Hvordan blir høst- og vinterværet?

[bellen]

En ting er hvertfall sikkert, vi har hatt et veldig stabilt høstvær her på Sunnmøre i det siste. Bortsett fra ett par dager siste uken der vi fikk litt spredt sol og vindstille i mellom bygene. Men det er over igjen nå, og nå er været stabilt igjen. 

[Vosso63]

Brigg skrev for 12 timer siden:

Takk for betraktningene rundt det store værbildet...

Artig at det har en viss gjenklang hos noen av dere, som @bellen og @Brigg! Meininga er jo ikke å fyre oppunder klimaangst og skrive flere dommedagsklisjeer. Jeg skriver ned det jeg ser, fordi det syns, og fordi jeg gjerne skulle hatt såpass tørrvær at det hadde noen hensikt å pakke inn båten. Jeg skal heller ikke stikke under ei tofte at det irriterer meg grenselaust når riksmediene tyter videre om supersommern og tørkeplager. Som bellen antyder: Det er stabilt (og dyvått). Vi hadde altså ei helg med over tredve grader i slutten av juli, men deretter har det regna en meter. I hvert fall i Bergen. Her har det kanskje ikke regna mer enn femognitti centimeter, men blåst mer. Det er trist og stusslig, men klarer jeg å manipulere meg til å finne et ørlite håp i framveksten av et høytrykk uttafor Åbo, eller at orkanene skal stimulere redningsselskapsverksemd i Mexicogolfen, er det strå nok for meg (å holde i, eller var det hår?).

 

[Duppe]

Interessant dette ja, kom gjerne med mer analyser. Her i Oslo ble forrige vinter ble den beste snømessig for oss skigåere siden 80-tallet (ifølge skifreaks), og sommeren var jo den beste jeg kan huske og tror også har gått inn i historiebøkene for dager over 20 grader (eller var det soldager?), så det skal mye til å overgå hva som har vært og var vel også unntaket mer enn den nye regelen.

[Sun Flyer]

Det er vel ofte sånn at når det er drittvær på Vestlandet så er det bra i oslo. Så akkuret dèt er ikke spesielt overraskende.. :)

[Brigg]

Inspirert av @Erik AN sine betraktninger om høytrykk vest av den Iberiske halvøy og påvirkningen på været langs Norskekysten studerte jeg Windy-appen og fant en innstilling som gjør at meterologenes spådommer om barometertrykk fremmover blir visualisert. 

 

Akkurat nå ligger det et høytrykk ute i atlanteren vest av Frankrike. Og så ligger det et annet høytrykk over Kaukasus. 

 

I dagene fremover går høytrykket vest av Frankrike mot øst og blir midt i neste uke liggende over Ukraina. 

 

 

Frem mot neste helg brer høytrykket seg nordover og innover Skandinavia og Russland. 

 

 

Med dette værbildet vil sansynligvis høytrykket klare å blokkere for lavtrykkene fra vest slik at det kan være muligheter for noen godværsdager langs Norskekysten. Om metereologens spådommer viser seg å stemme da. 

[Vosso63]

Brigg skrev for 19 timer siden:

 

 

Akkurat nå ligger det et høytrykk ute i atlanteren vest av Frankrike. Og så ligger det et annet høytrykk over Kaukasus. 

 

I dagene fremover går høytrykket vest av Frankrike mot øst og blir midt i neste uke liggende over Ukraina. 

 

Frem mot neste helg brer høytrykket seg nordover og innover Skandinavia og Russland. 

 

Med dette værbildet vil sansynligvis høytrykket klare å blokkere for lavtrykkene fra vest slik at det kan være muligheter for noen godværsdager langs Norskekysten. Om metereologens spådommer viser seg å stemme da. 

 

Artig!

