Dregg ved strand og holmer (nybegynner!)

[Tribbe]

Hei.

 

Er fersk båteier, har en liten daycruiser på 18 fot som vi bruker til å komme oss ut på strender og holmer rundt Herføl/Strømstad regionen.

 

Har sett at folk har dratt båtene opp på stranden og fått seg en overraskelse når det blir lavvann....

 

Jeg hiver dreggen lengre ut og bruker bergkile, men ender da opp med å bli veldig blaut når jeg skal inn til land, ligger jo selvfølgelig et godt stykke fra land med den store skuta mi ;)

 

Kom på en ide med å bruke en sjakkel eller blokk på enden av kjettingen (3 meter kjetting) og kjøre et tau fra båten og inn til land, er dette en håpløs ide? Som sagt er jeg nybegynner.

 

Blir evt ikke brukt når det blåser mye...

(sikkert veldig dårlig forklart så jeg prøvde meg på en tegning... :) )

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/57/57996/uten_navn.jpg

[Vindøyet]

Hvis du bruker "synketau" på dreggen, dvs tau med blyinnlegg, vil vekten av tauet trekke båten din ut fra land.

Hiv ut dreggen, gå i land og fest kilene. Så strammer du passe mye opp med dreggtauet. Husk å bruke langt nok tau. Med så liten båt bør du nok ha minst 20 m dreggtau.

[Tribbe]

Hvis du bruker "synketau" på dreggen, dvs tau med blyinnlegg, vil vekten av tauet trekke båten din ut fra land.

Hiv ut dreggen, gå i land og fest kilene. Så strammer du passe mye opp med dreggtauet. Husk å bruke langt nok tau. Med så liten båt bør du nok ha minst 20 m dreggtau.

Takk for svar  . Har 50m dreggtau nå, tenkte derfor det var billigere å kjøpe en sjakkel enn nytt blytau 

[quantumduck]

Takk for svar . Har 50m dreggtau nå, tenkte derfor det var billigere å kjøpe en sjakkel enn nytt blytau

noen meter kjetting og/eller en daumann (lodd/vekt) gjør også nytta.

[Billa]

Bruk et lite anker. Ikke paraply dregg (kaffedregg).

[S/Y Emma]

Østlendinger kaller ofte anker for dregg. Forvirrende :-)

[Mulligan]

 Ikke paraply dregg (kaffedregg).

Paraplydreggen er utmerket til slikt bruk.

 

Østlendinger kaller ofte anker for dregg. Forvirrende :-)

 

Det gjør de ikke.

[nomen]

Takk for svar . Har 50m dreggtau nå, tenkte derfor det var billigere å kjøpe en sjakkel enn nytt blytau

Blytau kjøper du billig av meg.

Jeg har to kveiler, en på 30 og en på 50 meter,16mm tykkelse.

[S/Y Emma]

Mulligan: Mener du virkelig at alle som skriver at de ankrer med dregg faktisk bruker paraplydregg, og ikke et anker?

 

Men dregg er vel greit om man har en veldig liten båt og bare skal ligge noen timer i pent vær (på steinbunn)...

Redigert 29.Juli.2016 av Steinsvik (see edit history)

[ballistic]

På tegninga står det jo Bruceanker, burde holde bra det som en midlertidig dagfortøyning..

[TerjeØ]

Bruceanker er suverent som allround.

Men lag dauman så kan du jo dra inn båten igjen, dags tur kan du jo ha ganske slakt tau så lenge det ikke blåser rett inn i hekken og mye sjø og bølger fra andre båter.

[Chilli Solbris]

Bruk dreggtau med god lengde og stram opp slik at du må jobbe littegrann med å dra båten til land. Evt litt mere slakk og bruk en 5-kilos daumann som du lar henge på tauet. Vekta på dette vil dra båten din ut fra land og dempe rykninger ved bølgegang.

Ideen din på tegningen tror jeg vil føre til at bruceankeret ikke får godt nok feste på bunn.

[Mulligan]

 bruker paraplydregg, og ikke et anker?

 

En dregg er et anker.

Paraplydregg på engelsk heter grapnel anchor.

[Fantino]

Indikerer ikke det navnet at den er mer egnet til å dregge etter tau/garn ol som en har mistet, enn å ankre opp?

[Skjær i sjøen]

Det er så deilig med leksikon:

 

"I dag skjelnes mellom fem hovedtyper av anker: dregg, stokkanker, patentanker, ploganker og paraplyanker (se også drivanker)." Kilde: https://snl.no/anker

 

Mulig det var en østlending som skrev det.

