Råd ved kjøp av fortøyninger og fendere

[pebbe]

I påvente av at båten jeg har kjøpt blir levert så planlegger jeg innkjøp av blant annet fortøyninger og fendere til bruk i den faste havnen (bås i flytebrygge i lun havn). Og... med planlegging kommer spørsmålene :)

 

Båten er ca 12 meter lang og snaue 3,5 meter bred og vil veie rundt 6,5 tonn i havn. Jeg ser for meg å ha faste fortøyninger som ligger klar på bryggen når jeg er ute og som dermed kan være festet godt til bryggen. Siden båten har en stor badeplattform som er fin å bruke ved lasting og lossing er planen å rygge inn i båsen og da fortøye med akterenden inn mot bryggen. 

 

Planen er å ha fortøyninger fra kryssholt forut og akter på hver side ned til de ytre "hjørnene" av båtplassen. I tillegg ser jeg for megså bør jeg supplere med spring fremover for å hindre akterenden å slå mot bryggen. Sammen med akterfortøyningen bør båten da ligge godt i ro i lengderetningen, særlig sammen med fortøyningen forut? Er dette en god tilnærming til fortøyningen, eller trenger jeg også spring akterover? Jeg vet at vi aldri fortøyer med brest når vi skal forlate båten, men kan det alliekvel være en ide på flyttebrygge hvor tidevann etc. ikke er et problem? Brest er vel også utfordrende med tanke på bølger fra andre båter etc. så da blir det kanskje bedre å la fendere ta jobben med å holde skuteside og bryggekant fra hverandre? Grunnen til at jeg lurer på dette med brest er at jeg "frykter" at båten er lenger enn utliggerne fra bryggen og at det blir stor vinkel/"lange" strekk for fortøyningene forut.

 

Så blir jo også spørsmålet om hvilket merke av tau jeg bør velge? Jeg ser for meg  at faste fortøyninger bør være av god kvalitet slik at de kan vare lenge. Av strekkavlastere ser jeg for meg å basere meg på gummi gitt at disse passer til båtens mål, enten ha en hvor tau tvinnes rundt en sylinder eller en hvor tauet tres gjennom en serie hull i avlasteren. Det gir kanskje mer mekanisk slitase over tid med den varianten hvor tauet føres gjennom hull i avlasteren og som dermed korter ned levetiden? Samtidig er det kanskje nettopp dette som gir en bedre avlastning enn varianten der tauet tvinnes rundt? Brukes de gammeldagse stålfjærene lenger? Hvilket merke kjøper jeg av tau og avlastere? Jeg er anbefalt av forhandler å bruke 14mm tau og det høres rimelig ut (uten å ha prøvd i praksis ser det ut til å være god størrelse på kryssholt. 

 

Det følger med fire fendere når jeg kjøper båten, men ser for meg å supplere med både et par mellomstore blåser og fendere til å ha mellom badeplattform og bryggen akter. Hvor store bør disse være og hvilket merke bør jeg gå for ved valg av fendere? Hvis noen har tips til hvor man kan kjøpe fendertrekk med mulighet for å brodere inn båtnavnet så hadde det også vært interessant å vite :)

 

Takk for alle tips og innspill!

[Hulda]

Hulda ligger med tau og fendere fra Biltema. 13 meter lang, 4 meter bred, 17 tonn tung, 12 meter uteliggere og 5 meter båtplass. Har funket i 17 år så langt. Tau forut, spring midtskips og akterfortøyninger. Springet går både for- og akterover.

[pebbe]

17 tonn, ja! Noe sier meg at jeg kan gjøre denne handelen ganske så enkelt og rimelig ;)

 

Du bruker strennavlastere? Kanskje ikke på spring? Med spring begge retninger låser du vel greit sideveis bevegelse også?

[Hulda]

Strekkavlastere er bra greier. Hulda beveger seg så sedat og ligger så skjermet at jeg ikke har montert det der jeg ligger nå. Biltemas strekkavlastere har fått mye tyn her inne, trolig et mindre godt produkt. Trelleborg strekkavlastere er bra. 

 

Det er for- og akterfortøyningene mine som holder båten sideveis. 

