Tør jeg legge ut båten for salg?

[Shore]

Nei, jeg skal ikke selge min forholdsvis nyervervede båt, men begynner å lure på om jeg noensinne vil tørre det, av frykt for rettighetene som kjøper etter hvert har fått via lovverket.

 

Det pågår nå minst 2 tråder om mulige problemer etter salg av båt, den ene har medført utgifter i millionklassen for tidligere eier, den andre foreløpig kun en bekymring om hva som kan være galt etter at ny eier etter 2 mnd. har fått problemer med motor. Jeg tar ikke stilling til hvem som har skyld eller rett i noen av eksemplene, bare nevner hva som kan skje.  Hadde egentlig tenkt å legge inn svar i den siste tråden, men av frykt for å ødelegge fokus for T.S., starter jeg denne i stedet.

 

Hvis trenden skal være at man kan frykte en utgiftsbombe etter salg av en gammel båt, vil jeg tro at bruktmarkedet skrumper inn til nær ikke eksisterende om noen år. Hvordan skal man f.eks.sikre seg mot useriøse kjøpere, som med litt kunnskap om rettspraksis og med litt teknisk innsikt eller rette bekjentskaper, kan "plante" et problem om man av en eller annen grunn angrer et kjøp?  Hvor mange muligheter har man ikke til å sabotere en teknisk gjenstand, slik at tvil kan fremsettes om tilstanden ved eierskifte, hvis man bare ønsker det nok?

 

Skal vi snart få samme tilstander ved de fleste bruktsalg, som vi har ved mange salg av hus, at både kjøper og selger må skaffe en eierskifteforsikring for å omsette gjenstander over en viss verdi? Ja, jeg er for et regelverk som hindrer lureri, men jeg frykter enda mer et regelverk som legger til rette for lureri. Synes nå faktisk at vi begynner å nærme oss amerikanske tilstander hvor man kan risikere å trues med dyre rettssaker om man ikke har sikret seg i alle tenkelige og utenkelige retninger, mot noe som kan oppstå hvis/dersom....

 

Tør du legge ut båten for salg?

[LAKA]

Det tør jeg. Det selges tusenvis av båter hvert år og trøbbel av det kaliberet du beskriver oppstår ytterst sjelden. Er minst en av partene en fornuftig person så unngår man slik trøbbel. Har solgt et titalls båter de siste tjue årene uten å ha vært i nærheten av trøbbel. Vær ærlig, skriv en god kontrakt og sørg for at kjøper prøvekjører båten skikkelig så er nok sjansen stor for at det går bra. 

[Ida Marie III]

Jeg tror også det er trygt å selge, selv om enkelte skrekk historier verserer i nyhetene..

Som Laka sier, få med alt, og vær ærlig..

Husk, det er sannsynligvis mange flere saker med motsatt forhold, der selger lurer kjøper...

Dette har vi vært så vant til så lenge, (hestehandlere et gammelt begrep) at når denne situasjonen snues litt, blir det uvant..

 

Kanskje det å være rask med og omgjøre kjøpet vist noen prøver seg, og beregne en god leie for tiden de har hatt båten..

 

Det er når ting havner oss advokater, og videre i retten, at situasjonen blir uberegnelig... og det sier ikke rent lite om norsk rettsvesen..

[kdtran]

LAKA skrev 11 minutter siden:

.... Vær ærlig, skriv en god kontrakt og sørg for at kjøper prøvekjører båten skikkelig så er nok sjansen stor for at det går bra. 

Der er du inne på noe vesentlig LAKA.

Jeg har også solgt flere eldre båter de siste årene uten å være i nærheten av trøbbel i etterkant.

Mitt intrykk er at mange av diskusjonene som oppstår i etterkant av ett salg er relatert til de forventningene kjøper har til objektet basert på ordlyd i salgsannonsen, kjemi med selger i kjøpsøyeblikket og selgers utsagn relatert til båtens tilstand.

