Hvorfor bruke skattepenger på å betale båtplasser til lystbåter?

[Selco Racing]

Jeg spør igjen.

Hvilke kommuner bruker offentlige penger og ressurser på dette?

Det må da gå an og komme med et konkret eksempel.

Hvis ikke blir hele spørsmålet pisspreik.

 

Det finnes i hvert fall en Ap-kommune som ser det som sin kommunale oppgave å drive marina, med opplag, reparasjon av motor, salg av båt og motor, samt is og hamburger.

 

http://www.proff.no/selskap/skjebergkilens-marina-as/skjeberg/b%C3%A5ter-og-b%C3%A5tmotorer/Z0ISLNDU/

 

http://www.skjebergkilensmarina.no/index.php/omoss

 

Sarpsborg kommune største aksjonær, og 20 ansatte, som koser seg med burger, brus og is hele sommeren.

[NilsPils]

Vinteren er tydeligvis båtfolkets agurktid . . . .

[ToreSB]

Det ser ut som noen mener at billig langtidsleie av tomt til ideelle organisasjoner er en form for subsidiering.  

 

Det er et politisk spørsmål om man skal ha billige fellesgoder basert på frivillighet og dugnad, eller om man skal selge ut slike tomter og gi noen mulighet til å tjene penger på de samme tomtene.  Dette gjelder båtforeninger, idrettslag og sikkert noen flere.  I ytterste forstand kan man også si at dette gjelder parker, friluftsområder og kirkegårder.  Det er mange områder i samfunnet hvor markedsstyring er en dårlig idè.

 

Jeg er veldig fornøyd med at ikke alt skal bli markedsstyrt og dermed legge inn en faktor med fortjeneste til eier av foretaket.  Båtforeningen jeg holder til i er billig og bra.  Ventetiden er relativt kort, båter som ikke brukes er det lite av nettopp fordi foreningen følger med.  Prisen holdes nede fordi vi har mye dugnadsarbeid.  Hadde tomten blitt leid ut til en virksomhet som hadde forventning om å tjene penger på dette ville prisen gått opp både på grunn av kravet om avkastning og fordi det ikke er interessant å bidra frivilling når eieren skummer fløten.

[Mulligan]

Sarpsborg kommune 

 

Det er prisverdig at noen kommer med et konkret eksempel, og ikke slenger ut tomme påstander slik som trådstarter.

Men heller ikke her ser jeg at kommunen subsidierer eller bruker offentlige ressurser.

Butikken går så det suser.

[Hulda]

Jeg ser at Son blir nevnt som et subsidieringseksempel. Om man leser nøye, finner man at Son Havn leier område at Vestby kommune på østsiden av Hølenselven. Altså, samme økonomien. Der er den noen få plasser for småbåter. På vestsiden av samme elv, er det også kommunale plasser. Disse plassene ligger hos privat grunneier, der kommunen leier. Leieavtalen går ut/skal reforhandles om ikke så altfor lenge. På sydsiden (øst) i utløpet ligger en stor flytebrygge. Denne er sannsynligvis på kommunal grunn. Uansett, disse plassene er god butikk for kommunen. At private tar høyere pris, betyr bare at private tjener mer. I samme eksempel som det refereres til, er det også en forening. Denne foreningen leier grunn av privat grunneier.

 

Tidligere var det slik at havnekassen var adskilt fra kommunal økonomi. I Vestby var det en offentlig hemmelighet at kommunen kjempet for å få kloa i havnekassen, den var nokså velfylt- trolig kommunens beste butikk. I dag mener jeg at havnekassen er en integrert del av kommunal økonomi.

 

Tar vi turen til Strömstad, så er det ingen kommunal hemmelighet at kommunen der tjener nokså grovt på bryggeplassene. Ser man på effektiv månedsleie, så er prisene vesentlig under kommunale priser i Vestby. Ser man på øvrig infrastruktur mellom de to kommunene, så har Vestby kommune mange plasser for vinterlagring på land (ikke i kommunal, men i privat regi). I nabolandet er det svært få som kan ha båten på land om vinteren. Her ligger man i langt større utstrekning i sjøen om vinteren, og for en stor del fryser man bare fast.

 

Nå har Vestby kommune også åpnet for vinterlagring i sjøen på noen få plasser. Dette gjør de sikkert ikke for at de taper penger på det. Regner man om til månedsleie, er leieprisen på vinteren godt under tilsvarende sommerpris.

