vel verdt innsatsen. Nå er snart alle mindre "operasjoner" utført, så det er nok snart på tide å bestille noe "plank" til det videre arbeidet. Mye tid og telefonsamtaler går med på å få oversikt, over leverandører og gode priser på det som må bestilles. Dimensjoner, platetykkelser, passende listverk, trekk, ko-øyer, instrumenter, utstyr, motor, ledningsnett m.m. bare for å nevne noe. Perfekt før sesongen tre til, og ingen har tid til å snakke med deg. DA, skal jeg bare skru, sage, montere, og ikke minst, kose meg... :-) Og alt blir dokumentert her på Båtplassen...

Tid:
4 timer (2 trinn)
Pris:
Autosol: 50,-
Epifanes: tidligere budsjettert
Skrape og pensler: 50,-
Totalt: 100,-

[Scand7600]

10. "Avduking" m/vårvask

Så var det endelig klart for å komme seg ut, å gjøre noe som føltes fornuftig. Med så mildt vær var det på tide å ta av presseningen og begynne forberedelsene for det videre arbeidet. Konturene av en båt som jeg gleder meg til å starte å jobbe med synes gjennom pressenningen.

Et noe provisorisk oppsett av stativer og pressenning, men raste nå ihvertfall ikke. Hadde jo prestert kunststykket å låne bort mine egne stativer med utstyr til en kamerat, siden jeg ikke hadde noen båt selv. Dette viste seg jo å være dårlig timing, da båten en vinterdag i januar ble plassert i sitt landlige hjem og måtte få den beskyttelsen den fortjente. En ikke altfor god byttehandel heller, da jeg for letthets skyld endte opp med å låne en sprekkferdig og hullete pressenning av han jeg hadde lånt bort pressening til. Fortsatt med? :-)

Men hva gjør vel det, når vårsola titter frem og varmer en vinterblek kropp og sjel. Det var det på tide med en vask. Dette kan kanskje ved første ettertanke virke totalt meningsløst. Hvorfor i all verden begynne i denne enden, når det er 100 andre ting å ta seg til. Vel, å bestille materialer har latt vente på seg, da Fibo-trespo som lager finerplatene til båten har hatt problemer med produksjonen. Laang leveringstid. Og det å vaske båten for første gang vil jeg sammenlikne med å male et hus. Man blir faktisk litt kjent med båten gjennom prossessen. Hvor mange riper, sprekker i gelcoaten og skader kommer man over mon tro? Nesten litt spennende. Kjøper man båt i januar, er det ikke alt som er like lett å se ved første øyekast, og vi snakker jo om kosmetiske feil og mangler. Ingenting annet var tilstede, så resten var jo ganske greit. :-)

Joda, båten var både møkkete og svært matt. Her måtte noe gjøres. Foruten ovennevnte grunner trenger man også litt god moral når er skal jobbe med et slikt prosjekt. Å komme ut til en blankpolert båt får arbeidsmoralen opp, og rastløsheten av å få damen på vannet øker proposjonalt med glansen. Vi gir jernet... :-)

Så var det bare å begynne å høytrykkspyle. Ikke for mye trykk og ikke for lite, ikke for nærme og ikke for langt unna. Joda, dette ordner seg. Og helt som forventet er det ikke så alt for mye som går av ved bare hjelp av dette.

Litt svamp må også til. En fantastisk oppfinnelse fra naturens side. Kanskje ikke denne varianten, men utrolig kjekk til å få vekk vann i renner og store vannstriper som renner ned. I morgen skal det nemlig maskinpoleres, og slike vanndammer tar tid å fordampe.

Mors gamle håndklær kommer også godt med. Pass bare på å ikke ta det nyeste og fineste i skapet, sånt kan det blir bråk av ;-).

Sånn, da var det gjort. Ren, men ikke så pen. Oksydert gelcoat gir ikke det beste inntrykket. Noe mer må til, mer om dette i neste kapittel - maskinpolering.

Tid:
4 timer
Pris:
Svamper Biltema (10 stk): 29,90,-
Totalt: 29,90,-

[Scand7600]

11. Maskinpolering

Fordelene med maskinpolering er mange. Å "rubbe" en båt et omhyggelig prosjekt, uansett om det gjøres for hånd eller ikke. Enkelte ganger går det imidlertid ikke an å få et godt nok resultat for hånd. Det er viktig å trå varsomt frem, særlig ved maskinpolering. Det kan være tøft for gelcoaten om det ikke gjøres riktig. Jeg har selv sett mange eksempler på båter som har blitt maskinpolert så ofte (hver vår) at glassfiberen har kommet til syne. Dette er ganske uheldig, og selv gjør jeg det særlig etter kjøp av båt, eller etter spesielle behov. Det meste kan da i ettertid gjøres for hånd, og det er også lettere å komme til, på denne måten. I dette tilfellet ser jeg det som helt nødvendig å maskinpolere for å få et perfekt resultat. Et perfekt resultat er når jeg kan speile meg i båten, og den rett og slett er skinnende ren og blank. Dette er ofte også avgjørende for et godt salg av en båt, da overraskende mange er opptatt av det ytre skjønnhetsmessige. Jeg har satt 30 år gamle plastsnekker på vannet, og blitt spurt om den er nylakkert. "-Neida, bare maskinpolert" :-).

Det er viktig å få åpnet gelcoaten og trukket ut urenheter som sitter i ”gassgangene”. Hvis ikke kan resultatet fort bli midlertidig, og ikke være fullgodt nok. Rett type rubbing og riktig justert poleringsmaskin er ofte det eneste som nytter. Den rette friksjonen er viktig, da særlig i rett kombinasjon med vann.

I mitt tilfelle er det igjengrodd dritt, striper fra bryggekanter, gummidekk og fendere som gjør at det kan være greit å ta et tak med maskinpolereren. For ikke å snakke om den oksyderte gelcoaten. Her ser en tydelig grensen fra kalesje/havnekalesje til den bare overflaten som ikke har fått den samme beskyttelsen.

Slike striper som dette blir det fort mange av, og er ikke lett å få bort ved normal håndkraft.

Produktene er mange, både med hensyn til maskiner og rubbingsprodukter. Selve maskinpolereren ser ut som en vinkelsliper, men er betydelig drevet ned i forhold. Eksentermaskinen er ikke like nødvendig, da man egentlig kan bruke maskinpolereren til både rubbing og polering. Litt smak og behag

Rubbingsproduktene er også mange. Selv har jeg meget god erfaring med Max Waxs Acrylpasta. Denne er meget lett å jobbe med, og gir et glimrende resultat. Acrylpastaen på bildet har mistet sin rette konsistens, og må nok erstattes av en ny. Langtidslagring egner produktet seg dårlig til, det har jeg erfart flere ganger. Noen nye puter etter hva en skal jobbe med er et must, sammen med noen skikkelige polerfiller ala den bilpleiere bruker. Lofritt og mye tykkere enn det meste som ligger til salgs på bensinstasjoner og bilforretninger.

Ny acrylpasta klar til bruk. En gul pute som fungerer best til rubbing er også montert. Det er greit å finne et nøyaktig senter til denne, hvis ikke blir det unødig kraftig vibrering under arbeidet.

Det er lurt å starte rubbingen med litt vann, her fra en gammel JIF flaske som har fått ny funksjon. Passe mengde vanndråper lager et fint sjikt på det avgrensede området en skal jobbe med.

Så er det bare å polere i vei. Acrylpasta blandet med vann spruter til alle kanter. Vindskjermer og alt blir dekt av "søl" hvis det ikke dekkes til. Selv pleier jeg sjeldent å dekke til noe som helst da jeg sjeldent opplever det som noe problem. En del kan unngås ved å gni acrylpastaen sammen med vannet rundt om fordelt på området som skal poleres innen maskinen startes.

Det er ekstremt viktig å gjøre arbeidet riktig, hvis ikke kan det fort gå slik som her. Rotasjonshastighet og riktig mengde fuktighet er viktige faktorer. Maskinen som brukes har en omdreining på mellom 1800-4600 o/m. En vanlig vinkelsliper har hastigheter opp til 18000 o/m, en vanlig drill langt mindre enn en poleringsmaskin. Begge duger derfor svært dårlig til dette bruket. Ingen tvil om at hastigheten er trikset, men også det som kan få fatale følger. Selv varierer jeg hastighetenen ettersom hvor det maskinpoleres, men oftest rundt 3000 o/m. Dette er heldigvis et svært lite område av båten, og noe jeg ikke har klart å lage selv, men området er mest sansynlig overeksponert for en polermaskin tidligere. Slike flekker er lett å lage med en maskin, svært vanskelig å få til for hånd. Det er et typisk område som har blitt "skadet". Store flater er sjeldent noe problem, verre er det på kanter, hjørner, overganger og små flater.

Snart er hele båten behandlet, men dette er egentlig bare litt over halve jobben. Båten står helt uten beskyttelse, alle urenheter er åpnet og har ikke noe beskyttende lag. Hva man bruker av produkter videre har folk ulike oppfatninger om. Noen bruker til og med polish/rubbing beregnet på fly, da fly har en porøs overflate. Før båten får den avsluttende beskyttende voksen går jeg alltid over med Penguin Polish. Dette er en mildere form for rubbing som er fin til å bruke på steder der maskinen ikke har kommet til. Rubbingproduktet av samme fabrikat kan også brukes men er sjeldent nødvendig, Penguin Polish holder stort sett til det meste da de fleste flekker og merker man tar med maskin finnes på godt utsatte flater.

Så var det sist men ikke minst, å utføre den siste finishen. Her brukes det Penguin WAX, som er behaglig soft og fin å jobbe med. Her kan man godt polere hele sider av gangen, slik at en kan gå raskt i gang med å ta bort det overflødige rett etter siste påføring. Jo mere det poleres, jo bedre blir det.

Det kan være greit å ta av det ytterste størknede laget for hånd, etter det bruker jeg maskinen igjen for å jobbe voksen godt inn. Her med en helt annen mykere pute. Jo lengre arbeid jo finere resultat.

Så er det bare å sole seg i glansen, bokstavlig talt. For å illustrere resultatet tok jeg et artig bilde av det som gjenspeiles i båten og det som lager speilbildet. Just the way I like it :-).

Tid:
16 timer (3 dager)
Pris:
Max Wax Acrylpasta (1 l): 366,-
Penguin Polish (0,5 l): 125,-
Penguin Wax (250 ml): 143,-
Liberon Universalklut: 76,-
Filler: (lånt)
Maskiner: (lånt)
Totalt: 710,-

[Scand7600]

12. Rengjøring av fenderlist

Så har vi kommet litt videre igjen da. Det går ikke fort, det er brennsikkert. Det finnes dessverre andre ting som må gjøres her i livet. Men så er også mye av grunnen til at ting tar tid (TTT), at mange deler er bestilt, men akk ikke mottatt. 4 stk ko-øyer, 2 respatex-plater, 1 teak-finerplate for å nevne noe. Snart blir det saging og plenty oppmåling. Men det får jeg heller glede meg til. Hvorfor ikke gjøre noe litt mindre nyttig, men vel så moro. Artig når ting skinner, når ting som tidligere var stygge, blir fine som bare det.

