Hvordan blir høst- og vinterværet?

[Vosso63]

Jeg sitter og følger med på Irma på CNN. Det er umulig å forestille seg disse kreftene. Hadde noe slikt truffet oss hadde alle småbåtene våre gått tapt. Vi får ikke slik vær, og uansett er det ikke det jeg skal kommentere. Slikt er nesten uetisk. Jeg vil heller drodle litt over hva dette vil ha og si for vårt høst- og vintervær. Båten min ligger på sjøen igjen etter 4 år på land. Jeg må vite hva jeg skal gjøre, hvordan beskytte den. Før jeg kommer til det, skal jeg minne om hvordan været utvikla seg sist det var en «major» orkansesong i Karibia-Gulfen-Sørkysten av USA.  I August 2012 kom det fire orkaner tett på hverandre innover mot Karibia: Isaac, Joyce, Kirk og Leslie. De kom omtrent like tett og mer eller mindre overlappende, slik vi ser med dagens Harvey, Irma, Jose og Katia. Legg også merke til at bokstavene er de samme, altså har vi hatt like mange på forhånd, og har – muligens - de samme igjen. I år ligger det et uvanlig stort høytrykk mellom Afrika og USA, med senter sørvest for Azorene, og demmer opp for orkanenes vandring nordover og hit-(øst-)over. Sjøl om Harvey nettopp har ebba ut i innlandet i Texas, og Katia har blåst fra seg inni Gulfen, slik at Irma burde ha vandra lenger øst, blir den pressa inn av dette høytrykket. Jose, som kommer etter Irma, burde på samme måte ha hatt en enda østligere bane, og kanskje truffet land langt oppe på østkysten, eller sågar bomma og kommet helt opp i Nordatlanteren. Det kommer ikke til å skje. Dette høytrykk er egentlig et resultat av de massive lavtrykkene, og jo verre de er, jo større blir høytrykket. Jose kommer altså også til å treffe USA, men om det blir i Georgia eller i Virginia, eller enda lenger nord, veit vi ikke ennå. Det massive høytrykket gjør jo også at stormsentrene beveger seg saktere og får dermed enda lenger tid til å akkumulere varme, altså energi til vinden. Og så videre.

 

Så var det Norge og 2012.

Som sagt kom de tre-fire orkaner om lag samtidig inn mot USA. Fra 21.august og litt utover i september. Midt i september bygde det seg opp et massivt lavtrykk over Azorene; Nadine. Nadine ble det tredjelengst eksisterende orkansentret noensinne. Det lå pal rundt Azorene fra 10.september til 4.oktober. Ettersom været hos oss styres av NAO, altså to trykksystemer over hhv Azorene (Høytrykk) og Island (Lavtrykk). I 2012 var altså høytrykket sør erstatta av et digert lavtrykk. Høytrykket kom lenger sør og pressa orkanene inn i Gulfen. Etter hvert som Nadine utvikla seg stoppa faktisk orkanoppbygginga fra øst mot vest langs 20 breddegrad. Først etter at Nadine hadde opphørt, kom resten av orkansesongen inn mot land i USA. Stormene Patty og Tony, og orkanene Rafael og Sandy, herja fra 11.oktober til 30.oktober.

I begynnelsen av Nadines regjeringstid kom det mye regn i Norge. De første 10 dagene kom det 250mm i Bergen. Nå er ikke dette uvanlig, og langt ifra ekstremt.

I den andre «orkanbygen», i oktober, kom det så å si ikke nedbør på Vestlandet. Da orkansesongen ebba ut, etter ei ukes tid, bøtta det ned på Vestlandet.

Så ble det kaldt. Uvanlig kaldt her på kysten av Hordaland, minus 10 allerede 4.desember. Snø fra 1.desember og et par uker utover. Så kom det, sjølsagt varme og masse regn, og så en ny kuldeperiode.

Vinteren 2012-13 var årsaken til at båten min måtte på land. Tilfrysing-opptining-tilfrysing-opptining gjorde sitt med olje og lakk, med treverk, med sopp og ferskvannsinntrengning.

