Jump to content

Norske SS-Ilanga blir forlatt utenfor New Zealand


ohm

Recommended Posts

Trist historie, men bra det kun gikk ut over båten. Jeg har seilt i området to ganger selv (dvs først fra Tonga til New Zealand, og så nordover fra New Zealand til Fiji), og vi kom begge ganger ut for passe utrivelig vær, men ikke noe slikt som dette. Jeg husker bølgene var ganske store en periode da vi seilte opp til Fiji – men vi var et godt stykke unna senteret av værsystemet, og bølgelengden var helt kurant.

 

Til syvende og sist er det tilfeldigheter som avgjør om en havner i et ukomfortabelt, men trygt område eller om en kommer utfor voldsomme bølger som bryter. 50 knop vind og åtte meter bølger som det beskrives her er ingen spøk, og om bølgene begynner å bryte blir det skummelt. Det eksisterer mange teorier om hvordan store brytende bølger best skal håndteres på havet, jeg valgte å satse på at Jordan Series Drogue var rett svar. Den har kun vært i bruk i skikkelige forhold ved én anledning, men da var jeg til gjengjeld glad for å ha den ombord.

Link to post
On 11/26/2017 at 10:15 PM, Hulda said:

Ja, triste saker. Det hadde muligens gått bra om vinduene hadde holdt?

Ikke godt å si – både for oss på hjemme med trygg grunn under beina, og formodentlig også der og da. I utgangspunktet skal det veldig ekstreme forhold til før åpne vinduer et stykke oppe på skroget fører til annet enn litt sjøsprøyt. En redd mann med bøtte burde være nok til å ta unna det vannet som kommer inn. Kryssfokka ser ut til å være revet i stykker (og umulig å få helt inn uten å først rulle det ut?), mye av strømopplegget var muligens kaputt, og det lakk en del vann inn. Legg til brist i et ribbein, utmattelse og fortsatt dårlig vær, så begynner en jo å skjønne konturene av hvordan dette endte.

 

Jeg har mange ganger prøvd å tenke gjennom hva som måtte til før jeg ville vurdere å forlate båten. Terskelen er høy, men når en begynner å tro at livet står på spill blir avgjørelsen likevel enkel. Det vanskelige er at følelsen av hva en kan håndtere ikke alltid henger særlig tett sammen med de faktiske farene. Tidlig i løypa har jeg nok gjort ting jeg i ettertid ser som mer enn diskutable, mens jeg noen tusen mil senere har håndtert forhold som kunne vært farlige om det ikke hadde vært for erfaringen jeg har bygd opp underveis. Når forholdene er røffe gjelder det å holde motet oppe, og av og til må en være litt fandenivoldsk for å sette over store hav i liten båt – men det kommer et punkt der det er bedre å trekke i snora og komme seg ut.

Link to post

Jeg vurderte åpningsbare vinduer på Hulda. Slo det fra meg og laget stormluker festet med 10 mm bolter i stedet. Det styrker psyken at båten er tett. Og at det ikke lukter brent plastikk av ledningsnettet. Han hadde et par kjedereaksjoner som nok senket moralen. Da han, nærmest med livet som innsats, ble halt om bord i lastebåten så seileren ut til å flyte som en kork. Det er virkelig ikke risikofritt å bli reddet heller. Skulle jeg tatt en slik tur, ville jeg uten tvil hatt drouge slik du lagde, eller slik 'Emerald Steel' (youtube) har rigget seg til med.

Link to post

Men er det helt ærlig talt mulig å overhodet bli overrasket over at en liten kork (39 fot) av en seilbåt blir slått i stykker i en storm i Stillehavet når slike bølger kan slå ned et skip?.

 

Mitt syn er at dette er det mest sannsynlige utfall og at ren flaks og godvilje fra profesjonell skipsfart og redningstjenester verden rundt som vanlig setter inn store ressurser og rydder opp for eventyrere.