Vel, valget falt på fenderlisten på båten, som rett og slett ikke så ut. Fenderlister har det med å bli fryktelig stygge, men så må de tåle både ett og annet også. De er jo kjekke å ha, men det skader vel ikke at de også er litt fine å se på. De synes godt på de fleste båter, selv om det kanskje ikke er det mest iøyenfallende. Men for helheltsinntrykket er det ikke desto mindre helt uviktig heller.

Når det gjelder rengjøring av av fenderlister er det 2 ting som gjelder, som iallfall jeg liker godt: Aceton og Hempels ALU guard. Akkurat den sistnevte kunne man sikkert fint klart med et annet produkt, men denne gangen har det falt seg slik.

Da jeg ikke fant plastikkhanskene mine, surret jeg hånden inn i en plastpose. Kanskje ikke det lureste å gjøre, men alternativet er mye verre. Aceton er kraftige saker, og en skal ikke holde på lenge før fingrene sprekker opp. Kan neppe være helt sunt. Og en skal ikke innhalere altfor mye heller, da en fort kan få en noe ufrivillig rus. Ingen god opplevelse antar jeg, men har til gode å oppleve dette selv. Vel, klok av skade fra tidligiere vel og merke.... =o) Ute i friluft går det meste bra, bare en vet å puste på de riktige stedene.. :-)

For å få et vellykket resultat er det viktig å ha mange rene tøyfiller. Bruker man en godt oppbrukt fille, ender man opp med å kline gammel skitt utover fenderlisten, og den blir aldri helt ren. Og den tørker meget fort. Det spesielle med aceton, er at det kun er stoffet som lager virkningen. Det går derfor rikelig med veske til, selv på små områder/lengder. Hvis ikke er virkingen godt redusert. En gjennomvåt fille, gjentatte ganger, er det eneste som hjelper.

Men resultater blir det, og det ganske raskt. Aceton mykner opp fenderlisten og gir nærmest en klebrig overflate. Plasten blir smidig og myk, og veldig ren. Man bør unngå å søle for mye på gelcoaten, da det er vanskelig å få "sølet" av igjen. Hyppig skifte av filler reduserer problemet, men enten bør det maskeres, eller så må man rubbe vekk overfløtig skitt utenfor fenderlisten.

Det er ikke særlig vanskelig å se forskjell. Om ikke et mirakel, så iallfall ganske tilfredsstillende. Det er gøy å få til slike forvandlinger. Jeg har aldri forsøkt, men jeg innbiller meg at fenderlisten nå er ganske sårbar. Som en rubbet gelcoat uten et beskyttende lag voks på utsiden. Vet ikke om Hempel ALU guard er det beste som finnes i verden her, men den beholder fenderlistens myke og fleksible konsistens over tid, og det er ikke dumt å ta med seg.

En liten bivirkning av produktet er at det tiltrekker seg voldsomt mye insekter. De elsker lukten av Hempel produktet, så det er ikke så dumt å fjerne oljen etter at det har trekt ferdig. ALU guarden bør få tid på seg til å trekke godt inn i fenderlisten. Å vente til neste dag går helt fint, men da må man som sagt fjerne mer enn bare overflødig olje. Kanskje det kan fungere som insektsmiddel på en fuktig campingtur? Altså, ikke kom til meg, men fly til den derre Hempel koppen borti der....

Vel, båten begynner å bli det en kan kalle strøken utvendig, iallfall med det som gjøres kan. Fenderlistene glinser der de bukter seg runt båten. Fort gjort, og vel verdt slitet. Og innvendig? Vel, det prøver vi å ikke tenke altfor mye på. Nå som vi hadde det koselig og greier... :-)

Tid:
3 timer
Pris:
Aceton: -,-
Hempel ALU guard: -,-
Gamle t-skjorter: Det får heller la gå...
Totalt: -,-

[Scand7600]

13. Tilpasning av kalesje

"Snart ferdig med båten eller"? Jepp, har hørt det før. Makan til dårlig arbeidslyst har jeg ikke hatt på lenge gitt. Regnet høljer ned, hver dag, huttetu. Solen glimrer jammen med sitt fravær denne sommeren, og energien likeså. Det minner nesten om en gang jeg ikke hadde båt. Ja har stort sett vært så heldig å ha en båt... Jeg hadde solgt en båt og fått en fin pris for den. Det var vinter, og liksom ikke så farlig, trenger jo ikke båt på vinteren mann. Men våren kom og hadde ennå ikke fått "somlet" meg til å kjøpe noe. Men det ble fort sving i sakene når sola skinte, badetemperaturen gikk over mine magiske 20 grader, og en etter hvert skjønner at en virkelig går glipp av noe. Noen dager etter hadde jeg båt...

Føler ikke at jeg har gått glipp av stort i år, selv om det selvsagt har vært noen (få) fine dager innimellom. Nei, regnet må holdes ute, ingen tvil om det. Sånn litt koselig ute til å være inne i stemning må til, la oss se på kalesjen...

Som nevnt tidligere var det mye som fulgte med av deler til prosjektet, selve kalesjen var ett av dem. Nå var det på tide å få den ut av søplesekken for en nærmere titt. Jeg visste imidlertid at det manglet noen bøyler. Det skulle vise seg å være en enkel affære å skaffe til veie det som manglet, siden produsenten hadde vært flittig med å sette på klistremerker. Produsenten var kalesjemaker Jens Sagen AS i Kristiansand. En liten telefon og det beste var å sende noen bilder på mail av de gjenværende bøylene og et nummer som visstnok skulle være sydd inn i kalesjen et sted. Nummeret ble funnet på den ene delen og sendt nedover sammen med bilder av bøylene.

Det var svært vanskelig å komme gjennom på telefon, men så ble også bestillingen foretatt midt i høysesongen - tidlig vår. Tidlig på morgenen var den beste tiden, og ett sett manglende bøyler ble sendt meget raskt til min addresse. Flott ekspedert og ikke nødvendig med forhåndsbetaling. Den nye delen sees her som strekker seg lengst ned.

Så var det bare å finne ut av hvor ting skulle, ikke akkurat like vanskelig som å sette opp et party telt. Det sa seg igrunnen selv hvor alt skulle. Delen som ble bestilt var imidlertid lik som den motsatte bøylen den skulle tres inn i, det vil si begge pekte samme veien. En liten skrue ble skrudd av og plastdingsen (vet ikke helt hva jeg skal kalle den) som lå rundt bøylen ble snudd. Dermed passet de to-delte bøylene sammen og kunne tres inn i kalesjen. No problemo, her var alt riktig, heldigivis...

Så gjensto det bare å se om dette passet på båten da. Og hvordan ser egentlig alt sammen ut? Er båten pen med denne kalsejen, man har jo sett mange varianter gjennom tidene. Det skulle bli spennende å se.... Det meste passet greit, men ikke helt, litt tilpasninger måtte til, og noen nye hull burde også lages, for den satt ikke helt perfekt. Men men, jevnt over fornøyd, bortsett fra noen hull i selve skroget, var det lett å flytte festene som satt på topplisten av vinduene.

Vel, kanskje ikke den mest informative siden, men det måtte jo gjøres engang... Og kanskje er det litt triveligere å få gjort noe, selv om regnet skulle fortsette å bøtte ned, det kan virke slik....

Tid:
1 time
Pris:
Bøyler Jens Sagen AS: 1160,-
Totalt: 1160,-

[Scand7600]

14. Oppussing av dørk/maskinrom

Vel, når en har en så ribbet båt som det jeg har nå, er det nesten en skam å ikke gjøre det som nå burde gjøres. Nemlig å få en strøken dørk, men ikke minst, et glitrende rent og fint maskinrom. Det er ikke kun jåleri, men litt jåleri er det kanskje.. Det skader ikke at det er lett å gjøre rent litt oljseøl og slam som ofte blir liggende nederst i båten, og er underlaget riktig, så går jobben lettere. Den største fordelen er kanskje at det ser gjennomført ut ved et eventuelt salg, ellers finner jeg vel ikke altfor mange argumenter til å gjøre dette utover det som har blitt nevnt. Mange av flatene som kommer til å rengjøres og avfettes, for deretter å males på nytt, vil dessuten bli dekket av tanker, plank og gulv. Men det er en unik mulighet som sagt, som en ikke så lett får igjen senere når motor og innredning er skrudd på plass.

Vel, ikke alt i båten hadde blitt demontert, så litt jobb gjensto før en kunne iverksette den egentlige jobben. Det var mange rør og elektriske ledninger i veien, og ikke noe av det tar jeg sjansen på å ta vare på. De elektriske ledningene knitret når de ble demontert, ingen god lyd, og det var ikke elektrisk knitter vi snakker om. De fleste rørene var sprukket. Slangeklemmene og litt til tas vare på, ellers var det ikke med dårlig samvittighet at del for del blir lempet ut av båten. Tar bare litt tid å få skrudd ut alt...

Ja det så litt stusselig ut, både i motorrom og ellers. Ikke altfor ille, men møkkete nok til at det fortjente en ny giv. Lensepumper, rør og slangeklemmer blir forsiktig demontert.

Maskinrommet var det som naturlig nok trengte mest demontering. Rustne releer, pumper og koblinger var ikke stort å ta vare på. Underlaget ser fint ut på bildet, men var et sørgeligere syn i virkeligheten. Skjoldet og de gjenværende drevdelene vurderes å skrus ut i samme slengen.

Off it goes... Jeg ble til slutt enig med meg selv at absolutt alt skal ut, ikke bare nesten alt. Gleder meg nesten allerede til å sette inn nye ferske deler, men så var det dette med finishen da, kan jo ikke se slik ut...hiv og hoi...

Skal vi se...den røde ledningen ja....

Gammelt belegg og lim blir skrapet vekk. Ujevnheter under nytt trekk vil vi ikke ha noe av...

Slitne og møkkete lufterør måtte skjæres av, da de er limt i endene. Men meningen var vel heller ikke å redde de, så det fikk heller være.

Gammelt Tec7 belegg skrapes bort. Egentlig ganske vanskelig å få bort, finnes sikkert noen lure triks, men det har jeg ikke lært meg ennå. Det som fungerte best var å skjære hele veien bortover med litt forsiktig press. Egentlig ikke skraping altså, men ujevne flater under belegget gjorde at det ikke alltid gikk like enkelt. Men det gikk greit nok, ingenting skal stå i veien når et nytt dørkstrøk skal på.