[tuffff]

Tidligere var det slik at havnekassen var adskilt fra kommunal økonomi. I Vestby var det en offentlig hemmelighet at kommunen kjempet for å få kloa i havnekassen, den var nokså velfylt- trolig kommunens beste butikk. I dag mener jeg at havnekassen er en integrert del av kommunal økonomi.

 

 

Etter gjeldene lovverk er havnekassen og kommunekassen to helt adskilte økonomier.

[Hulda]

Korrekt slik jeg har forstått. Men det er veier rundt for å ha sugerør inn i havnekassen. Blant annet leie av kommunal grund.

[Seilars]

Dagens kommuner er vel såpass grådige at det i hvertfall bør være mulig å overleve i dårlige tider om man er privat tilbyder. Det vil imidlertid kreve innsats og god service. For egen del ligger jeg i kommunal havn først og fremst pga. god service og stabile fremtidsutsikter. Hadde kommunen vært kortsiktig, og en privat tilbyder var service innstilt og stabil, ville jeg valgt motsatt. Det er ikke først og fremst pris jeg velger etter, men kvalitet. Mange kommuner er rett og slett dyktige, og det bør være lov selv i 2016. Hadde ikke kommunen jeg bor i sørget for tilgjengelig båtplass i kommunal eller privat regi ville jeg tatt med meg skattekronene til nabokommunen. Husk at kommuner også er konkurranse utsatte på mange områder, og må jobbe for å lokke til seg bedrifter og skattekroner. Mangel på eller unaturlig dyre båtplasser trekker kraftig ned når bedrifter og familier skal etablere seg. Å overlate dette 100% til private vil for mange kommuner være risikabelt.

[Mouche]

Ja, det er lett for alle funksjonsfriske mennesker å tenke slik.

 

Er ikke operaen i Oslo tilgjengelig også for de som ikke er funksjonsfriske?

[Mouche]

Det ser ut som noen mener at billig langtidsleie av tomt til ideelle organisasjoner er en form for subsidiering.  

 

 

Har selv en båtplass i en havn hvor grunnen er eid av kommunen, og derfor leies, av kommunen og etter selvkostprinsippet kostet der en firemeter koster rundt 140.000 i innskudd og 5.000 i årlig leie eller noe sånt, ikke akkurat noen form for subsidiering i de tallene, men det er hva det faktisk kostet å opparbeid havnen og årlige utgifter til drift, vedlikehold og sikkert noen kroner til senere oppgraderinger. Kommunen tar ikke mye i leie så det forklarer heller ikke den høye prisen, men som andelshaver vil overskuddet tilfalle meg for min andel uten at noe slikt overskudd fremkommer av regnskapene som er revidert.

[Roger jo]

Kjenner ingen kommunal båtforening som ikke har medlemmer langt vekistan.

Det er  ansienniteten i båtforeningen/komune som avgjør når en får tildelt en plass.

Det er det samme med kommunale boligbyggelag en må få medlemskap i dåpsgave for å få leilighet når en er godt voksen.

 

Er det her skoen trykker, ikke hvert medlem i en båtforening. da har en spart mange penger og må finne seg i å kjøpe privat.

[Mulligan]

Riktig det roger-jo.

Men jeg har fremdeles ikke fått svar på hvilken kommune det er som subsidierer båtplasser.

[tuffff]

Mja, de fem kommunale båthavnene i Larvik kommune har i hvert fall regler som favoriserer egne innbyggere. Om det er helt i tråd med EØS-regelverk er derimot høyst usikkert.

Ingen subsidiering av båtplassavgifter her derimot. Foreningene drifter og holder dermed avgiftene på et meget lavt nivå til fordel for medlemmene.

Redigert 14.November.2016 av tuffff (see edit history)

[Mulligan]

Litt forskjellige former dette gjøres på. Noen kommuner eier og lar båtforeningene kreve opp avgift per båtplass til kommunen. Båtforeningene tar også inn nok til drift. I andre kommuner fester båtforeningene tomten.

I alle tilfeller ender det med at kommunene leverer gode tjenester til innbyggerne.

[Mouche]

Favorisering av egne innbyggere skjer både i Asker og i Lillesand som er to kommuner jeg kjenner godt!

[Guest Avmønstret#]

Riktig det roger-jo.

Men jeg har fremdeles ikke fått svar på hvilken kommune det er som subsidierer båtplass

 

Toutes les municipalités qui offrent des couchettes municipaux nettement en dessous du marché. Surtout là où la concurrence est forte, par exemple, dans le fjord d'Oslo.

 

Eller som jeg svarte deg på norsk tidligere i tråden: 

 

"Alle kommuner som tilbyr kommunale båtplasser til vesentlig under markedspris. Særlig der hvor konkurransen er stor, feks i Oslofjorden".

