Koble varmtvannstank og defroster i parallell eller serie?

[tobixen]

Jeg tror dagens system i båten min er rigget opp av forrige eier; kjølevannet deles av en T-stykke med vendebryter, i utgangspunktet går noe går noe vann til varmtvannstank på babord side og noe til et varmeapparat (aka defroster) på styrbord side (men vendebryteren kan stilles slik at alt vannet går i én retning; sommerstid pleier jeg å snu bryteren mot varmtvannstanken, vintertid setter jeg bryteren halvveis pekende mot varmluftsapparatet, og antar at det da vil gå mer til varmluft enn varmtvann). Kjølevannet kommer så i retur, møtes i en T-kobling og går så til saltvannsvarmeveksler.

 

Det drypper kjølevann fra T-leddet med vekselbryter, så bryteren må kobles ut ... og jeg bør også få byttet ut kjølevannet.

 

Mens jeg først jobber med dette vurderer jeg å redesigne systemet.

 

Jeg tror at ...

• I dag kaster jeg bort halvparten av varmen dersom enten vannet i varmtvannet allerede er varmt, eller dersom vifta på defrosteren ikke er skrudd på. (Jeg kan eventuelt åpne opp motorlokket og skifte på vendebryteren, men det er "micro-management" og noe arbeidskrevende).
• Dersom jeg kobler disse to i serie, med varmtvannstanken først, blir utnyttelsen optimal. Varmtvannstanken har oftest høyest prioritet (båten benyttes jo mest om sommeren), og med en slik kobling vil man få minimalt med varmetap i varmtvannstankkretsen dersom varmtvannet allerede er varmt.
• Jeg kan legge opp fire T-stykker og to kuleventiler for å lage mulighet for å "kortslutte" varmtvannstank og/eller varmeapparat. Ved å åpne begge kuleventilene vil mesteparten av kjølevannet ta snarveien gjennom kuleventil og rett til saltvannsvarmeutveksler. Sommerstid gir det sjeldent mening å overføre varme fra motor til kahytt, så da gir det mening å åpne opp én kuleventil slik at kjølevannet ikke trenger besøke styrbord side av båten.

Gir disse antagelsene mening?

 

Er det trygt å koble disse to komponentene i serie?

 

Jeg ser to potensielle problemstillinger ...

 

Det kan jo tenkes at det blir såpass mye motstand i kretsen at kjølevannspumpa vil slite med å drive kjølevannet rundt?

 

Hypotetisk sett, dersom varmtvannstanken er designet for å være koblet i parallell, så har den kanskje en termostat slik at den stenger for vannsirkulering når vannet er varmt? (men i såfall ville vi jo hatt store problemer når jeg sommerstid snur bryteren over mot varmtvannstanken og lar den stå slik?)

 

(dersom det er relevant, det er en volvo penta d2-55 som driver kjølevannet rundt - i skrivende stund er jeg usikker på hva slags varmtvannstank og defroster som er koblet på)

Redigert 30.November.2016 av tobixen (see edit history)

[NilsPils]

Jeg ser ikke problemet med å ha dem i prallel dersom du ordner det slik med kraner at du kan velge den ene, den andre eller begge. Slik er det koblet hos meg og fungerer perfekt. På sommeren stenger jeg bare av kretsen gjennom defrosteren.

 

Jeg ville derfor bare byttet ut den vendebryteren med to kraner. Med parallelkobling blir det også mindre friksjonstap.

[Ove T]

Hej

Jag har varmvattentank och värmeapparat med defroster kopplat i serie, varmvattentanken först. Jag har också en massa ventiler som jag kan styra flödet åt olika håll, detta blir dock inte använt.  När inte värmeapparatens fläkt går försvinner väldigt lite värme den vägen. Varmvattentanken blir fort varm och då finns lika mycket varmt vatten kvar till värmeapparaten. Mitt tips krångla inte till det. Detta också på en Vp D2 55

Hälsningar Ove

[tobixen]

Problemet er at defrosteren ikke gir nok varme. Jeg tror mye varme går ut i sjøen slik ting er koblet opp nå. Dersom en seriekobling kan medføre mer varme fra defroster og raskere oppvarming av varmtvann, så ser jeg ikke noe vits i å beholde parallellkoblingen. Men igjen, dette er noe jeg tror ikke noe jeg vet. Kjernespørsmålet er vel hvor mye varmetap jeg har i saltvannsvarmeveksleren, samt om jeg ville hatt mindre varmetap der dersom jeg hadde koblet ting i serie.

 

Å manuelt velge mellom det ene eller det andre er ikke noe jeg ønsker å gjøre regelmessig. Å åpne motorlokket er ikke alltid like trivielt når familien er ombord, det krever litt plass.

[tobixen]

Når jeg nå uansett må skifte ut dette T-leddet er det ikke noe særlig merarbeid for meg å koble ting over i serie. Mulighet for å kunne kortslutte varmtvannstank og/eller varmevifte krever dog litt mer deler og arbeid.

 

Parallellkobling og to kuleventiler høres ikke ut som noen god idé - det blir ikke idiotsikkert, noen kunne jo i vanvare greie å stenge begge kuleventilene, da blir det nok trøbbel ...

[ebonita]

På min båt har jag kopplat vv-beredaren och defrosteraggregat i serie.