Noen småskader ble fikset med glassfibersparkel. Her slipes alt treverk som stikker ut, resten blir brukt som fundament til sparkelen.

Her brukte jeg rett og slett vanlig glassfibersparkel på tube. Veldig kjekk til å reparere småskader, og har et veldig sterkt hold. Noe mer fundament en det som allerede var tilstede var ikke nødvendig, all unødvendig finêr er slipt bort.

Jepp, fort gjort, etter 3 lag ble formen slik som den skulle være. Det skjønnhetsmessige resultatet er ikke det viktigste her, men man vil likevel at det skal se bra ut, sammenføyningen ble sterk og solid. Går en selve båten i sømmene innvendig er det en masse sig og glassfibertråder som stikker opp både her og der. Litt av sjarmen det se. Er ikke det samme som veggen inne tel' hu mor... Fabrikken har brukt sprøyte til lakken som allerede har blitt sprøytet på, og da må en nesten regne med litt sig...

Da har hele båten blitt totalt ribbet, alle småskader har blitt fikset og det begynner å nærme seg påføring av diverse midler. Først må hele båten støvsuges. En industristøvesuger er kjekk å ha, og tar det meste.

Selv om båten har stått og tørket lenge, var det dessverre kommet litt vann i et par av forsterkningene i båten. Disse er hule inni, og vann piplet stadig ut av noen små sprekker. Ikke noe særlig at vann pipler ut når det skal påføres vått belegg. Dette er igrunnen ikke helt uvanlig. Det er nok mer vann, kondens og futkighet inni de små kroker og hulrom, enn de fleste er klar over. Vann lurer seg inn overalt, gjennom skruehull, sprekker og missdannelser. Industristøvesugeren sammen med ei fille rundt sugeåpningen fjernet det meste. Det jeg klarte å suge ut, ble sugd ut. Flere hull ble boret, men det var altså bare to steder det kom futkighet ut av. Og vannet som ble trekt ut luktet ikke godt, som sur kloakk. Da ikke alt gikk ut med støvesugeren, tok jeg rett og slett sprøyter som blir brukt til å medisinere dyr, til å ta resten. Etter en del borede kontrollhull, er jeg ganske trygg på at det viktigste er borte. Resten får dampe seg ut resten av sommeren og høsten, hullene blir værende en stund til.

Da var hele båten ferdig ribbet, alt av belegg skrapt bort, små skader reparert, tilgjengelig vann og kondens fjernet og til slutt støvesugd for bøss og skitt. Men fint er det ikke. Her må det rengjørings til. Det bar faktisk ikke et eneste rom som så nogenlunde ålreit ut. En bøtte med varmt vann blandet med Salmiakk og en spruteflaske med avfetting står klart.

Det er alltid moro å se avfettinga fjerne skitten. Salmiakken skal også normalt fjerne en del smuss, men den kom fort til kort. Avfettingen som ble brukt var en vanlig sprayflaske fra Shell. Ikke det billigste alternativet, men det som var lettest tilgjengelig denne dagen.

På enkelte områder ble det så bra at man nesten ble i tvil om en skulle lakkere dørken på nytt, mens andre områder ikke ble så bra igjen. Flere runder med avfetting fjernet det aller meste. Så vil du ha et brukbart resultat og et rent maskinrom, kommer du langt med bare avfetting.

Vel, ganske brukbart, men fortsatt ikke helt tilfreds. Denne sjansen får jeg som tidligere nevnt aldri igjen, så vi går for et nytt strøk lakk. Rengjøringen er ferdig, men avfetting er i seg selv ikke godt nok for å sikre et 100 % feste for den nye lakken som skal påføres.

For å sikre et best mulig feste brukte jeg Hempels Degreaser. Det meste som ikke har blitt fjernet av smuss lar seg stort sett fjernes av dette middelet. Det er sterkt helesefarlig og maske og hansker er nærmest påkrevd hvis en ikke liker å leve farlig og ikke har lyst til å bli svingstang under arbeidet. Middelet fjerner noe av den gamle lakken, og en vet resultatet er bra når sko og hansker kleber seg fast til underlaget. Nesten som å gå hjem full fra en skikkelig fuktig pubkveld og ølsøl på gulvet kleber seg fast under skoene - schvup schvup schvoop..., jepp, her har vi sikret et godt feste... :-)

Da har det endelig blitt klart for å påføre ny lakk. Alle flater har blitt støvsugd, vasket og avfettet, Hempels Degreaser har sikret et godt feste. Det jeg nå skal påfere er en 2-komponents polyerethanlakk, Hempels Poly Best. Den er god å jobbe med, har en fin konsistens som dekker over de fleste porer og ujevnheter, og har en veldig blank og fin finish. Dessuten var det godt å få spritet opp en litt gammelmodig gråfarge med en lysere og mer moderne farge.
Fargen heter Light Grey, og passer også godt til Tech7 tuben som trengs senere, også denne med farge.

Da er det bare å sette igang. Begynner foran og jobber meg bakover. Lakken har en tørketid på 4 timer, men i den høye varmen som var under påføring ble hver boks delt opp i 3 omganger. Et lite målebeger ble brukt for å bergne lik mengde lakk og herder. Selv etter en slik oppdeling merker man at lakken blir tykkere etter hvert som en jobber, men ikke nevneverdig. I litt køligere luft kan man sikkert blande hel herderen rett opp i spannet og likevel rekke å påføre alt. Det er gjort plass til herderen i spannet.

Det tar mange timer å påføre lakken. Ingen flater er slette, og lakken må jobbes godt inn i alle porer og ujevnheter. Dessuten er det sinnsykt mange steder som er kronglete å komme til. Dette er ingen jobb for svake knær, man maler seg jo underveis nesten seg selv inne. Hjelp...

Arbeidet skrider frem. De fleste flater blir malt, selv om deler av flatene ikke vil synes på grunn av teppebelegg. Istedet for å regne på akkurat hvor disse grensene går, ble istedet det meste malt. Dessuten ble det met et par unntak stort sett malt der fabrikken i sin tid har sprøytet tidligere.

Her skal det bli fint å gjøre rent tenker jeg. Mmmm... Da er alt ferdig lakkert. Mange timer etterpå, noen slitne knær og litt rar i ryggen, men verdt alt slitet. Jeg kjøpte selvfølgelig en boks for lite, og den lot selvsagt vente på seg så hele prosjektet ble grundig utsatt. Tom i butikken. Slikt sett erfarte jeg iallfall en ting som er dumt med Hempel-produkter, det er ikke så veldig mange som forhandler det. Ringte faktisk samtlige båtforretninger i vestfold, buskerud og telemark (ville jo bli ferdig når jeg var i gang), men av de som i det hele tatt førte merket, hadde ikke denne lakken på lager. Men, nå er det gjort, og det skulle vel være mulig å skilne motorrommet fra nå og tidligere håper jeg.

Det har blitt noen fossiler av noen insekter intergrert i lakken, de var visst veldig glad i stoffet. Men men, det var nå deilig å bli ferdig med hele arbeidet. Nå er grunnarbeidet lagt for montering av interiør. Jeg gleder meg...

Tid:

2 uker:

Demontering: 14 timer

Støvesuging: 1 time

Avfetting: 2 timer (2 omganger)

Degreaser: 2 timer (2 omganger)

Påføring av lakk: 6 timer

Pris:

1 stk Salmiakk: 12,90 (Spar)

2 stk Shell avfetting/motorvask: 108,- (54,- stk.)

1 stk Hempel Degreaser 3/4 l: 118,-

5 stk Hempel Poly Best - light grey 3/4 l: 1990,- (398 stk.)

1 stk gassmaske Biltema: 159,-

Aluminiumsformer Biltema: ca. 20,-

Målebeger Biltema: ca. 20,-

100 stk plasthansker Alliance apotek: 80,-

Totalt: 2508,-

[Scand7600]

15. Klistremerker skal bort

Jeg er litt usikker på om det er noe galt med meg, men det har seg nå slik at jeg har svært lite til overs for fenomenet klistremerker. De finnes overalt. Noen steder passer de bedre enn andre, men på bil og båt ser jeg helst at det ikke finnes i det hele tatt. Joda, det finnes et par unntak. Klistremerker merket alarm, og at du faktisk er medlem av sjøredningstjenesten er nå greit. Men står det -05 på det, nei det er ikke greit se, hva skal man vel med det? Klistremerker skal bort, finito. Rotete, stygt og hensiktsløst, stort sett. Sånn er'e bare.. :-). Her er et merke som har sett sine bedre dager, en grei oversikt i og for seg, men nei...bort med'n...

Å begynne med den kjente og kjære varmepistol-metoden er et veldig greit utgangspunkt. Merket blir bløtt og smidig og lett å få av.
Et skiltummer jeg ikke lengre har, kan være greit å ta av. Ikke er jeg noen fan av å klistre det rett på båten heller, det finnes alternativer.

Problemet når en tar av klistremerker er at limet blir hengende igjen. Dette er noe skikkelig klissete greier som kan være svært vanskelig å få av. Et såpass kraftig middel som Tynner er ikke engang alltid det beste hjelpemiddelet. Inntil jeg en vakker dag ved en tilfeldighet oppdaget Biltemas Label Off. Dette er et fantastisk produkt som virkelig gjør jobben sin.

Ved gjentatt påføring av Label Off går det gamle limet veldig lett av. Middelet sprayes på og fjernes lett med et vanlig papir. Det bør stå på noen sekunder først, ellers går det også greit å starte umiddelbart.

Problemet med klistremerker som særlig har stått i sollys er at det ofte blir en del fargeforskjeller i gelcoat.

Her er fremgangsmåten lik som så mye annet. Rubb og skrubb med rubbing og det hele blir så meget bedre. Nok en gang bruker jeg Max Wax sin Acrylpasta, som kommer godt til nytte etter å ha litt igjen fra maskinpoleringen tidligere på sesongen. Har man god tålmodighet og holder på lenge nok, blir resultatet så godt som usynlig. Hvis ikke kan en godt bruke grovere rubbingsprodukter beregnet på bil.

Tid:
2 timer
Pris:
Label Off (Biltema): 79,90,-
Varmepistol: Har fra før.

Totalt: 79,90,-

[Scand7600]

16. Montering av portlights (ko-øyer)

Del I - skjæring av hull

Siden det også er en del ting som må være klart på innsiden før montering av ko-øyer, er dette kapitlet delt inn i to deler. Den første delen tar for seg forberedelse og skjæring av hull, den neste delen montering. På innsiden må vinylbelegg være limt fast før montering av selve ko-øyene, derfor vil dette kapitlet først bli ferdig etter vinylbelegget har blitt lagt.