 

Noen merknader: 

 

Det første høytrykket du nevner (vest av Frankrike) er det høytrykket som bør være stort og stabilt og ligge over Azorene. Det er ikke der, og det er ikke sterkt nok. Altså skvises det av det store lavtrykket som er på vei innover mot Storbritannia. Dette lavtrykket er et av dem som bruser seg opp mellom Newfoundland og Grønland og forsterkes av "Leslie". Over Azorene ligger det et lite og svakt lavtrykk i stedet for det ønskede høytrykket. Mens Leslie og det nevnte lavtrykket (som vi får besøk av) setter opp en varm sørlig vind - som vil gi oss en illusjon av lykke - spres det dårlig vær utover "hele havet" fra Grønland til Gotland. Der dannes det multiple slike avleggere i neste uke. Disse lavtrykksområdene er så sterke og uforutsigbare at jeg vil anbefale alle å være beredt på litt av hvert kontinuerlig). Det ser ikke ut til at stormsenteret til Leslie svekkes veldig mye av stadig å avgi energi til værsystemet oppe på våre breddegrader, det fyrer opp og fyrer opp. På den annen side ser senteret ut til å nærme seg Azorene og slik bidra til å holde lavtrykksaktiviteten inntil Europas kyster.

 

Det store høytrykket over kontinentet (Russland) er fraværende. Om det dannes - og det må dannes "oppi der" - vil det holde lavtrykka unna oss.

Høytrykket over Azorene er fraværende. Dermed er det ikke en slik "flipperspill-tilt" som kan sende lavtrykkene langs med en sentral akse, men kjører dem heller i en direkte vest-øst-bane 

[Vosso63]

Dette er altså synderen, kjernen i problemet vårt:

 

Stormen, lavtrykket, Leslie, har ligget uti Atlanteren i lang tid. Ei stund var det varsla at "han" skulle flytte seg østover og så begynne og vandre nordover mot oss. Nå ser det ut til at det blir værende nedi der og heller lekke varmenergi til de lavtrykka som går i banen nord for Newfoundland, mellom sørspissen av Grønland og Nordeuropa. Det ble nevnt som en mulig årsak til den katastrofale virkninga av Florence at overflatevannet mellom Bermuda og USAs østkyst var så varm at det ga ytterligere føde til det lavtrykket. Dermed er det grunn til å tru at det er samme fenomen som forer Leslie. Vi ser at Leslie flytter seg sørom Azorene. Hadde det vært plass til et høytrykk der, ville Leslie ha blitt propellert nordover og - forhåpentligvis et godt stykke unna Nordsjøen lenger nord...

 

[Vosso63]

Erik AN skrev On ‎04‎.‎10‎.‎2018 at 22.00:

Over neste helg vil desserten komme i form av restene etter Leslie, akkurat slik vi fikk restene etter Helene. Og så begynner det på nytt igjen.

Det vi må håpe på er enten at det bygger seg opp et stort og iskaldt høytrykk i nordøst, slik at lavtrykka holder seg unna kysten vår, eller at orkansesongen kommer i gang att i Golfen/Sørstatene, slik at det får brent seg ut nedi der. Om fjorten dager har vi hatt neste styggvær, så i mellomtida får vi se om det roer seg sør i havet.

Sjøl om det går noen dager mellom dagens regnvær og det neste store lavtrykket, må vi regne med at det neppe blir bedre før om tidligst tre uker. Verst trur jeg det blir rundt 15-18.oktober.

Jeg trur det skal bli bra i november. Fattig manns trøst.

Når en drister seg til å spå, slik rett på direkten, rett på nett, offentlig skubart, kan en jo se seinere om en fikk rett. Om en så ikke skriver flere titalls innlegg som dels er forandra etter ytre trykk, eller modifisert for å tilpasse seg alles behov, eller eget behov for suksess, har en mulighet for suksess eller den totale fallitt. 

Hvordan gikk det? Regna det resten av oktober? Var våre havområder fylt av lavtrykk, som så ga masse regn og vind? Ble det bra i november? Ja, ja og ja! (Hvis ikke hadde jeg jo ikke skrivi oppsummeringa nå - en måned før jul - mens det er tørt og kaldt...) Det er verdt å melde at prognosene jeg skriver, tankene jeg gjør meg, ikke gjelder langt av gårde opp i nord eller inn i dalstrøka østafor, men her. Her ved min navle, min brygge, mitt algebegrodde fartøy. Det er ruskevær i nord, og lavtrykk har gått langt inn i Viken, mellom foldene, og væta telemarkinger og egder mer enn godt er (ikke akkurat nå, altså, men dann og vann, utenfor min rekkevidde). Allikevel er det et pluss i margen at det er tørt på Vestlandet mellom Utsira og Stad. Er det tørt her mer enn ei uke, skyldes det trykk. Dette høytrykket vi så lenge savna og mangla, og som nå ligger oppi her, et sted.

