Få varme ombord fra motor

[Timmeeh]

ozo skrev 36 minutter siden:

I og med at dette er en sjøvannskjølt motor, er det ingen god idé med en vanlig defroster.

En grei løsning i ditt tilfelle vil ganske enkelt være en slange (som tåler minst 90°C) på 10~15 m. Denne vil du uten videre kunne få et par kW utav. Ideelt sett bør du ha en termostatstyrt bypass på denne, om du kjører hele kjølevannsstrømmen igjennom. Ellers må du passe på at dimensjon og forhold forøvrig ikke hemmer gjennomstrømmingen vesentlig.

Alternativt kan du gjøre det som på en bil, å ta ut en del av kjølevannet til oppvarming.

Med slik vannbåren varme er det dessuten enkelt å fordele varmen. Man kan f.eks. legge en liten sløyfe under der man sitter [varmekabel], i tillegg til en stor, åpen sløyfe for å varme lufta [radiator] (her kan det nok være lurt å velge å sitte på den "kalde" enden). Ønsker man en konsentrert varmluftstrøm kan man lage en "luftig" kveil (varm ende) med en vifte bak [varmeapparat].

En defroster er jo et varmeapparat.

[Bårdp]

Med en sjøvannskjølt motor er det ingenting å hente. Kjølevannet er jo knapt pisslunka og øker du temperaturen på det vil katastrofen fort være faktum når systemet går tett på et øyeblikk på grunn av avleiring.

[Timmeeh]

En sjøvannskjølt motor kan jo ha en lukket krets og varmeveksler. Du kobler deg selvfølgelig inn på ferskvannssiden. Er det sjøvann som går gjennom motoren er jeg enig i at det ikke blir noe suksess. 

[index]

Timmeeh skrev 26 minutter siden:

En sjøvannskjølt motor kan jo ha en lukket krets og varmeveksler.

 

Da kalles den ferskvannskjølt...

[Timmeeh]

index skrev 16 minutter siden:

 

Da kalles den ferskvannskjølt...

Hehe da legger jeg meg flat! Har alltid sett en ferskvannskjølt motor som en med kjølesløyfe, men skal oppdatere meg litt :p

[Ida Marie III]

Jannmar skrev for 4 timer siden:

 

 

 

Jeg har en 38 hk Yanmar og ei varmevifte som er oppgitt til å gi 2kw ved en vanntemperatur på 80 grader.

 

Vanntemperaturen er hos meg mellom 79 og 89 grader, alt etter som hvor mye og hvor lenge jeg belaster motoren, og jeg kan ikke se noen endring i temperaturen om jeg har vifta på eller av.

 

Dette gjør at jeg med rimelig sikkerhet kan anslå at jeg kan sette inn ei dobbelt så stor vifte, uten at det vil gå utover vanntemperaturen i nevneverdig grad.

 

Konklusjon: Jeg får mere varme om jeg kjøper ei større vifte/defroster.

 

Det er selvfølgelig slik at det er ei grense for hvor stor vifte det har noen praktisk hensikt å ha i forhold til temp og vannmengde på motoren, noe jeg også har skrevet tidligere i tråden.

 

Nei, du tar feil...

For og visualisere...

 

En 500 HK avgir mer varme en en 1Hk motor...enig..?

Størrelsen på maskinen avgjør hvor mye varme du får ut av den...

Dermed er det bortkastet og ha for stor defroster i forhold til størrelsen på motoren du har..

[Jannmar]

Ida Marie III skrev 30 minutter siden:

Dermed er det bortkastet og ha for stor defroster i forhold til størrelsen på motoren du har..

 

 

Vær så snill.Les siste avsnitt i det du siterer.

 

Jeg tar ikke feil. Min 38 hk Yanmar tåler helt greit en 4 kw heliosvifte.

 

Nå gidder jeg f.. ikke denne kveruleringen lenger.

[Bårdp]

Vel jeg hadde 2 x 2Kw heliosvifte på en Volvo D2 55. Det funket fint når jeg gikk med ful fart. Men når jeg slakket ned ble motoren for kald og jeg måtte stenge av en av viftene.

[Ida Marie III]

Jannmar skrev 13 minutter siden:

 

 

Vær så snill.Les siste avsnitt i det du siterer.

 

Jeg tar ikke feil. Min 38 hk Yanmar tåler helt greit en 4 kw heliosvifte.

 

Nå gidder jeg f.. ikke denne kveruleringen lenger.

 

Den tåler nok en 10 kw varmer også... 

Ingenting som blir ødelagt...

Det er bare bortkastet, for du får ikke 10 kw ut av en 38 HK motor...ikke verre en det..

Tar det da for gitt at du er på rette siden av termostaten på motoren din.

Hvor akkurat max effekt grensen for din motor er, skal være usagt...

 

 

[ozo]

Bårdp skrev 1 time siden:

Med en sjøvannskjølt motor er det ingenting å hente. Kjølevannet er jo knapt pisslunka og øker du temperaturen på det vil katastrofen fort være faktum når systemet går tett på et øyeblikk på grunn av avleiring.

