Hvorfor får propellen svart belegg på kort tid?

[Komodo]

Hvis man ser litt ekstra nøye på bilde #1 i innlegg #1 ser man at det er tæring. Det er litt dårlig fargegjengivelse på bildet, men det kan se ut som om det er røde flekker i gropene. Vil derfor tippe på at den lider av en mild grad av avsinking.

 

Du sier at propellen er av bronse, det tviler jeg litt på. Jeg ser at Radice markedsfører proppelene sine som bronsepropeller, men vær obs på at de "utasjkjærs" bruker begrepet bronse om et par legeringer som egentlig er messing per defininsjon. Med mindre du vet hvilken bronselegering du har er jeg skeptisk.

 

Sett i det lyset kan det kanskje være en ide med sink på propellmutteren.

[Krimart]

Jeg synes også det så ut som avsinking, men i så fall er det en messing som ikke er avsinkingsbestandig. Det høres vel litt rart ut hvis et anerkjent propellprodusent kaller legeringen sin bronsje og så er dert i virkeligheten ikke-avsinkingsbestandig messinglegering ?

[Hekkbølgen]

[quote name="Komodo" post="1843347" timestamp="1468103541

 

Du sier at propellen er av bronse, det tviler jeg litt på. Jeg ser at Radice markedsfører proppelene sine som bronsepropeller, men vær obs på at de "utasjkjærs" bruker begrepet bronse om et par legeringer som egentlig er messing per defininsjon. Med mindre du vet hvilken bronselegering du har er jeg skeptisk.

 

Sett i det lyset kan det kanskje være en ide med sink på propellmutteren.

 

Jeg vet ikke at den er bronse, men isden den markedsføres som det gikk jeg ut fra at det stemte. Spørsmålet er hvor mye bronse i propellen det må være for å kalle den bronse.. 10%..??

 

Om jeg har sink på propellmutteren eller rundt propellakselen helt inn mot propellbosset kan vel ikke spille noen rolle eller? Jeg har det siste.

[Hulda]

Hulda, kan du prøve å forklare enda litt bedre hvorfor du ikke har akselanode på Hulda? Og er det sånn at hvis tæringen er innerst mot bosset skyldes det kavitasjon og ikke mangel på akselanoder?

Jeg har skrevet en del om temaet tidligere, men gjentar gjerne. Bare vær obs på at etter som alderen renner på, så går hukommelsen den veien høna sparker.

 

For det første, materialer i propell: Jeg har en Radice (Italia) liggende som pynt på TV-rommet i Son. Dette er den forrige propellen til Hulda. Etter mer enn 10 år i sjøen, viser den ingen tegn på avsinking. Og Hulda ligger ute hele tiden. Nå har Hulda startet på sitt tredje år i sjøen uten å ha vært på land. I og med at Radice ikke var optimal, ble den byttet ut for noen år siden med en Michigan (USA). Disse to propellene ble begge markedsført som 'bronse'. Men Radice har en markant lysere farge (messing) enn Michigan (brun-gul). Og, pussig nok, det gror mindre på Michigan. Ut fra dette vil jeg anta at Michigan er mye nærmere betegnelse bronsen enn messingpropellen fra Radice. Uansett, Radice er trolig laget i avsinkingsherdet messing, og da er det greit. Jeg la merke til 'fregnene' på propellen til trådstarter, men kommenterte det ikke- i og med at det ikke er forenelig med kavitasjon.