Problemet med uværet i nord er at det indikerer at høytrykket ikke ligger helt der vi vil ha det.

 

Vi vil ha noe som gjør hele Russland iskaldt og stabilt, slik at vi kan få vår del av det og bare av og til få dusjer av varme, av regn av vind, opp fra sørligere deler av Atlanterhavet.

 

Høytrykket vi nå får nytte av ligger over Island.

Høytrykket over Azorene, den andre motoren i varmetransporten, er på plass. Det funker slik at varmen (lavtrykkene) kommer nordover, og ut fra de europeiske kyster, men så stopper det altså mot Islands H.

 

Med H både i nord (Island) og i sør (egentlig utenfor N.afr.), har lavtrykkene bare området inn mot Storbritannia og Biskaya å gå inn. Det gjør de sjølsagt også, men når de har kommet inn der, og umuliggjort en vakker høst-rendezvous på en gatekafe i Paris, fyller de raskt opp og invaderer oss derifra. Altså får vi nye lavtrykk inn - "oppover" fra de britiske øyer og inn i Nordsjøen. Det går i prinsippet ut på det samme. Høytrykkene er egentlig noe anna enn lavtrykkene (Det er ikke som to fotballag som kjemper mot hverandre om å styre ballen). H over Island blir skvisa, og så er vi tilbake til start. Det varer altså bare ei uke til, så er L over Island og H over Azorene på plass, og dermed kommer det som er att av varme lavtrykk til å feie inn.

 

Hvor lenge?

 

Ja, det kommer litt an på hvor iskaldt de klarer å få det i Putinland, og hvor mye latinamerikansk varme som klarer å toge nordover. Det minner sterkt om verdenspolitikken, men er heldigvis langt mer forutsigbar, og inneholder langt færre mulige variabler.

Blir det for mange upresise faktorer og for lange indisierekker, detter jeg av.

 

Det er derfor jeg hoppa av prognosemakeriet og analysebrettene i den enorme Helge Ingstad-tråden.

En kan umulig få urett i prognosene sine om en skriver plenty innlegg om slike tragedier.

 

Artigere med skisport.

Om nå hoppgutta skal svelle inn i dressen eller krympe plagget, om Johaug skal stake mer og skøyte mindre, om Tirill skal gå fort og bomme mer, om Brann skal ta sølv eller bronse? Det vil vise seg.

At jeg følger Caruana/Carlsen, derimot, er et paradoks.

Der følger jeg pila og andres prognoser slavisk, slik at jeg er forberedt på stormen når den kommer.

Om Carlsen taper, blir det færre TV-sendinger, og jeg får mer tid til andre sysler.

Som å følge været.

Det har jeg gjort i større og større grad så lenge jeg har vært voksen.

Av alle mine diller er nok den den jeg kommer til å ha lengst.

Værdilla.

Redigert 23.November.2018 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Dere har nå fint og tørt vær der nå Erik AN. Kan du love meg tørt og fint vintervær når jeg kommer opp for å feire jul i desember..? 

[Hulda]

Nåsituasjon i Son er at Yr melder klarvær og 7 kuldegrader. Når jeg titter ut, er det 2 kuldegrader og overskyet. Fortsett å være troende. 

[Vosso63]

Ida Marie III skrev 23 minutter siden:

Kan du love meg tørt og fint vintervær når jeg kommer opp for å feire jul i desember..? 

Ja, det var det da, Ida Marie III! Jeg skal snart kaste meg over disse enkle skjemaene og sammenlikne! Nå, når de arktiske kuldegradene er en liten tur sørover, på besøk, kan det se normalt ut, men det spørs vel om det snart er sju grader og høljeregn att? Skal se om jeg finner et oppsett som minner om dette. Det har jo vært et artig værår, ganske ulikt de foregående, men jeg trur vel ikke at dette holder.

[Vosso63]

Hulda skrev 12 minutter siden:

Fortsett å være troende. 

Ja, om det gikk på tru, håp og kjærleik, hadde det nok blitt mye bedre vær! Jeg er av prinsipp trulaus, troløs, ateist. Hva jeg er i sjela og hjertet, er denne saken, været, uvedkommende!