 

Likner veldig på de som etter et mislykket basehopp er overrasket over at det kom et vindkast og at kompisen ble drept i steinrøysa. Mulig jeg er litt sarkastisk men her har lykken definitivt overgått forstanden. Jada, bare kjeft ivei nå, :smiley:

 

PS: Jeg er selvsagt glad for at mannen ble reddet og overlevde.  

Link to post

Ikke  noe å kjefte om. Styrke relaterer ikke i særlig grad størrelse. Det skal litt av noen sjøer til for å kverke et youghurtbeger, eksempelvis. Snakket for et par år siden med et par som rullet rundt med en 30 fot seiler mellom Grønland og Island i en storm. Antenner og radar konket. De var iskalde og søkkvåte. Men båten kunne seile videre med intakt rigg. Det hadde blåst over 30 m/s en stund, så sjøene var grove. 

Link to post
HansH skrev 33 minutter siden:

Men er det helt ærlig talt mulig å overhodet bli overrasket over at en liten kork (39 fot) av en seilbåt blir slått i stykker i en storm i Stillehavet når slike bølger kan slå ned et skip?.

 

Mitt syn er at dette er det mest sannsynlige utfall og at ren flaks og godvilje fra profesjonell skipsfart og redningstjenester verden rundt som vanlig setter inn store ressurser og rydder opp for eventyrere.

 

Likner veldig på de som etter et mislykket basehopp er overrasket over at det kom et vindkast og at kompisen ble drept i steinrøysa. Mulig jeg er litt sarkastisk men her har lykken definitivt overgått forstanden. Jada, bare kjeft ivei nå, :smiley:

 

PS: Jeg er selvsagt glad for at mannen ble reddet og overlevde.  

Ettersom du sier at "dette er det mest sannsynlige utfall", betyr vel det at du mener at dette er utfallet for de fleste som seiler rundt i verden og treffer på stormer. Det er til enhver tid svært mange som seiler rundt i verden og treffer på stormer, og såvidt jeg vet hører et slikt utfall til sjeldenhetene. (Da vi seilte over Biscaya i 32 fot var det storm nesten kontinuerlig i 7 av dagene. Vi klarte oss fint, men et containerskip brakk i to.) Jeg vil påstå at det er særdeles lite sannsynlig at det blir et slikt utfall.

Jeg er allikevel ikke uenig i at det kan stilles spørsmålstegn ved riktigheten av at det skal brukes store ressurser på å redde noen som gjør noe for egeninteressens skyld, men mye av utgiftene er allerede forhåndsbetalt av de sjøfarende ifm avgifter på redningsutstyr/kommunikasjonsmidler/forsikring etc.

Videre tipper jeg at risikoen for at man blir en økonomisk belastning for samfunnet er temmelig mye mindre på sjøen enn mange andre hverdagslige aktiviteter som feks skader ved bilulykker o.l., noe som vi alle er med på å betale for gjennom skatter og avgifter.

Link to post
1 hour ago, HansH said:

Men er det helt ærlig talt mulig å overhodet bli overrasket over at en liten kork (39 fot) av en seilbåt blir slått i stykker i en storm i Stillehavet når slike bølger kan slå ned et skip?.

 

Mitt syn er at dette er det mest sannsynlige utfall og at ren flaks og godvilje fra profesjonell skipsfart og redningstjenester verden rundt som vanlig setter inn store ressurser og rydder opp for eventyrere. 

 

Dette er med respekt og melde totalt kunnskapsløst. En liten seilbåt kan i seg selv overleve helt ekstreme værforhold. En robust seilbåt, godt vedlikeholdt har stadig vist seg å tåle mye dårligere vær enn de som er ombord. Evakuerte seilbåter har en tendens til å bli funnet drivende rundt noen uker eller måneder etter de har blitt forlatt. 

Link to post
6 minutes ago, HansH said:

Litt av poenget her var jo at denne seilbåten altså ikke var robust nok. Ei heller skipperen som var alene. Overraskende?  Nei!