 

En teknisk mangelfult vedlikeholdt båt er en dårlig vedlikeholdt båt, uavhengig av hvor "herlig, kjekk og problemfri" selger synes båten er, hvor mange pynteputer den har og hvor mange lag med lakk som er kleiset på interiøret.

 

Er en ærlig og noenlunde objektiv i salgsannonsen og salgsprosessen, både med tanke på ordlyd og med prising, så går det stort sett bra. 

 

Den dagen jeg skal selge min båt kommer jeg selvfølgelig til å fremheve at det har vært gjennomført betydelige tekniske oppgraderinger av den i mitt eierskap, men den er likefullt en 1986 modell med 17 år gamle maskiner. Det gjør at det er umulig for meg å garantere en fremtidig kjøper ett problemfritt eierskap, noe jeg også vil være klar på i salgsprosessen.

 

[Guest Avmønstret#]

Jeg mener det er mulig. Ikke bare det, det er også mulig å selge "dårlige" båter. Men pris og informasjon må følge båtens standard. Å selge en drittbåt til vanlig pris gir trøbbel. Redusert pris og 100% opplyst om tilstand så kan en selge hva en vil. 

 

Men samtidig vil jeg nok se an kjøper. Lukter det trøbbel så ville jeg skygga banen. 

 

Og skjønner en at kjøper en "novise" innen båt og kanskje har urealistiske forventninger så bør en kanskje la være, om en ikke er innstilt på å følge opp salget i ettertid. 

 

Og jeg vil holde av penger i en periode i tilfelle det dukker opp noe som jeg syns det er rimelig å dele kostnadene på. 

--

Sist jeg solgte så solgte jeg en ganske sliten men fullt operativ seilbåt til en "novise". Ble en del telefoner første året eller så og jeg hjalp til med konservering av motor første høsten. Ble jo en del spørsmål men han er en voksen kar så han skjønner jo hvor ansvaret for egen båt ligger. Må legges til at jeg tok en omfattende og tydelig runde, med vitne, på alle kjente og potensielle skavanker på båten. Og "runden" ble også skrifteliggjort pr e-post før salget. 

 

Kjøper hadde først sett på en identisk båt som var minst like "sliten" som min, men dyrere. Men selger var "alt for kjapp" og påpekte selv ikke åpenbare svakheter/skavanker på båten så kjøper mista tiltroen. 

--

Det jeg prøver å si er at man ikke bare selger en båt, men også seg selv som en som kjenner båten sin godt og er til å stole på, og som kanskje også er villig til å følge opp salget av båten noe i ettertid. Er man åpen og litt serviceinnstilt overfor kjøper så tror jeg det er mindre sjanse for at det blir noe tull i etterkant. 

 

Om selger ikke kjenner båten og/eller ikke har mulighet eller interesse for å følge opp litt etter salg mener jeg det bør være et et varselblink, og det bør også avspeiles med lavere pris. 

 

 

[-morten-]

Er man ærlig og har rett pris i forhold til alder og tilstand, ser jeg ingen problemer med å selge en eldre båt!

Husk sikkelig kjøpe/salgskontrakt.  Selv pleier jeg å legge meg litt under snittet i pris på Finn, og bryr meg ikke om å pine ut de siste titusene.. samtidig med bra bilder og relativt godt vedlikehold, det funker hver gang!

[Shore]

Vi opplever jo til stadighet at ting går i stykker, nærmest uansett merke. Noen merker er mer skuddsikre enn andre, men vi skal altså selge en gjenstand som kjøper har 2 års reklamasjonsrett på. 2 år. Hvordan skal man kunne vite om den nye eieren behandler den kanskje 6 år gamle motoren til mange hundre tusen kroner på en slik måte at den tåler 2 år? Selv om man overholder serviceintervaller og det som kreves, kan man vel grunnet kaldkjøring m.m. forårsake skader som forrige eier ikke ville være i nærheten av?