-----------

 

Forutsetter selvsagt at man forholder seg til vanlige økonomiske regler. 

 

Men selvsagt, en kan jo hevde at de kommunale havnene har revolusjonert drift av småbåthavner og klarer å drive vanvittig kostnadseffektivt og derfor lett utkonkurrerer kommersielle aktører, med god margin. 

 

Eller som nevnt av noen andre her, at de kommersielle aktørene driver med voldsom gevinst og avkastning. 

------------

 

Hvilke kommunale småbåthavner som har billigere plasser enn kommersielle aktører i nærheten kan du google frem selv. 

Redigert 14.November.2016 av Avmønstret# (see edit history)

[pipe]

Etter side 4 i tråden så finner jeg lite bevis for kommuner som driver båthavner med kommunale middler.
Kommuner som leier ut grunnen til båtforeninger som har opp arbeidet området og kaianlegg ved dugnad,innskudd og årlig leie faller ikke inn under å bruke skattebetalerenes penger på båthavner i mine øyner.

[Midtpinne]

Harstad kan vel kanskje brukes som eksempel. Er uikker på om det blir godkjent som eksempel da det kommer hele havnebassenget i Harstad til gode.

 

Harstad kommune bruker 33 millioner kroner på skjerming av havnebassenget i Harstad. En flytemolo på 250 meter og vekt på 3.700 tonn skal forankres. På innsiden etableres det rundt 60 båtplasser på selve flytemoloen.

 

http://www.ht.no/nyheter/2016/11/02/%E2%80%93-Denne-flytemoloen-er-som-et-Kinderegg-13730558.ece

[pipe]

 

 

"Alle kommuner som tilbyr kommunale båtplasser til vesentlig under markedspris. Særlig der hvor konkurransen er stor, feks i Oslofjorden".

-----------

 

 

 

Ok, siden ikke kommunale båtplasser finnes i Tønsberg kommune og jeg ikke vet om andre steder rundt Oslofjorden der man tar kontakt med kommunen får å få båtplass.

Så da er det vannskelig å få et inntrykk av de private brygge eierene som skulle bli utkonkonkurert av et tilbud som må være marginalt.

 

 

Redigert 14.November.2016 av pipe (see edit history)

[Jens_P]

 

"Alle kommuner som tilbyr kommunale båtplasser til vesentlig under markedspris. Særlig der hvor konkurransen er stor, feks i Oslofjorden".

 

Mange av de du kaller "kommunal havn" er havner drevet av ideelle foreninger.

Formålet er å drive de til selvkost, ikke som næringsvirksomhet med profitt som hovedmål.

For meg er ikke disse underpriset eller subsidiert. De drives kun etter annen forretningside enn kommersielle havner.

[Fjordgubbe]

Pinkvin, du er en hederlig kar som har mange fornuftige synspunkter. Men nå synes jeg du beveger deg ut på et område som blir vanskelig å forstå for oss vanlige folk på gulvet.

 

Har denne kulturen livets rett om ikke de som vil bruke den er villige til å betale prisen?

 

Hva skjer da, og hva er kunstnerisk verdi?

 

Er revy dårligere enn teater? Av de jeg kjenner har nok de fleste vært mer på revy enn teater, men det er tydeligvis ikke fint nok.

 

Kanskje det går an å trekke en analog til båtlivet:

 

"Jasså, har du bare en Solux 24, nei det var ikke rare greiene nei. For at det skal kunne regnes som en akseptabel båtkulturell verdi av samfunnet må du minst ha en Princess 45"

 

 

Hvilken verdi har Opera for nasjonen?

 

Jeg har vært på teater noen ganger, men aldri på opera. Av helsemessige årsaker kommer jeg aldri til å gå på teater eller opera igjen. Men det er tydelig at jeg gjennom skatteseddlen skal være med på å sponse opera og teaterfesten for fiffen resten av livet. Jaggu heldige de som har den sære interessen. Mine interesser må jeg finansiere selv.

 

Er so samd so samd!

[Mouche]

Subsidieringen av teater og opera gjøres vel for at tilbudet skal være tilgjengelig for andre enn bare fiffen? Ellers interessant at de som hevder å aldri oppsøke slike steder vet hvem som går der!

[Komodo]

Er ikke operaen i Oslo tilgjengelig også for de som ikke er funksjonsfriske?

 

Et handycap kan være andre ting en å mangle en arm eller et bein.

[Mouche]

Ja, men hva er egentlig poenget ditt?

[Komodo]

At ikke alle kan kjøpe seg billett og gå i operaen som du skrev.