 

er dette som forventet?, ja!

 

Så nå gjelder din kritikk bare denne båten?

 

Hva med

 

«Men er det helt ærlig talt mulig å overhodet bli overrasket over at en liten kork (39 fot) av en seilbåt blir slått i stykker i en storm i Stillehavet når slike bølger kan slå ned et skip?.»

 

og

 

«

Et yoghurtbeger med mast, vinduer, batterier, motor og en stk naiv skipper alene.»

?

 

Det høres jo ut som du ikke har tro på seilbåter generelt? Og når det gjelder din kritikk av skipperen: sitter du med noen som helst informasjon om hans erfaring og kunnskap til å komme med sånne bastante konklusjoner?

 

Det høres mer ut som du har noen forutinntatte meninger som du prøver å få til å passe med historien uten egentlig ha noen dekning for det.

 

 

Link to post

OK. La meg klargjøre.

Nei, det gjelder ikke bare denne båten, men folk generelt som legger ut på hasardiøse prosjekt alene, evt flere sammen, i båt som åpenbart er for liten og/eller for dårlig til å tåle den ene bølgen som er svært mye større enn de andre, men som med lovmessighet kommer. Igjen, ikke ulikt vindkastet som alltid tar livet av basehoppere.

 

Tror seilere at det er høy sannsynlighet for å overleve et rundkast med seilbåten og at man da i tillegg har høy sannsynlighet for å kunne seile videre alene uten å måtte lene seg på all verdens redningstjenester og profesjonelle aktører til å berge en når masten er knekt, strømmen borte, seilet revnet, vinduet er slått inn, man er slått helseløs, er våt og kald?

 

Skipperen her har åpenbart seilt langt og mye og er utvilsomt erfaren. Likevel, dette er dumdristig, vågalt og viser dårlig dømmekraft. Kan dette bortforklares som litt uflaks? Nei! Tvert imot gikk det slik man med stor sannsynlighet måtte forvente.

 

Eller er det slik at noen ser på dette som et uventet uhell, hadde han bare litt uflaks?

 

og nei, jeg er ikke helt uten erfaring med sjøen selv.

 

Link to post

Nei, men når man har vært til sjøs og opplevd ekstreme forhold så skjønner man også hvor sårbar man blir et eggeskall på bare 12 meters lengde. Selvsagt går det veldig ofte bra. De fleste har vett nok til å seile på tider og steder og med utstyr og bemanning som gjør at man har marginene på sin side. Men at stormer syd i Stillehavet tidvis (regelmessig) frembringer bølger som er mye større enn de andre er faktisk ikke overraskende overhodet. Det er hele poenget og da har man ikke mye marginer alene i en seilbåt.

 

25 m/s og 8 meters bølger vet også jeg at en slik seilbåt så vidt tåler. Men hvis dere leser seilerens beskrivelse av dette så var det altså en av disse kjempebølgene som tok ham. 

 

Mitt poeng er at det er kjempebølgen som må være dimensjonerende for seilruten og utstyret fordi den med så høy s annsynlighet vil komme i en slik storm.

 

Kjempebølgene er havets svar på vindkulene. Det er ikke middelvinden som river av taket, det er vindkulene. Det er ikke middelbølgehøyden som forårsaker forlis, det er kjempebølgene.

 

Eller er det noen av dere der ute som er genuint overrasket over at en slik bølge kunne oppstå i en storm syd i Stillehavet og at den da med stor sannsynligget ville forårsake dette havariet?

 

Er en slik kjempebølge mer overraskende i en storm syd i Stillehavet enn vindkulen som alltid tar livet av basehopperen?

Link to post
Euklid skrev On 11/26/2017 at 21.50:

 jeg valgte å satse på at Jordan Series Drogue var rett svar. Den har kun vært i bruk i skikkelige forhold ved én anledning, men da var jeg til gjengjeld glad for å ha den ombord.