En sjøvannskjølt motor produserer like mye varmeenergi som en ferskvannskjølt med samme effekt. En vesentlig forskjell i denne sammenhengen er at den sjøvannskjølte ikke har termostat. Derfor vil temperaturen bli lav ved lav belastning. Dette gjenspeiler imidlertid den varmeenergien man kan ta ut av en motor på denne effekten, enten den er sjøvannskjølt eller ikke. Forskjellen ligger i at en ferskvannskjølt har et varmereservoar i ferskvannsdelen, som etterhvert vil tappes om motoren ikke tilfører ny varme.

Det er vel også lite sannsynlig at en slange går tett av avleiring i løpet av et øyeblikk. Over tid kan det selvsagt skje, men dette kan håndteres enten med en enkel slamoppsamlersump på det laveste punktet, eller ved å spyle igjennom av og til.

 

Og til de som ikke blir enige om kW osv...

Om en motor yter 15 hk (11 kW) vil 3~4 kW ende i kjølevannet. Dette er altså den teoretisk maksimale effekten man kan få ut, uansett varmeapparat. I praksis får man sjelden ut særlig mer enn halvparten uten å involvere varmepumpe e.l.

Men, og dette er et viktig men. Denne varmen forutsetter at motoren faktisk yter 15 hk for øyeblikket. I praksis er det drivstofforbruk pr. time som avgjør den maksimale varmeenergien man kan få ut pr. time. Så er det jo mange forhold som avgjør hvor effektiv varmeutvinningen er, men man kommer aldri over det teoretisk maksimale. Eller for å si det med en universell fysisk lov: Man får aldri mer energi ut enn det man putter inn.

 

 

[Ida Marie III]

ozo skrev 6 minutter siden:

 

Det er vel også lite sannsynlig at en slange går tett av avleiring i løpet av et øyeblikk. Over tid kan det selvsagt skje, men dette kan håndteres enten med en enkel slamoppsamlersump på det laveste punktet, eller ved å spyle igjennom av og til.

 

 

 

Kan ikke forstå at en slange eller ett rør for den del, vil gå noe mer tett en de sjøvannskjølte kanalen på motoren...

Det er jo nettopp det som er poenget med lav drift temp på sjøvannskjølte motorer...tempen er så lav at salt krystaliseringen uteblir...

 

Redigert 4.Mars.2019 av Ida Marie III (see edit history)

[Bårdp]

Her ble det for mange med for stort fravær på maskinistskolen til at det er vert å bidra noe mer,

[ozo]

ozo skrev for 3 timer siden:

Om en motor yter 15 hk (11 kW) vil 3~4 kW ende i kjølevannet.

Her må jeg korrigere meg selv. Det gikk litt fort i svingen der, så jeg tok ikke hensyn til virkningsgraden, som antageligvis er i overkant av 30% på denne motoren.

Et riktigere anslag vil da være rundt 10 kW kjølevannsenergi ved full effekt.

 

PS. Jeg håper det var dette som skurret hos maskinisten, men argumentet var ikke helt entydig...

Man kan forresten enkelt måle kjøleenergien. Formelen er: L/min x temperaturøkning (diff. mellom temp ut og inn) x 0,07.

Eksempelvis: 3 L/min x 40 grader x 0,07 = 8,4 kW.  (Denne formelen gjelder også når man skal koke kaffe)

 

[bellen]

ozo skrev 1 time siden:

Her må jeg korrigere meg selv. Det gikk litt fort i svingen der, så jeg tok ikke hensyn til virkningsgraden, som antageligvis er i overkant av 30% på denne motoren.

Et riktigere anslag vil da være rundt 10 kW kjølevannsenergi ved full effekt.

 

PS. Jeg håper det var dette som skurret hos maskinisten, men argumentet var ikke helt entydig...

Man kan forresten enkelt måle kjøleenergien. Formelen er: L/min x temperaturøkning (diff. mellom temp ut og inn) x 0,07.

Eksempelvis: 3 L/min x 40 grader x 0,07 = 8,4 kW.  (Denne formelen gjelder også når man skal koke kaffe)

 

Her var det en del tull. 100% av varmetapet går ikke i kjølevannet. Vi får ta dette på nytt: Ca 30% går til fremdrift, ca 30% går til varmetap i kjølesystemet og ca 30% går til varmetap i eksos. Så har vi dei siste 10% til diverse annet tap i motoren. 

Den formelen skjønte jeg heller ikke mye av, kan du forklare den litt mer spesifikt? 

 

[bellen]

ozo skrev for 6 timer siden:

En sjøvannskjølt motor produserer like mye varmeenergi som en ferskvannskjølt med samme effekt. En vesentlig forskjell i denne sammenhengen er at den sjøvannskjølte ikke har termostat. Derfor vil temperaturen bli lav ved lav belastning. Dette gjenspeiler imidlertid den varmeenergien man kan ta ut av en motor på denne effekten, enten den er sjøvannskjølt eller ikke.

Ja, en sjøvannskjølt motor produserer like mye varmeenergi som en ferskvannskjølt motor, men temperaturen er så mye lavere at du får en veldig mye dårligere effekt på en defroster, siden den er oppgitt til å ha en viss effekt ved for eksempel 90 grader. Halverer du kjølevannstemperaturen, så halverer du også effekten på defrosteren. 

