Korleis sjå at treverk er teak?

[Ask]

Hei

 

Korleis kan ein sjå at værslitt, friskt, eller olja treverk er teak?

 

 

Ask

[Hakkannen]

Det kan noen ganger være utfordrende å skille teak fra andre treslag, som f.eks. mahogni, spesielt hvis overflaten er grånet, værbitt og trevirket har blitt skåret ut anderledes fra stokken enn man er vant med (har dessverre ikke bilder av værbitt teak og mahogny her jeg er nå). Som for gjennkjenning av andre treslag er det erfaring og kjennskap til kjennetegnene som hjelper å fastslå hva man har med å gjøre.

 

I utgangspunktet er det flere måter å skille på. For det første har teak forholdsvis tydelige årringer, og avstanden mellom disse er i de aller fleste tilfellene større enn hos mahogni. Teak er naturlig sett gyllenbrun/gråbrun, av og til heller fargen mot rødbrun, selv om det oftes er mer gyllent, til dels gulskjær (nesten helt mot antydning til grønn) i overflaten. I tillegg kjennes fersk bearbeidet teak «feit» ut, du merker at treet kjennes seigere enn f.eks. mahogni som er et tørrere og sprøere treslag. Pussestøv av teak klistrer seg mer til klær og hender enn det tørrere mahognistøvet som er lett å børste bort. Lukta av teak er karakteristisk, har du kjent lukta av fersk høvlet/pusset teak vil du sannsynligvis gjenkjenne den neste gang. 

 

Mahogny kjennetegnes av en mer rødbrun, i tørr tilstand tendens mot rosaaktig farge. Mens porene i teak er mer usynlige i ferskt bearbeidet tilstand har mahogny tydelige og forholdsvis jevnt spredte porer, i varierende lengde avhengig av hvordan stokken er skjært. Årringene hos mahogni er langt mer anonyme enn hos teak. Bearbeiding av mahogni lukter også, men der er det mer varierende. Honduras-mahogni lukter fantastisk, nesten som en god parfyme. Mens mahognien på bildene under er av en annen type (kalles fremdeles mahogni), denne lukter ikke som parfyme, heller motsatt. Derfor er struktur, overflate og farge sikrere kjennetegn på om man har å gjøre med trevirke av en av typene mahogni.

 

Tok med noe merbau også i sammenligningen. Merbau minner om mahogni, men har en langt mer intens rødbrun farge naturlig. Poremessig sett lignende mahogni, men oftest mer grovporet.

 

Bildene under viser merbau fra venstre, så mahogni og til høyre tre eksempler på teak (mahognien er av heller lavere kvalitet, men var det jeg hadde liggende her på jobb).

 

Bearbeidet, men tørr overflate:

 

Fuktet overflate (med vann, men for å få et inntrykk av hvordan overflate og farge kan se ut når det er oljet med klar olje):

 

Et litt nærmere blikk på tørr teak, du kan tydelig se årringer og til dels «spill» i treet i form av enkelte mørkere felt (dette vil variere noe avhengig av hvordan stokken er skjært, alt fra ujevne årringer som her til helt jevne, men tydelige, årringer):

 

Ser vi på mahogni har denne både annen farge og en mer homogen overflate, ispedt disse porene som er så karakteristisk for mahogni:

 

Merbau, grovere porer og mørkere og mer tydelig rødbrun farge (på tross av motlyset):

 

 

Fuktet merbau og mahogni, mahognien får ikke komme til sin rett i dette lyset og bør vanligvis beises før oljing eller lakk for å få fram den fargen man vanligvis forbinder med mahogni:

 

Fuktet teak, blir vanligvis mørkere og mer gyllen med gyllen olje enn klar behandling:

 

En sammenligning av tørr teak (øverst) og mahogni. Både struktur, årringer og farge er forskjellig:

 

På tross av i utgangspunktet tydelige forskjeller kan det være utfordrende å fastslå noen ganger. Senest nå i påska fant jeg fram en gammel og mørk plank jeg har tenkt at var mahogni (selv etter mange år med jobbing med disse materialene). Først etter litt høvling ble jeg usikker, strukturen var så lik mahogni, men likevel var det noe feil! Kunne ikke se tydelige porer, men årringene var ganske så anonyme, så først da jeg fikk høvlet meg ned et par millimeter ble jeg sikker på at det var teak planken besto av Da både kjente jeg seigheten, lukta og kunne se at dette var teak. Skal sies at jeg jobbet i dårlig lys, men likevel, godt ingen var til stede og fikk med seg fadesen. Så det ble en gitar med kropp i teak i stedet for mahogni denne gangen, men greit nok det også