 

Man selger altså gamlebåten sin for x hundre tusen og kjøper en nyere brukt til x hundre tusen. Ny eier får problemer med motor etter 14 måneder og forlanger at du bidrar med f.eks 1/3 part av kostnadene til ny motor, ellers må han gå til sak.

Samtidig får du også problemer med din nye båt, men forrige eier av den vil ikke være med på noen form for erstatning. Kjøpt gammelt osv., han er forresten insolvent, kemnern har tatt pant i det han eier og har.

 

2 års reklamasjonsrett, hvordan skal man liksom kunne takle det i ytterste konsekvens? Det nevnes at man bør se an kjøper, lukter det trøbbel, så skygg banen. Hva om luktesansen er litt dårlig, eller den sleipe kjøperen er veldig flink til å kamuflere lukten? Jeg snakker ikke om hvor lett eller vanskelig det er å omsette båten, jeg snakker om hvilke problemer man kan komme opp i etter en handel. Lenge etter en handel, hele 24 måneder etter en handel og 24 måneder med mulig vannskjøtsel av den nye eieren. Det er lengre reklamasjonsrett enn nybil og nybåtforhandlerne ga for kun få år tilbake.

 

 

 

 

 

 

 

[quantumduck]

Den andre siden av dilemmaet er om du tør å beholde den ;-) 

[Grimme Elling]

Handler ikke dette mye om hvordan man beskriver det man selger? Jeg ser at det med bruktbiler blir vanligere å definere en bil som et reparasjonsobjekt (spesifisert uten noen garantier), selv om bilen er fullt kjørbar, og EU-godkjent, men kanskje har et par kjente ting som på sikt bør utbedres. Det oppfatter jeg er en reaksjon på den samme trenden, for å sikre selgeren mot etterpåkloke eller spekulative kjøpere. Kan man ikke gjøre det på samme måte med båten?

 

[Guest Avmønstret#]

Jeg vurderer å begynne å holde båt på samme måte som bil nr 2. Kjøpe brukt og ha i mange år helt til jeg gir opp å reparere/koste på mer og sender til høgging. 

 

Jeg har hogd en del biler som lett kunne hatt mange år igjen på veiene. Men når jeg sa det til han på hoggeren så mente han at alle sa akkurat det. ;-) 

[hanto1]

Skriver man ned feil og er ærlig så går det stort sett greit, men det finnes "ravende gale" folk blant både selgere og kjøpere.

 

Man hører og leser om skrekk eksempler der alt går galt, men som regel hører man bare en side av saken, hva den andre part mener og hva som måtte være en objektiv sannhet i saken kommer ofte ikke frem.

 

På dyrere båter kan det være lurt å bruke uavhengig mellommann. Ha en sjekkliste og dokumenter at alt virker. Ta noen gode bilder i salgsannonsen som både mellomann og kjøper signerer ( sammen med sjekklisten) så har man gode kort på hånden om kjøper prøver å levere tilbake en nedslitt båt etter 23 md. Når leie og antatt kost for å fikse opp båten igjen er presentert er det ikke sikkert at kjøper vil heve kjøpet likevel..

Tross alt så har de aller aller fleste båtkjøp 2 fornøyde parter.

[Ventus]

Det handler til slutt - i min tolkning av nyere diskusjoner og de berømte dommene - at har du solgt til en (for) god pris så stiller du også til rimelig tilhørende ansvar da tingen solgt skal være i en tilstand som svarer til den objektive tilstand forbehold om diverse eller ei.

 

Dernest - hvis det kan trekkes i tvil om man med vilje har skjult eller latt være å opplyse om mangler - vel da strammes skruen til i forhold til det over også.

 

Så det kan være vanskeligere å gjøre et godt salg mer enn ett godt kjøp - tror jeg...

