Jump to content

Er fremtidens turseiler en planende monohull med foiler?


Guest Avmønstret#

Recommended Posts

Knekkspant på V70 var for å utnytte måleregelen optimalt. På turbåter er det en designelement for å se rå ut. En kurve vil være raskere, men vil medføre mer bredde i målepunktet. Det som er ulempen med knekkspanten på v70 er at båten krever mye krengning for å utnytte V formen en får i knekken. Det er definitivt ikke en egenskap jeg ønsker på en turbåt. Med mye bredde i hekken vil båten når den krenger bevege seg sideveis når den krenger. Så en båt som er relativt flat under, men skarp knekk i vannlinja vil ha ett tilnærmet V skrog på kryss. En foil kan brukes til å redusere krengning, definitivt en egenskap jeg ønsker på en turbåt. Men mer egnet for havseilas, å fortøye med foilen ute er ikke lett.

 

Morsomt å gå å se på seilbåtskrog som står på land. En ser klare trender, var overrasket over hvor likt skroget til en 34 foter var en 50 foter, men begge raske fra omtrent samme designår. Det som ikke fungerer er båter optimalisert etter måleregler, da blir det mye rare bulker. Som noen andre har skrevet over, blir hekken bredere og bredere. Gir klart bedre seilegensaper på slør og lens, og ikke minst bedre plass i akterkabin. Siden de fleste seilbåter brukes som campingvogn og går for motor fra havn til havn trumper plass kryssegenskaper.

 

Skal heller ikke undervurdere riggdesign. Dagen rigger er lettere enn gamle. Mindre vekt oppe gjør båten raskere.

Link to post

Ikke nødvendigvis. Min 16 m. lange Isomatmast fra 1982 bæres av to mann.

Hvilken last er den beregnet for? Så vidt jeg husker har du en langsmal båt med lite rettende moment. Dagens brede dråg har mye rettende moment, dermed trenger masta å være solide nok til mer kraft. Tipper du også har litt avstand fra forstag til mastetopp, slik at en moderne mast hadde vært kortere med samme seilareal. Ikke overlappende forseil og vant helt i borde gjør at mast og rigg kan bygges lettere (metallvekt=kostnad). Hvis jeg skulle ha bygd båt nå hadde den hatt samme design som de fleste nye båter, det er lettere, og vekt i masta er ille.

 

Nerden i meg vil gjerne ha tilbake 4 salingshorn, akterstag, lensetakler og checkstag. Helt herlig å kunne trimme både forstagspenning og mastebøy helt uavhengig. Eneste jeg savner på den er mulighet til å legge inn sideveis sagg i masta. Men denne løsningen er for tung i dag. Og for ett puslespill å sette sammen når masta  som lå helt ren, alle salingshorn, vant og stag lå løst. Mimring.

Link to post

Mja. Den er 9.85 lang og 3.27 bred.

1800 kg. blykjøl og 60 kvm seil med 150% genoa.

Brøkdelsrigg, ja, med tapered mastetopp som bøyes med akterstaget.

Røstjerna sitter halveis opp på sida av hytta. Powerdiamond i syrefast stål.

Vil jeg ha mer mastekrum, så slakker jeg på undervanta.

Totalvekt 4500 kg. (Har veid den).

Men for all del, den ser gammal ut og den har ikke ratt.

Link to post

Mja. Den er 9.85 lang og 3.27 bred.

Tallet jeg er ute etter får jeg ved å fortøye båten langs en kai, feste spinnakerfallet på ett fast punkt på utsiden. Vinsje båten til 15 graders krengning og måle belastingingen i spinnakerfallet. Jeg tror båten din vil ha mindre belasting enn en ny båt, tror båten din er smalere i hekken, dermed lavere rettende moment. Mistenker også at båten er rundere under. Men jeg kjenner ikke båten din, dette er en generell betrakting. Jeg har tatt feil før og vil ta feil igjen, spesielt når jeg uttaler meg om ting jeg ikke har peiling på, har tross alt ikke sett båten din.

Link to post

Knekkspant har vært her siden Noa bygde Arken.

Den mest utbredte seilbåt med knekkspant er Optimistjolla.

Du klarer nå å vri på det meste. Når jeg sa at jeanneau begynte med knekkspant for 4 år siden er ikke det for å påstå at de var spesielt langt framme. Heller at det er ganske tradisjonelt akseptert. Og de har jo ikke fått noe utav det, for båtene er treige. Men bredden gjør at man kan få ok stabilitet med lettere kjøl som igjen gjør det mulig å produsere billigere.

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post

Tallet jeg er ute etter får jeg ved å fortøye båten langs en kai, feste spinnakerfallet på ett fast punkt på utsiden. Vinsje båten til 15 graders krengning og måle belastingingen i spinnakerfallet. Jeg tror båten din vil ha mindre belasting enn en ny båt, tror båten din er smalere i hekken, dermed lavere rettende moment. Mistenker også at båten er rundere under. Men jeg kjenner ikke båten din, dette er en generell betrakting. Jeg har tatt feil før og vil ta feil igjen, spesielt når jeg uttaler meg om ting jeg ikke har peiling på, har tross alt ikke sett båten din.

Da måler du jo kun begynnerstivheten. Den tunge kjølen gjør nok at comfortinaen til mulligan nok er mer sluttstiv enn de moderne båtene. Tåler nok mye seil på kryss i endel vind.

