Tette hud under vannlinje

[Prosjekt skøyto]

Hei! Skal snart sjøsette en skøyte, den har noen råteskader i hud under vannlinjen! Kan dette tettes med stål/aluminiums plate med silikon på baksiden ? Trenger innspill, da dette er en haste operasjon før der blir gjort skikkelig!

[Hakkannen]

Har det råtnet gjennom huden en plass skal du ikke se vekk fra at det er nære på også andre steder. Har du sjekket tilstanden for spanter, hud, kjøl, stevn og rundt gjennomføringer andre plasser på skøyta?

 

Ja, du kan tette midlertidig med ei plate som dekker skaden, men det er svært midlertidig og det er stor risiko for at reparasjonen går lekk, spesielt hvis skøyta også er plaget med flere strukturelle skader. Ville aldri ha funnet på å bruke skøyta aktivt i vær og sjø med en slik reperasjon, da skulle jeg i så fall vært sikker på at resten av skuta holdt mål.

 

Skøyta har gjerne stått en stund på land? Ferskvann er verste sort for tre. Frykter derfor flere strukturelle skader, så vær forsiktig. Det beste er å få skøyta fikset skikkelig på stedet, altså få skiftet ut både hudplank og spanter + eventuelle andre ting som har råtnet. Er det det slik at det er svært mye råte (tenker da også på skjult råte) blir det enkleste å la skøyta kondemneres, selv om det absolutt er mulig å fikse opp fartøy som består av mer jord enn friskt trevirke. Det blir bare mye mer arbeid.

 

Var med og fikset opp skøyta "Andholmen" i Stavanger på 90-tallet (en såkalt "Shetlandsbuss" brukt under krigen). Der var tilstanden så dårlig i deler av skroget at samtlige spant ble skiftet ut, også en del hud. Du stikker kniven gjennom på det ene bildet, på Andholmen stakk jeg hele hodet gjennom et par råtne spant! Ikke mye styrke igjen der nei Likevel ble skøyta bygget opp igjen, men det krevde mange arbeidstimer å få dette gjort. Dette av fagfolk, som meg selv, men også av en gjeng pensjonister som var med som håndtlangere.

[Prosjekt skøyto]

Båten fikk for noen år siden byttet alt av spanter, dekk, dekksbjelker.. You name it. Det eneste som ikke ble tatt hånd om var huden under sjølinjen siden den var bra den gangen den ble restaurert. Nå har den stått en stund på land og dette er da resultatet. Har vert å sett innvendig i båten og der ser spanter og så og si alt det andre greitt ut. Har ikke aldri byttet hud på trebåt før, er det mye jobb for en som ikke kan dette ? Noen forslag på noe som forebygger vanninntrengning under trutning? Har selv erfart at vann med spreder fungerer greitt før sjøsetting, noen andre tips ?

[Hakkannen]

Har ikke aldri byttet hud på trebåt før, er det mye jobb for en som ikke kan dette ?

Ikke lett å komme med en god arbeidsbeskrivelse over forum, men kan si litt om framgangsmåte og utstyr, så kan du heller søke litt på Youtube og nettsider med bildebeskrivelser Kan også anbefale boka Trebåtbygging av Ulf Mikalsen, Trebåten av Ole Jacob Broch eller tilsvarende lærebøker for trebåtbyggerfaget (Ole Jacob var for øvrig min lærer før jeg gikk læretiden), der finner du mye kvalitetssikret informasjon og lite synsing som ofte finnes blant lekfolk på nett Mulig det også er god info å finne hvis du søker på "Svaap" her på forumet, nå husker jeg ikke i farten om han beskrev skifting av hudplank. Anbefaler uansett å lese den tråden, selv om det er noen sider, han beskrev veldig godt hva han gjorde og tok mange gode og informative bilder som du kan lære mye av.

 

Kravelt hud slik som hos deg er gjerne den enkleste typen mellom de to tradisjonelle byggemetodene (den andre er klinkerbygget - overlappende bord, ikke kant i kant slik som hos deg). Det er litt jobb ja, men ikke uoverkommelig hvis du er noenlunde handy og oppsøker kunnskapen som skal til.