Redigert 23.Februar.2018 av Hulda (see edit history)

[index]

Jeg ville brukt strekkavlastere av typen som tauet surres rundt, helst av Forsheda typen. Og defintitivt tykkere tau enn 14 mm, så du har litt å gå på før de må skiftes ut. Jeg bruker faktisk 18mm på min båt på snaut 4 tonn. Foretrekker Biltema sitt hvite polyestersilketau, det er smidig og fint og holder lenge.

[Hakkannen]

Strekkavlastere/rykkdempere er viktig, det avlaster kryssholtene for harde rykk fra bølger. Litt avhengig av hvor værhardt og utsatt for bølger du ligger, men brest bør i alle fall ha dempere. Selv har jeg også dempere på springene, begge veier.

 

Fortøyer med faste fortøyninger og har de lagt opp slik at båten ligger forholdsvis stramt. Lite slakk. Bevegelsene båten får i vind og bølger tas opp av rykkdemperne. Med slakke fortøyninger tar båten fart i vinden, noe som medfører mer rykkbelastning på kryssholtene. 

 

Jeg ville også ha valgt typen man surrer tauet rundt, blir ofte kalt typen «Forsheda». Biltema har lignende rykkdemper. Ja, den er blitt kritisert av enkelte, men selv har jeg brukt den største modellen (for 18mm tau) i flere år, uten problem. 10-11 tonns båt og ligger forholdsvis værhardt til (fikk noen ekte Forsheda-dempere til jul, men så lenge de fra Biltema fremdeles holder blir de nye fint oppbevart tørt og kjølig innendørs). 

 

Den typen du trer tauet gjennom flere hull må du holde deg langt vekke fra. Den demper mindre enn de av typen Forsheda og de sprekker raskere opp. Det er i alle fall min observasjon på brygga der jeg ligger. Flere har prøvd seg med denne typen, men de bytter alltid til den bedre.

Redigert 23.Februar.2018 av Hakkannen (see edit history)

[BØstrøm]

Mange båthavner krever strekkavlastere. Imidlertid trenger du ikke det. Polypropylenetau strekker seg fint 20%. Bruk lange tau, og sy båten fast, så lenge du ligger ved flytebrygge. Har du mulighet til å spenne buestrikken , billedlig, på en av fortøyningene(begge forfortøyninger f.eks) ligger båten som «dritt i kram snø»; og slipper å jage. Gamle trålposer er fint å tvinne sammen, og lage slike strikker av. De driver jo stadig inn på strendene. Pengene du sparer, kjøper du litt god rødvin for. Brest er bare for godvær, med landgangsvakt. 20% strekk hjelper lite på 0;5meter.

[Roger jo]

Slik fortøyer du til bommer på  flytebrygger.

 

Fortøy båten slik at den med stramme foreøyninger (strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

 

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

 

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning. Forsheda er bra.

https://www.marineshop.no/fortøyning/fortøyningsfjær

 

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

 

FORTØY  FOR  STORM…  for den kommer.

SJEKK ALTID BÅTENS  FORTØYNINGER  FØR  VARSLET UVÆR,  UNDER UVÆRET   OG ETTER  AT  UVÆRET ER OVER.

 

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU!    IKKE STÅLFJÆRER..

 

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

 

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom  båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

 

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

 

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

 

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt .  Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

 

http://www.atlantica.se/sakerhet-stoldskydd/sakerhetsguiden/

 

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

 

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

http://lorentzen.no/produkter/tauverk_2/_liros_fort_yningstau/polyestersilke_/

 

 Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.

 

 

Har studert  planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

 

her er mye stoff

https://www.atlantica.se/skepparguiden/sjosakerhet/sakerhetsguide/

Redigert 23.Februar.2018 av Roger jo (see edit history)

[Hulda]

Godt kulefendrene mine har fyllepluggen nedover :-)

[Sjøholken]

M/S Wedøy er 45fot og veier 22 tonn. Jeg bruker biltema sitt 18mm tau med biltema sin rykkdemper, på spring og brest. Det har holdt igjennom flere heftige stormer her på vestlandet. Båten ligger til en fast brygge og ligger utsatt for vind og bølger etter de h%#@tes rutebåtene som passerer flere ganger om dagen. Fortøyningene får virkelig kjørt seg, men rykkdemperne gjør jobben godt.