[Mulligan]

Indikerer ikke det navnet at den er mer egnet til å dregge etter tau/garn ol som en har mistet, enn å ankre opp?

 

Til det brukes en grappling hook.

[M/S AIOLOS]

Paraplydreggen er utmerket til slikt bruk.

 

 

Det gjør de ikke.

Joda det gjør de   :lol: . Måtte bare   

[Fiks]

En enkel måte å få båten fortøyd i passende avstand fra land er å legge ut anker/dregg rett utenfor det stedet som er egnet for ilandstiging. 

Ankertauet strammes opp slik at det akkurat er mulig å få baugen inn til land. Baugen trekkes så sideveis til den har passende avstand fra land før fanglinen festes til land.

 

 

 

 

 

Samme prinsipp, men her utnyttes et lite nes eller fremspring I terrenget som landfeste.

 

 

 

 

 

 

 

[Vosso63]

Jeg pleier ikke delta i disse avsporingene, men nå kjenner jeg det fata til! (Kanskje er det vestlandsregnet som gjør det?).

 

Anker (fra latin «ancora», gresk "ankura",  engelsk «anchor», nørrønt «akkari»), er noe du senker ned fra båten/skipet/farkosten, helst med kjetting på for at båten ikke skal drive av. Med fordel bruker du et ankerspill, vinsj, til å få det opp og ned. Ankeret skal være tungt og være utstyrt med haker og andre ting som gjør at det setter seg godt fast. Anker er det du bruker på skip, større fartøy, for å hindre dem i å drive i en uønska retning. Altså for å holde skipet fast.

 

Dregg er et slags «light-anker», mindre, gjerne håndterbart, altså løftbart, mulig å hive for hånd, løfte opp fra ei kasse du har i båten, få det ut. Ved ei grunne, eller på noenlunde grunt vann. Om det i ditt område er mye tang og tare, trenger ikke dreggen å være veldig tung, ettersom den skal dras på plass, mot båten, eller ved at du drar båten innover mot land så den setter seg fast. Dreggen dras altså bortover bunnen til det setter seg fast. Derfor bruker du et par meter kjetting fra dreggen og et stykke opp. Det er også lurt, ettersom dreggen skal dras og bevisst skal filtre seg fast, å ha en utløser, noe som gir etter, mellom bunnenden av dreggen og tauet/kjettingen du drar det opp med.

 

En dregg er noe du drar. Et anker er noe som setter seg, som står stille. «Du er ankeret i livet mitt».

 

Når det forekommer forskjellige navn lengst øst, lengst vest, nord/sør eller innland/kyst, indikerer dette ikke at noen har misforstått. Det indikerer ulike utviklinger av språket. Båter, skip, skipsfart, båtbruk har urgamle tradisjoner over hele verden, over hele Skandinavia. Grensa mellom østlig og vestlig maritimt språk er avhengig av hvilke folkegrupper, brukergrupper vi da finner øst og vest. Hvilke tradisjoner de bruker, brukte, har brukt. Og, ikke minst, hvilke andre folk de har utveksla kunnskap med. I dag finnes det en enorm flåte av små lette båter alle steder. Blott til lyst. Når en da insisterer på å bruke uttrykk på kryss og tvers av språkgrenser, bruksfelter, må det bli mye tull og tøv. Jeg trur at alle, med litt forstand, skjønner hva en annen snakker om, uten å måtte påstå at ens eget språk er det «rette». Jeg har bodd 20 år i en østlandby ved Mjøsa, 20 år i en vestlandsby og 20 år i sjøkanten i en strilekommune. Det er er overraskende mange ord som minner om hverandre men som har forskjellig betydning. Orda har det til felles at de enten er avleda av hvordan det brukes, hva de er laga av eller beskriver, da ofte i en svært gammal utførelse (som «søm» eller «hud»), eller er et ord som er henta inn fra andre maritime språk, latin, hollandsk, engelsk, osv.

 

Det er også en myte at det bare er kystbefolkninga som har språk som kan knyttes til båtbruk, som har fasiten på slikt språk. Vel er det slik at vannet i Randsfjorden og Mjøsa er ferskt, men folket som har bodd der inne, i tusener av år, har vært like avhengige av sine farkoster og båter, som dem ved kysten. Trange islagte sund, fjordarmer, langt fra havet har om lag de samme utfordringer som de store innlandssjøene.