 

 

Redigert 16.April.2018 av Hakkannen (see edit history)

[GVH1979]

Hakkannen skrev for 1 time siden:

Det kan noen ganger være utfordrende å skille teak fra andre treslag, som f.eks. mahogni, spesielt hvis overflaten er grånet, værbitt og trevirket har blitt skåret ut anderledes fra stokken enn man er vant med (har dessverre ikke bilder av værbitt teak og mahogny her jeg er nå). Som for gjennkjenning av andre treslag er det erfaring og kjennskap til kjennetegnene som hjelper å fastslå hva man har med å gjøre.

 

I utgangspunktet er det flere måter å skille på. For det første har teak forholdsvis tydelige årringer, og avstanden mellom disse er i de aller fleste tilfellene større enn hos mahogni. Teak er naturlig sett gyllenbrun/gråbrun, av og til heller fargen mot rødbrun, selv om det oftes er mer gyllent, til dels gulskjær (nesten helt mot antydning til grønn) i overflaten. I tillegg kjennes fersk bearbeidet teak «feit» ut, du merker at treet kjennes seigere enn f.eks. mahogni som er et tørrere og sprøere treslag. Pussestøv av teak klistrer seg mer til klær og hender enn det tørrere mahognistøvet som er lett å børste bort. Lukta av teak er karakteristisk, har du kjent lukta av fersk høvlet/pusset teak vil du sannsynligvis gjenkjenne den neste gang. 

 

Mahogny kjennetegnes av en mer rødbrun, i tørr tilstand tendens mot rosaaktig farge. Mens porene i teak er mer usynlige i ferskt bearbeidet tilstand har mahogny tydelige og forholdsvis jevnt spredte porer, i varierende lengde avhengig av hvordan stokken er skjært. Årringene hos mahogni er langt mer anonyme enn hos teak. Bearbeiding av mahogni lukter også, men der er det mer varierende. Honduras-mahogni lukter fantastisk, nesten som en god parfyme. Mens mahognien på bildene under er av en annen type (kalles fremdeles mahogni), denne lukter ikke som parfyme, heller motsatt. Derfor er struktur, overflate og farge sikrere kjennetegn på om man har å gjøre med trevirke av en av typene mahogni.

 

Tok med noe merbau også i sammenligningen. Merbau minner om mahogni, men har en langt mer intens rødbrun farge naturlig. Poremessig sett lignende mahogni, men oftest mer grovporet.

 

Bildene under viser merbau fra venstre, så mahogni og til høyre tre eksempler på teak (mahognien er av heller lavere kvalitet, men var det jeg hadde liggende her på jobb).

 

Bearbeidet, men tørr overflate:

 

Fuktet overflate (med vann, men for å få et inntrykk av hvordan overflate og farge kan se ut når det er oljet med klar olje):

 

Et litt nærmere blikk på tørr teak, du kan tydelig se årringer og til dels «spill» i treet i form av enkelte mørkere felt (dette vil variere noe avhengig av hvordan stokken er skjært, alt fra ujevne årringer som her til helt jevne, men tydelige, årringer):

 

Ser vi på mahogni har denne både annen farge og en mer homogen overflate, ispedt disse porene som er så karakteristisk for mahogni:

 

Merbau, grovere porer og mørkere og mer tydelig rødbrun farge (på tross av motlyset):

 

 

Fuktet merbau og mahogni, mahognien får ikke komme til sin rett i dette lyset og bør vanligvis beises før oljing eller lakk for å få fram den fargen man vanligvis forbinder med mahogni:

 

Fuktet teak, blir vanligvis mørkere og mer gyllen med gyllen olje enn klar behandling:

 

En sammenligning av tørr teak (øverst) og mahogni. Både struktur, årringer og farge er forskjellig:

 