 

Kan skrive hvordan jeg pleier gå fram, så får du et inntrykk av opplegget. Det kan virke som mye å tenke på, men mye av det kommer ganske naturlig etter hvert som prosessen skrider fram. Klarer man få ut den gamle hudplanken rimelig hel er man godt på vei da denne kan brukes som mal. Hvis ikke må den nye hudplanken måles opp via ei flat list man spikrer løst fast der den gamle hudplanken var (uten å vri og tvinge lista kantvis, den må legges helt inntil spantene og slik at den følger den naturlige buen), tommestokk til å måle hvor langt det er til planken over og under i forhold til lista og løsvinkel til å måle anleggsvinklene mot over- og underliggende plank.

 

Gamle trenagler som hører til planken man skal skifte (som vist på bildene dine) må borres opp og ut, disse må erstattes med nye (disse bør dreies for god passform og trekkraft, men kan til nøds spikkes hvis man er veeeldig nøyaktig). Man ser formen på dem når man tar ut de gamle naglene, de har en kon i den utvendige enden og en kile i den innvendige enden slik at de fester godt.

 

Så trenger man material til hudplank i riktig tykkelse. Siden hudplank alltid har en konveks eller konkav bue, mot endene gjerne s-form, bør materialene være av passe bredde, altså en del breiere enn selve hudplanken. Det er veldig greit å ha tilgang til skikkelige maskiner som tykkelseshøvel, men alternativt kan man få justert materialen til ønsket tykkelse der man kjøper. Materialer til båtbygging finner man absolutt ikke hos Byggmakker, men hos lokale sagbruk eller båtbyggere. Det er en fordel med litt materialkunnskap for å velge best egnet material, så enten bør man lese seg opp/erfare slikt selv eller stole på fagfolk.

 

Man trenger i de fleste tilfeller også steamkiste, en boks/rør til å dampe den nye hudplanken i for at den skal bli grei å bøye, søk på nett etter byggebeskrivelse og hva du trenger (et enkelt oppsett for steaming består av selve steamkista, dampkjele, varmebestandig slange fra kjelen til kista og varmekilde).

 

Ellers er det greit med ei god sirkelsag, håndsag, snekkerhammer, smedhammer/liten slegge, vinkel, drill (med egnede bor), hammer, kniv, håndhøvel, passende huggjern og tidligere nevnte tommestokk/metermål og løsvinkel.

 

Etter hudplanken er kopiert eller målt over til ny material kan den sages ut, med litt overmål. Den sages alltid ut slik at margsiden ("inn" i treet) kommer inn mot spantene, dette på grunn av at material egner seg bedre å bøye den ene veien foran den andre. Så må eventuell anleggsvinkel mot over- og underliggende hudplank høvles. Til slutt drevnaten, en svak skråkant ytterste 1/3 av plankens tykkelse. Et greit tips er å ha planken for lang i den breieste enden. Da kan man slå i planken i enden med slegga når man monterer den slik at den "bunner" i den smaleste enden for så enkelt kappe av det overskytende i den breieste enden før man skrur eller slår fast.

 

Når det gjelder festemidler til hudplanken er dette vanligvis enten skipsspiker, eller mer moderne; franske treskruer (helst syrefaste). Det er uansett greit å plugge gamle hull i spantene med å slå inn tilpasset rundstokk (høvles/spikkes til) med lim og så kappe disse naglene jevnt med spantene etter limen har tørket. Da slipper man at spikeren/skruen kommer i gammelt hull og ikke får feste. En fordel å forborre og forsenke i den enden av planken man skal feste først, hvis planken skal bøyes mye er det også lurt å ha klar trenagler for den enden (enkelte ganger pleier jeg forhåndsborre og forsenke nesten alle hull til festemidlene, litt avhengig av om planken anses som lett eller vanskeligere å få på plass). Når planken er ferdig bearbeidet og passer breddemessig og vinklene i over- og underkant er på stell er planken klar for steaming.

 

Men først er det greit å olje spantenes annleggsflater og avslutte med et toppstrøk med mønje/oljemaling. Det siste for at eventuell framtidig råte ikke skal spre seg så lett.