 

Hvis vi ser på situasjonen akkurat nå, ser vi at de lavtrykkene som kommer inn, ikke kommer nedefra Gulfen, med varmluft, men er en kombinasjon av kaldluft ned langs vestkysten av Grønland og lavtrykksaktiviteten over Island. Disse trykkene kommer altså på tvers, fra vest mot øst og presser seg inn på sørsida av de britiske øyer. Dermed kommer deler av Vestlandet i le, mens «været» dundrer inn mot Agder, Telemark og videre innover «Viken». Men disse trykksystemene er jo ikke farlige. De gir ikke stormflo eller uhyggelig mye regn.

 

 

 

Vi hadde ingen ekstremvær i Norge fra august 2012 til juni 2013!     

 

 

Om vi får en slik høst og vinter som i 2012, på grunn av trykksystemene i Atlanteren, frykter jeg ikke for vind. Det som blir oppgaven er å få et tett dekke over båten, og samtidig god ventilasjon og mulighet for installasjon av varmeovn. Ventilasjon hjelper lite når lufta svinger mellom metningspunkter, dogg- og rim-punkter. Det blir kondens nesten uansett.

 

Mitt råd: Dekk båten, sørg for å ha mulighet til å kompensere for hurtige skifter mellom kulde og varme. Vær flink til å få tørka båten over vannlinja/dollbordet dersom det blir lange perioder med høy luftfuktighet. Når kulda kommer sprenger vann og is det som er av lakk og oljelag som skal beskytte trevirket.

 

 

 

 

[bellen]

Vi har jo hatt sterke orkaner i Norge også. Jeg husker godt nyttårsorkanen den 1. Januar i 1992 som feiet over store deler av vestlandet. Denne orkanen var anslått til å blåse over 230km/t enkelte steder, ca like kraftig som Harvey. Heldigvis er det anslått at slike vindstyrker treffer Norge hvert 200 år. Det vart en del skader i 1992 og en person døde i orkanen, men alt i alt så var det lite skader i forhold til det vi ser i Usa. Stormen Dagmar i 2012 var nesten like sterk som i 1992, men skadene var mye minder enn nyttårsorkanen, så vi har tydeligvis lært fra den gang, i tillegg til at værvarselet har blitt mye bedre. Bygninger har blitt sterkere, havner har blitt kraftigere bygd og vi har tilpasset oss at det er normalt med dårlig vær her på Vestlandet og i nordnorge. Det som forundrer meg er at amerikanerene aldri lærer, og dei må bygge opp igjen sine tannpirkerhus år etter år. Hadde dei tatt samme forhandsregler som vi gjør her i Norge, så hadde skadeomfanget der borte også sunket drastisk.

[Eureka]

Interessang betraktning Erik, du må være over middels interesser og kunnskapsrik i vær??

 

Som alle år før har jeg avfukter i båtene, både den som står på lang og den som ligger på vann. Programmert til 50% RF. 

Båten på land er tildekket med dekksstativ og tykk og tynn presenning. -i tilfelle hull i ytterste. 

Den som ligger på sjøen, er det kun rorkulten av tre som blir eksponert for nedbør. 

Det er viktige påminner du kommer med. 

Tilstrekkelig tildekking og lufting sparer en for uhorvelig merarbeid og slitasje. 

 

I fjor høst var det en veldig fin og tørr høst her i nordvest. Det var vel en hel måned uten nedbør. Var det noen spesiell foranledning til dette i andre værsystemer ? 

[Vosso63]

Eureka skrev for 2 timer siden:

 I fjor høst var det en veldig fin og tørr høst her i nordvest. Det var vel en hel måned uten nedbør. Var det noen spesiell foranledning til dette i andre værsystemer ? 

Hei Eureka! Jeg skulle gjerne ha diskutert været, trykksystemene i Arktiske strøk, i Sibir, på kontinentet, NAO, eller andre systemer som styrer været her, men etter å ha lest foregående innlegg, trur jeg at jeg står over. Som sagt i innledningen syns jeg det er litt lite etisk å diskutere slikt som skaper så enorme skader som vi ser i Florida nå. Sjøl om du, Eureka, altså skjønner at jeg ønsker å forutse været i Hordaland, er det åpenbart andre som har andre motiver.