På tross av i utgangspunktet tydelige forskjeller kan det være utfordrende å fastslå noen ganger. Senest nå i påska fant jeg fram en gammel og mørk plank jeg har tenkt at var mahogni (selv etter mange år med jobbing med disse materialene). Først etter litt høvling ble jeg usikker, strukturen var så lik mahogni, men likevel var det noe feil! Kunne ikke se tydelige porer, men årringene var ganske så anonyme, så først da jeg fikk høvlet meg ned et par millimeter ble jeg sikker på at det var teak planken besto av Da både kjente jeg seigheten, lukta og kunne se at dette var teak. Skal sies at jeg jobbet i dårlig lys, men likevel, godt ingen var til stede og fikk med seg fadesen. Så det ble en gitar med kropp i teak i stedet for mahogni denne gangen, men greit nok det også

 

 

Dette svaret er står som prakteksempel på hvilket fantastisk forum baatplassen kan være. Rett og slett imponerende av Hakkannen som tar seg bryet med en slik utredning med vedlagte bilder og grundig forklaringer. Fantastisk. 

[Ask]

Hei

 

Eg er heilt einig med det GHV 1979 skriv.

Mange takk til Hakkannen!

Klarare kan det vel neppe forklarast, utan at eg er på verkstaden og tar og luktar på plankane.

Igjen mange takk!

 

Ask

 

[Eureka]

Hakkanen, for artighets skyld kan du sikkert legge ut noen illustrasjonsbilder av de ulike måtene teakstokken blir skåret og hva de kalles. 

Sitter her med smarttelefon og er så dårlig til å legge ut slikt fra andre sider. 

 

Tusen takk for årets mest informative innlegget 

[Hulda]

Høvler du teak, så detter spona rett ned.

Treverket er brunt.

Er du i tvil, lukt på bart treverk, det lukter kvalmt.

[Medusa]

Dette var lærerikt, og jeg må benytte meg av kunnskapen. Jeg fikk tak i en kassert ytterdør for en tid siden, som jeg delte opp i sine enkelte faktorer for å kunne benytte ved behov for trevirke i min båt. Jeg trodde at døra var av teak, men i ettertid er jeg begynt å lure på om det kan være eik. Materiale er svakt rødlig og uten kvist. Årsaken til at jeg er i tvil er at den materialen som er lakkert og plassert utvendig, er over tid blitt ganske lyst og litt gyllent. Det som jeg har av teak på båten forblir rødt og fint, under lakken. Kan jeg på noen måte finne ut av det?

[Hulda]

Lukt, bruk nesen.

[Hakkannen]

Medusa skrev for 6 timer siden:

Jeg trodde at døra var av teak, men i ettertid er jeg begynt å lure på om det kan være eik. Materiale er svakt rødlig og uten kvist. Årsaken til at jeg er i tvil er at den materialen som er lakkert og plassert utvendig, er over tid blitt ganske lyst og litt gyllent. Det som jeg har av teak på båten forblir rødt og fint, under lakken.

 

Tar du et par bilder, gjerne oversiktsbilde og nærbilder (i godt lys) av bearbeidet overflate er det sannsynligvis mulig å anslå treslaget visuelt. Blir du kjent med lukta av forskjellige treslag er luktesansen et godt verktøy (sammen med øyne og hender) å fastslå type tre, men da må man helst kjenne til luktene fra før. Gamle dører er ofte minimalt vedlikeholdt og gjerne med dårlige lakker/oljer. Dermed lysner overflaten og blir gyllent. I båt brukes mer lakker med UV-filter, enkelte beiser også treet før lakkering, dette er med på å bevare fargen lengre. Ut fra at du skriver teaken på båten er rød og fint begynner jeg nesten å lure på om det er teak du har på båten? Det er ikke uvanlig at folk blander med mahogni, uten at jeg skal påstå at du gjør det

Redigert 18.April.2018 av Hakkannen (see edit history)

[Hakkannen]

Hulda skrev On 4/16/2018 at 21.34:

Er du i tvil, lukt på bart treverk, det lukter kvalmt.

 

Synes du? Jeg synes teak lukter fantastisk! Det er nok avhengig av hvem som lukter tenker jeg, hadde noen sagt til meg at de har funnet noe tre som lukter kvalmt når det høvles ville jeg ha tenkt på både purpleheart og khaya (en type i kategorien mahogny) leeenge før teak 

Redigert 18.April.2018 av Hakkannen (see edit history)

[Napoli]

Imponerende @Hakkannen - her var du i ditt rette element! Ligger sikkert i genene fra trehusbyen 

[Hulda]

Vi hadde båt med teakinnredning. Klærne stinket teak, maten smakte teak. Dessuten høvlet jeg masse teak i fb. m/teakdekk og annet. Ble helt forsynt.