[jøran123]

Jeg har også kjøpt og solgt flere båter, stort sett går det bra. Ærlighet, edruelig pris og skikkelig kontrakt er et must. For noen år siden kjøpte jeg en eldre båt via båtmegler (hadde ikke kontakt med eier) Trodde da at en megler var både selger og kjøpers "mann", men satt igjen med inntrykket av at han var mest på selgers side. Da jeg reklamerte pga oppdaget gammel skade, sluttet megler etter en stund å ta telefonen, jeg fikk beskjed om å lese kontrakten skikkelig. Der sto det med liten skrift at reklamasjoner må rettes til selger. Etter mye frem og tilbake og en båt som sto på verksted nesten hele sesongen, løste saken seg til slutt. Selger fikk sitt forsikringselskap til å dekke skaden, kjøper og selger delte på egenandelen. Lærte da at å kjøpe av megler ikke betyr at ting blir enklere ved reklamasjon, det ble bare en part til å krangle/diskutere med.

[nordan family 27]

Veldig godt spørsmål. Begynner å bli i tvil selv. Nå handler det nok om andre ting enn ærlighet også. I en annen tråd her er jo selger «kalt inn på teppet» for en motor som ikke virker - så viser det seg at kjøper har skiftet dieselfilter uten å lufte eller fylle opp filteret igjen. Mange «håpløse» kjøpere uavhengig av selgers ærlighet. 

[Båtadvokaten]

Både det å selge og det å kjøpe er en form for sjansespill. Ingen av partene har muligheter for å overskue hva som kan komme av ubehageligheter etter at handelen er gjennomført. Og ingen av dem er i stand til å mene noe om hvordan den andre part vil stille seg til krav/forventninger når det dukker opp noe vanskelig. Dette er et dilemma som også kan gjøre rollen som rådgiver i kjøps/salgsprosessen vanskelig. For når så det dukker opp noe som blir vanskelig, blir gjerne begge parter tatt litt på sengen av hvordan den andre part fører seg.

 

Skal man unngå ubehageligheter etter salg -- altså sett fra selgerens perspektiv --  er det tre ting å holde helt i fokus: 

 

1) Gi alle opplysninger om kjente feil og  risikotilstander

2) Sørg for at kjøperen forstår det (kanskje lettere sagt enn gjort, noen ganger)

3) Få kjøperens kvittering for at det samme er opplyst

 

Det mange selgere "feiler på" er gjerne en opplysningspolitikk farget av "meglerspråk" der man bommer på opplysningsgivningens funksjon ved å fremheve uhåndgripelige kvaliteter i stedet for å opplyse om konkrete egenskaper. Jo mer generelt man beskriver en egenskap desto mer vil budskapet, slik det oppfattes av mottakeren, oppfattes i tråd med mottakerens egne preferanser. Dette medfører en risiko for at man skaper forestillinger hos en kjøper, som båten viser seg å ikke forsvare. Det kan være fornuftig å tenke over at enhver båtmann, når han ser på båt, forestiller seg reker og hvitvin i solnedgangen med båtfruen i gjennomsiktig sommerkjole på akterdekket ...

 

En beslektet problemstilling er "inkongruens" i kunnskapsnivået hos hhv. selger og kjøper. Hvis kjøperen er nyfrelst båtmann og pr. definisjon blodfersk amatør og selgeren er mer erfaren, er det betydelig risiko for at kommunikasjonen begge veier rett og slett "havner i feil etasje". Et  eksempel kan være  påvisning av en tidligere fukt/råteskade med tilhørende opplysning om at det er tørt nå -- og en påfølgende reklamasjon for råteskade et halvt år etter levering. Slikt skjer, men hvis den nyfrelste er tilstrekkelig fanatisk av seg, er det ikke alltid godt å si hvor det ender. 

 

Et viktig poeng er å tenke slik at alt det man opplyser, og dokumenterer ikke bare er for å "veilede" den potensielle kjøperen, men også for å beskytte seg selv mot (mulig urettferdige) krav og forventninger etter levering.

 

Men noen grunn til å være "redd for å selge", som er litt av premisset for tråden,  tror jeg ikke finnes.  Paranoid har man stort sett bare grunn til å være når man ikke har vært helt "på strek".  

Redigert 8.Desember.2017 av Båtadvokaten (see edit history)