 

(Irma har en Maximum sustained Wind på over 135mph (kategori 4). Det betyr at det blåser kontinuerlig med en hastighet på 60m/s, altså ikke i kastene! Og stormfloen skyldes altså en kombinasjon av det ekstreme tropiske lavtrykket, som suger vannet opp, og tidligere nevnte ekstreme vind. Irma er en enorm sugepumpe på over 300miles i diameter, noe som gjør at det blåser orkan fra alle kanter etter hvert som den beveger seg nordover. I tillegg regner det uhyggelig mye - mer enn på Brekke ytterst i Sognefjorden).

Redigert 10.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[jotto]

Det lover godt for snowboard- og skisesongen da!

[JGH]

Du må nok stemme MDG, da løses alle disse værproblemene seg over natta.

[Vosso63]

JGH skrev for 1 time siden:

Du må nok stemme MDG, da løses alle disse værproblemene seg over natta.

Jeg skulle så inderlig gjerne ønske at vi kunne snakka litt om vær og vind, båt og vinterfrost, uten hele tida å pirke og dytte og komme med dette og hint. Mitt innlegg handler egentlig om hvordan de siste vintrene har fortont seg, litt utfra hva som skjedde sist vi hadde heftige orkaner i Gulfen. Om høytrykket over Azorene er større enn lavtrykket over Island, eller hvor de ligger i forhold til hverandre, er helt avgjørende for hvordan vi båtfolk får det i vinter! NAO (North Atlantic Oscillation) er motoren i dette og er, Gudskjelovogtakk, partipolitisk uavhengig! Det må kunne gå an å skrive lange innlegg om været her på Båtplassen! Facebook og Twitter er eminente plasser for korthøgde innlegg. @Eureka ønska å drøse litt rundt de rare (fine) høstene vi har hatt de siste åra. Det hadde vært artig, for all del, men jeg orker rett og slett ikke. Halve praten kommer til å bli dreid over i politisk polemikk. Jeg syns vi må kunne snakke om været, uavhengig av at det skyldes uvanlig solaktivitet, Gud, Allah, Buddha eller klimagasser. Det eneste jeg føler at jeg bør kunne klare å forstå, som jeg ikke riktig får tak i, men likevel kan klare å nøste sånn noenlunde opp i, er været. 

Redigert 11.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[Eureka]

Beklager, jeg oppfattet ikke nivået på diskusjonen du ønsket. 

 

Stiller meg på sidelinjen og håper du får mange gode innlegg fra andre medlemmer. Så langt har det jo gått kjempebra. 

[Vosso63]

Eureka skrev 1 time siden:

Beklager, jeg oppfattet ikke nivået på diskusjonen du ønsket. 

Når jeg har bivånt den utrulig spennende valgopptellinga, trenger jeg sikkert å slappe av med noe, så da skal jeg bruke stemmeretten min til å drøse litt rundt de to skruene rundt Island og Azorene. Hvem som helst kan lese værkartet, men få noterer "rundetidene" (Temp, vind og nedbør) slik jeg gjør (en uvane fra den gang skøyteløp var det hotteste på TV...)!

 

Jeg må understreke at jeg absolutt ikke vil at alle tråder skal fylles med meininger om hvem som har skylda for hva. Jeg kjenner ingen som er så sjukt opptatt av været som oss, så da får vi klare å diskutere det uten å meine noe om amerikanske husbyggingstradisjoner eller om endringer i været skyldes det ene eller andre! Og @Eureka, det er bare du som har klart å registrere at jeg vil snakke om været!   

Redigert 11.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[GeirFrode]

13 hours ago, Erik AN said:

drøse litt rundt de to skruene rundt Island og Azorene. Hvem som helst kan lese værkartet, men få noterer "rundetidene" (Temp, vind og nedbør) slik jeg gjør (en uvane fra den gang skøyteløp var det hotteste på TV...)!