[Hakkannen]

Eureka skrev On 16.4.2018 at 21.19:

Hakkanen, for artighets skyld kan du sikkert legge ut noen illustrasjonsbilder av de ulike måtene teakstokken blir skåret og hva de kalles. 

 

Det kan jeg jo gjøre

 

Flaskskåren til venstre, og til høyre to varianter av kantskåren material.

 

Hovedsaklig skjæres trestokken på to måter, den ene kan gjøres på flere måter der kvaliteten blir varierende ut fra hvor langt fra "senter" av stokken planken blir saget. Den mest vanlige måten å sage på er flaskskåren material. Flaskskåren material kjennetegnes av at årringene, sett fra enden, ligger mer eller mindre parallelt med den breieste flaten. For sagbruket blir det minst svinn i selve sageprosessen da lite material går tapt, men bordene vekke fra senterskuren (sagskuren gjennom midten av stokken) blir mer ustabile og vrir seg mer under tørking enn hvis stokken er skåret på den andre måten å skjære på, nemlig kantskåren. Sånn sett er  det gjerne mer svinn med flaskskåren material når det gjelder praktisk bruk da man ofte blir nødt å sortere ut material som er skjeiv eller full i sprekker. Der er kantskåren material langt mer stabil, krymper jevnere og vrir seg minimalt. Kantskåren material kjennetegnes av at årringene står tilnærmet 90-grader på den breieste flaten, sett fra enden av bordet. Dette medfører større styrke hvis man skal bøye planken "over flask", altså over flatsiden av bordet. Det innebærer også at årringene er jevnere, for mange en finere skjæring med tanke på utseendet.

 

Når vi snakker om teak bør material til f.eks. dekk være mest mulig kantskåren. Da vil de hardere årringene stå tettere og dekket vil tåle mer slitasje. I tillegg vil dekket bli sterkere i seg selv i forhold til flaskskåren teak til dekk. Kantskåren teak er også lettere å bøye sidelengs for å la dekkstavene følge skutesiden, altså bøye materialen over kant. Flaskskåren blir mer fleksibel, men også svakere med tanke på mekanisk slitasje. For båters del altså bedre egnet til f.eks. bordkledning på trebåter der man trenger mer fleksibel material til å bøye "over flask" langs skutesidene.

 

Her er et par bilder som viser strukturen i flaskskåren teak til venstre og kantskåren teak til høyre. Man kan se at årringene er tilnærmet liggende på den flaskskårne teaken, mens de er stående på den kantskårne teaken.

 

Ser man på flatene vil den flaskskårne materialen har større avstand mellom årringene, gjerne gradvis ujevnt i forhold til radien planken er skjært fra. I tillegg blir fibrene liggende skrått mot overflaten da de følger årringenes bue, noe som kan medføre at eventuelle sprekker kan føre til avskalling av deler av overflaten hvis materialen er tørket for raskt. Den kantskårne materialen har tettere og jevnere årringer, i tillegg får man oftere mer "spill" i treet i form av bølgende flammer, quilting og lignende (kan se antydning til bølgende flammer i midten av den kantskårne teaken, helt nærme). 

 

I en ideell verden er kantskåret material å foretrekke til det meste. Bakdelen er at det ofte koster mer, både for sagbruket som får mer svinn og dermed også for forbrukerne; oss. Se for deg et hus med kantskåren kledning! Ingen oppsprekking, vridning eller spiker som skrur seg ut. Dønn stabil kledning og minimalt med vedlikehold. Men det hadde kostet skjorta Heldigvis har flaskskåret material også mange bruksområder, flaskåret har fordelen av å være mer fleksibel å bøye over flask, altså bøye over flatsiden (så lenge man bøyer med yta ut, kjernen inn), det medfører at flaskåret material kan være bedre egnet enn kantskåret til enkelte oppgaver. For min del har jeg så vidt begynt å lage laminerte flatbuer (som i pil og bue), der kombineres gjerne flask og kant for å få egenskapene man ønsker i buen. Så velger man material ut fra hvilken oppgave man tenker materialen skal utføre vil man kunne lage ting som har optimal styrke, slitasjestyrke og utseende.