 

Så, hvorfor ikke akselanode på Hulda. For det første, monterer man anode, bør man vite hvorfor- og om man i det hele tatt har behov for anode. Grunnen til at man monterer anode, er at man ønsker å erstatte elektroner som ellers ville forsvunnet et eller annet sted. Når et elektron forsvinner (eks. korrosjon), så sitter det igjen et ion (molekyl i elektrisk ubalanse) som også ønsker å stikke av. Når denne prosessen har foregått en stund, så oppstår det vi kan se som tæring. I en eller annen form. Forskjellige materialer tæres forskjellig ved forskjellige temperaturer og medier (vann, syre, etc). For å hindre korrosjon må materialet enten være i en immun-fase i det operative miljøet, det må foreligge en sperre for at elektroner/ioner ikke kan stikke av, eller elektroner/ioner må erstattes kontinuerlig. Dette er grunnforutsetningene. En forutsetning til, systemet går i generelt minus, altså det er tilstede en kontinuerlig minusladning. Man kan se denne ladningen som et 'teppe' med elektroner som dekker alt metall (katodisk beskyttelse på fagspråket).

 

Har man en messingpropell og aksling i AISI  316, så vil propellen være utsatt for avsinking og akslingen for gnidnings- og spenningskorrosjon. Dette er særdeles uønskede forhold, og man beskytter seg med anoder eller katodiske systemer (Volvo og Mercruiser har slike katodiske systemer, sikkert flere også).

 

På Hulda er propellen i bronse (passiv) og akslingen i martensittisk legering (passiv, ikke utsatt verken for gnidnings- eller spenningskorrosjon). Det er derfor ingen hensikt med anode. Dessuten er Hulda laget i stål. Hele skroget opptrer egentlig som en anode mot propell og aksling. Dessuten har Hulda ikke topolet elektrisk anlegg. Følgelig ligger det hele tiden et svakt trykk av frie elektroner mot skroget ('teppe av minus'). Og skroget er beskyttet med sinkanoder. Nå virker dette som smør på flesk i flere lag. Men det er en rekke forhold som jeg ikke har forklart, slik som avstander, ampere/kvadrat etc., etc. Det er flere vekttall som ligger i bånn av forklaringen, flere år på høyskole.

 

Konklusjonen er at om man har et system som ikke er utsatt for korrosjon, så har det ingen hensikt å beskytte seg mot korrosjon. For medaljen har alltid en bakside. Om man kjører på med minus, så skal man være klar over at sjøvann inneholder sine frie ioner i mengder. Disse er blant annet Mg^-- og Ca^--. Altså magnesium og kalk som er hyppe etter å skaffe seg elektroner. Disse ionene smekker med stor kraft til materialene som er negativt ladet. Jo mer minus, dess større aktivitet. Disse ionene danner et diffusjonstett skikt (vi er nå nede i mikrokosmos). Elektroners vandring hemmes, ionene (som er vanvittig mye større) sperres fra å stikke av. Og avgangen av en smule kopper, som beskytter propellen mot groe sperres også. Derfor vil det gro som ville h#¤%#¤& på propellen. Når jeg har tatt alt dette i betraktning, så er resultatet at det gror nokså begrenset på propellen til Hulda.

 

Kavitasjon opptrer der det er undertrykk, og gassbobler imploderer. Uansett hvor det inntreffer. På en propell vanligvis på bosset og langs kanten av vingenes sugeside.

 

Bare for å legge til, det som er vanvittig farlig, er å få kjørt systemet med overvekt av pluss. Da forsvinner alle metalliske materialer så det spruter. Det er dette man ser som 'galvanisk tæring'.

Redigert 10.Juli.2016 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Om jeg har sink på propellmutteren eller rundt propellakselen helt inn mot propellbosset kan vel ikke spille noen rolle eller? Jeg har det siste.

 

Spiller fint lite rolle. Vil tro akslingen er den viktigste komponenten å beskytte, men se over vedr. behov, kavitasjon etc. Tar du en magnet og den klapper fast til akslingen, så der den ikke i AISI 316.

[Komodo]

Jeg har skrevet en del om temaet tidligere, men gjentar gjerne

Du er virkelig en ressurs på dette Hulda! Vi plukker opp litt hver gang

 

 

 

Jeg vet ikke at den er bronse, men isden den markedsføres som det gikk jeg ut fra at det stemte. Spørsmålet er hvor mye bronse i propellen det må være for å kalle den bronse.. 10%..??

