Endringer i elektrisk anlegg

[HaraldVi]

Hei,

 

Jeg har gått igjennom det elektriske anlegget i båten for å få en oversikt over hvordan det henger sammen. Strømopplegget ser i dag slik ut

 

 

Jeg håper noen med erfaring kan se om dette ser fornuftig ut. Alt er koblet sammen på kraftige koblingsskinner, jeg velger manuelt hvilket batteri som skal brukes med batterivelgeren. 1 (start) når jeg starter motoren og bruker thruster og ankervinsj, 1+2 når jeg kjører, 2 (forbruk) når jeg ligger stille.

 

Jeg har sett at det bør være hovedsikringer nær batteribankene, har derfor tenkt å sette inn 300A sikringer mellom hver batteribank og batterivelgeren. Vurderer også å koble til solcellepanel og batterimonitor. I så fall ser jeg for meg å gjøre følgende endringer, markert med rødt.

 

 

 

Blir dette i så fall riktig? Er det passende med 300A sikringer på 70mm2 kablene?

Kan solcellene bare kobles på + og - minusskinnene?

 

Blir det riktig å koble shunten slik det er markert? Er litt usikker på det ettersom ankervinsj og thruster er koblet på samme busbar som andre forbrukere. 

 

[HaraldVi]

Ingen kommentarer?

[StorStas]

Hei,

Vil kommentere at jeg syns det er en ryddig og fin oversikt det der, og det virker godt gjennomtenkt mht. valg av komponenter :)

 

Her er mine "2 cents"...

 

Med 200A shunt så bør du gå ned til 200A sikring på forbruksbanken.  Ellers kan du klare å ødelegge shunten.

 

Ellers så er 300A sikringer på 70 kvadrats kabel godt innafor.  Om man ser f.eks. til elektrisk i heimen så er det 1,5 kvadrat pr. 10A som gjelder, så da er det bare å gange opp.  Dvs. 15 kvadrat pr 100A.  Og så er det sef. lov å ha sikkerhetsmarginer på dette.

 

Laderen har to utganger?  På tegningen ser det ut som det er én, og da er alltid batteribankene dine parallellkoblet.  Regner ikke med det er slik.

 

Skal man flisespikke så bør batterivelgeren være dimensjonert for 500A, forutsatt at du går ned til 200A sikring på forbruk.  Står ikke noe om det.

 

Det er fornuftig plassering av batterimonitoren.  Den vil bare måle på forbruksbanken, men det er ikke noe poeng i å la den måle på begge bankene.  Når du bruker thruster og vinsj så vil de trekke fra startbatteriet også, men den må du på en måte bare la leve sitt eget liv.  Alternativet måtte være en monitor på hver, men det er litt voldsomt.

 

Solceller kan monteres der du har tenkt, og de vil lade det/de batteriene som batterivelgeren står på, til enhver tid.

 

Kabel fra pluss-skinnen til sikringsboks er dimensjonert for minst det som sikringsboksen er godkjent for?

 

Du må ikke komme i skade for å sette batterivelgeren på 0 mens motoren går, det er ikke bra for dynamoen din.  Medmindre du allerede har god erfaring rundt det, eller vet at batterivelgeren er uten "huller" mellom trinnene så bør du egentlig ikke røre batterivelgeren under drift. Det høres ut som du gjør det. Har du vurdert f.eks. et voltsensitivt rele for å automatisere ladingen?  Og heller bruke batterivelgeren kun på strøm "ut" fra batteriene?

[Fiks]

Ellers så er 300A sikringer på 70 kvadrats kabel godt innafor.  Om man ser f.eks. til elektrisk i heimen så er det 1,5 kvadrat pr. 10A som gjelder, så da er det bare å gange opp.  Dvs. 15 kvadrat pr 100A.  Og så er det sef. lov å ha sikkerhetsmarginer på dette.

 

Solceller kan monteres der du har tenkt, og de vil lade det/de batteriene som batterivelgeren står på, til enhver tid.

 

Du må ikke komme i skade for å sette batterivelgeren på 0 mens motoren går, det er ikke bra for dynamoen din.  Medmindre du allerede har god erfaring rundt det, eller vet at batterivelgeren er uten "huller" mellom trinnene så bør du egentlig ikke røre batterivelgeren under drift. Det høres ut som du gjør det. Har du vurdert f.eks. et voltsensitivt rele for å automatisere ladingen?  Og heller bruke batterivelgeren kun på strøm "ut" fra batteriene?

 

1) Resonnementet med å gange opp mht. tversnitt på ledning er nok feil. En 16 mm2 ledning skal sikres med 50A sikring mot overlast iht, Nordisk Båtstandard. Som en ren kortslutningssikring av batterikabelen er jeg ening i at 300A godt innenfor. Kravet i Båtstandarden er at 35 mm2 ledning kan sikres mot kortslutning med 315A sikring. (Tabellen går for øvrig ikke ikke lenger en til 50 mm2)

 

2) Jeg har koblet lading fra solcellepanel mellom forbruksbatteri og hovedbryter i min båt slik at panelet også vedlikeholdslader batteriene når hovedbryter er slått av.