 

Jeg må understreke at jeg absolutt ikke vil at alle tråder skal fylles med meininger om hvem som har skylda for hva. Jeg kjenner ingen som er så sjukt opptatt av været som oss, så da får vi klare å diskutere det uten å meine noe om amerikanske husbyggingstradisjoner eller om endringer i været skyldes det ene eller andre! Og @Eureka, det er bare du som har klart å registrere at jeg vil snakke om været!   

Dette var interessant, Erik AN. Akkurat nå har vi mere eller mindre "Bergensvær" her på østlandet. Det øser ned, mange lokale kraftige byger. Så skinner sola ett minutt, før det bøtter ned igjen. Sånn har det vært i flere dager, og flere perioder nå siste ukene. Samtidig som det blåser opp i mot kuling i Oslofjorden. Synes faktisk vi har hatt mye mere vind de siste årene enn før. Stabilt sommervær med solgangsbris har omtrent vært fraværende både i sommer, og forrige sommer. (og før det igjen også?) Har fundert litt over dette selv, men skjønner ikke hva som er årsaken.

Før i tiden ble det sagt at været normalt gikk i ca 7-års perioder, men det er det tydeligvis slutt på. Det var enkelt sagt ca 7 år med fin sommer, og ca 7 år med dårligere vær. Eller "fellesferievær", som det også ble kalt på spøk. Da regnet det alltid mye når folk hadde fellesferie. Altså noen uker i juli. Og været ble ofte mere stabilt og varmere i august. Nå er det helt umulig å planlegge noe som helst. Ihvertfall når det gjelder tiden for ferie og båttur.

[Vosso63]

Været styres primært av hvordan varmevandringa oppover mot oss foregår. Hadde jorda ikke rotert om sin egen akse, men vandra om sola, og var likt dekka av hav og land i et rutete mønster, ville varmen ha vandra fra midten - mellom vendesirklene - og utover mot perifere områder som Norge i fine linjer. Nå blir det litt verre å forstå ettersom "været" går i buede baner utover fra, og langs med, området mellom 20grader nord og sør. I tillegg kommer Atlanteren som jo går ganske ubrutt fra pol til pol. 

På samme måte som i et flipperspill blir varmen slengt utover i litt konsentrerte klumper, i form av lavtrykk. Veien lavtrykkene går varierer ettersom de (slik kula i flipperspillet) treffer motkrefter og akselleratorer på veien ut (opp). I Atlanterhavet er det altså L-en over Island som skrur ut (slik at det blir nordgående vind i øst, ut mot Atlanteren) og H-en uttafor Gibraltar som skrur inn (slik at det blir nordgående vind i vest, ut mot Atalanteren). Begge er altså akselleratorer som leder lavtrykkene oppover mot oss. Det innbyrdes styrkeforholdet varierer i sykluser. Du @GeirFrode, snakker om sju år, mens det kanskje er nærmere ti. Sju er et hellig tall fra vår gamle Middelhavs-Midtøsten-historie (Sju lange og sju breie). Det er vel kanskje snakk om en puls, noe som forsterker og svekker seg sjøl. Åkkesom er vi nå i en situasjon med et ualminnelig sterkt H og et tilsvarende svakt og litt diffust L. Dermed virker ikke pumpa ordentlig. H-en er for stor og for sørlig og demmer opp for varmeutvekslinga. "Jose", som etterfølger "Irma" ligger og vibrerer nordom Bahamas og østom Florida. Ser vi på værkartet til Yr, ser vi at H-en trekker seg litt østover og nordover, svekkes litt, og så plutselig piler "Jose" avgårde langs Østkysten av USA. Har vi flaks treffer den Newfoundland. Har de flaks, bommer den og blir kasta opp i den vest-øst-transporten som dagens lavtrykk går i. På Yr er det lagt inn en slik sannsynlighet nå, men hvor den havner etter at den har kommi opp der, aner jeg ikke. Dette er jo ikke den normale bana. Når L og H er i balanse kommer lavtrykkene fykende midtfjords forbi 40 grader og så feier det inn over Skottland-Shetland og rett på Vestlandet. Har vi for en gangs skyld fått opp en liten H, fyker været opp i Midtnorge eller videre mot Lofoten. 

Så tilbake til dagens værbilde, der vi har andre typer lavtrykk, danna i skjæringa mellom havstrømmene langs Grønland. 