 

Inntil nylig var Åfløya, den flatbunna båten som brukes i Gudbrandsdalslågen og nordre del av Mjøsa, regna for å være noe semre, noe tilfeldig sammenraska. (Den kan endog være laga av gran!) Det er jo ikke slik! Disse flatbunna båtene er ideelle å dra opp på mudderbanker, mangelen på kjøl gjør dem mye lettere å handtere i sterk strøm, og, ikke minst, de kan brukes tidlig om vinteren når isen er for sterk til å gå gjennom, mens det er råker i strøm-ålen, eller når isen, nål-isen er i ferd med å gå, om våren. Du kan stå i ei åfløye, samle opp en halv elvenot, drive lågåsildfiske med den. Til en slik Åfløye vil det være praktisk å ha en dregg. Noe du kan huke fast med, eller dra fast i kvistkvas, mellom steiner, og slikt. Slike dregger er gjerne laga av en murklump med haker i armeringsstål. «Anker» er ikke et ord som egner seg i Lågendeltaet.

 

I Mjøsa, derimot, på «fjorden» som folk sa før i tida, brukte de båter som minner om dem som brukes i fjordene, slike som Strandebarmaren. En typisk mjøsbåt er «Hollandbåten». Bygget av Holland (ikke av eller fra Nederland). Den har, sjølsagt kjøl, og er god å ro. Når en fisker etter Mjøsørret, om natta, kalles det å «dregge». Av det tyder jeg at dregg-dregge har noe med hvordan en gjør det. Heller ikke mjøsbåten er utstyrt med anker.

 

Mange av de båtene vi i dag bruker i skjærgården kysten rundt, er små og lette. De har store motorer slik at de kan bevege seg fort, når motoren er «slått på». Ellers er de å regne som færinger eller prammer, små åpne båter med eller uten kjøl. En trenger ikke noe stort, tungt og uhåndterlig for å legge båten sånn noenlunde i ro. En trenger en dregg, håndterbar og opptrekkbar med handemakt, og ei lun vik, et sted der det ikke er særlig strøm, sjø, eller anna drag. En bør vite litt om tidevannsstrømmer og flo og fjære om en altså ikke velger dreggested med omhu.  

 

I båten min har jeg tre ankere. To små dregger jeg kan bruke når jeg legger til i lune viker eller når det er stille og fint, og vi skal i land for å brette ut håndklær på berget, drikke kaffe i land, se på måkene fiske strandkrabber og slikt. Jeg har to, fordi jeg har to, men bruker sjølsagt bare ett, om gangen. Det har hendt at jeg har slengt ut det andre i tillegg, fordi vi brått og impulsivt har forlatt båten og funni på å gå langt innover landet. F.eks. fordi en liten gutt må ha is. Og så har jeg et ordentlig anker. Et stort stygt, vondt (å kakke i kneet, i ripa, på dollbordet), tungt, uhåndterlig et i grått metall. Jeg har ikke kommi så langt at jeg har vinsj, så det er et fryktelig ork å dra det opp. Med meter på meter med kjetting, tare, tang, og alt anna som det skal ha med seg opp. Mens ankeret skal opp, begynner båten å drive av, slik at jeg må holde styr på det også.

 

Hvordan ankeret ser ut i forhold til dreggen er en banalisering og modernisering av hva vi egentlig snakker om. Jeg ser at det fremmes påstander om at bare «paraplydreggen» kvalifiserer til ordet dregg, og at alle andre remedier er ankere. Paraplydreggen er en ny oppfinnelse. Dregg og anker er gamle ord. Og den som har sett en akkar, veit at den likner mye mer på en «dregg» enn på et «anker»!

Redigert 30.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Krimart]

@Fiks: fungerer fint så lenge d ikke er andre båter som legger seg ved siden av deg- på den siden du må dra båten for å gå om bord :-) dessuten: å fortøye med ankertauet skrått fra land er å be om at noen legger seg over ditt...

[Fiks]

@Fiks: fungerer fint så lenge d ikke er andre båter som legger seg ved siden av deg- på den siden du må dra båten for å gå om bord :-) dessuten: å fortøye med ankertauet skrått fra land er å be om at noen legger seg over ditt...

 

Jeg er enig i at  metoden fungerer dårlig der det er flere båter som bruker same fortøyningsplass men glemte å skrive dette i innlegget mitt. (Vi har forøvrig rikelig med plass I skjærgården nord for Bergen, og finner vanligvis en annen plass hvis plassen vi tenkte å bruke er opptatt)

Redigert 30.Juli.2016 av Fiks (see edit history)

[Komodo]

Det er nok en god metode i de områdene av landet som har stor forskjell på flo og fjære. I disse områdene er vel heller ikke problemet med at andre kaster anker kloss innpå så stort heller.