Mange tenker slik: Nå har det regna lenge, altså blir det tørt - lenge.

Slik kan en sikkert tenke og tru mange plasser, og på sett og vis få rett. På Østlandet for eksempel, der jeg hadde både krybbe og tørre småsko, og paraplyene sto og støva ned i et stativ i ytre gangen, kan en tru det er slik.

Det er ikke slik her, i hvert fall ikke nå lenger.

Det kan regne i et år, og så også neste år, neste år, før det liksom stopper opp.

 

Som om Gud syns det holder, eller en obskur balanse skal opprettholdes.

 

Nå må en kaste de gamle skjemaene og finne opp nye.

 

Forhåpentligvis er det tendenser som går tjue år tilbake, med is- og snøbart i nordøst og plenty varme fra Karibia.

 

At en kan lage prognoser for hele året er like håplaust nå som før, men akkurat her skal det kunne gå an å se et par måneder framover.

 

Trur eg... 

[Vosso63]

Ja, @Ida Marie III, nå har jeg prøvd å finne ut av det. Juleværet altså. Det vi skal ha her ved Byfjorden, indre leia, fjordstrøka i Midthordland. Jeg presiserer det enda en gang. Ikke bare for å ta et forbehold, men fordi jeg må slenge inn en bemerkning om akkurat det: Hvordan noen tør å forutsi været generelt. 

Det går jo i bølger. Særlig på denne tida. Om en skal kunne klare å forutse noe i det hele tatt, kan det jo være været på Vestlandet etter at sommervarmen har gitt seg i sør og vintermørket er i ferd med å senke seg over kalotten i nord. Her midt i mellom får vi litt av det ene og litt av det andre. Det flytter seg opp og ned, opp og ned. I ei kort tid, ikke hvert år, men noen år, svinger det mellom kjølig-vått og kald-tørt. 

 

Yr presenterer et langtidsvarsel som tyder på at høytrykksfeltene øst og nord for oss skal kunne klare å holde igjen mot lavtrykka som kommer inn fra sørvest. Jeg er ikke så sikker på det. Det er mye varme igjen, og i denne perioden vi nå er i vil bombardementene holde fram.

Det kan altså bli mye vind, også sør i Nordsjøen, om lavtrykka piltrer seg inn sentralt i Europa, og så kommer opp til oss.

 

Nå må jeg jo avslutte prognosemakeriet mitt før det blir for åpenbart så da går jeg for det prediktable:

 

Jeg trur "bølgemønsteret" fortsetter et par perioder til, slik at det urolige været vi har nå vil vare ei stund til. Det blir neppe varmt/lunkent slik vi hadde det i oktober og november, men heller ikke kaldt. Ettersom månefasene altså har omtrent samme periodetid som været, og det - litt tilfeldig - klaffer med fullmåne+høytrykk (kaldt), nymåne+lavtrykk (varmt), kan vi tenke oss at det blir slik i starten av romjula. Fullmånen er bittelille julaften (22.12). Kanskje blir det helklaff julaften?

 

 

 

Disse prognosene er altså basert mer på statistikk, bildet av systemene omgjort til grafer, og ikke så mye værkartene.

 

Jeg har tegna, og tegner daglig enorme "bilder" av været på regneark, for hånd, med en haug med utregninger. Det er en galskap jeg har drivi med i 20-30 år. Jeg starta med fargeblyanter på nittitallet...

 

Dette bildet viser de fleste av de "kurvene" jeg tegner. Dette er altså ikke et automatisk grafisk bilde, men fargekoder jeg legger in hver dag.

Det øverste bølgete feltet er makstemp og mintemp, i farger fra rødlilla (varmt) til mørkeblått (kaldt). Vi ser at bølgene går omtrent i fase med månen (gule og svarte fritthengende søyler og flekker (forstørra for anledningen). Om en bare ser på disse målingene (lufttemperatur) er det jo fristende å tru at det kommer en ny kald periode etter det urolige været vi har nå. 