Så var tiden inne til å montere ko-øyer. I og med at båt ofte blir brukt til overnatting, synes jeg det er greit å få inn mer lys. Båten har en fra før veldig stor og fin luke i taket, men litt mindre klaustrofobisk blir det med 4 stk ko-øyer montert i siden. Dette skulle egentlig vært gjort for lenge siden, men det er ikke så greit når en får en veldig fin pris av en forhandler, og sjappa går konkurs. Godt gjort i disse oppgangstider, men dog. Prisen var grei den, men det hjelper lite når en aldri fikk varene.. :-). Scand bruker portlights av merket Rutgerson. Dette er et svenskt merke som lager solide saker. Ko-øyene er eliptiske, og er tilleggsutstyr når en kjøper båt fra fabrikk, så det er litt hipp som happ om det følger med eller ei. På min var det nå ikke satt inn.

Etter en samtale med Watski som er importøren av dette merket, var det iallfall ett øye som ble funnet på lager og som hadde funnet veien tilbake. Det bestilte jeg straks. De neste tre har ennå ikke kommet til rette, men jeg regner med at ett eksemplar kan fungere som mal. Fy Rutgerson hvis ikke alle er like, i dag skal jeg nemlig lage høl i båten :-). Joda, det er det som er planen denne uken. Her sees ko-øyet for montering, og beskyttelsesfilmen gjør at det ser litt uklart ut, men det skal bli bedre...

Så var det bare å begynne å lage maler. Etter både nærme ettersyn av tilsvarende båter med ferdig montere portlights, og oppmåling av et par andre eksemplarer, var det ikke så stor tvil om hvor koøyene skulle sitte. Alikevel skulle det vise seg at hele dagen kom til å gå med til å lage maler, og en riktig montering av de. Det er for sent når en har laget 4 shvære hull i skroget, så alle mål har blitt gjort både to og tre ganger. Papp-posene til IKEA skulle vise seg å være akkurat passe tykk til å lage holdbare maler som ikke forflyttet seg nevneverdig ved montering. Ringen som skal feste ko-øyet på innsiden ble brukt som mal.

Så var det å forske på plasseringen av malene. Ganske viktig siden de virkelige ko-øyene skulle plasseres her senere. Valget havnet på å dele skrogplankens bredde med 2, for å finne senteret eller midten av planken.

Deretter ble senteret målt på innside-delen av ko-øyet, som senere ble overført til malene. Nå hadde jeg et perfekt mål av midten av plasseringen på båten, og midten av malen. En studie av bilder og gamle notater fra hvordan disse ko-øyene kunne sitte, viste at de stort sett satt litt i overkant. Nå var det lett å justere ko-øyene slik at det ble en naturlig høyde på begge langs skutesiden.

Malene ble laget på to forskjellige måter, da det viste seg at pappen var visst litt for tynn til å sikre en helt nøyaktig plassering hele den eliptiske sirkelen igjennom. Det er vel sikkert mye annet som hadde vært vel så bra, men det er jo ofte slik, at man tager vad man haver. Ved å skjære ut til slutt var det lettere å se resultatet på skutesiden, samt sikre en helt nøyaktig plassering av den innerste sirkelen.

Så var det bare å studere og observere, fra alle kanter og vinkler. Matematisk perfeksjonisme er ikke alltid enhetlig med synssansens vurderinger. Men det ble igrunnen så perfekt som jeg ville det skulle være, uten noen form for justeringer. Malen ser veldig rufsete ut på avstand, men er bedre enn det ser ut til :-).

Så var det bare begynne å skjære. Det er veldig viktig at rett sagblad blir brukt, hvis ikke kan det gå riktig galt. Gelgcoaten kan sprekke opp til dels over ganske store områder, og er man riktig uheldig også utenfor ko-øyet. Et fintannet sagblad til å skjære i tykke plexiglass gjør jobben, og noe jeg har god erfaring med. Til høyre sees et "tradisjonellt" sagblad.

Da er det for sent å snu. Malen har blitt teipet godt rundt så det er lettere å skjære. To hull som er litt større enn sagbladet har blitt boret for å komme til med stikksaga.

Deretter blir hullene til hvert skrufeste boret. Her er det ekstremt viktig at hvert hull stemmer overens med de virkelige festene, hvis ikke blir det unødvendig mye justeringer i ettertid. Da må hull gjøre større eller flyttes i en eller annen retning. Litt justering må man uansett nesten regne med, siden skrogsiden ikke er helt hundre prosent rett. Stort sett går det greit i mine 4 tilfeller.

Slik ser det ut på innsiden. Med 9 fester skal en som sagt være nøyaktig med grunnarbeidet. Før montering må skrogtrekket på innsiden legges først, deretter skal ringen som fungerte som mal monteres utenpå. Selve monteringen kommer jeg derfor tilbake til.

Jeg er godt fornøyd med resultatet, og synes plasseringen på båten ble optimal. 4 hull i båten er laget, og må forbli slik en stund til, til det som må gjøres klart på innsiden er gjort. Av en eller annen grunn ser hullene helt fjonge ut med den oppløsningen og størrelsen som Båtplassen krever for å laste opp bilder, men så lenge det ser greit ut hjemme i hagen så... :-)

Del II - montering

Mai 2008
Så var det å få montert disse ko-øyene da. Dette har jammen tatt tid, grunnet at jeg bare har hatt 3 stk av 4. Og det har jeg fortsatt, men nå må iallfall de jeg har monteres, får nå er det innredning av kabin for alle panga, og da MÅ portlightsene være på plass. Alle flater gjøres grundig rent som vanlig, så festet blir så optimalt som mulig. Disse flatene har nok både polish og litt av hvert etter å ha stått i nesten ett år.

Så var det å få klint til med sikaflex-291. Veldig fleksible greier, som har stor elastitet. Vanskelig å beregne mengden på første forsøk, men bedre med for mye enn for lite. Av alle ting som må bli bra, så må dette være noe av det viktigste. Har ikke særlig lyst på at sjøvann skal renne inn. Klok blir man iallfall etter hvor mye som tyter ut på sidene. Helt avhengig av å være to til denne jobben. Sambisen dyttet på, mens jeg iherdig utfordret med "push push" på innsiden.. :-)

To skruelengder benyttes, og skrus fast fra innsiden. De lengste må brukes i startet, for at de to delene som skrus sammen i det hele tatt skal finne feste. Alt igrunnen avhengig av hvor hardt og lenge personen på utsiden klarer å presse. Men å dytte livet av seg på utsiden mens en fomler med å finne gjengene på innsiden kan være ganske demotiverende :-). Ytterste kanter med lange skruer skrus til for hånd først. Så blir korte skruer så fort det lar seg gjøre. Ble omtrent brukt halvparten av hver, før alle til slutt hadde fått, eller blitt erstattet av de korte skruene. Skruene blir etterstrammet dagen derpå. Den største feilen mange gjør, er å skru alt klin fast umiddelbart. Den største effekten får Sikaflex etter å først ha tørket, for deretter å ytterligere få tilpasse seg til flatene.

Har så vidt fått beundret den ene siden, og det ble knalltøft. Men siden det kun er komplett på den mest utilgjengelige siden av båten, så får jeg skrive:

To be continued :-)

Tid:
Utforming av maler og montering av maler: 5 t (4 stk)
Stikksag hull og borehull, pluss tilpasning: 6 t (4 stk)
Montering: 2 timer (3 stk)

[Scand7600]

17. Skrogtrekk

Det var neimen ikke lett å finne overskrift denne gangen gitt. Skrogtrekk bekledning, montering av skrogtrekk, feste av skrogtrekk, skrogtrekkmontering, nei det var jammen ingen som passet helt ordentlig synes jeg. Vi satser på skrogtrekk - punktum :-).

Vel, poenget er nå iallfall å få montert nytt belegg på innsiden av skroget i lugaren. En langtekkelig jobb hvis en vil at resultatet skal bli pent. Det er dumt å lime fast noe som blir feil. En får vel gjøre det nøyaktig, pent og skikkelig med en gang.

En 18 meters rull fra Titanduk Holmestrand ligger klart. Det skulle nok holde i massevis, det var den minstre rullen de hadde denne gangen. Dette er et vinylbelegg med "skumgummi"-bakside. Det finnes nok mange meninger om hvilket belegg som er best, og ikke minst lim, men dette trekket jevner greit ut ujevnheter og med rett type lim sitter det godt fast til underlaget. Limet som hovedsakelig brukes er Cascos Cascoflex. Jeg har veldig gode erfaringer med dette limet. Det tørker sent, men man vinner verdifull tid på å få kontroll på alle mulige vinkler og hjørner.

Skroget ble først støvesuget, vasket med salmiakk for deretter å bruke Hempels Degreaser. Dette er et greit utgangspunkt for å sikre et best mulig feste.

Først måtte rester etter gammelt skrogtrekk rives ut. Også Scand fabrikken bruker vinyl med skumbakside. Trekket var rimelig snedig satt fast, og noe jeg umulig klarer å kopiere. Den satt fastklemt mellom der overbygget og skroget er limt sammen. Å dytte noe ned der igjen er bare å glemme, det er så vidt jeg får rivd det ut, men jeg har nå en plan.... Trekket kommer til å monteres noe lengre opp, langs hele den naturlige kanten fra krummen øverst og nedover.

Når alle rester er fjernet må det litt overblikk og måling til. Det letteste lages først for å få inn feelingen. Nemlig trekket i baugen, vegg i vegg med forpiggen.

Når to to trekk limes sammen i et et hjørne, blir ofte forhøyningen litt for stor. En måte å motvirke dette på er å skjære forsiktig en remse og nuppe vekk skumgummien. Ganske langdryg jobb, men går bedre når teknikken er inne. Gjør man dette på to sider som møtes blir skjøtene veldig slette og fine.

Det er vanskelig å få bort alt, men det er ikke så veldig avgjørende for resultatet. Lurer på hvordan fabrikken gjør dette, for studerer man sammenføyningene der nøye, så er det samme gjort der men uten en eneste gjenværende nuppe.

Så er det bare å pense på, bokstavlig talt. Det kan være lurt å bruke en hakkete skrape, så det blir lik mengde lim over det hele. Men det er ikke alle flater som er like jevne, så det blir litt kompromi mellom pensel og skrape.

Så er det bare å forsøke å sette det på så godt en kan uten å grise. Og blir det gris tas det greit bort med en fuktig fille. En fille er uansett greit til å jevne ut belegget med. Her er egentlig en siste tilpasning før limet er tatt på. Bølgene forsvinner etter hvert som limet kommer på.

Så var det skrogsidene. En remse blir skåret ut som tidligere og nuppet ut, men denne gangen skal den brukes til å lage en kant. En sammenbrettet kant blir en mye penere start på trekket en om enden blir lim rett oppå. Vi nærmer oss perfeksjonisme her, for enden synes ikke så veldig, men klarer bare ikke å la vær... Vi snakker ikke om at jeg har blitt litt "ertet" for slikt... :-).