 

Om jeg har sink på propellmutteren eller rundt propellakselen helt inn mot propellbosset kan vel ikke spille noen rolle eller? Jeg har det siste.

Det er ikke helt slik det fungerer. Både messing og bronse er kobberlegeringer med tilsetninger av diverse andre legeringselementer. Man legerer altså ikke inn bronse i legeringen. Legringen blir enten bronse eller messing avhengig av den kjemiske sammensetningen. 

 

For ytterligere informasjon anbefaler jeg deg å lese denne tråden om metallegeringer: https://baatplassen.no/i/topic/97660-materialkvalitet-i-skroggjennomf%C3%B8ringer-og-annet-av-metall-i-b%C3%A5ten/

I et par av innleggene litt ut i tråden vil du finne definisjoner på messing og bronse. Du vil også finne eksempel på messinglegering som betegnes som bronse i engelsktalende land.

[Hulda]

Jeg har gjort meg skyldig i en utilgivelig blemme. Det er naturligvis en hysterisk glede at Kommodo gikk på, med søkke og snøre :-) De frie ionene i sjøvannet er naturligvis ladet pluss. Altså eksempelvis Mg⁺⁺ og Ca⁺⁺. Grunnen til to '+'-tegn er at hvert ion mangler to elektroner for å være i balanse. Derfor klasker plussladede ioner seg til overflater som er i '-' (minus). Slik jeg skrev over ville effekten vært frastøtende, ikke tilklaskende. Og disse 'elektriske kreftene' er noe av de sterkeste kreftene vi kjenner i universet, intet mindre. Såhh, nå er det rettet opp.

Redigert 10.Juli.2016 av Hulda (see edit history)

[Komodo]

Åååå, ja da faller jo alt på plass

[Hulda]

Ja, jeg er sikker på at du så det, men ville ikke si noe for ikke å blamere meg.

[Hekkbølgen]

Skjønner min G i Naturfag fra videregående ikke er tilstrekkelig for å parkerer kunnskapen her Skal teste med magnet på akslingen ved neste badeøkt. Skal ta noen bedre bilder av propellen når jeg kommer hjem.

[Hulda]

Du skal ikke være lei deg, det er andre som går fem på også, story:

 

Min 'professor' innen korrosjon bedrev forsking på katodisk beskyttelse da hun var på NTNU. Hensikten var å finne ut hva som egentlig fungerte på skipsinstallasjoner. Man tappet vann fra springen, monterte elektroder instrumenter, finpussa formler, og i det hele tatt. Lab og hvite frakker. Ingen ting skjedde. Ahh, salt mangler! Så de la til salt. Og la til salt helt til Dødehavet var drikkandes, til sammenligning. Helt til hun fikk den lyse ideen (for hun er virkelig meget glup), gikk ned til sjøen og fylte noen flasker med vann i strandkanten. Voila! Det funka! Det alle stjernekandidatene hadde glemt, var rett og slett at det ikke er videre med Ca og Mg i Trondheims drikkevann. For dette med ionene har vært kjent siden starten av forrige århundre.

[Hank]

Jeg har den samme propelltypen på min båt, og den ser også nesten helt lik ut med hensyn til de røde prikkene. Har sittet på båten siden 1999, og den har ikke hatt akselanode i alle de årene. Jeg får imidlertid ikke noe belegg på den, og det beste av alt er at det ikke gror rur på den i det hele tatt - selv om jeg har på propellmutteranode. Hadde en annen Radice før denne på samme båtplass, og den grodde det svært mye rur på.

[Hekkbølgen]

 

 

Tok noen nærbilder samt kjente over flatene på propellbladene. Kan ikke kjenne noen groper. De hvite feltene kan jeg skrape bort med neglene. Tror dette er Hempel prop clear som løsner.  

[Komodo]

Nå er jo propellen din delvis dekket med Hempel-guffa, men hvis du ser på det første bildet du la inn i første innlegg er jeg rimelig sikker på at det er noen groper.