 

3) Jeg har separate hovedbrytere i min båt til hhv. startbatteri og forbruksbatteri. Batteriene blir koblet sammen med skillerele styrt fra dynamo når motoren går. Ved å ha separate hovedbrytere unngår jeg at startbatteriet blir tappet ned hvis batterivelger blir glemt i posisjon 1+2. Alternativt til skillerele er å montere inn VSR mellom start og forbruksbatteri. Jeg ville flyttet tilførsel til sikringsboks fra HD busbar til hovedbryter for forbruksbatterier og sikret denne kabelen iht. aktuelt kabeltverrsnitt.

[HaraldVi]

Hei, takk for svar. Betryggende å høre at det meste er OK.

 

Godt poeng med 200A sikring for forbruksbank pga shunt. 

 

Ja, laderen har to utganger, så den lader hver batteribank uavhengig. Det kom nok ikke fram på tegningen.

 

Batterivelgeren skal takle 400A konstant, 600A opptil 5 min og 1500A/10 sekunder. Er det innenfor?

 

"Sikringsboksen" er et kapittel for seg, bare en skinne med gamle keramiske sikringer. Skal ingenting til for at de kommer ut av posisjon og bryter kretsen. Det blir neste prosjekt å rydde opp i det. Det ser ut som at kabelen som går til sikringene er 10mm2, men det er jeg ikke sikker på. 

 

Har vurdert voltsensitivt rele, men jeg synes egentlig det er greit å ha manuell kontroll via batterivelgeren. Men selvfølgelig hadde det vært behagelig å slippe å vri på den så ofte, og eliminert risikoen for å sette den på 0 mens motoren går. Får tenke på det :)

[Dinamo]

 

Ellers så er 300A sikringer på 70 kvadrats kabel godt innafor.  Om man ser f.eks. til elektrisk i heimen så er det 1,5 kvadrat pr. 10A som gjelder, så da er det bare å gange opp.  Dvs. 15 kvadrat pr 100A.  Og så er det sef. lov å ha sikkerhetsmarginer på dette.

Her vil eg sei til StorStas, og alle som les, at dette er feil. Ein feil som kan føra til overoppheting av kabler med brann i verste fall.

ellers viser eg til denne tråden, men nokre belastningstabeller frå forskjellige kilder: https://baatplassen.no/i/topic/125395-kvadrat-p%C3%A5-kabel-kan-man-ha-to-tynnere-eller-m%C3%A5-man-ha-%C3%A9n-tykk/page-2

 

 

Edit: Når StorStas skriv 15 kvadrat på 100 A, so svarer eg 16 kvadrat på 60A og 35 kvadrat på 100A. Til 70 kvadrat varig last, held eg 160 A for å vera passe.

Redigert 19.April.2016 av Dinamo (see edit history)

[StorStas]

Dinamo, den lenken er nå lagret for fremtidig referanse.  Takker og bukker

 

Ser for øvrig i den tråden du lenket til, at det også ligger flere referanser til "Nordisk Båtstandard" som såvidt jeg kan bedømme sier det samme som jeg gjorde.  Er det forskjellige standarder ute å går?

 

Skal også innrømme at jeg ble litt nysjerrig på hvorfor det ansees som norm å bruke 1,5 kvadrats kabler i heimen på 10A kurs (eller inntil 13A kan det vel være), mens det kan ansees som brannfarlig i båt.  Er det fordi det tas hensyn til et mer korrosivt miljø i båt, at kablene kanskje trekkes gjennom varme motorrom osv. Eller er det rett og slett bare at man skal ha større marginer i båt?

 

EDIT: Ser nå at jeg burde lest "Nordisk Båtstandard" bedre, og at kravene til sikring øker med tversnittet.  Legger meg paddeflat... :)

Redigert 19.April.2016 av StorStas (see edit history)

[fist]

At du ikke uten videre kan multiplisere opp 10 A / 1,5 kvmm er ikke spesielt for båter. Det gjelder også på land.

For å unngå overoppvarming av ledninger er det spørsmål om varmeutvikling og mulighet for avkjøling. Oppvarming er bestemt av strøm og resistans. Avkjøling er bestemt bl.a av overflate. (og hvordan ledningen ligger)

Om vi tar en ledning med 1,5 kvmm og 10 A og sammenlikner med 15 kvmm og 100 A:

Anta at motstand for den tynne er R. Da blir oppvarmingseffekt: (R * 10^2) = 100*R

For den tykke: motstand er redusert til 1/10 av R, Oppvarmingseffekt: (R/10 * 100^2) = 1000*R, altså 10 ganger så mye varme.

Mulighet for avkjøling er bestemt av omkretsen på ledningen. Når tverrsnittet øker 10 ganger, øker omkretsen og dermed areal med ca 3,2 ganger (kvadratrot av 10).

Under ellers like omstendigheter vil den tykke ledningen måtte kvitte seg med ca tre ganger så mye varme per overflateenhet.

 

Til den siste setningen: Skal du ha stor sikring må du ha grov ledning, Derimot er det helt i orden (men uvanlig) å bruke en liten sikring på en grov ledning.

[StorStas]

 

Til den siste setningen: Skal du ha stor sikring må du ha grov ledning, Derimot er det helt i orden (men uvanlig) å bruke en liten sikring på en grov ledning.

Ja, den var dårlig formulert av meg.  Det var observasjonen av at sikringen må økes mer enn forholdet mellom tverrsnittet og strømstyrken, jeg burde ha sagt.  Eller noe i den dur.  Dvs. den effekten som du nettopp har beskrevet, og som gjør at man ikke bare kan gange opp kvadrat og strømstyrke fra et lite tverrsnitt til et stort.