 

Hvor mye koster en slik til båt på 39 fot? (Prislisten deres inneholder ikke priser...)

Har vært endel diskusjon tidligere om undervannsfallskjermen Sea Anchor. De lager også noe de kaller drogue, men den er beregnet for å taues for å hindre giring i medsjø.

 

Ellers synes jeg vi bør være forsiktige med å dømme noen som har vært utsatt for ulykke.

Mange har seil langt med mindre båt, Andhøy f.eks. Og Sven Yrvind. Sven er 78 år. Mye interessant på websiden hans.

Siste prosjekt, med Exlex, 18.4 fot uten kjøl. Til New Zealand på 300 dager, uten å gå iland.

 

 

Link to post

 

litt ot, men men;

 

har brukt sea anchor/drivanker en gang, av behov, midtvinter gale i Middelhavet, orkantilstander, bølger større enn toget,

utslitt - måtte hvile - man gjør lett dumme ting når man er utslitt

 

ut med drivanker - stort - nyinnkjøpt for anledningen

visste noenlunde hvor jeg var - regnet med at kjerrra ikke ville drive meget langt av

 

spise litt - slumre litt

daggry - kald kaffe - piggere

 

opp med drivanker - det var revet fullstendig i filler, bare laser igjen - skremmende

so much for sikkerhetsutstyr jeg ikke har grundig gjennomtestet selv

 

kom meg i hvert fall helskinnet til Kypros

 

(der nye kalamiteter ventet)

 

V8 rules.

 

Link to post
9 hours ago, Ingar said:

 

Hvor mye koster en slik til båt på 39 fot? (Prislisten deres inneholder ikke priser...)

Har vært endel diskusjon tidligere om undervannsfallskjermen Sea Anchor. De lager også noe de kaller drogue, men den er beregnet for å taues for å hindre giring i medsjø.

Vi lagde vår egen, den endte ikke opp med å koste stort – uten at jeg husker kronebeløpet, var suverent største utgift å kjøpe 80-90 meter jålete tau. Her ligger det en prisliste fra en annen produsent: http://www.oceanbrake.com/details-prices/

 

9 hours ago, HansH said:

Eller er det noen av dere der ute som er genuint overrasket over at en slik bølge kunne oppstå i en storm syd i Stillehavet og at den da med stor sannsynligget ville forårsake dette havariet?

«Syd i Stillehavet» kan være så mangt. Ruta fra tropene til New Zealand er rett nok av de røffere vanlige turseilere på solskinnstur begir seg ut på, men særlig ekstremt er det ikke. Båter som seiler ned mot Sørishavet må forberede seg på det meste, men å plaske seg fra Panama til New Zealand er på ingen måte noen ekstremseilas. Rett nok synes jeg kanskje det i dette tilfellet avreisedato var satt i seneste laget, men jeg aner ikke om dette faktisk gjorde noen forskjell.

 

Ekstrembølger er slett ikke noe vanlig fenomen, også i store stormer, og dette området er ikke spesielt beryktet i så måte – i motsetning til f.eks. området syd for Madagaskar, rundt Sør-Afrika og i Golfstrømmen. En kan tilbringe et helt liv på havet uten å havne i nærheten av slikt. Jeg har seilt rundt jorda (i så liten båt at jeg like gjerne kunne drevet basehopping uten fallskjerm, tydeligvis ...), uten å ha kommet over de helt ekstreme bølgene.

 

Med det sagt, når en setter ut på havet i liten båt finnes det en sannsynlighet – selv om den er liten – for at en ikke kommer til å komme frem på den andre siden. I de fleste av disse tilfellene kommer en fra det med livet i behold, men noen ganger går det skikkelig ille. Om en ikke er villig til å leve med denne risikoen må en bare holde seg hjemme. Jeg vet ikke hva sannsynligheten for å forgå på havet i løpet av en jordomseiling er, kanskje et par promille? Sjansen for å støte på en monsterbølge er neppe stort høyere.