Har holdt godt øye med fortøyningene siden det er Biltema og har lest diverse dårlige anmeldelser her inne....men foreløbig holder det godt, og uten noen form for synlig slitasje.

[BØstrøm]

Ser at det ikke anbefales sjakler på fortøyningsbommer/ galvaniserte øyer,ringer,mm. Husk da smerting. Armert plastslange varer 4 år. Da unngår du også mye av smuss og sand som ligger imellom kordelene og gnager opp tauet.

[Guest Avmønstret#]

Bruker et par sjakkler, antagelig bare fordi alle andre gjør det... Men resten binder jeg fast med to ganger rundt og et trippelt halvstikk. Har aldri feilet hos meg, 39 fot og 7,5 tonn sånn passe værutsatt. 

 

NB! Galvaniserte og rustne sjakkler. Har opplevd at rustfrie skrur seg ut. 

Redigert 23.Februar.2018 av Avmønstret# (see edit history)

[pebbe]

Tusen takk for mange gode råd!

 

Som bildet over viser tenker jeg å fortøye ganske likt, men med akterenden inn. Ser an behov for  to kontra ett spring per side etter hvert. Her spiller vinkel på fortøyningen forut også en rolle, slik jeg ser det. 

 

Kjøper strekkavlastere av typen Forsheda eller tilsvarende og ser hva som egner seg av dimensjon på tau før jeg kjøper. Tar med meg et par meter av 14, 16 og 18 mm og ser an hva som går på kryssholt. særlig på kryssholtet midtskips ser jeg for meg det kan bli trangt med to spring med grove tau...? 

 

[Code0]

Du skal jo ha faste fortøyinger, så da lager du vel løkke i enden. Da henger løkkene hver sin vei på kryssholtet midskips, så da blir det vel plass til to om du får plass til en. Ikke kjøp for grove sjokk-dempere, de skal jo gå / flex’e endel. Jeg har syrefaste sjakler i enden, så jeg får tauene hjem hver høst. Sikrer med strips. Ser om stripsen har røket, da er det å stramme til igjen og på med ny. Bolten rekker ikke skru seg helt ut før jeg ser at stripsen er brutt.

[Guest Avmønstret#]

Har ikke løkke i enden da jeg av og til vil ligge helt mot utrigger hvis vi skal mye inn/ut av båten , en sjelden gang med hekken inn når vi feks skal laste inn/ut av båten osv. Pluss at jeg syns det forenkler når vi legger til. Bare å komme seg inn i båsen og få gjort fast et par tau, må ikke treffe perfekt, så ordner jeg og midtstiller båten når vi går på land. Å stå og dra i en for kort fortøyning med løkke når det blåser litt osv er ikke gøy for noen. Men løkke på noen av de fortøyningene en legger sist kan jo være ok. 

[pebbe]

Ja takk, det blir faste fortøyninger ja, så kan jeg jo like gjerne lage øyer i begge ender på de faste tauene - spesielt på springene. Det blir jo enkelt også ved fortøyning :)

[Hakkannen]

Enig. Selv har jeg løkker på alle fortøyningene bortsett fra de akter. Der har jeg løse ender, greit i tilfelle jeg vil slippe båten nærmere brygga og muligheter for å stramme opp skikkelig hvis vinden skulle ta hardt i.

[Otto R]

Jeg fortøyer med 6 tau. 2 forut, 2 bak og 2 spring.  Jeg legger på to ekstra tau om vinteren, da båten (39fot,10tonn) ligger ute hele året, men i god havn).

Du kan også ha spring begge veier. Bruk grovt nok tau (10-16mm) og f.eks Forsheda dempere,  de har holdt i over 20 år på mine båter.

 

Du trenger ikke dempere på spring , da tauet blir så langt at det demper nok.

 

Jeg har spleiset løkke i alle tau slik at det er veldig raskt å fortøye. Du kan også bruke en slange på tauet  som beskyttelse der tauet vil gnage mot båt/brygge.