 

Så steaming, normalt inntil halvtimen per tomme tykkelse på plank (2-toms plank mellom 45-60min med grei steam).

 

Når planken er ferdig steamet tas den ut av kista (hansker og hurtighet samtidig med forsiktighet, planken er glovarm, men må ikke få kjøle for mye på veien fra kista til den er på plass på skroget). Planken på plass i den ene enden, spikre/skru fast. Så bøy, enten med tvinger hvis man kommer til, håndkraft (fordel med flere folk i arbeid) eller jekketalje), hurtig borring og forsenking ved neste spant, slå med slegge for å presse planken inn, skru fast, neste spant, osv. Det er et skikkelig rush når planken er ute av kista, man får det skikkelig travelt og bør jobbe effektivt. Blir planken for kald blir det vanskelig å få den på plass. Men når den er festet og dratt til ved alle spantene og trenaglene er på plass er det en skikkelig herlig følelse

 

Så høvling/sliping av overflaten slik at planken flukter med den gamle huden. Driving med tjære- eller bommullsdrev (les i boka og søk på Youtube) før kitting til å dekke drevgarnet.

 

Det er som du ser litt å passe på, men ikke en umulig oppgave, så lenge du tilegner deg kunnskapen som skal til Jeg kjenner til flere med eldre trebåter som har alliert seg med en trebåtbygger for å skifte de første bordene for så å gjøre resten selv når de føler de har lært nok selv.

 

Noen forslag på noe som forebygger vanninntrengning under trutning?

Se over, natene må drives (hardt) på et kravellbygget skrog for å få det tett. Er skroget skikkelig drevet før sjøsetting kommer det ikke inn en dråpe vann, selv før trutning.

 

 

Har selv erfart at vann med spreder fungerer greitt før sjøsetting, noen andre tips ?

Vannspreder fungerer greit, men kan man unngå unødvendig tilførsel av ferskvann er det greiest. I ditt tilfelle ville jeg heller gått over og drevet natene som ser løse ut (i tillegg til overnevnte skifte av råtten hudplank). Da bør du få en rimelig tett båt som ikke trenger mange timene å trutne før det er tørt ombord Redigert 10.Januar.2017 av Hakkannen (see edit history)

[Eureka]

Imponerende!

[Sleipner93]

Hakkanen: Takk for god beskrkivelse, jeg må sansynligvis til å bytte noen bord i skøyta etterhvert så dette var god lesing. Hvor lang tid har man på seg før planken er for kald ? (20gr utetemp og 2" furu?

[Prosjekt skøyto]

Hakkanen! Takk for utrolig mye god informasjon! Blir å sette i gang med å få byttet noen bord om ikke så alt for lenge!

[Gavlabåt]

Her ligger en video som viser prosessen med å skifte en hudplank:

 

https://www.youtube.com/watch?v=NtQDbJXh1oY

[Bahia]

Hakkannen : Fikk nesten lyst å kjøpe gammel trebåt igjen :) 

 

Jeg hadde nok tatt en reparasjon lik den Lothepus gjorde på Hovda etter turen i isen. En solid plate på utsiden med masse sica og skruer. Men jeg hadde nok slitt med nattesøvnen :) 

[Hulda]

Orker ikke å lese alle innleggene. Men den gangen jeg jobbet som båtbygger, og vi måtte ha ut en røten holk som lå og sperret for alle som lå lenger inn på slippen, så var prosedyren: Flak med blyplater. Pappspiker, koppernudder om vi skulle være fine, kline på med masse smørefett (grease) og klaske platene oppå. Spikre rundt og dunke platene inntil så fettet tøt inn i sprekker og hull. Deretter bunnstoff oppå plater og fett, skikkelig smørje. Kjapp jobb, og funket hver gang, potte tett. En del kunder oppfattet dette som 'permanent jobb'. Hvilket var hensikten. Det fine med blyplatene er at de er myke og bevegelige. Slik følger de bevegelsene til båten, og laster ikke stress på spikringen.