Link to post

Det er mange historier der folk er sikre på at de vil omkomme. Kaller på redning. Og båtene blir funnet drivende måneder etterpå, fullt funksjonsdyktige. Mye handler nok om mannskapets manglende hvile og søvn. Som da jeg jobbet offshore, krav om 8 timers kvalifisert hvile mellom hver arbeidsøkt. Noe som ble undergravet til stadighet. Men kravet var/er der for at mannskapet skal handle rasjonelt og ikke foreta dumme ting som kan sette helse og sikkerhet i fare. Er man alene på havet i dårlig vær, vil 8 timer kvalifisert hvile være en vits, naturligvis. 

 

Personlig har jeg ikke vært i 'sørhavet', eller jorden rundt. Men jeg har jobbet noen ti-år i Nordsjøen. Maks vind jeg har opplevd var noen-og-seksti m/s. Siste målingen fra den offisielle vindmåleren var 128 knop, før den blåste i filler. Men selv om vi var om bord i en offshoreplattform på noen tusen tonn, var det mange som var redde for at hele konstruksjonen skulle konke. Å være ute i småbåt i rett over null grader temperatur i et slikt vær vil kunne ta motet fra de fleste, vil jeg anta. Og alt av sprayhood'er, løse tauender og surra seil vil bli flerret i filler. En 39 fot Benetau Sun-et-eller-annet med grunn vingekjøl som ikke virket veldig forbered på dårlig vær vil være nokså utsatt selv om det ikke blåser mer enn 25 m/s. Og det er ikke himla mye vind, i og for seg. Ute hos oss var det fullstendig rent etterpå. Ingen lørdagsvask kunne erstatte den runden med noen-og-seksti-meter-pr-sekund. 

 

Båten jeg refererte til mellom Grønland og Island het 'ASH' hjemmehørende i Bua (svenskekysten), tror de har en hjemmeside. De hadde også et innkjøpt drivanker. Etter noen timer ble det halt inn og det var bare filler hele greia. I den andre enden har vi Euclid og fallskjermrekka hans, som funker. Eller vi har 'Emerald Steel' med sitt system, som også fungerer helt utmerket. Det er en vekt som henger i enden av et par bildekk, 100 meter trosse, svivel og kjetting til senterpullert på akterdekket. I korte trekk. 

 

Da jeg skrev 'youghertbeger', var det Yrvind jeg hadde i tankene. Han kan rulle rundt så mange ganger han bare gidder. Båten retter seg opp og flyter som en kork. Største problemet er muligens å bli kvitt dobøtta uten å få vann inn i stormigt väder.

 

I grunnen et interessant tema. Setter pris på at HansH prøver å provosere. Slik sett kommer vinklinger opp som i utgangspunktet virker helt håpløse, kanskje ikke er så håpløse allikevel. 

 

Uansett vil alle lystbåter under ca. 70 fot kunne rulle rundt i bråttsjøer. Det går en størrelsesgrense der lengden på båten og størrelsen på vindbølger krysser hverandre. De fleste av oss ligger på den gale siden rent størrelsesmessig. Noe man vel bør ta høyde for vil kunne skje ved maks uflaks. Han som er i fokus her, rullet ikke rundt. Hva som skjedde er muligens at en stor bølge løftet båten ut av sjøen og  slang den ned i bølgedalen slik at låsene på vinduene i overbygget ga etter da båten klasket ned. Rent styrkemessig holdt både skrog og rigg. Minner meg forresten om en tidligere bekjent som krenget ca. 100 grader noen dager vest for Asorene med en 37-foter. De hadde hatt storm noen dager med vind fra W. Seilte for delvis innrullet genoa. Under skifte av rorgjenger ble de tatt av en bråttsjø og kastet sideveis. Mastetoppen duppet i sjøen. Genoafliken fikk vann og rullet seg fullt ut. Dette skjedde selv om rulletauet ikke røk. Det var stagprofilen som skrudde seg rundt og fikk korketrekkerfason. Umulig å få ned seilet, blåste i filler. Masten knakk i festet til salingshornet. Dette var før epirb og alle disse greiene. Nødrigg ble laget av mastestumpen og spristaken. De seilte inn mot Asorene og ankom etter noen dager. Der fikk de mikket sammen en rigg og seilte hjem til Son via engelske kanal.