En jevn kant blir limt fast til seg selv, og limet som brukes er Casco kontaklim. Sitter ikke dette sitter ingenting. Limet fester meget bra, og det tørker relativt raskt. Bretten som er laget er målt opp til å passe en kant som går over sammenføyningen mellom overbygg og skrog. Det er relativt smal i den ene enden for å bli noe bredere akterut.

Det er for å si det på en pen måte, mye å holde styr på. Og det tar timesvis med dulling og stelling før det blir bra. Siden trekket går ned der toalettet skal sitte, er det en ganske stor beta å kontrollere, før en kan skjære av overflødig trekk. Å skjære bort noe gjør en liksom ikke før en er helt sikker og trekket sitter inntil der det skal. Og her er det ingen skjøter, alt er laget av 1 stor porsjon duk.

Men jammen blir det bra til slutt. Maange timer senere, og en skal virkelig ha et par gode porsjoner tålmodighet. Det tar en hel dag hvis det skal gjøres nøyaktig. Det hadde vært deilig å ha en ferdig mal å gå etter, men når man ikke har det tar der virkelig tid. Og dette var bare den ene siden...buhuuu....snøft...sukk....

Men det e nå lidli glædli når det e færdig da... :-)

Så var det den andre siden da. Her jobbet jeg litt ut i fra speilvendt av forrige duk, så her sparte jeg noe tid. Samme fremgangsmåte med en pen brettet kant og fjerning av en remse skumgummi. Det er litt av en remse duk å holde styr på. Den øverste delen limes først.

Den øverste delen limes med Casco kontaktlim for å få hurtig og sterkt feste i overkant som er en utsatt plass. Her gjelder det å være lynkjapp, siden kontaktlim tørker relativt fort ut.

Sakte men sikkert kommer det på plass. Hullene til de kommene ko-øyene er skåret ut. Alt som med sikkerhet kan fjernes, fjernes. Jo mindre duk, jo lettere å arbeide.

Jeg forarget meg litt over et rør som sluttet halveis, hvor jeg ikke visste om et trekk over her kom til å bli synlig eller ikke. Det kommer riktignok på innsiden av skapet, men til og med der kan det få lov å se litt hyggelig og ordentlig ut. Problemet var å få lagt trekk over et rør som bare går halveis over. En duk over her kommer ikke til å bli særlig pent og ikke lett å lime heller.

Det endte med at jeg dro frem både glassfiber og polyster og gjorde klart til å støpe en bedre form, så trekket kunne få en mer naturlig overgang. Det kunne neppe skade noe. Den lokale båtbyggeren hadde tatt tidlig helg, så polyester og herder måtte kjøpes på "båtsjappa" istedet.

Et papprør ble delt i to, for så å ta ut en del slik at røret skulle få så riktig størrelse som mulig. Slike rør i ulike størrelser brukes av mang et båtbyggerfirma for å forsterke skrog eller lage luftekanaler. Her skulle det fortsette det røret som allerede var støpt inn i formen.

Røret blir støpt inn i skroget. Kanskje mye jobb til ingen nytte, men pytt pytt. Det er lenge siden det har blitt støpt noe her i gården, så det er jo litt moro å få lov til å kjenne lukten av polyester og forme noe i glassfiber igen.

Sånn, da var det iallfall gjort. Står ikke på å forme noe i glassfiber, bare temperaturen er rett. Jeg må ha sliti med det, for tørketiden ble altfor lang. Er temperaturen rundt 20 grader skulle det ikke ta noe særlig mer enn 15 minutter. Vifta måtte til, og for syns skyld tok jeg et lite lag Polybest for å se hvordan finishen etter arbeidet egentlig ble. En liten overgang kunne blitt slipt bort, men så nøye er det jaggu ikke.. :-)

Sånn, da var det bare å fortsette. Dette arbeidet har gått over noen dager, jobben er som sagt svært tidkrevende. En stor skrape er kjekk å bruke for å få skåret av stoff rett og fint helt inn til kanter.

Da er det jammen i meg bare å skjære vekk skaitrekk rundt ko-øyene , slik at det kan bli mulig å få montert og skrudd fast boltene som hører til.

Endelig. Endelig ferdig. Puh. Det har vært litt av en jobb og litt av en tålmodighetsprøve. Men er nå godt fornøyd med resultatet, heldigvis. Skjønt, helt perfekt får det nesten aldri blitt. Ikke engang fabrikken klarer, eller kanske snarere velger å bruke tid, på å få dette helt hundre. Det har jeg sett mange eksempler på. Nå kan endelig ko-øyene monteres ordentlig. Bare synd jeg ennå ikke har alle sammen.... Men nå har jeg fått nytt trekk i båten, jippiiiiii...... :-)

Tid:
Trekk i front (baug): 4 timer (inkl. mal, klipp og lim)
Trekk på høyre skrogside: 8 timer (inkl. mal, klipp og lim)

Pris:
Skai trekk (Titanduk Holmestrand, bredde 135 cm, fargekode 6005, 12 m.): 1245,-
4 stk. Casco Cascoflex 1L: 616,- (154,-)
2 stk. Casco kontaktlim: 198,- (99,-)
Ny super Fiskars saks: 239,-
Stanley blader (blir fort slue): 59,-
Taggete skrape: 19,-
Penselsett (engangsbruk på lim): 29,-

Totalt: 2405,-

[Scand7600]

18. Klar for vinteren

Ja for de som virkelig følger med, virker det kanskje rart å legge ut vinteropplagsbilder i februar, men det har sine grunner. All piffen forsvant nemlig da en trønder med uærlige hensikter svindlet meg for et ikke ubetydelig beløp penger. Gleden var stor da KAD motoren endelig dukket opp etter en "ønskes kjøpt" annonse på Finn. Skuffelsen ble imidlertid stor når dette viste seg å være en fantasimotor. Det er vel ikke helt uvanlig å gi en "liten" andel av kjøpesummen som en garanti for at man som kjøper er seriøs. En motor er en stor innvestering for de fleste, og en viss garanti kan jeg jo forstå at en selger vil ha. Det er imidlertid en risk en tar, og etter ett års leting (faktisk) gikk jeg på limpinnen, satset og tapte....

Men men, når vårsola kommer tidlig på østlandet er alle bitre tårer glemt, og tråden skal fortsette der den slapp. Når radioen nok en gang lokker med båtmesse på Lillestrøm, da er det bare å sette alle kluter til. For nybrukt motor har nemlig endelig kommet til rette, mer om det i neste kapittel. Ja hvor var vi. Vel, båten må stå i høvlig nærhet. Hvis ikke synes jeg det fort kan bli litt mye pes. Ikke så koselig å mekke og skru i mange blå minus, men hvor ble det nå av den kulda. Mildeste vinteren i manns minne.

Opplagsstavitet blir omhyggelig montert. Spesielt gjelder det å "tjore" fast samtlige stenger godt. Vet ikke hvor mange ganger jeg gjennom tidene har tatt litt for lett på nettopp det, og mått ut i regnstormen eller vinterblåsten for å justere så pressenningen igjen kan henge godt. En gang måtte jeg presse pressenningen innenfra og ut, og "dytte" vann ut av båten igjen. Jammen godt O.B. Wiik lager kvalitetspressenninger, like tørr.

Jepp, det ser bra ut. Har da lært litt gjennom tidene. I februar står den nå like fint, og tanken på å ta den av igjen har meldt seg. Det er jo nesten vår i lufta alt jo mann...

Men vi får vel fortsatt late som om det er høst vel. Det er jo da bildene ble tatt. Plommetreet ut ser ut til å gi tapt for i år, løvet faller, men pressenningen sitter godt. Da kan vi sove godt igjen. Litt mørkere og tristere inni båten, men håp om bedre tider melder seg nok snart igjen. Måtte tiden fly fort...

Flere arbeidslamper blir stripset fast i "taket" for å få litt ordentlig lys. Å sitte i halvmørke og fikse ting inspirerer ikke mest. Biltema sine arbeidslamper er greie nok, og kan få lov til å stå der vinteren igjennom. Det holder imidlertid ikke med en, men halogenlamper har sine fordeler og ulemper også. Disse avgir ihvertfall ikke altfor mye varme og svir hull noe sted.

Det blir fort rått, selv med god lufting. Jeg har funnet min ultimate "kompis" som gjør en særdeles god jobb. Innretningen heter Frostguard og er både billig og en liten hendig sak. Med ganske nylimt trekk, ble den fort plassert inne i båten. Siden det ikke er så mye annet som står ferdig, holder det flott med en i kabinen.

Joda, nå skulle det meste være klart for vinteren til å sette inn. Litt kronglete, men det går. Det var så langt jeg kom, før som kjent....


Pris:
2 stk. arbeidslamper Biltema: 54,90,-
1 stk. Frostguard 200 W: 398,-

Totalt: 508,-

[Scand7600]

19. Innredning av lugar - forberedelser

Kartlegging/forberedelsesfase:
Siden motoren lyt vente på seg, fortsetter arbeidet lengst der fremme. Jepp, lugaren skal innredes, og det med helt nye materialer - laget fra "scratch". Egentlig er det en liten hake, selv om jeg nå skal klare å overleve den. Saken er at det hadde jo vært enklere å nyinnrede en båt en selv har ribbet. Men den gang ei. Båten kom i deler, og da snakker vi deler. Ingen bruksanvisning fulgte med gitt, den var ikke engang flatpakket.

Målet for hele oppusningsprosjektet var å lage en båt så lik originalen som overhodet mulig. Dette med tanke på et eventuelt gjensalg senere, men også fordi det rett og slett er et bra utgangspunkt. Små detaljer oversett av fabrikken, noen vil kanskje kalle det slurv, kan og vil rettes på, men alltid med originalfilosofien bak. For å få til dette kreves det faktisk ikke så rent lite med "forskning", ja selv spionbilder og spiontelefoner må taes i ny og ne for å bruke de rette produktene. "Risky" bussiness... :-) Gamle deler fungerer nå fint som mal, men bare hvis malen er seg selv verdig. Sprekker som dette kan vi ikke godta (og dette sitter slik det har sittet):

Sitteplasser i lugar blir grovmontert, for så å sjekke om det i utganspunktet er bra nok. Små justeringer noteres, og her blir det også noen forbedringer som må gjøres. Noen få cm lengre plater hadde gjort susen da de vurderes som hakket for korte.

Flere deler prøvemonteres og deler av pentryen settes sammen for å undersøke om den kan fungere som et utgangspunkt for nye deler. Enkelte teakdetaljer prøves litt her og der for å undersøke om noe kan gjenbrukes. Når det gjelder edle gode teak så får en prøve å være litt miljøvennelig og gjenbruke vel.

Pantryen er for kort, og vil bli forlenget helt ned til dørken. Det er lite med stueplass fra før i båt, så en får ta med seg den plassen en kan få. Denne "avdelingen" har variert noe gjennom tidene fra fabrikk, men også de lar denne frontplaten gå helt ned nå.