[Hekkbølgen]

Var nede og inspiserte propellen idag og oppdaget at akslinganoden hadde tæret en del. Det er forsåvidt mye igjen av selve anoden, men godset der gjengene er har tæret bort og da blir det ikke noe å feste anoden i.

 

 

Dette har skjedd på 1 mnd og 3 uker.. Så det trengs vel en anode der. Som nevnt tidligere ligger jeg konstant på landstrøm da jeg er i båten 4-5 dager i uka og vil ha kald mat og drikke så kjøleskapet står derfor på.

 

Er dette urovekknde mye tæring? De andre anodene (utvendig hylse, flyndra, trimflapsene og baugpropellen) er ikke så mye angrepet.

 

Hvis jeg passer på og inspiserer jevnlig og bytter ved behov, er dette farlig for det øvrige utstyret?

 

Dro sporenstreks på Maritim og kjøpte to nye akselanoder hvorpå den ene ble satt på mens den andre er i back up. Kan melde om 21,5 grader på 1 m dyp under båten. Ble noen turer opp og ned med magadrag etter luft før jeg fikk satt den på :-)

Redigert 18.Juli.2016 av Hekkbølgen (see edit history)

[Eureka]

Men den akselanoden du har bilde av der, ser overmalt ut. Stemmer det, så må du aldri gjøre det igjen.

[Hekkbølgen]

Men den akselanoden du har bilde av der, ser overmalt ut. Stemmer det, så må du aldri gjøre det igjen.

Nei, den er ikke overmalt. Vet at da har den liten hensikt.

[Hekkbølgen]

Da har jeg funnet ut at jeg har et strømproblem ombord. Dette må være noen som kommer og går tror jeg. Båten står nå på land og jeg skulle montere ny sink på akslingen og flyndra så merket jeg til min Store forskrekkelse at jeg fikk støt i meg.. jeg hadde satt på landstrømmen for å topplade batteriene. Når jeg trakk ut kontakten til landstrømmen fikk jeg ikke støt. Det var såpass kraftig at jeg ikke skvatt litt. Fikkk støt når jeg berørte propell, aksling og flyndra.. grunnen til at jeg mener dette ikke er et problem hele tiden er at jeg har dykket ned å inspisert propellen i fjor mange ganger og tatt på alt av metall under vannlinja mens landstrømmen er koblet til. For ordens skyld er vinterlagringen en helt annen plass en sommerplassen.

 

Hvor skal jeg starte å feilsøke? Jeg har "vanlig landstrømboks med vippesikring og jordfeil ryter i tillegg til en vetus skillediode.

[Hulda]

Når du ligger og plasker i vannet, danner du ingen krets så fremt vannet leder bedre enn deg. Hadde du dannet krets mellom båt og Tellus, kan det være meget mulig at du ikke hadde kunnet skrive innlegget over. Så alvorlig er det. Du bør ikke feilsøke. Skaff en sertifisert elektriker til å se over anlegget ditt. Det derre greiene der er livsfarlig. 30 mA er nok til å kverke et menneske i vannet, uten at jordfeilen løser ut. Er sikring og jordfeilbryter begge to-polet?

 

Det du kan gjøre er eksempelvis å stikke en skrutrekker i bakken og koble voltmeter mellom propellen og skrutrekkeren. Mulig du ser rundt 110 V.

[Guest Avmønstret#]

Din anode etter under 2 mnd ser ut som min gjorde etter 2,5 år på sjøen. 

 

Men jeg har solceller som topper batteriene og ligger veldig lite på landstrøm, kun noen få uker i året. Og grunnen til at jeg gjør det sånn er at jeg har lest tråder her på BP hvor folk nær har fått tæret bort halve skuta på null komma niks pga en eller annen el-feil ett eller annet sted. 