Nå ser det vel ut til at disse litt treige lavtrykka, gjør at det jevnlig får bygd seg opp beskyttende høytrykk over oss eller i havområder utenfor våre kyster. "Vårt høytrykk" vil sende lavtrykkene enda lenger sør, og så inn over Frankrike-Belgia-Nederland. I øyeblikket kommer de litt lengre opp, altså i Skagerak-Oslofjorden. Som vi har sett fra Florida er det den piskende halen på ene sida som er verst, og når effekten av den er passert borti andre sida av fjellet, er det bare barnemat igjen til oss!

De siste åra har oktober (i 2015 og 16 fikk vi hhv 61 og 35% av normalnedbøren i Bergen)vært blant de tørreste og august blant de våteste(101%-194%-181%, i 15, 16 og 17). Skiftet mellom trykksystemene henger sjølsagt sammen med varmeforskjellene utover fra ekvator. Tida nå fram til høstjevndøgn blir spennende i så måte. 

 

Jeg har fått vinterhavn til båten og skal flytte den før "Jose" parrer seg med noe ugjestmildt og gjenstridig fra Danmarkstredet eller Nordvestpassasjen - og kommer vinglende inn i Nordsjøbassenget. Stormflo og regn er en ting. Vind er verst for meg. Særlig om den skal komme fra øst. Det skal bli spennende å se hva som skjer de neste ti dagene! Om vi får smake restene av "Jose", kan det vel skje om en fjorten dagers tid. 

Redigert 12.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[dieselfan]

...har siste uken befunnet meg i overgangssonen mellom østlandet og sørlandet....

Her melder yr sol dag etter dag og det eneste som synes helt sikkert er at jeg får gjentatte tunge regnskyll igjen og igjen. Dermed går støpearbeidene mine til dundass og jeg stoler mindre og mindre på meterologene....

 

På havnivå.no er det ikke mye bedre....  rekorden i september er en bom på 37cm i vannstand, noe som også fikk bryggestøpen min til å gå heden....

 

Microskopiske problemer sammenliknet med de forferdelige ødeleggelsene man ser rundt omkring men det skaper problemer i det daglige...

[Vosso63]

Ja, @dieselfan, her er vegger delvis skrapa, delvis kledd med nye umalte materialer, båten skulle ha vært tetta et par steder, og slik bortetter. Jeg anbefaler dermed å gå inn på yr, på 'kart', skifte over til 'verden' og se på vindene. Regnvarselet går bare tre dager fram, men lavtrykkene tegner seg lett fram med de gulorange-røde vindfeltene. Se hvordan systemene vandrer rett over Atlanteren og inn mot Engelske kanal. Deretter svinger de seg oppover og slenger fra seg alt regnet over "kysten Lindesnes-Svenskegrensa, og dalstroka innafor". Håpet er å få bygd et solid høytrykk over oss, slik at vi kan få det tørt og fint utover i september og oktober. (lov å håpe, i fjor malte jeg hytta i slutten av september)

 

Før het værmeldinga værvarslinga. Egentlig skal de varsle om farlig eller skadelig vær, ikke melde om mulighet for fint!  

Redigert 12.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det ligger nå an til at "Jose" går klar av Newfoundland og vil bidra med sitt utømte energilager i dannelsen av årets første høststorm. Det er sjølsagt ikke snakk om noen tropisk storm lenger, men om den ikke får frest av seg mot land, er det plenty av energi igjen. Den vil i så fall komme i slutten av neste uke. Foreløpig ser det ut til at det litt diffuse lavtrykket over Island kan slippe lavtrykket forbi, slik at stormen vil gå fra Stad og nordover (positivt for meg i Hordland). Uansett er det på tide å søke ly fra begynnelsen av neste uke, sjekke fortøyninger og tette det som er av hull i gamle presenninger. 

[Vosso63]

Nei! Nå har de peila Jose rett på land nord for New York. Strakt inn sørafor Nova Scotia, inn i Maine, eller der omkring. Dermed blir det ikke nok dytt i lavtrykket fra vest, til at den kan true oss - og glir heller oppover midtranda over Island og Jan Mayen. Skal se at vi får samme regime som de foregående åra? Fint og fredelig, lite vind og mer sol, utover i september og oktober. At det blir tilsvarende vått i november og desember, kan vi leve med. Trur jeg kjøper 10 liter husmaling og får tatt et strøk!