 

Inga omkastarventiler, alltid i funktion, enkelt och funktionellt.

 

Varmvatten skall ju alltid finnas, och vill jag ha varmluft på rutorna så kopplar jag in fläkten i defrosteraggregatet.

Det senare ger ju dessutom lite tillskott till ombord-värmen under kyliga dagar vår och höst.

Frågan är om det kanske finns ytterligare restvärme att krama ut från den kylvattenslingan.

Man kanske kunde ha ett ytterligare varmluftsaggregat i serie?

 

:thumbsup:

Redigert 30.November.2016 av ebonita (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Eg har nylig bygget om. Men det er ferskvannskjøling dog. Mitt system var i serie med bereder først. Varmtvatn vart kjempevarmt men defroster var slapp varme. Eg satte på 2stk T og lot den "rette" del av T gå til bereder, og de andre til defroster. I tilleg satte eg på ein kuleventil ved defroster slik at eg kan stenge flow i den om sommeren. Eg fikk meir varme i defroster.

 

I forrige båt hadde eg samme type defroster også i serie etter bereder, der var det rikelig varme.

 

Eg mistenker at eg kan ha problem med luft nå sidan det er lav sirkulasjon.

[Ask]

Hei

 

Eg har kopla dette i serie, og med varmtvasstanken fyrst.

Dette fordi det er ynskjeleg med så varmt vatn som mogeleg i tanken. Då varar varmtvatnet lengre når me kjem til hamnt.

Når tanken er varm, tapar kjølevatnet lite varme der, og defrostaren får mest mogeleg av varmen i kjølevatnet.

 

Dersom det er luft i systemet, vil korkje varmtvasstanken eller defrostaren bli varm.

 

Eg veit ikkje kva motor trådstartar har, men dersom det er ein 18-28 hestar er det ikkje så mykje energi som skal bort med kjølevatnet.

Defrostaren kan ikkje gje meir varme enn kva som skal bort frå motoren.

 

På enkle dieselmotorar er det, har eg høyrt, 1/3 av energien i dieselen som går med til framdrift, 1/3 ut eksosen, og 1/3 ut med kjølevatnet.

Det er denne tredjedelen ein kan nytta i defrostaren (nårt tanken er varm), men fråtrukke div. tap i slangar og liknande.

 

 

Ask

[tobixen]

Eg veit ikkje kva motor trådstartar har, men dersom det er ein 18-28 hestar er det ikkje så mykje energi som skal bort med kjølevatnet.

Defrostaren kan ikkje gje meir varme enn kva som skal bort frå motoren.

55 hester, men i praksis tar vi vel sjeldent ut mer enn 18-28. Joda, det er vel begrenset hvor mye varme jeg får ut av motoren - men returslangene fra bereder og defroster er ganske varme, så jeg forestiller meg at en god del varme går tapt ut i varmeveksleren mot saltvannsslynga.

 

Tanken om å koble opp enda en "defroster" har streiket meg - jeg har tilfeldigvis en ekstra liggende i båten. Det er neppe rare varmeeffekten man kan få ut av en ekstra defroster, men én ting: det lettere å legge opp vannslanger til forpigg og akterlugar enn å legge opp luftkanaler.

 

"Defrosteren" vår gjør ellers ikke primæroppgaven man skulle kunne forestille seg ut fra navnet, det er ikke koblet opp luftslanger fra varmeapparatet og opp mot vinduene - ergo blir duggproblematikken bare værre med varmeapparatet i bruk.

Redigert 1.Desember.2016 av tobixen (see edit history)

[BØstrøm]

På alle installasjoner jeg har sett har varmtvann inn og ut fra motoren bare vært tatt ut før og etter vannpumpa, slik at det meste av kjølevannet sirkulerer ufortrødent rundt i motoren.

[Ronald]

...Jeg tror mye varme går ut i sjøen slik ting er koblet opp nå....

 

... så jeg forestiller meg at en god del varme går tapt ut i varmeveksleren mot saltvannsslynga...

Jeg er litt forvirret...du har vel dette koblet på ferskvanns-sløyfa i kjølesystemet? Da skal det vel ikke ende verken i sjøen eller varmeveksleren? Jeg kjenner jo ikke din motor og ditt opplegg i detalj, men dersom termostaten virker som den skal, så blir vel ikke ferskvannet sendt innom varmeveksleren i det hele tatt? Og da skal det vel heller ikke gå varme tapt "til sjøen".

 

Hvis du ikke synes du har nok varme, er termostaten ok? Hvis ja, så er det kanskje ikke nok overskuddsvarme i motoren totalt sett...?

[Sjeldenutpå]

Eg trur han har rein saltvatnkjølt motor.

 

Ang varme til forpigg osv, ja det er lettere å legge slanger, men du kan fort få problem med flow. Mange som legger slik må inn med sirkulasjonspumpe.

[Ronald]

Eg trur han har rein saltvatnkjølt motor.

 

Ja, mulig det. Men da skurrer det med varmeveksleren som nevnes. Muligens er jeg utdatert, men før i tiden hadde vel ikke saltvannskjørte motorer noen varmeveksler? Da var det vel snakk om en saltvannskrets som går gjennom/rundt i motoren, noen ganger i kombinasjon med termostat, andre ganger uten. Så det er fortsatt ikke helt klart for meg hvordan opplegget er her...