Redigert 11.Januar.2017 av Hulda (see edit history)

[dude]

ildsjeler i Rosendal som restaurerer "Gurine"

 

de skulle vel skifte noe hud i utgangspunktet.

 

http://gurine.no/hudplank

[Bjørkski]

http://www.ferjekiosken.no/produkt/maritime-boker/verft-og-skipsbygging/kravellbygging-i-norge

 

Mer lesestoff

[Mons Olav]

Hei gjer slik som Hulda skriver er mi meining.Enkelt og greitt.

[Vosso63]

Sitat Hakkanen: "Materialer til båtbygging finner man absolutt ikke hos Byggmakker, men hos lokale sagbruk eller båtbyggere. Det er en fordel med litt materialkunnskap for å velge best egnet material, så enten bør man lese seg opp/erfare slikt selv eller stole på fagfolk."

 

 

Sagbruk blir det færre og færre av så da kan en søke opp på:

 

http://www.sag.no/

 

Det er sammenslutningen av bygdesager. Om det ikke ligger noen rett i nærheten, vil kvaliteten på trevirket være så viktig at en kan kjøre mange timer for å få det beste virket. Har ikke den nærmeste saga det du trenger, veit sikkert sagbrukeren om en kollega som har.

[Riddar4]

Siden det er en hasteoperasjon, håper jeg dere har lest innlegget fra Hulda, fulgt oppskriften og fått vraket på vannet. Oppbyggingen er en annen sak, men først dette.

[Prosjekt skøyto]

Takk igjen for gode tips! :)

Riddar5? Hva var hensikten med ditt innlegg? Vrak?

[Hulda]

Må'ru'kk'e være hårsår, vi har en egen humor her på Østlandet.

[Shore]

Man kan si hva man vil om å betegne andres båtprosjekt som vrak, men det er presentert 5 nærbilder av undervannshuden på en skøyte, hvorav minst 4 av de viser store råteskader. Nærmere et båtvrak kan man vel knapt komme, det er ikke dermed sagt at det ikke kan bli en svane igjen. Er det eikhud ligger det vel også en mulighet for at den kan se forholdsvis fin ut men er nærmere plantejord enn utseendet røper.

 

Å sette rundt 15 tonn på vannet med store råteskader ville jeg sett på som mildt sagt utfordrende, tror jeg ville presentert flere bilder for de kyndige her på forumet før jeg tok sjanse på sjøsetting. Er det derimot kun råte der de 5 bildene viser, burde det være kurant med en quick fix.

Redigert 12.Januar.2017 av Shore (see edit history)

[Mons Olav]

Hei trådstarter. Jeg ville gjort som Shore skriver.Legg ut fleire bilder da vil du få bedre svar på dine spørsmål.

De aller fleste her inne som kan trebåter er intressert i å hjelpe deg så godt som mulig.

[Prosjekt skøyto]

Skal fikse flere bilder til helgen!

[Hulda]

For meg ser det ut som furu, eller gran.

[Førstefender]

Var det ikke denne båten trådstarter gav opp i en annen tråd for bare noen dager siden? 

 

https://baatplassen.no/i/topic/131333-kj%C3%B8p-av-sk%C3%B8yte-hva-b%C3%B8r-man-sjekke/#entry1889681

 

Hva har gjort at du ville kjøpe likevel? Var den bedre en fryktet?

[Prosjekt skøyto]

Det er helt korrekt! Kom i kontakt med en båtbygger som hadde bygget båten for noen år tilbake! Han kunne dokumentere med bilder, historie og kviteringer! Skøyten har fått ny spant( alle som var dårlig hadde blitt byttet ut) all hud over vannlinje, dekksbjelker, rekkestøtter, nytt dekk, ny overhalt motor i fra Danmark ++++ kostnader i deler og arbeid var tett opp i mot 8-900.000,-kr. Så frafalt han som eiide båten og dermed ble den stående en stund! Slenger med et par bilder som eg nylig har tatt!

[Mons Olav]

Hei dette ser slett ikke verst ut.Tipper at du får en fin skøyte her.

[Prosjekt skøyto]

Takk for det! Må bare få orden på skroget nå :)