[bellen]

Pjuh.. Da slipper jeg å sjekke fortøyningene mine, her i Ålesund. 

[Vosso63]

Jeg veit ikke hva som har hendt i det siste døgnet, men nå begynner det virkelig "å blåse vår vei"! Eller altså omvendt. Den mye omtalte NAO, altså forholdet mellom lavtrykket over Island (nord) og høytrykket over Azorene (sør), er helt utav det. Nå strekker høytrykket seg fra 20 grader til godt forbi Island, opp mot 70 gr. Er vi heldige klarer denne ryggen, uansett hvor mye den dyttes på av lavtrykkene, å holde stangen. Da fyker det oppi der som de klarer å ta slike ting, altså ikke i Nord-Norge (sjøl om de sikkert er barske nok), men oppi Nordishavet og slike plasser. Det er ikke morsomt å ønske at det skal gå i land i Maine, etter at Texas og Florida har fått gjennomgå, men for deres skyld kan det jo hende det har svekka seg litt. Det kommer et lavtrykk med vind og andre ufyseligheter, men når Jose ligger og smuldrer opp uttafor Nova Scotia, blir ikke futten stor nok. Håper jeg. Nå er det jo grunn til å håpe på at tilstanden endrer seg, altså at det blir tilstrekkelig lavtrykk på Island til å få varmen opp her seinere på høsten. Alternerende regn og frost er ikke noe særlig her i Hordaland, det gjør bare at det blir mye lakk og olje å skrape av i mars-april. Kjempeartig å følge med på! https://www.yr.no/kart/#lat=58.72692&lon=3.01814&zoom=3&laga=trykk&proj=900913

[Vosso63]

Ja, ettersom jeg, innimellom alle orda mine, spådde en kald vinter uten ekstremvær (orkan), og det i og for seg var passe rett, prøver jeg igjen. At orkansesongen i Midtatlanteren-Gulfen-USA har starta, får vi med oss fra TV. Det første store lavtrykket går i en nordlig bane, og vil høyst sannsynlig gå rett i land i øststatene ved Sør-Carolina. I fjor hadde vi, etter de store tunge orkansentrene et tungt et som ble pressa opp der. Det kom ikke innover land, men døde ut et sted mellom Madeira og  Nova Scotia. Det så ut som, fra mitt legmannsståsted at det ble satt opp en langvarig vandring av kalde lavtrykk fra stredene nord for Canada, forbi Grønland og rett på oss. Da det endelig slutta å regne, ble det kaldt. Kulderekord både i mars og april her i kyststrøka vestpå.

Det er altså en annen situasjon i år. Varmen i Nordatlanteren er der, sjøl om det ikke kan måle seg med tropene. Og bak Florence ligger det et nytt tungt lavtrykk, Helene, - som det altså ikke er plass til i vest. Altså går det rett nord og havner oppe hos oss i neste uke. Dette vil mingle med  lavtrykka som kommer fra Canada, og så har vi det gående. Hun (Helene) mister sjølsagt mye av futten og breier seg ut, men endrer trykk og vindbildet oppe hos oss vesentlig. Det blir ikke gøy, men representerer vindsystemer slik vi har hatt det før.

 

(De siste åra har vi fått flere systemer rett vestfra som har klemt seg inn i Nordsjøen. Disse har gitt omvendte situasjoner med regn i sørøst og østavind og finvær i vest)

 

Etter værkartet å dømme vil hele havet fra Grønland til Gotland fylles av dette massive lavtrykket. Hvor vinden blir verst, aner jeg ikke, og hvordan trykkene vil ordne seg etterpå, aner jeg heller ikke. Det lukter av gjentatte høststormer. Yr ser ikke for seg at noen av disse restene etter Helene, eller interaksjonene med andre trykksystemer, vil skape trøbbel for oss, men det kommer oppover, bankers. Jeg kommer til å ta høyde for det, og flytter båten i le til helga. 