 

Sjakler til fortøyning  er forbudt i vår havn, da de ødelegger galvanisering på brygge fester. 

[pebbe]

Det er egentlig akkurat slik jeg planlegger å fortøye, ja. Jeg ser an behovet for å ha løkker i begge ender av tauene og kommer til å legge noe i mellom tau og ringen på brygga for å beskytte mot slitasje. 

 

Kjøpte et 18mm ferdig tau fra Biltema i dag for å ta med til båten (som bor på hotell for vinteren) og se hvordan så grove tau passer på kryssholtene. 

[Fjordgubbe]

 Du vel sjølvsagt Forsheda typen. "Evigvarande". Då treng du ikkje tenkje meir på desse i di levetid. Mine har vara i over 30 år, og dei ser framleis ut som  nye. Fortøyningstaua er sjølvsagt av polyestersilke 16-18 mm. Ein av dei ting du trygt kan kjøpe hos biltema. Eg kjøpte Danfenderar fordi eg ville ha svarte endar. Det svarte flassa av etter kort tid. For dårleg. Polyform er topp, men blå endar passa ikkje meg. 

[dennrick]

Gratulerer med ny båt

[krabbelars]

Her er en omfattende test (på engelsk) fra Practical Boat Owner , der de tester forskjellige båtfester og relatert utstyr. Mye bra på nettsidene deres ! :)  

 

http://l.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.pbo.co.uk%2Fgear%2Fpbo-tested-12-mooring-snubbers-45131%23cQrc8dkE8tL9Qa8H.01&h=ATMgHGaojQUSCBIi80Nwhv7KsK9dfC8CNq-4dJWFmHUgOP_HYYrydL9Vfq1cXe3MgCnaAJS7agD8Ew8zX5vsYosJbx6kdnq3dQteNi_SEHnI7Vyoy8QuDd3VDrBe0jw&s=1

 

 

[pebbe]

Takk, @dennrick! :) 

 

Mye god hjelp også på denne tråden så tror ikke jeg kommer til å bomme voldsomt når jeg forbereder de faste fortøyningene heller. 

[finnstru]

Biltemas strekk-avlastere i gummi sprekker i gummien etter ett par år.  Maritims (i myk gummi) som koster det dobbelte av Biltemas gjør ikke det.  Og det gjelder trolig generelt att hardere/billigere gummi har begrenset levetid (de har fått noen i hard billig Gummi på Maritim nå, dem kjøper jeg ikke).  Men Biltemas funker helt fint når de er nye, så hvis du bare skal ha dem ett par år så er de o.k. ;-) ..... Ja, biltemas tau som nevnt bruker jeg også, men skulle gjerne ha tredd smertinger på dem, må jeg lage smertinger selv ?, eller er det noen som vet om det går og få kjøpt ? (eller surre noe rundt ? hva ?). ..... Hvis jeg som nå har oppgradert til 20t båt skal fortøye med tau som tåler 20t så tviler jeg på att jeg i det hele tatt får de tauene rundt kryssholta, for å ikke snakke om att jeg tviler på att du kan løfte båten etter kryssholtet uten at innfestingen ryker, pluss att så tykke tau er dyrt. ... Så dettane standard fasitsvaret til Roger jo avvikes nok noe av oss med 20t ved å hellere fortøye så en fordeler belastningene over flest mulig kryssholt, og fortøye stramt, så båten ikke rekker og akselerere opp i fart som kan gi rykk og slike belastninger.  Skjønt som det påpekes, 20t akselerer ikke så fort akkurat.  Hvor mange tusen kilo kryssholdta bå skuta mi tåler før det røskes i filler eller av, det vet jeg ikke, men neppe så mye mer enn tykkeste tauet til Biltema har i bruddstyrke vil jeg tro.  Skjønt for den skuta er de største lange Biltema fenderne for små (men kulefenderne til bilteam (de største) funker fint hvis en ligger long-side.  Fulgte forøvrig rykkdempere med skuta som trolig var 20 år (ligner på Forsheda de også) og de var fortsatt i full funksjon.

Redigert 26.September.2021 av finnstru (see edit history)

[Lars H.]

Mine Forsheda rykkdempere er nok godt over 25 år nå og gode som nye.