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post

Tallet jeg er ute etter får jeg ved å fortøye båten langs en kai, feste spinnakerfallet på ett fast punkt på utsiden. Vinsje båten til 15 graders krengning og måle belastingingen i spinnakerfallet. 

 

Jeg tror ikke et sånt tall sier så mye.

La oss si at vi gjorde et sånt eksperiment.

Og etterpå gjorde vi det med en Comfort 32, som er samme båten, men med tre meter kortere mast. Tallet ville bli mye høyere.

En annen sak er at båten ville forsøke å løfte hekken, så den ble liggende på skrå forover.

Link to post
Guest Avmønstret#

Får meg til å tenke på Flipperjolle :-) 

 

Kjenner at jeg sliter med utseendet, men er man rask på fjorden og har stor plass ombord så kan det kompensere for mye rart ;-) 

 

Har selv nær en halvmeter foran i baugen (har ikke målt..) og den får en  gevinst av volum-messig helt bak til breieste punkt. Så selve ideen er jo ikke dum. 

bilde

 

(ikke min båt, plukket på nett)

Link to post
Guest Avmønstret#

Ok, min "fremtidens drømmeturseiler". Planende skrog med god plass, planende fra relativt lett vind, type bris +. Enkelt reving av alle seil. Senkekjøl og ror som kan heves helt og delvis for tilgang til grunne plasser. 

 

Kjenner at foiler ikke kommer høyt opp på lista om jeg først har en båt som planer greit. Men kanskje om en skal på langtur og foilene kan ha en funksjon utover det å bare løfte båten ut av vannen. Feks redusere krenging og tilsvarende. Om en går høyteknologisk så kan en vel se for seg et system med elektronisk styrte foiler og senkekjøl slik at trimmen av de er noe som går av seg selv? Men så var det det med vekt igjen da...

 

Men ja, en hurtiggående, planende langturseiler på foiler (eller ikke) som dundrer avgårde fra havn til havn. Ja hvorfor ikke? 

 

La teknologien modnes litt så har vi dette på standard produksjonsseilere innen 20-30 år. Da fyker Bavariane på foiler over til Skagen mens "synkebåtene" ligger igjen og plasker ;-)

Link to post
Guest Avmønstret#

45+ fot, med rette elektronikken, og hjelpemidler......... og da er man vel også langt over budsjettklassen for folk flest

 

Framtiden vet du. En gang var 40 fot med rullefokke, autopilot, kartplotter osv laaangt utenfor rekkevidde for folk flest. 

 

Og det rare, det er ikke en gang lenge siden. 

Link to post

Nei, men nye modeller pleier å ha nye skrog. 

 

 

Ja så sannelig har ikke Dragonfly 25 fått nytt skrog. Hvor lenge er det siden forrige gang? Og de andre Dragonfly'ene? 

 

Dette har med pris og volum å gjøre, og campingbåter selger mer enn turbåter. Gjenbruker man skroget over flere år, kan man produsere billigere og får solgt mere. For å kvalifisere til tittelen "fremtidens turbåt" må en nok kreve et visst volum i produksjonen, og var det slik at alle flerskrogsprodusenter kom opp med helt nye skrog hvert år tror jeg de priser seg ut av konkurransen her, altså ...

Link to post

Igjen utenfor mitt kompetanseområde, men det må være mye enklere å designe en flerskrogs skrog enn kjølbåt. Siden Tornado har det ikke skjedd mye. Skroget trenger ikke stabilitet, og for turbåter krenger ikke båten. Det kan lages en linje etter en matematisk modell. For kjølbåter må skrogformen være effektiv ved alle krengningsgrader. Ser derfor ikke noe problem at skroget på katamaraner ikke endrer seg. Selvfølgelig litt på hvor mye V form det skal være, hvor mye spring og ikke minst skal desigent være til 6 eller 12 knop etc. Det er faktisk en nytelse å se ett katamaranskrog, utrolig effektivt, ikke ulikt en konkurranse robåt. Langt og smalt, ikke noe som bremser farten.

 

Kunne godt hatt en katamaran som turbåt. Men hvordan få havneplass? Og i storm vil jeg heller ha kjølbåt. Så lenge kjølen henger på vil båten tilslutt rette seg. I praksis er dette ett teoretisk problem, da dødsrisikoen er nær nok null. Men kostnaden for en pen katamaran er gigantisk. For at hytta ikke skal være for dominerende må en katamaran være 50 fot, og da er kostnaden for høy (på samme nivå som en enskrogsbåt med samme plass).

Link to post

Havneplass er mye mindre problem enn med rask halvbåt på tur. Vår forrige båt hadde jo en kjøl på 2,55. Det ga begrensninger noen steder. Når det gjelder fast plass er det jo bare å leie en og betale prisen. Man må jo sammenligne med riktige båtene. Min 38-foter kan sammenlignes med en 50-fots halvbåt. Da er katamaranen lettere å plassere. Spesielt i uthavn der den grunne kjølen kommer til sin rett.

 

Jeg syns også at noen katamaraner ikke er spesielt pene. Men det gjelder helt klart kun oss innbarka seilere. Har aldri fått så mange komplimenter på hvor "fin" båt jeg har som nå.

 

Altså tidligere: bilde

Nå:bilde

 

Og folk flest syns at den siste er mye penere. Litt overraskende igrunnen.. Spesielt motorbåtfolk liker bedre den nederste. Men de har jo ganske stygge båter selv :)

 

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...