 

Å binde strømprisen synes ikke å være en økonomisk genistrek. Kjøp heller mye tauverk! 

 

https://www.nhc.noaa.gov/refresh/graphics_at3+shtml/203503.shtml?mltoa34#contents

 

 

Redigert 11.September.2018 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Erik AN skrev for 14 timer siden:

 

 

Etter værkartet å dømme vil hele havet fra Grønland til Gotland fylles av dette massive lavtrykket. Hvor vinden blir verst, aner jeg ikke, og hvordan trykkene vil ordne seg etterpå, aner jeg heller ikke. Det lukter av gjentatte høststormer. Yr ser ikke for seg at noen av disse restene etter Helene, eller interaksjonene med andre trykksystemer, vil skape trøbbel for oss, men det kommer oppover, bankers. Jeg kommer til å ta høyde for det, og flytter båten i le til helga. 

 

 

 

 

 

Det gjør du rett i Erik AN. 

Storm og kuling på Vestlandet når høsten melder sin ankomst,  er like bankers som regnværet der...?

 

 

Redigert 12.September.2018 av Ida Marie III (see edit history)

[Vosso63]

Ida Marie III skrev for 2 timer siden:

 

 

Storm og kuling på Vestlandet når høsten melder sin ankomst,  er like bankers som regnværet der...?

 

 

Tja, det er jo myten... Det spørs litt på hvor du er. På Fedje er det kuling støtt, mens her inne kan det gå ganske lenge mellom uværene. Egentlig har vi ikke hatt mye vind de siste åra. Vinteren 2014/15 var siste gang det virkelig var storm. Nina og Ole i januar og februar 2015 huskes best.  Høsten og vinteren 2015/2016 regna det, med et jevnt sig av lavtrykk og ingen slike tunge stormer. I 2017 regna det jamnt og trutt og dermed lite storm. En skal huske at sommeren 2014 var enda finere enn sommeren 2018 (på Vestlandet i det minste), og kontrasten til uværene om vinteren ble dermed stor. Nå har vi altså hatt mye fint vær denne sommeren, så da kanskje det har lagt seg slik at det blir mye vind?

 

Antall dager med vind over 12,9m/s ved Florida, Bergen. (En indikasjon)

aug-apr 14/15: 32 (høst 14, vinter-vår 18)

aug-apr 15/16: 17 (høst 2, vinter-vår 15)

aug-apr 16/17: 11 (høst 3, vinter-vår 8)

aug-apr 17/18: 12 (høst 6, vinter-vår 6)

 

(Jeg lar høst være aug-nov, og vinter-vår des-april. Egentlig har vi ikke vinter, så noen år er det høst fra en dag i august til det slutter å regne i mars en gang.)

Det har vært svært stille lenge, og i lange perioder. Sist det blåste var i februar.

Nå trur jeg vi switcher tilbake til vind og vått, ikke bare vått.

Redigert 12.September.2018 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Jeg har lagt merke til at når det ligger høytrykk  utenfor den Iberiske halvøy, renner lavtrykkene jevnt og trutt innover Skandinavia...er det noe i det.? 

[Vosso63]

Svigermora mi meiner det har noe med Biscayabukta å gjøre! Nei, akkurat hvordan det er aner jeg ikke. Jeg "føler" at det har noe med om passasjen mellom sørlige og nordlige del er tilstede. I fjor laga det seg til ei barriere mellom Nova Scotia og Madeira, slik at lavtrykk på lavtrykk bygde seg opp i "Nordvestpassasjen" (cirka), forsterka seg sør om Grønland og feide kalde lavtrykk innover oss. Stormene kommer ikke derfra. Når NAO er normal (høytrykk over Azorene og lavtrykk over Island) viftes lavtrykkene og varmlufta opp til oss fra Gulfen. Det blir mye vind av det, men også mildt. Nå bryter altså Helene gjennom og stopper den vindene som går fra vest mot øst i kalde sirkelbaner. Så blir det spennende da om høytrykket bygger seg opp igjen nedi der!   