 

Vinden kommer fram som søyler sånn omtrent midt i bildet. Dette er maksvind ved Florida målestasjon i Bergen. Om søylene er høye og mørkerøde blåser det friskt i Bergen og voldsomt på Fedje. Er de blå og korte er det stille. Vi ser at vinden er verst i lavtrykkene (varme) og i overgangene H-L. 

 

Nedbøren ser en som detaljer mellom der jeg har skrivi "Vind" og "Mintemp". Mørkeblått/svart er mye regn, rødt er ikke regn og orange-gult er litt.

 

"Nedbør, samla" er nedbør i med mer på 30 dager. Den enkle vannrette linja et stykke nede er normalnedbøren (fra 1961-1990), den doble er dobbelt så mye som normalt. Vi ser at det i oktober lå på mellom to og tre ganger så mye som normalt, mens en tørr november (den lange rød linja med litt gult i endene) har gitt oss en illusjon av at det er tørt (det bare bare kommet 80mm siste 30d).

 

Ok?

 

La oss se: Dette er temperatur nå i høst: September med to topper (lilla=20-25grader) Oktober med en topp rett etter nymåne og den første kuldeperioden etter fullmåne. November med maks ved nymåne 16grader og bånn rundt fullmåne. Nå har vi fått lavtrykksaktivitet (opp i gult altså 10-15grader og lagt seg på lysegrønt (5-10). Det blir litt opp og ned nå i tussmørket, men håpet er altså at det skal gå ned, opp og så nedatt til jul! Ned betyr, i desember, kaldt og klart.

 

Dette er nærbilde av november og den påbegynte desember. Det røde feltet er jula. Tegn sjøl!

 

 

Dette er høsten 2015: Kalde klare perioder (lyseblått) rundt 20.november, midt i desember og i romjula. Se også at det regner heftig julaften-første juledag og nyttårsaften.

Det skal mye til at det blir bra vær i jula, men en kan alltids håpe, og i år er i det minste "bølgene" i fase med adventskalenderen... 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Redigert 4.Desember.2018 av Erik AN (see edit history)

[Brigg]

Det må jeg si. Har en mistanke om at du er mer opptatt av været enn de fleste.

 

Erik AN skrev 1 time siden:

Ettersom månefasene altså har omtrent samme periodetid som været, og det - litt tilfeldig - klaffer med fullmåne+høytrykk (kaldt), nymåne+lavtrykk (varmt), kan vi tenke oss at det blir slik i starten av romjula. Fullmånen er bittelille julaften (22.12). Kanskje blir det helklaff julaften? 

 

Dette synes jeg er interessant. Min mor er også opptatt av været og har i en årrekke gjort sine noteringer av temperatur, nedbør og værobservasjoner ellers. Men bare i en slik kalenderbok, ikke like gjennomført som vi ser her. Men min mor prøver å spå været ut fra almanakken, og da månefasene. Hun er også opptatt av himmelretningene. F.eks. at neste gang tenner månen i øst, da blir det østlig vind/landvind. Slik vinder skyldes som regel høytrykk øst for oss. Det at du registrerer at det er samsvar mellom månefasene og variasjoner i været kan jo tyde på at hun har et poeng.

[Vosso63]

Ja, stundom! Og dessverre: Nei, ofte. Det klaffer av og til, og av de vesentlige, periodiske påvirkningene er jo månens+solas gravitasjon. Det som kompliserer det er jo at jorda ikke har ei uniform overflate. Jorda er lett ruglete, slik at det stikker opp land her og der, og blir store vannmasser med stor dybde og dermed stor varmekapasitet andre steder. Fasene i været, slike som dannes når et lavtrykk skal vandre fra det "løsner" sørvest i Nordatlanteren, til det har buksert seg opp her, og kanskje blanda seg med et lavtrykk fra Labrador/Grønland, har ganske lange avstander mellom toppene. Det blir, nå seint på høsten, såpass lange perioder at det fort samfaller med månen. Vi legger ikke så mye merke til det når ikke fasene treffer med fullmånen, men når så gjør, ser vi den. At vi ser fullmånen på Vestlandet om høsten oppleves nesten som et mirakel og erindres sterkt... At vi ikke ser den i flere andre perioder, glemmer vi. På lang sikt kan sikkert fullmånen og nymånen plottes inn som en aktiv faktor, men det er nok dessverre lange perioder at andre greier spiller inn.