Og jo, en sjøvannskjølt motor har også termostat, men den åpner ved en mye lavere temperatur enn en ferskvannskjølt motor. 

[Jannmar]

Bårdp skrev for 17 timer siden:

Vel jeg hadde 2 x 2Kw heliosvifte på en Volvo D2 55. Det funket fint når jeg gikk med ful fart. Men når jeg slakket ned ble motoren for kald og jeg måtte stenge av en av viftene.

 

Endelig en som snakker ut i fra egen erfaring. ?

 

Om det funker slik hos meg med 2 x 2kW eller en 4kW heliosvifte er jeg fornøyd.

Full varme på vei ut til fiskeplassene, og om jeg må skru ned til halv varme når jeg kommer fram er det helt greit.

 

(Skulle gjerne visst hva arbeidstemperaturen på en D2 55 er).

[Seilerslask]

Jannmar skrev 5 minutter siden:

(Skulle gjerne visst hva arbeidstemperaturen på en D2 55 er).

(Jeg tror du kanskje finner dette i servicemanualen, som ligger åpent på nett)

 

[Bårdp]

Jannmar skrev 7 minutter siden:

Endelig en som snakker ut i fra egen erfaring. ?

 

Om det funker slik hos meg med 2 x 2kW eller en 4kW heliosvifte er jeg fornøyd.

Full varme på vei ut til fiskeplassene, og om jeg må skru ned til halv varme når jeg kommer fram er det helt greit.

 

(Skulle gjerne visst hva arbeidstemperaturen på en D2 55 er).

Nå må en huske på at D2 55 er en 55Hk forkammermotor noe so gjør at den avgir mer energi til kjølevannet en en direkteinnsprøytet motor gjør.

Kjølevanns temperaturen lå vel på ca 85°C.

[Vesterskog]

Alt lar seg jo løyse. Sjøl om temperatur er lav vil areal og vifte nok gi en viss effekt.

 

Men eg hadde nok mye før valgt å spandere dei 1500 kr på ein ebay diesel-varmer. Om ikkje andre ting tilseier at det er vanskelig/risikabelt. 

 

Ein defroster blir og fort 1000 for defroster, 100 for ein fitting her, 200 for ein slange eller fitting der....(og da har eg lagt til grunn ein relativt rimelig defroster)

[Bårdp]

En defroster på en sjøvannskjølt motor vil være opptært i løpet av kort tid. Og den vil ikke avgi en drit varme med den vanntemperaturen en har på en slik motor. 

Å anbefale noen å gjøre noe så dumt er direkte skammelig.

Har en ikke peiling får en heller holde kjeft.

[Jannmar]

Bårdp skrev 29 minutter siden:

Nå må en huske på at D2 55 er en 55Hk forkammermotor noe so gjør at den avgir mer energi til kjølevannet en en direkteinnsprøytet motor gjør.

Kjølevanns temperaturen lå vel på ca 85°C.

 

Takker for svaret.

[Ida Marie III]

Bårdp skrev 13 minutter siden:

En defroster på en sjøvannskjølt motor vil være opptært i løpet av kort tid. Og den vil ikke avgi en drit varme med den vanntemperaturen en har på en slik motor. 

Å anbefale noen å gjøre noe så dumt er direkte skammelig.

Har en ikke peiling får en heller holde kjeft.

 

Har lest raskt igjennom tråden...kan ikke se at noen har anbefalt en slik løsning...

[ozo]

bellen skrev for 13 timer siden:

Her var det en del tull. 100% av varmetapet går ikke i kjølevannet. Vi får ta dette på nytt: Ca 30% går til fremdrift, ca 30% går til varmetap i kjølesystemet og ca 30% går til varmetap i eksos. Så har vi dei siste 10% til diverse annet tap i motoren. 

Den formelen skjønte jeg heller ikke mye av, kan du forklare den litt mer spesifikt? 

Energifordelingen i mitt eksempel:

Totalt: 35 kW         100%

Framdrift: 11 kW     31%

Kjølevann: 10 kW    29%

Eksos: 10,5 kW        30%

Annet: 3,5 kW           10%

 

-Hvor står det at 100% av varmetapet går i kjølevannet?

-Hva er tull?

 

Formelen er en forenkling av følgende:

Vanns spesifikke varmekapasitet er 4200 J/kg•K

1J = 2,7778•10e-7 kWh

Dette gir (i samme eksempel):

180 kg/h x 40K x 4200 J/kg•K x 2,7778•10e-7 kWh/J = 8,4 kWh/h = 8,4 kW

Du ser poenget med forenklingen?…

 

[bellen]

@ozoOk.. Så motoren ble plutselig 35kW i stedet for 11kW? Da er jeg med 

[Seilerslask]

bellen skrev 3 minutter siden:

Da er jeg med 

Motorer oppgis jo gjerne med "effekt ut bak" (til propell eller hjul, alt ettersom fremkomstmiddel), men det er jo ikke hele sannheten 

Redigert 5.Mars.2019 av Seilerslask (see edit history)