[Vosso63]

Erik AN skrev On ‎11‎.‎09‎.‎2018 at 22.57:

... Og bak Florence ligger det et nytt tungt lavtrykk, Helene, - som det altså ikke er plass til i vest. Altså går det rett nord og havner oppe hos oss i neste uke. Dette vil mingle med  lavtrykka som kommer fra Canada, og så har vi det gående. Hun (Helene) mister sjølsagt mye av futten og breier seg ut, men endrer trykk og vindbildet oppe hos oss vesentlig. Det blir ikke gøy, men representerer vindsystemer slik vi har hatt det før.

…Etter værkartet å dømme vil hele havet fra Grønland til Gotland fylles av dette massive lavtrykket. Hvor vinden blir verst, aner jeg ikke, og hvordan trykkene vil ordne seg etterpå, aner jeg heller ikke. Det lukter av gjentatte høststormer. Yr ser ikke for seg at noen av disse restene etter Helene, eller interaksjonene med andre trykksystemer, vil skape trøbbel for oss, men det kommer oppover, bankers. ..

Ikke for å hovere, eller skryte uhemma, men jeg fikk rett! Denne karttjenesten til yr (PC-versjonen, ikke mobilappen) gjør at du kan se hele værsystemet i hele Nordatlanteren. Anbefales på det sterkeste!

 

Det er jo egentlig ikke et halvveis utbrent orkansenter (slik som vi hadde etter Katharina), men et tungt lavtrykk som egentlig bare har spredd energien utover et større område. Helena hadde ikke vært innom noen landområder før hun traff Storbritannia. Det legges så "oppå" det fra før av ganske utrivelige høstværet, til det fyller glasset og renner over - med god monn. I stedet for at lavtrykkene - som jo er oppadgående varmluft - samler styrke i sona mellom det tempererte og kalde, får vi med hele Atlanteren ned til rundt 30.breddegrad. Nå får vi håpe det blokker seg til snart, for dette kan bli slitsomt lenge! 

[Vosso63]

Da er det påan igjen!

Som hobbymeteorolog føler jeg meg mer ovenpå enn som hobbybåtrestaurerer (der står det stille)

Hva skjer framover?

Leslie ligger dessverre slik til, for nær oss, at det ikke får danna seg et høytrykk uttafor Portugal. Dermed er veien åpen for danninga av store, tunge lavtrykk som får ekstra energi fra sør. Lavtrykka sklir langs nordkysten av Canada og lager seg til ved sørspissen av Grønland når de treffer Atlanteren. Situasjonen nå er jo litt annerledes, med Leslie oppi der, så da dannes de store lavtrykka helt nede ved Newfoundland. Vi får altså en repetisjon av det som skjedde for en måned sida. Hele havet blir fylt av stormer, høljregn og faenskap. Over neste helg vil desserten komme i form av restene etter Leslie, akkurat slik vi fikk restene etter Helene. Og så begynner det på nytt igjen.

Det vi må håpe på er enten at det bygger seg opp et stort og iskaldt høytrykk i nordøst, slik at lavtrykka holder seg unna kysten vår, eller at orkansesongen kommer i gang att i Golfen/Sørstatene, slik at det får brent seg ut nedi der. Om fjorten dager har vi hatt neste styggvær, så i mellomtida får vi se om det roer seg sør i havet.

Sjøl om det går noen dager mellom dagens regnvær og det neste store lavtrykket, må vi regne med at det neppe blir bedre før om tidligst tre uker. Verst trur jeg det blir rundt 15-18.oktober.

Jeg trur det skal bli bra i november. Fattig manns trøst.

Redigert 4.Oktober.2018 av Erik AN (see edit history)

[Brigg]

Takk for betraktningene rundt det store værbildet @Erik AN  Dette er nyttig i en verden der værmeldingene i stadig større grad innrettes mot de som ikke har noen som helst interesse for været. 

 

Denne høsten har så langt vært våt og vindfull også her på Trøndelagskysten. Vi ønsker oss et stabilt høytrykk over Bottenviken sånn cirka, dette ville ha stoppet den stabile strømmen av lavtrykk fra vest. Men foreløpig er det ikke noe som tyder på at et slikt høytrykk vil dukke opp.