Lister skjæres til og tilpasses. Treverket som brukes er impregnert. Jepp, da har jeg et rimelig godt utgangspunkt og tanker i hodet på hvordan dette må bli. Litt tungvint, men dog lettere enn å lage alle delene helt egentilpasset. Alle forandringer tas vare på, og hentes fram når selve "produksjonen" begynner.

Tid: 7 timer

[Scand7600]

20. Innredning av lugar - teak

Tilpasning/produksjon:
Tanker om hvordan en kan utnytte platen mest mulig melder seg ettersom en legger "malene" på, samtidig som det er behaglig å benytte seg av lange rette kanter til de lengste sidene. Et lite kompromi blir vel kanskje resultatet.

Teakplaten legges med baksiden opp, slik at all kutt blir fine. Kanskje litt tungvint av og til, men de pene kuttene kommer ofte på motsatt side. Dette gjelder både stikksag og sirkelsag. Selv med clean cut blader og allskens finesser blir sjelden perfekt før en tar en titt på baksiden.

Malen settes fast med tvinger så ikke noe uheldig forskyver seg under oppmerkingen. Halvparten av malen tegnes for frihånd ved hjelp av nye mål gjort i forberedelsesfasen for å få en litt lengre form som tidligere nevnt. Mens lukehull osv. sikkert er helt fine slik de er og tegnes inn. Platen som benyttes her er kryssfiner BS 1088 mariner standard, med ekte teak overflate.

Alt som ikke har altfor krappe svinger blir kappet med sirkelsag for det mest jevne kuttet.

Andre ganger er det vanskelig å komme rundt svingen gitt, stikksag må til.

Ørsmå ujevnheter blir rettet opp av mitt eget lille hobbypatent, endepusser, så delene kan passe godt sammen senere. En 90 graders innretning som gjør enden helt vinkelrett (og enderett). En gjærsag gjør igrunnen samme nytten på en om mulig enklere måte hvis vi snakker korte ender som her, men det hadde jeg ikke for hånden i denne stund, og dette fungerer faktisk ganske så bra. Denne enden blir starten på pantryen, altså rommet under vasken.

For moro skyld ble et veldig lite bor brukt til å lage flere små hull, så stikksaga så vidt kunne tres nedi. På den måten kunne kanskje platen i midten tas vare på, og brukes på samme sted.

En skal være bra stø på hånden for å få dette perfekt, uten noen form for etterarbeid. Det er alltid noe en vil pusse på, for å få resultatet bedre. Hvor "lista blir lagt" er selvsagt avgjørende, men platene ble forkastet da det rett og slett ble for mye svinn etter sagbladet.

Nei litt puss og atter puss må til. Det er ikke rare ujevnhetene, men likevel nok til at en vil gjøre litt. Petimeter, joa, men så er det jo fryktelig gøy også da.

Nye plater måles til og kuttes med stikksag. Her kan en jo ha mang en interessant teori på hvor en egentlig skal kutte til platen, ettersom hvor en vil treets struktur og konturer skal legge seg. Ikke altfor stor energi ble lagt i dette, annet enn at trestrukturen fortsatt bør gå i lengderetningen. Ok, en anelse skrått blir fint.

Da er det bare den midterste platen igjen. Det begynner å ligne noe. Malen ble plassert litt oppover, da alt sammen har blitt noe forlenget, og breddet. Litt kontrollert frihåndstegning med enkelte kontrollmål ble foretatt.

Greie rette flater kuttes med sirkelsag for rettest resultat. Mange måter å gjøre dette på, men dette blir ikke så verst. Imens har usikkerheten om hvilken side av platen som skal benyttes meldt seg. Motsatt side av den opprinnelig planlagte, synes stadig finere og finere. Ikke så typisk teak, men med grovere og mørkere trestrukturer. Nå er begge platene helt symmetrisk like, og kan passe om hverandre, så i teorien kan en fint bytte om. Minuset er noen få kuttesår, men de aller fleste av disse kommer til å forsvinne, siden det er meningen at kantene skal freses for mykere overganger. Nei dette må vi sove på...

Hmm, vi må greie litt bedre enn detta vel. Iallfall er det ønskelig. Viktige skruehull har blitt markert, sånn i tilfelle en kan få bruk for de senere. Jeg regner med platene en gang passet fint, og det jeg lager er jo igrunnen en kopi å regne.

Så nærmer det seg siste hånd på "grovarbeidet". Alle sider blir frest med håndoverfres. Først ble igrunnen bare sidene som vil ligge løst frest, altså det som ikke får lister e.l. festet til seg. Men etter litt eksperimentering var det igrunnen ingen tvil om at alle mulige vinkler, hjørner og sider helt klart ble finest med en avrundet kant.

Ja det er rart hvor mye en frest kant gjør seg. De harde kantene gjør seg så mye bedre avrundet, og det hele ser med ett mye mer profesjonelt ut. Ett minus er det kanskje, har man slurvet så synes ujevnhetene desto mere på oversiden. Men har vi slurva da? Neiiida....

Da har alt blitt frest, og delene testes sammen. De få ujevnheter som har blitt oversett får en siste puss. Det kan også være greit å ta høyde for at treverk alltid vil jobbe under fukt og temperaturforandringer. Greit å vite at en faktisk får lukene opp en varm sommerdag.

Mmm, detta er eg fornøgd med. Det gis tid til litt betrakning sammen med et pust i bakken. Det er på dette tidspunktet det er stas å være finsnekker. Iallfall denne dagen. Da er det på tide med lakkering. Mer om dette i "lakkering av teak".

Tid:
11 timer

Pris:
Teak plate: 1200 x 2400 BS 1088 mariner standard: 1000,-
Clean cut sagblader:

Totalt: ,-

[Scand7600]

21. Innredning av lugar - respateks

Så kan man jo spørre seg: Hvorfor i all verden bruke hvit respateks, når en like gjerne kan lage alt i edle og vakre teak? Vel, det er vel flere grunner som må nevnes til at sistnevnte ikke har blitt brukt mer. For det første, som tidligere nevnt, skal båten bli så original som mulig. Det er lenge siden fabrikken gikk over til plater levert av Fibo Trespo. Dessuten synes jeg teak gjør seg bedre i snekker og båter som på en eller annen måte er litt mer klassiske. Jeg synes personlig ikke teak gir det mest fashonable inntrykket, selv om det finnes unntak. Dessuten har jeg blitt litt fan av kontrasten mellom høyglans lakkerte teaklister mot disse hvite platene. Sånne er det bare, iallfall på dette tidspunktet. I tillegg begynner det nå å bli svært vanskelig å få tak i alt som har med teak å gjøre, påstått kommer også mye av det fra utryddningstruede skoger. Flere store tilverkere av teakprodukter har nå bare lageret sitt igjen, og får ikke muligheten til å skaffe mer av det samme.

Fordelen med disse platene er at man iallfall ikke trenger å pusse opp og ned i mente for å få et fint resultat. Minuset er at det er mindre rom for feil. Gode sagblader er et must, og må byttes ofte, hvis ikke blir det dårlige kutt. Platene er tunge å håndtere, men desto mer robuste.

"Malene" legges oppå for å finne ut hvordan en kan få mest ut av platen. Hmm..detta gikk jo ikke bra (forsøk å finne 1 feil :).

Bordet får vente, det var jo masse jeg ikke fikk plass til jo mann. Filler'n... men men... får nå skaffe en plate til da... Så er det bare å kvesse blyanten og lage noen fine streker. På teakplatene så jeg ikke blyantstrekene, og måtte bruke tusj (som fort kan lage litt for tykke streker). Her går det bedre (mulig det har noe med fargeblindheten å gjøre :).

En er litt prisgitt nøyaktigheten til den som kutte platene i første omgang, men de gamle platene ble prøvd i forkant, og passet i grunnen greit, så det får bli med det. Sider som skal være helt rette blir ikke nødvendigvis helt rette etter et stikksagkutt, så disse ble tegnet om igjen med en rettholt. To av de lengste sidene legges innat platens originalkutt, så er iallfall det på det rene.. :-)

Platene kuttes til med en ganske intens konsentrasjon får en si. Det beste er nok å gjøre det riktig med en gang ja. Det peneste kuttet blir på baksiden, og dette har blitt lagt til i beregningen.

Noen sider på enkelte av platene må både skrapes og pusses til, da de i utgangspunktet ikke var gode nok til å brukes som mal. Skal si det ikke har blitt spart på limet her i gården. Listene var derav heller ikke enkle å få av, og å prøve å få de av hele kunne en bare glemme. Men det er nå greit...

Flere plater, samme fremgangsmåte. Greit å spenne de godt fast så ikke noe forskyver seg. Platene er litt for dyre til å gjøre noen tabber, og de første to platene tar jo pinadø meg opp halve plassen.

Ja det er litt hardt i svingene, bokstavelig talt. Det måtte jeg komme tilbake til gitt. Tunga rett i munnen, en porsjon tålmodighet og fininstilling av siktet, det menneskelige sådan.

Joda, er godt fornøyd med utnyttelsen av plassen. Nøye kalkulert på forhånd. Og det beste er at alle de viktigste delene kan lages ferdig. Det som er gjort er gjort, det er ikke så lenge til sommer'n.

De viktigste platene har blitt skåret ut, så det skal bli nok å finne på fremover. Så gjelder det å finpusse alle kanter og ujevnheter. Enkelte kanter vil synes, mens atter andre vil bli gjemt bak teaklister. Det kan uansett være greit å rette på små ujevnheter hvis det skulle være noen. Nja noen få er det vel.. :-)

Gammelt og nytt. Den gamle er iallfall ikke brukanes til stort, det kan vi vel være enige om.

Sånn, da var det gjort. Det ble jammen ikke mye igjen av plate gitt, men nå er iallfall mye av de største "støvarbeidene" gjort. Det som gjenstår er å skråfrese toppen av de to største platene, slik at de kan klemmes på plass i båten, samt montere teaklister.

Tid:
9 timer (so fahr)

To be continued...

[Scand7600]

22. Lakkering av teak

Så var det endelig dags til å legge den siste finishen på verket. Platene pusses først med 240 papir med vanlig plansliper. Små riper tas forholdsvis greit bort, samtidig som det lager en glatt overflate.

Deretter gjøres et ytterlige puss for hånd med 600 papir. En kjekk liten plastdubeditt er kjekk og ha, ikke minst for dets behaglige måte å bytte papir på.

Egentlig har det vel alltid vært kjedelig å pusse, men når en ser hvor lite som skal til for å gjøre så mye, blir en jo nesten litt religiøs.

Så kommer selve finalen, halen til fisken som avsluttet historien en lærte i de yngre år, sist men ikke minst - lakkering. Men lakkering er igrunnen ikke det første jeg skal gjøre. Ting ordnes klart. Billigpensler og kvalitetspensler, rødsprit og olje. Litt av hvert må til for å få et godt resultat.