--

Bra at du fant ut at du har en el- feil. Enda bedre at du ikke tok livet av deg ;-) Er det mulig å ta krets for krets og klare å feilsøke seg frem til feilen på den måten?

 

[Hekkbølgen]

Var å målte litt idag.  Men landstrømmen på hoppet multimeteret mellom -0.3-0,3. Kjørte et skrujern i bakken som jording (takk dor tipset Hulda) Kjente en svak sitring i fingrene når jeg tok på propellen, akslingen og flyndra. Grunnen til at det er mindre strøm ikveld enn igår er vel at nå har ladinga ståt på i 24 t og strømmen inn på batteriet var ifølge batterimonitoren 0.7 amp mot 15 amp igår når jeg satte på ladinga.

 

Har tatt rådet til Hulda og kontaktet skipselektrikker, men de har det litt travelt om dagen forståelig nok så jeg har foreløpig ikke fått noetime. Er det noen som kan anbefale autoriserte elektrikkere med peiling på båt i Osloområdet? 

[Hulda]

Tror skipselektrikere i Oslo/Akershus er mangelvare. En vanlig dusinelektriker burde få til disse sakene. Husk at du må ha et anlegg som tilfredsstiller kravene til DSB, og at du skal ha samsvarserklæring. Hvis elektikeren kommer med det intelligente 'Hæ?', finn en annen på Gule Sider. På Hulda fikk jeg om bord en herre med mohikanersvies som ikke så ut i måneskinn, men han tok fullstendig innersvingen på meg innen hva som gjalt og ikke. Selv om han bare byttet en stikk, og snurret korrekt farget el.tape på en jordledning.

[Hekkbølgen]

Hulda skrev 1 minute ago:

Tror skipselektrikere i Oslo/Akershus er mangelvare. En vanlig dusinelektriker burde få til disse sakene. Husk at du må ha et anlegg som tilfredsstiller kravene til DSB, og at du skal ha samsvarserklæring. Hvis elektikeren kommer med det intelligente 'Hæ?', finn en annen på Gule Sider. På Hulda fikk jeg om bord en herre med mohikanersvies som ikke så ut i måneskinn, men han tok fullstendig innersvingen på meg innen hva som gjalt og ikke. Selv om han bare byttet en stikk, og snurret korrekt farget el.tape på en jordledning.

Ja jeg vil ha det i orden så samsvarserklæring er kjekt. ?

[Hekkbølgen]

Har hatt Yanmaren på 1000 t service og nevnte i slengen til Yanmar verkstedet at jeg hadde problemer med landstrømmen og fikk støt via aksling, akselhylsa og flyndre når landstrømnen var koblet til. De skulle sjekke jordingen i båten. Fikk svar at det ikke var jording til akslingen og hylsa samt rorakslingen. Så de la opp jordingskabel fra motoren til de nevnte komponentene. 

 

Lurte litt på dette etterhvert og strøm er jo vanskelig. Når jeg har skilletrafo ombord skal ikke den skille 230v og 12v anlegget ombord? Eller hva er det den skal "skille"? Regner forsåvidt med at jordingen fra skilletrafoen går til gods på motor. Men hvorfor 230v går videre til motor og derfra til akslingene? Er det ok å løse problemet bare ved å jorde akslingen og rorakslingen som verkstedet har gjort? Tenkte kanskje at skilletrafoen burde hatt seg en sjekk. Tror neppe verkstedet har brukt en autorisert elektrikker..

Redigert 20.Mai.2017 av Hekkbølgen (see edit history)

[Kaffelars]

når båten står på land bør jording fra landkabel brukes, hvordan(om) jording er lagt opp fra eller forbi skilletrafo bør sjekkes.

En bryter eller enkel kobling bør eksistere for å koble inn landjord forbi skilletrafo når skuta er på land.for å ivareta personsikkerheten.

 

Har du samsvarserklæring på installasjonen, så har du også tegninger på hvordan dette er lagt opp.

Redigert 20.Mai.2017 av Kaffelars (see edit history)