 

Mine filosofier i den retning har resultert i at Hulda har kutterrigg der stormfokk, som både kan være selvslående og ikke, er kroket fast til staget, ikke rullesystem. Blant annet. Heller ikke åpningsbare vinduer og annet snacks.

Link to post

Så usannsynlig det enn oppfattes for enkelte her på forumet, så var det altså en soloseiler til som ble tatt av den samme 25 m/s stormen nordvest for New Zealand. Han var så vidt jeg kan se enda verre ute, og ble plukket opp i redningsflåten sin kun fordi han hadde nødpeilesender.

 

Som beskrevet veldig godt over av Hulda, så er 25 m/s ikke særlig mye, egentlig. Så vet jeg også at risiko og høyde på ekstrembølgene varierer mye rundt på kloden og med årstider. NZ tidlig november er ikke det verste stedet, men disse to soloseilerne tok åpenbart en for høy risiko i småbåtene sine og ble innhentet av virkeligheten. 

 

Er dette dårlig sjømannskap eller er det bare ekstrem uflaks?

 

Svaret kommer tydeligvis an på om vi betrakter linedans høyt over bakken uten sikkerhetsnett eller basehopping som aktiviteter med gode sikkerhetsmarginer.

 

Så virker det også eiendommelig å peke på at mange forliste seilbåter driver rundt på havet i uker og måneder etter at mannskapet har evakuert. Skal et slikt faktum liksom underbygge at dette likevel er trygt? Ligge og drive havarert uten mast, seil, halvfull av vann osv. Hallo!! Ser dere ikke at slik soloseiling i farvann som overgår båtens tåleevne er hasard med eget og evt andres liv?

 

Selvsagt er disse folkene som oftest meget erfarne seilere. Likevel må det være lov å påpeke at de ved sin oppførsel tydelig viser at de gjør svært grove feilvurderinger og derved går ting galt. Så enkelt er det, og det er slett ikke overraskende.

Link to post
32 minutes ago, HansH said:

Så virker det også eiendommelig å peke på at mange forliste seilbåter driver rundt på havet i uker og måneder etter at mannskapet har evakuert. Skal et slikt faktum liksom underbygge at dette likevel er trygt? Ligge og drive havarert uten mast, seil, halvfull av vann osv.

Klart det er vesentlig for risikovurderingen at de fleste båter kan seiles videre også etter at de blir forlatt. Jeg tror Huldas poeng om hviletid er viktig. Når en blir kald, redd, trøtt og stresset og det er langt til land virker problemene større enn de er. Har man et skrog som ikke tar inn noe særlig vann, en eller annen form for fremdrift og mulighet til å styre er det mulig å seile til land.

 

Denne båten hadde både rigg og seil i behold, selv om det ser ut som om det ene forseilet har gjort sitt. Et vindu kan erstattes med litt kryssfiner, det skal stå ille til før det ikke lar seg gjøre å få det mest grunnleggende av elektronikken til å fungere. Vi har hatt små solcellepaneler, batterier og annet oppbevart i vanntette kofferter, så det skulle være mulig å få i gang det aller viktigste uansett hva som skjedde med båtens strømsystem.

 

Jeg tror det er helt umulig for utenforstående å mene noe om hva som bør gjøres når et uhell først inntreffer, og jeg aner ikke hva som var rett avgjørelse i dette tilfellet.

Redigert av Euklid (see edit history)
Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...