Etter så mye grovsliping blir det meste gjort rent med rødsprit. Rødsprit fjerner fett og utmerker seg best til å fjerne støv og skitt. Egentlig bør en unngå all væske, da det straks tiltrekker seg ytterligere støv.

En fantastisk "klut" jeg etter hvert har fått meget gode erfaringer med brukes for å fjerne siste rest av det som måtte være igjen. Selv med omhyggelig rødsprit-rens, snapper denne lille hendige saken opp "restene" og blir helt brun etter bruk etter kun kort tid. Teaken har også blitt omplassert på et så godt som støvfritt rom, for behandling. Hmmm, hørtes mer ut som et hjem for bortkomne katter, men ok...

Så er det bare å pensle i veg med billigpenselen, og olje faktisk, Clipper 1 er navnet. Fordelen med olje er at fiberen legger seg bedre, og gløden i teaken kommer mye bedre frem. Man unngår også skjolder, og hinnen danner et utmerket underlag for lakken senere. Som med de fleste andre oljer legges det på vått-i-vått. På boksen står det fra 5-15 strøk, men dette gjelder nok spesilt furu, som nesten ikke er fornøyd før det pipler ut på andre siden. Teaken er mye fetere, og trenger mye mindre strøk enn dette, iallfall det siste tallet. Det er nesten en spesiell følelse det å kjenne på den "fettete" overflaten til ubehandlet teak.

Teaken får en fantastisk glød av dette produktet, og nå angrer jeg ihvertfall ikke på at jeg valgte denne siden av platen. Det er flott å se konturene komme så tydelig frem, og jeg kan ikke annet enn å glede meg til dette får et varig glans med den påfølgende lakken.

Når teaken er helt mettet av olje, ca. 5 strøk ble det vel til slutt, tørkses hinnen av med lofritt papir. Trengs det mer kan det godt påføres på et senere tidspunkt, men da bør en desto raskere tørke av overflødig olje.

Platene har fått tørke et døgn. Før påføring av lakk blir platene finpusset med stålull fra Liberon. Alternativet er sandpapir, men dette blir igrunnen hakket bedre.

Så er'e bare å pensle på Ravilakken. Noen ganger lurer jeg på om jeg er sponset, men er ikke det altså :-). Lakken helles over i en kopp og det første strøket blir tynnet ut med Whitesprit, sånn ca. 10-15 %.

Så er det bare å vente til neste døgn, og neste strøk, og neste døgn og neste strøk osv. osv. Og jeg som vil ha det ferdig NÅ da gitt.

Da gjelder det å matte ned hvert sjikt for hånd. Jeg har ennå til gode å finne en slipemaskin som ikke etterlater en eller annen form for skjønnhetsfeil. Kanskje med unntak av båndsliper, men den synes jeg er vanskelig å ha kontroll på. Alt blir møysommelig pusset ned med 240 slipepapir, deretter 600 papir. Puss puss, men lite suss... :-)

Alt ettersom hvilken finish en vil ha, må det mange lag Ravilakk og mellompussinger til. Dette fordi jeg vil ha en meget blank overflate. Ujevnhetene i teak-treverket kan også være fint å ta vare på, da klarer en seg med både færre strøk og iherdige pussinger. Med ujevnheter menes her de naturlige konturene i treverket. Men siden jeg planlegger mer enn en "normal" blank overflate, blir det hele 7 strøk med lakk. Båtfabrikanter har ofte en mindre blank overflate, siden dette lettere skjuler små skjønnhetsfeil og "skavanker". Jeg vil også at platene skal stå i stil med teak-listene, som jeg også vil ha meget blanke. Ingenting er som edelt treverk glinsende i klar lakk. Ulempen kan kanskje være at enkelte ting kan gi følelsen av en litt "fake" finish. Men dette er ihvertfall ikke fake, og ikke kommer det til å virke slik heller (mener nå jeg da :). Å få et perfekt resultatet med klar blank klarlakk er i grunnen en kunst, for ikke å si en vitenskap, say no more....

Den siste finishen gjøres nok en gang med Liberon polêrull, type nr. 0000. Får ikke fullrost dette produktet nok. Veldig greit å bruke på overflater som er vanskelig å komme til, og det gir en utrolig fin sistefinish.

Jeje, det nærmer seg, det nærmer seg. Dette er vel etter om lag 4 strøk. Ikke noe å si på blankheten, men fortsatt synes konturene i teaken ennå godt, og litt flere lag må til. Det skal nå sies til mitt forsvar at det egentlig ikke var meningen med så mange lag. Men jeg hadde faktisk en del problemer med Ravilakken da den svært fort snerket seg. Den etterlot seg små nupper som kunne ligne på støvrester. Siden forhandleren hadde hørt om problemet før, fikk jeg ny lakk, kost, rengjøringsfille, og ikke minst, en slags papirsil med filter for å forsøke å forhindre problemet. Min gamle boks ble faktisk sendt rett til fabrikken Jotun som reklamasjon. 2-komponent lakk som fabrikker bruker er ikke så lett å få tak i for menigmann, og ikke har jeg noe fancy lakkverksted med sprøyte heller. Kunne selvsagt sendt det borte som de fleste andre gjør, men da forsvinner jo litt av sjarmen. Å bruke kost kan faktisk bli ganske så bra, men det var litt uheldig at det var lakken som skulle kludre det litt til. Med sil går det hele meget bedre.

Mye lakksøl på baksiden som må bort for å sikre at platene kommer til å ligge støtt på underlaget. Noen av platene vil bli skrudd fast, mens atter andre er luker, og vil bli åpnet. Kan godt se litt fint ut på baksiden også.

Dessuten skal de ligge i et nokså fuktig miljø. Ikke altfor stort problem inne i en kabin kanskje, men baksiden får noe uansett noen strøk vått-i-vått med Epifanes teak-olje som jeg fortsatt har en del igjen av.

Joda, ble da fornøyd til slutt (skulle jaggu bare mangle tenker du kanskje :). Men det er en tålmodighetsprøve av dimensjoner. Ikke minst fordi lakken må tørke såpass lenge. Når man er mest fristet til å "gi opp", er det gjerne da det er viktigst, og det gjelder å ta seg sammen. Grunnarbeidet er som kjent det viktigste. Selve påføringen av lakken tar vel ontrent en tidel av tiden. Noen andre teaklister har blitt pustt og lakkert i mellomtiden. En har jo nok av tid hvis en skal vente på at lakken skal tørke..

Kanskje mye arbeid for noe som knappest vil synes, men tross alt har det vært veldig moro å bare å gjøre det. Iallfall i ettertid. Skal det "gjørras" skal det gjørras ordentlig, sånn er'e bare... . Blir som en lang joggetur. Utrolig kjedelig mens det pågår, men en skikkelig god følelse etterpå. Måtte nesten la platene ligge på stuebordet for å fryde meg noen dager... :-). Jeg har igrunnen sliti med å få ting skikkelig bra finish med andre ting tidligere, og det gikk for mitt eget forgodtbefinnende prestisje i å for en gangs skyld å få et skikkelig resultat, med kun godt gammeldags håndverk. Mulig jeg har blitt litt mer tålmodig med årene også kanskje...

Tid:
24 timer (so fahr)

Pris:
2 stk Ravilakk (hvorav en betalt):
1 stk. Klipper I:
1 stk lakkpensel
2 pakker Liberon Polêrull nr. 0000:
2 stk. smussefille:

1 pakke billigpensler:

Totalt: ,-

[Scand7600]

23. Oppussing av stolstativ

Ja her jobbes det på kryss og tvers. Jeg har vel 10 simultane prosjekter på gang, alt ettersom hva som passer å gjøre med båten. Lakk skal tørke, mer materiell må kjøpes inn (lommeboken må fylles :), telefoner tas, varer hentes. En ting er ihvertfall sikkert og visst, en vet ikke alltid hva en mangler, før en mangler det. Prosjekt oppussing av stolstativ har vel vært en av flere prosjekter som har pågått mens mer tidkrevende oppgaver som lakkering av teak har pågått. Det er ikke stort som skal tas vare på av gamle ting som har vært montert i båten. Men båtstativene har fått æren, til å leve noen år til.

Nei spesielt fine kan vel ingen beskylde de for å være. Lakk som flakker av og oksydert aluminium, inget vakkert syn. Her må noe gjøres.

Skikkelig utstyr måtte til. Siden jeg sandblåser ca. 2 ganger i skuddåret, har jeg lite med slikt utstyr selv. Kunne godt tenkt meg det, men passe langt ned på ønskelista vel og merke. Kjøper jeg noe snadder, er det ofte noe som har med tre å gjøre, that's what I like. Soklene blir sendt bort. Glassblåst og sandblåst av en hyggelig kar som driver med slikt. Mener å huske maskinen så noe sånt ut som dette... (litt verre å knipse masse bilder borte hos folk, nesten uhøflig det :).

Soklene får etter behandlingen en ganske fin overflate, og var en stund i tvil om de skulle få et hardvokslag istedet for lakk. Men finishen ble igrunnen ikke bra nok, det skulle vise seg å måtte være en del blankere for at jeg skulle godta dette. Blank hvit lakk vant den til slutt den tankemessige budrunden.
Er par "McGiver" stativ lages i full fart så det skal bli lettere å lakkere rundt i knirker og knorker.

Å få noe som helst å bite på aluminium er ingen enkel sak. En spesiell syregrunning må til, og egentlig vet jeg ikke om dette er godt nok heller, men det får tiden vise. Jeg kan vel avsløre allerede, at budsjettet er nok ikke langt unna noen nye stativ når den endelige oppsummeringen gjøres. Men men, da har jeg fått gjort det også.

Det som ikke skal lakkeres blir maskert godt. Ser kanskje blankt ut i starten, men matter seg fort. Forhåpentligvis har jeg fått et godt grunnlag for lakken som skal påføres når syregrunningen har tørket.

Hvit lakk påføres jevnt i tynne strøk. Det er ikke store flatene som lakkeres, men det holdet perfekt med en boks. Det er jo alltid hyggelig når mengden passer akkurat, ikke hverdagskost kanskje.

Lakken har fått tørke, og resultatet ble ikke så allers verst. Ser man ordentlig nøye nok etter, vil det alltids være litt porer igjen etter oksydert aluminium. Men det innbiller jeg meg bare jeg hadde lagt merke til, og ingen andre, med mindre jeg fortalte de det, og da er det vel godt nok, eller....!?

Litt deler blir det jo. Gamle rustne bolter erstattes med nye syrefaste. Den ene sorte knotten manglet, og jommen hadde de tilsvarende knotter på maskinforretningen. Dette synes jeg nesten var litt overraskende, og gledelig var det jo.

