Bytte av bord i gammel pram

[Muggebigge]

Har fått byttet bord i vår gamle Kragerøpram. Arbeidet ble litt annerledes enn forventet. Hva tenker folket her om denne løsningen? Er det noen her som har erfaring med bytte av bord i gamle robåter?

 

 

[Hakkannen]

Uvanlig løsning spør du meg. Prammer er som regel såpass korte og har rette bord (på grunn av formen på prammen) at det er uvanlig å skjøte disse, det vanlige et å skifte hele bordet.

 

Hva er på innsiden av skjøten, en klamp ("trekloss") som forbinder bordene sammen)? Eller er skjøten skarvet/skråskjært? Kanskje du kunne tatt et bilde fra innsiden og fra undersiden av sua/bordet? Lettere å se hva som er gjort da. Skruer kan fungere med klamp på innsiden av bordene, men ikke ved skarving, da må det klinkes (eller i nøden brukes vognskruer, men fint blir det ikke). Ideelt sett skal både skjøter stu i stu (med klamp innvendig) og skrarvskjøt klinkes, det er både mer historisk korrekt og bedre da du får en gjennomgående forbindelse med stor flate på hodene og med større trekkraft enn skruer.

[Hulda]

Jeg har aldri brukt annet enn kopperklink. På bildet ditt ser det ut som karosseriskruer. Hvordan ser det ut på baksiden, inne i båten?

[Muggebigge]

Det nye bordet er klinket langsgående mot de andre bordene, men i skjøten som er synlig på bildet, er det skrudd fast i et av spantene. På innsiden av båten ser du bare spantet, som dekker skjøten. Men det er også skrudd fast i akterenden. Det virker som om det er skrudd med kobber-skruer. Har dessverre ikke flere bilder her. For meg virker det uansett som en noe lettvint løsning. Det var i tillegg utrolig dyrt. Kan noen av dere gi et prisestimat på en slik jobb?

Redigert 18.November.2017 av Muggebigge (see edit history)

[Hulda]

Nei, det er rustfrie skruer. Kan ikke gi noe prisestimat. For lenge siden jeg jobbet med den slags. Timene løper fort av gårde. 

[Muggebigge]

Ok. Men hva synes du om løsningen med skjøten da Hulda?

[Hulda]

Jeg brukte alltid lask for å skjøte bord. En av grunnene for det var å hindre skjulte lekkasjer bak spant og derpå følgende råte. Men skjøt i spant er isolert sett ikke en feil. Det er bare hvordan man velger å gjøre det. Skruer som festemateriell ble aldri benyttet. Kun varmgalvanisert båtspiker eller klink (kopper eller galv jern).

[Hakkannen]

Jeg bruker også alltid klamp/lask ved skjøting av bord, unntaket er for tradisjonelle vestlandsbåter, der skal skjøten skarves/skråskjøtes. Skjøt i spanter blir brukt på kravellbygde båter og fartøy, så sånn sett er det jo en mulighet å skjøte slik også ved klinkerbygg, selv om det ikke er ideelt. Forskjellen på kravellbygde og klinkerbygde båter er at de førstnevnte har flere og bredere spanter, dermed risikerer man i mindre grad å få en knekk i linjeføringen ved å skjøte på spantene.  I tillegg drives skjøten ved et kravellbygg, dermed er det mindre sjanse for at ferskvann trenger inn og konstruksjonen blir samtidig stivere. Klinkerbygde båter med skjøten for nærme et spant kan få en markert knekk der siden spantene er så få og dermed får ikke bordet støtten man får i kravellbygde båter fra innsiden. Det trenger vanligvis ikke være et reelt problem, men spesielt for slike tynnhudede båter som oselvere og lignende kan slikt oppstå. For prammen din sin del har bordene en jevn og stor bue, i tillegg er det såpass mange bord som er med å stive av langsmed skroget. Hadde ikke utført reparasjonen slik som hos deg selv, men så lenge det er tett og styrken er beholdt er det nok greit nok. Ikke ideelt, men levelig. Er det en utdannet trebåtbygger som har utført dette arbeidet hadde jeg nok ikke brukt samme mann igjen, det er noe med å være stolt av faget man representerer. 

 

Skal vi trekke parallellen til bilverdenen er klinkerbygde båter mer som en bil med selvbærende karroseri. Skroget skal (ubelastet) holde formen i seg selv, uten spanter til å stive av. Spantene kommer så til for å stive av en allerede fin form. Mens kravellbygde båter kan sammenlignes med en rammebil. Skroget kan ikke stå av seg selv, men trenger spantene å støtte seg på for å oppnå form, styrke og stivhet. 

 

Skruer er tradisjonelt ikke brukt på klinkerbygg. I nyere bygg forekommer skruer vanligere, men ikke slik som her. 

Redigert 19.November.2017 av Hakkannen (see edit history)

[Hulda]

Så da er vel Hakkannen og Hulda veldig enige. Og skal man bruke skruer, så skal de være beregent for treverk. Eks. messingskruer med kon tange. Ikke slike man bruker til terrassebord. Det er nok en hobbybåtbygger som har snekret her. Sikkert pen utført, men vedkommende avslører seg selv i avslutningen av bordet. Egentlig ikke noen stor feil, men personlig ville jeg byttet ut skruene med skikkelig vare beregnet for treverk.

 

Byggeprosessen for en vanlig klinkbygget robåt kan du selv finne ved å goole på nettet. Vanlig prosedyre var/er å borde opp båten først. Deretter kommer spantene inn. Derfor kan man fra tid til annen finne lask mellom to bordganger der spant er felt inn over lasken. En liten blemme fra båtbyggeren, men slik ble gjort, og var fullt akseptabelt. 