 

Ellers; takk for positive tilbakemeldinger  Har lært så mye selv her på forumet at det er bare kjekt å kunne være til nytte selv når det blir en anledning. Tre har lenge vært en interesse, og også yrket mitt i mange år, ikke vits at kunnskap brenner inne med folk 

Redigert 18.April.2018 av Hakkannen (see edit history)

[Fjordgubbe]

Teak, verdens beste og penaste byggemateriale for båt etter dei aller fleste sitt syn. Eksklusivt! Kunne ikkje tenkt meg noko anna i ein båt. Men dyrt, det er vel ulempen.

[Honduras]

Da tilhører nok ikke jeg gruppen «de aller fleste» ,da jeg personlig foretrekker dyp rødlig Honduras-mahogni som det vakreste byggematerialet for båt. Men hvis flertallet foretrekker gul-brun teak så gjerne for meg ?

[Hakkannen]

En runabout i teak hadde blitt feil. Samtidig hadde ei styrehusdør i mahogni blitt rart på ei skøyte. Synes begge materialene er fine til hver sitt bruk, men kan også være tøft med dem som utfordrer de «satte» tradisjonene, så lenge det er gjennomført og er gjort med stil 

[Gunga Din]

Hakkannen skrev On 2018-04-18 at 22.33:

...........Se for deg et hus med kantskåren kledning! Ingen oppsprekking, vridning eller spiker som skrur seg ut. Dønn stabil kledning og minimalt med vedlikehold. Men det hadde kostet skjorta Heldigvis har flaskskåret material også mange bruksområder, flaskåret har fordelen av å være mer fleksibel å bøye over flask, altså bøye over flatsiden (så lenge man bøyer med yta ut, kjernen inn), det medfører at flaskåret material kan være bedre egnet enn kantskåret til enkelte oppgaver........

 

Veldig interessant Hakkannen ! 

 

En skikklig håndtverker, vet også hvordan man vender å vrir på trevirket, for å utnyttje det best.......o hvor i stokken de beste bitene finnes

 

jeg har to hus, ett er 15 år og ett er 200 år gammelt, bare gjett hvor vinduskarmene råtner..........

 

[Hakkannen]

Du er inne på det der @Gunga Din, har man kunnskap og erfaring inne blir ikke en «plank» noe man bare tar fra toppen av stabelen (selv om man risikerer å bli sett rart på der man står og blar i materialene) Dessverre har slik kunnskap vært forsømt i flere tiår, men i disse dager kan det virke som flere og flere som får øyene opp for at «en plank ikke bare er en plank». Til og med slike enkle ting som hammerskaft, økseskaft og lignende får helt forskjellige egenskaper hvis trevirket ikke er skjært riktig. Heldigvis finnes fremdeles enkelte med kunnskap og erfaring (gjerne basert på nedarvet kunnskap, men også arkologisk). Har fått gleden av å få lære mye interessant og nyttig med tanke på tre som materiale av de gamle «mesterne» innen trebåtfaget her lokalt, og ikke minst av Jon Bojer Godal. Han har også skrevet noen interessante og lærrerike bøker om emnet, både om tre til båt og til hus, anbefales!

 

For 200 år siden ble materialen håndplukket til formålet, så vil tro de gamle vinduskarmene dine holder seg best

[Lazyjack]

On 4/16/2018 at 8:10 PM, GVH1979 said:

Dette svaret er står som prakteksempel på hvilket fantastisk forum baatplassen kan være. Rett og slett imponerende av Hakkannen som tar seg bryet med en slik utredning med vedlagte bilder og grundig forklaringer. Fantastisk. 

Enig men det er ikke nødvendig å sitere det i sin helhet for det 

Fjern bilder og unødig tekst når du siterer.

Redigert 21.April.2018 av Lazyjack (see edit history)

[Gunga Din]

Hakkannen skrev for 13 timer siden:

 

For 200 år siden ble materialen håndplukket til formålet, så vil tro de gamle vinduskarmene dine holder seg best

 

 det var jo ett enkelt ledande spørsmål.......men svaret er rett .......kjernevirke med linoljemaling 

kan jo forstås ikke garantere att vinduene er 200 år ......men hvertfall 100-150 år.......går ett glass så prøver jeg å få tak i gammelt

blåst glass........ikke floatglass.....det bevarer sjarmen

 

Men det er utrolig kult å komme inn i en båt eller hus som er bygget av håndverkere som kan sin sak 

[Hakkannen]

Det svaret var ganske enkelt å komme fram til ja Enig, skikkelig håndverk er alltid interessant! Lykke til med søken etter glass