Den alltid så hendige Autosol blir brukt siden jeg er så godt i gang. Fin sånn se-på-tv-samtidig aktivitet. Helhetsinntrykket må jo også være fint. Holder ikke bare med glinsende stolsokler nei.

Båtsetene med braketter prøvemonteres. Det er igrunnen ganske mange kombinasjonsmuligheter, alt ettersom hvor hendlene skal plasseres. Og helt symmetri får det aldri blitt, da alt på en måte er vent den ene veien.

Plastikken beholdes på ja. Det er noe av det siste som skal av, ikke så lenge før sjampagneflaska sprettes, bare sånn for ordens skyld.. :-). Tror det blir bra jeg. Selve setene skal monteres av igjen. Kan bli litt plundrete å feste soklene til dørken med de på, skjønt det er sikkert mulig. Som sagt mange kombinasjonsmuligheter med hendlene. Noen plasserer stolene så de vender skrått, noen rett, men i hver sin retning går igrunnen ikke an. Mine hendler peker mot høyre, om du i det helte tatt skjønner hva jeg snakker om.. :-)

Et baghagelig "between jobs" prosjekt. Endelig noe som kunne påbegynnes og avsluttes innen rimlig tid. Kan ikke si det om det andre gett...

Tid:
5 timer

Pris:
1 stk syregrunning: ,-
1 stk hvit lakk (fargekode ): ,-
2 stk sorte knotter: ,-
Glass og sandblåsing (inkludert et bordstativ): 600,-
Syrefaste bolter: ,-

Totalt: ,-

[Scand7600]

24. Kasser til brannslukningsapparat

Noen ting er kanskje viktigere enn andre, andre ting kommer kanskje ikke til å synes så godt, men felles er at det må gjøres. Kasser til brannslukkerapparatene, 2 i antall, er intet unntak. Iallfall var ikke de gamle så mye å skryte av. Men så var det vel heller ikke så mye som var noe å skryte av i det store og hele heller hva angår interiøret som satt i båten. Kassene skal ut, nye skal inn.

Her er det igrunnen ikke noe å ta vare på, annet enn at gamle deler kommer til å brukes som mal. Målene håper jeg er uforandret, for dette har jeg ikke tatt meg bryet å sjekke. Men de er jo åpne i overkant, så feil ser jeg ikke for meg at det kan bli.

Mål tas, rett fra de gamle delene først. Mest for å planlegge hvordan en best kan utnytte teakplaten, som er den samme som ble brukt til interiøret i kabin. Litt igjen ble det jo, og denne kommer på ny til nytte

De lengste delene skåres fritt på saga. Like morsomt hver gang, intens konsentrasjon, rett må det jo være. Og her finnes ikke en rett flate å gå etter. Wolcraft har nylig laget en innretning for å skjære rett med håndholdt sirkelsag. Den skulle jeg hatt nå, men det hjelper jo lite når jeg ikke har nettopp det, og det er nå jeg vil lage kassene.

Delene prøvetilpasses. Det ser slettes ikke verst ut. Her blir det uansett dekt med et teppe som går igjen flere andre steder i båten, så det skal gå riktig så galt for ikke å kunne bli fornøyd med dette. Men det er vanskelig å gå inn for noe halvt, så vi gjør det helt.. :)

De små "tappene" som skal være på siden kuttes til fra en klyvd lekt i impregnert furu. De får en avrundet frest kant på den ene siden, mest fordi det var slik fra før, for synes vil det jo ikke. Den samme lista brukes i listene som skal støtte bordet når sofagruppen i kabinen gjøres om til seng. Så her slåes to fluer i ett smekk. Den måtte nemlig kuttes av og lages ny, siden den var limt så godt at den måtte skjæres av. Mer om dette senere...

Slik, da skulle det meste av deler være klart til montering. 2 brannslukningsapparat har blitt bestilt, men ennå ikke ankommet, så da venter jeg liksegodt med resten.

To be continued... :-)

[Scand7600]

25. Batterikasser

Batterikasser kan være kjekt å ha, og fabrikken lager fra før av noen som jeg synes passer godt til resten av båten. Ja det er hyggelig med et gjennomført motorrom, men jeg tror det bare blir meg som kommer til å glede meg over det.. :-)

Jeg kunne ikke spore opp noen batterikasser som har sittet i båten tidligere, så her måtte en eller fler av mine mange spionbilder tas i bruk. Spionbilder kaller jeg det fordi jeg føler meg som en spion som knipser bilder i hytt og gevær rundt om kring som har tilsvarende båter. Men faktisk har jeg fått lov til å ta de alle sammen.. :)

Slik ser altså Scands originale batterikasse ut. Kanskje ikke det viktigste på jord, men jeg har aldri vært noe fan av batterikasser i plastikk. Sikkert fint, men synes det er noe spe saker. De originale er sikkert laget i full fart, men jeg synes nå det er langt bedre enn alternativet. Slike vil jeg også ha. Men for første gang vil jeg ta meg litt kunstnerisk frihet. Har litt tid til overs, så her skal noen gamle håndverkstradisjoner benyttes...

2 splitter nye Sønnak Excide 115 mA batterier ble innkjøpt kun for anledningen. Vel, ikke bare for denne anledningen da. Hadde nok muligens kjøpt disse på et litt senere tidspunkt, hadde det ikke vært for at det kunne være greit å både se og ha målene på batteriet foran seg. Her blir det mye forskning, for det jeg skal gjøre er rett og slett litt tricky.

Deilig å endelig jobbe med så små flater at en gjæresag kan benyttes. Excellente kutt, og garantert vinkelrette flater. To og to plater legges oppå hverandre av gangen, for å sikre to helt like lengder, hvilket er helt nødvendig for å få til det jeg planlegger å gjøre.

Tror jeg snart har klart å utnytte hver eneste millimeter av den første 13,2 mm platen. Det blir nok verre med den neste da det er ganske mye mer av de større delene som skal tilpasses. Har allerede skjønt at jeg nok kommer til kort med de tre 110 x 240 cm plater jeg allerede bruker eller har brukt sålangt.

Vel, det jeg skal gjøre er å lage en annen sammenføyning enn den typiske skrudde versjonen. Det jeg skal benytte meg av er en sinkjig, eller fingerskjøt jig, kjært barn har mange navn. Fingerskjøter lager en utrolig sterk sammenføyning, i tillegg er det svært så dekorativt. Og en holdbar sammenføyning er vel ikke å forakte når den må huse et batteri på ganske så mange kilo...

En prøvebit blir benyttet for å stille inn jiggen riktig til denne typen plater. Det blir igrunnen en del prøvefresinger for å få den eksakt riktige innstillingen, hvis ikke passer rett og slett ikke skjøtene sammen. Og sist men ikke minst, blir det en del forskning og tenking for ikke å gjøre noen feil. For det er nemlig ikke vansklig å få til når en skal frese slike skjøter. Her blir noen plater for lange siden jeg ikke visste helt hvor mye sinkskjøten tar av platene. 8 mm på hver side for å være eksakt. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, og jeg tror jeg har det klart for meg nå.. :)

Det blir ganske mange prøveklosser for å få alle målene riktig. Det er ganske mange faktorer som kan innvirke for at delene ikke passer i det hele tatt, og det skal nødvendigvis ikke mye "gæli" til.

De "ekte" platene settes fast i jiggen, og det er bare å frese i vei. Platene legges annenhver gang på høyre og venstre side av jiggen, alt ettersom hvilke deler en skal frese. Nå som disse to endene freses på høyre side, må begge motstående ender freses fra venstre. Slik er logikken for at fingerskjøtene skal kunne passe sammen.

Se det se det, de nedre delene er ferdig. Å frese laminatplater av denne typen er hard kost, men er ganske heldig og får fine skjøter. Blir det skavanker, sitter disse stort sett på innsiden, men gikk stort sett bra her også.

Kan være vanskelig å få limt alle flater helt vinkelrett, så en hjelpeplate skråret med eksakt like mål hjelper til med å støtte opp. Lurt å ikke grise for mye med limet her kanskje, har ikke lyst til at denne platen skal bli igjen... :-)

Da begynner det jammen meg å hjelpe. Bare å få limt lokket til slutt, så er det meste av grovarbeidet gjort. Det gjenstår nå å montere hengsler, og kanskje finpusse litt. Er i grunnen ikke så mye å pusse på, da det igrunnen er lite synlig treverk. Tror ikke jeg har tenkt til å pusse det hvite laminatbelegget altså...

Jo en ting til må jeg jo ha. Gummilister for å holde kassene tette må til. Siden disse bare er å få kjøpt i 12 meters rull, tok jeg liksegodt turen innom selveste Scand. Her kunne jeg kjøpe sånn ca. hva jeg trengte, og det er jo igrunnen ikke stort. Bare et lite praktisk problem. Listene har lim på baksiden, så jeg fikk med en litt rull av rullen. Siden disse er 20 mm brede, og ikke rundt 13 mm som platene de skal sitte på, måtte jeg få skåret til disse på en eller annen måte. Tilbake til snikkarverkstedet og tage vad man have. Først blir gummilistene strukket ut igjen, og lagt over ikkefestende papir.

Listene blir så skåret til med et apparatur jeg igrunnen ikke vet navnet på. Men er vel ikke så mye annet enn en føreskinne med en skarp kniv festet til seg. Ganske smart hvis noe skal skåres helt rett iallfall...

Ja det er mye en ikke hadde drømt om å gjøre når en først bega seg ut på dette prosjektet. Føyer seg i grunnen i en laaaang lang rekke av ting en ikke skulle tru ein måtte gjæra. Vel, måtte er vel å overdrive. Men når en først plumper utti det, da er det vondt å ikke gjøre ting skikkelig. Kanskje ikke trist, men det er nå slik det er da...

Så er det bare å klistre på da, og ta av den beskyttende filmen på baksiden, eller fremsiden, eller.... Var ikke så greit å finne nøyaktig 13 mm over en noe fleksibel lengde, men ble omtrent akkurat så bra som jeg håpet det ville bli.

Je je je, så var batterikassene så godt som ferdig da. Da gjenstår det som sagt bare hengsler og låsefunksjonen igjen. Det tar jeg med meg hjem og koser meg med over et litt for kjedelig tv-program. Er jo så godt som ferdig. Tror jeg må ha motorromsluka litt på gløtt sånn innimellom, bare for å vise frem kassene.. :-). Nesten fælt å bruke så mye tid på en slikleis detalj, men en skal ha det litt moro også.

Vælkømmin tæl bords... Hengsler og lås har blitt festet med små skruer. Kanskje jeg kan ha litt småkaker og muffins og annet snacks oppi til jeg får brukt de på ordentlig. Blei iallfall fornøyd med dette. Litt sånn ingen andre har liksom... :-).

To be continued.... :-)

Tid:
16 timer