 

Trådstarter snakker imidlertid om ferdsel mellom Hærføl og Strømstad. Her er tidevannsforskjellen neglisjerbar, så taljer, sjakler og andre remedier er bare å glemme. Kast bruceankeret ditt i vannet (langt fra land), kjør inntil land, fortøy. Vil du være helt sikker på å unngå gelcoatskader hiver du en dødmann på dreggtauet.

 

Fungerer ikke dette konseptet kjøper du deg et større bruceanker, eller så må du legge deg et sted med mindre bølger.

[Oledoledoffen2]

Hei.

 

Er fersk båteier, har en liten daycruiser på 18 fot som vi bruker til å komme oss ut på strender og holmer rundt Herføl/Strømstad regionen.

 

Har sett at folk har dratt båtene opp på stranden og fått seg en overraskelse når det blir lavvann....

 

Jeg hiver dreggen lengre ut og bruker bergkile, men ender da opp med å bli veldig blaut når jeg skal inn til land, ligger jo selvfølgelig et godt stykke fra land med den store skuta mi ;)

 

Kom på en ide med å bruke en sjakkel eller blokk på enden av kjettingen (3 meter kjetting) og kjøre et tau fra båten og inn til land, er dette en håpløs ide? Som sagt er jeg nybegynner.

 

Blir evt ikke brukt når det blåser mye...

 

(sikkert veldig dårlig forklart så jeg prøvde meg på en tegning... :) )

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/57/57996/uten_navn.jpg

Flott tegning, og du er inne på det ! Den metoden du har tegnet, er slik man legger til mellom en bøye og land, slik at man kan dra båten inn og ut. Når man skal bruke et anker istedenfor en bøye, er det mest vanlig å bruke en "daumann", atlså et lodd, som man firer ned på ankertauet ved help av en løpekatt (trinse) eller lignende til det er omtrent midtveis mellom båt og anker. Dette loddet vil da hele tiden forsøke å holde båten fra land, samtidig som det er enkelt å dra den inn for å å entre.

 

Fremgangsmåten er slik: Kast anker f.eks. 50 meter fra land, avhengig av dybdeforhold, la ankelinen løpe mens man glir inn mot land. Når landing er et faktum, fester man båten i land, strammer opp ankerlinen, gjør denne fast og send ned daumannen. Når alt og alle er i land, løsnes landfortøyningen litt, slik at daumannen kan få jobbe og dra båten et passe stykke ut fra land før man fester godt på landsiden med skikkelige knuter i en bergkile eller et tre. Veldig enkel og sikker metode - i godt vær. vel og merke.

Redigert 31.Juli.2016 av Oledoledoffen2 (see edit history)

[Tribbe]

Flott tegning, og du er inne på det ! Den metoden du har tegnet, er slik man legger til mellom en bøye og land, slik at man kan dra båten inn og ut. Når man skal bruke et anker istedenfor en bøye, er det mest vanlig å bruke en "daumann", atlså et lodd, som man firer ned på ankertauet ved help av en løpekatt (trinse) eller lignende til det er omtrent midtveis mellom båt og anker. Dette loddet vil da hele tiden forsøke å holde båten fra land, samtidig som det er enkelt å dra den inn for å å entre.

 

Fremgangsmåten er slik: Kast anker f.eks. 50 meter fra land, avhengig av dybdeforhold, la ankelinen løpe mens man glir inn mot land. Når landing er et faktum, fester man båten i land, strammer opp ankerlinen, gjør denne fast og send ned daumannen. Når alt og alle er i land, løsnes landfortøyningen litt, slik at daumannen kan få jobbe og dra båten et passe stykke ut fra land før man fester godt på landsiden med skikkelige knuter i en bergkile eller et tre. Veldig enkel og sikker metode - i godt vær. vel og merke.

Supert! Takk for en god forklaring! Blei litt mye anker/dregg prat her så fulgte ikke helt opp kan du si, men takk igen

[Mulligan]

Vanligvis er dette ikke noe problem så sant det ikke blåser hard pålandsvind.

Hiv dreggen, ja dreggen, den er uslåelig på varierende bunnforhold, ca. 30 m. fra land.

Gå på land med fanglina og gi den god slakk. Det er alltid litt strøm mellom øyene her i Oslofjorden som trekker båten ut.