[fs]

Enig med det som er skrevet her over, men ikke så bombastisk mht skruer. At det tidligere var benyttet galv spiker og ms skruer hadde vel så mye med tilgang/tradisjon. Syrefast blir i større grad benyttet pr idag.

Det jeg imidlertid ikke får til å stemme er skuer/spikring i gammelt bord/overgang.

Kan ikke se at det er noe her?

 

[Hulda]

Det kan du si, man skal ikke være bombastisk. Skruene som er brukt her er ikke beregnet på treverk, de er plateskruer. Materialet er ikke poenget. A4 treskruer ville vært godt nok. 

[Hakkannen]

fs skrev 31 minutter siden:

At det tidligere var benyttet galv spiker og ms skruer hadde vel så mye med tilgang/tradisjon. Syrefast blir i større grad benyttet pr idag.

Det jeg imidlertid ikke får til å stemme er skuer/spikring i gammelt bord/overgang.

 

Syrefast blir hyppig brukt i dag ja, men da skruer tilpasset oppgaven. Jeg har f.eks. benyttet mye syrefaste franske treskruer i kravelte skrog, men da med trepropp over. Bakdelen med syrefast er at de kan være litt uberegnelige ved mangel på luft, så det har blitt diskutert om ikke vanlige galvaniserte skipsspiker er vel så greit å bruke. Fordelen med franske treskruer er at de er lettere å trekke bordet til med hvis ikke underlaget (stevn, spanter, osv.) er helt i toppform. Spiker trekker faktisk vel så godt i friskt og fast virke.

 

Slik det ser ut fra bildet er det blitt benyttet linsesenk plateskruer. Med plateskruer, hvordan skal man da få trukket bordet skikkelig inn? Ville også hatt flere skruer enn tre stk når de har såpass lite hode, det blir noe annet ved bruk av klink eller saum, der er hodene større i forhold til stammen og festemidlene gjennomgående.

 

Jeg stusset også på hvordan det gamle bordet er festet. Kan det være det er laget en skråkant som holder det gamle bordet nede, delvis under det nye? Eller henger det gamle bordet bare av gammel vane? Noe som forsåvidt ikke er uvanlig etter noen år Skråkanter bør uansett overlappe riktig vei; akterover, altså i fartsretningen.

[fs]

Enig i det da vel, plateskruer er ideelt for plater, treskruer for tre. Det var materiale jeg kommenterte, ikke skruene som sådan.

 

Anbefaler at pram-eier sjekker innfesting av gammelt bord, fort gjort å tråkke dette ut dersom det henger av gammel vane...

 

[fs]

Forresten, når jeg ser nærmere så er det muligens to rustne spikerhoder som synes i det gamle bordet. Bør uansett sjekkes.

 

Det verste med denne reparasjonen er at bordet her er skjøtet. Det burde selvsagt vært byttet i full lengde. Helt klart uproffesjonelt utført.

[Sjøvind]

Litt på siden, men hvor får man kjøpt syrefaste skruer beregnet på tre? Finner bare plateskruer de "vanlige" stedene (Maritim, BT, CO).

[Muggebigge]

Takker for alle tilbakemeldinger. Reparasjonen har blitt gjort av profesjonell båtbygger. Men drar nok ikke tilbake dit. Her er noen flere bilder av prammen, som gir et klarere bilde av konstruksjonen. Disse bildene er tatt før bordgangen ble skiftet ut.

 

 

Redigert 19.November.2017 av Muggebigge (see edit history)

[Honduras]

fs skrev for 13 timer siden:

Forresten, når jeg ser nærmere så er det muligens to rustne spikerhoder som synes i det gamle bordet. Bør uansett sjekkes.

 

Det verste med denne reparasjonen er at bordet her er skjøtet. Det burde selvsagt vært byttet i full lengde. Helt klart uproffesjonelt utført.

 

Man kan gjerne diskutere om det skulle vært benyttet et helt bord, men det er jo en betraktning bygger av båten i sin tid gjorde slik jeg tolker bildet. Når TS går til en profesjonell båtbygger(BB) og ber om å få byttet det ødelagte bordet, mener jeg det er gjort korrekt med minimal endring av den opprinnelige konstruksjonen. Man ser tydelig de gamle skipsspikerne i det gamle bordet i skjøten. slik jeg tolker bildet har BB bare byttet ut det ødelagte bordet som fra før var skjøtet på samme sted. Dersom det i så fall var satt inn en nytt bord i hel lengde ville dette være klart synlig både utvendig og innvendig. Nå blir reparasjonen dekket av bunntiljene innvendig, og er under vannlinjen utvendig. Man har bevart mest mulig av opprinnelig konstruksjon.  

 

Når det gjelder skruene synes så lite av kryss-sporet er igjen at jeg mistenker det er brukt koppede/linsehode skruer som etter fastsetting har fått linsen/koppen slipt ned for å få en mest mulig plan flate.

Vi vet ingenting om hva BB fant på baksiden av bordet. Kanskje spantet var så dårlig at han ikke kunne eller ville bruke spiker, men måtte bruke lengre skruer for å få feste i friskt treverk?

Jeg synes ikke man automatisk skal kalle BB for "amatør" bare fordi han har byttet kun det ødelagte bordet og prammen fremstår "original" over vannlinjen.

 

Flott pram 

Redigert 20.November.2017 av Honduras (see edit history)