Sikkerhetsline på seilbåt - hvor festes denne?

[OT-flyktning]

Jeg har en solid, stor U-formet slepekrok liggende som jeg søker en anvendelse for .

 

Nå er det jo slik at man ved tøffe forhold skal feste seg til båten. Ring på alle redningsvester har vi, stropper også, men hvor er det mest praktisk å feste de stroppene til i cockpit? (Når du skal opp på dekk så bruker du jo sånne Jacklines (på engelsk), men når du er i cockpit?

[Mini]

Det beste stedet å ha en forankring til linene, må være et sted hvor man har en aksjonradius som er stor nok til å bevege seg i cockpit. Den må være så liten at hvis man mister fotfeste, så går man ikke overbord. Har du rattstyring er rattpedestalen et brukbart sted. Uansett er poenget at linen er så kort at man ikke kan falle utenfor ripen.

[OT-flyktning]

Jeg har rattstyring med liten ratt. Jeg har jo en ide allerede og det er under nedgangsåpningen. Men det er jo litt langt unna - ikke lang nok at man kan falle overbord, men jeg må sjekke om stroppen er lang nok (har 2 korte 3-kroks-stropper og en lengre 2-kroks-stropp).

[Mini]

En annen mulighet er i cockpitdørken, men det kan gi endel ømme tær. :wink:

[Sebaldus]

En annen mulighet er i cockpitdørken, men det kan gi endel ømme tær. :wink:

Har sett en del slike linefester rett under nedgangsluken. Tanken er sikkert at man skal kunne klipse seg på mens man er tryggt i lugaren slik at man ikke blir tatt av første sjø straks man våger seg ut.

[giver]

Hei

Når jeg hadde seilbåt klikket jeg meg på akterstaget.

Må du fremover på dekk, kan du bruke manntuet hvis du har 3 kroks

line på sikerhetsselen.

Bruker du en Helly-Hansen flytedrakt som har "beltet" rett undet armene

trenger du ikke sele. Bruker du derimot Pelly som har "beltet" i midjen MÅ

du bruke sele.

Detter du i vannet med en Pelly drakt får du så stort press

på overkroppen og beina at du ødelegger ryggen. Du får "draget" midt på

kroppen.

Med Helly drakten får du presset hovedsaklig på nedsiden av "beltet",

og ryggen spares fordi du ikke virker i like stor grad som et drivanker.

mvh

giver

[Mini]

Hekter du deg i akterstaget er det ikke mye som stopper deg fra å gå i sjøen. Poenget med sikkerhetsline er jo og ikke falle isjøen. Grunnen er at det er svært vanskelig å få folk med våte klær opp av sjøen. Derfor er manntau og akterstag osv. ikke særlig smarte å feste i.

 

En line til å klipse seg på som er fornuftig festet i båten, går lang båtens senterlinje, fordi det er de punktene som er lengst fra sjøen.

 

Det har faktisk druknet folk langs skutesiden fordi ingen har maktet å få de ombord. Noe å tenke på??????????

[Nils]

Det har faktisk druknet folk langs skutesiden fordi ingen har maktet å få de ombord. Noe å tenke på??????????

Eller- noko å øva på?

 

I ein seilbåt har ein fall og vinsjar som kan vera til hjelp.  Det kan og hjelpa å legga eit segl ned i vatnet under den som er uti, og trekka seilet med personen opp av vatnet med eit fall.

 

Det er betre å vera festa, og falla over bord, enn å ikkje vera festa og falla over bord.

[Mini]

For all del Nils, men mitt poeng er at det er stort poeng i det å holde seg ombord.

 

Det som kompliserer øvelser endel, er at det skal endel til for å tre på seg ulltøy og oljehyre og støvler før en tar på seg vest og hopper overbord en solfylt dag. Det er jo når forholdene er som verst at ting skjer (Murphys lov), ikke sant. Selv når vannet holder over 18 grader og en selv kan hjelpe til, vil en finne at det er svært vanskelig å komme seg ombord.

 

Ikke gjør det samme når det er 12 grader i vannet og det blåser kuling, for da er det ikke sikkert at du overlever. Jeg tenker på de to utenfor Egersund? i vinter som ikke fikk ned seilet engang.

 

Hva greier konemor hvis skipperfar går i sjøen? Lær kona og ungene å mestre båten før man begynner med svært vanskelige C-momenter.

[Barsk IV]

Hekt deg i nedhalet fra storseilet (i skinnen / kroken i bunn). Akterstaget høres ikke bra ut, avhengig om du seiler solo eller ikke. Har du ingen til å trekke deg opp....ja da tror jeg du skal slite litt mer enn moro er, hvis det er mer enn laber bris.

 

mvh

 

Barsk 1

[Nils]

Hva greier konemor hvis skipperfar går i sjøen? Lær kona og ungene å mestre båten før man begynner med svært vanskelige C-momenter.

Eg trur vi er einige.  Eigen praksis er å alltid bruka sikkerhetsline slik at eg ikkje kan falla utfor.

Vi er nok og einige om at kone og ungar skal læra å meistra båten, for sikkerheten, men og for å ha større glede av å vera på sjøen.  Dette starter med enkel seilas i lett vind, og endar med å trena på reving under harde forhold.  Mann overbordmanøver er ein del av denne treninga.   Og eg trur (nesten) vi er einige om at det har ein verdi å ha vinsja ombord ein «Slapp» skipperfar (eller konemor, om det er ho som er tyngst...) ein varm og stille sommardag medan vi venta på vind.  Skulle det skje under harde forhold ein annan gong, veit vi korleis vi skal gå fram, slik at faren for tragisk utfall er dramatisk redusert.

[Roy]

Under fjorårets ARC race, turregattaen som går hvert år i november ifra kanariøyene til karibia seilte to engelske brødre sammen i en båt. En av dem falt overbord og ble hengende etter i sikkerhetslinen. Selv om avstanden var så kort at de kunne snakke sammen, så hadde han som var ombord ikke mulighet til å få ombord broren. Etter noen timer døde han. Det ble senere besluttet å kappe linen og han ble etterlatt. Noe å tenke på ! Selv passer jeg alltid på at jeg er festet i lo side. For noen år siden var jeg med Norsk Navigasjonskole på skipperkurs i Karibien, vi trente mye på den såkalte 8 talls manøveren hvor man ved mann overbord IKKE tar ned seilene og starter motor. Man fortsetter derimot å seile , for deretter å vende og siden legger bi i lo av personen i sjøen. Spesielt i høy sjø er dette ideelt på grunn av båten jo er mer stabil på grunn av at seilene er oppe.. Fint å trene på med familien .

[bliss X]

Jeg har desverre ingen som helst erfaring med dette, men man hører jo stadig om folk som blire hengende i lina uten at mannskapet klarer å få personen ombord. En line kan derfor høres ut som en falsk trygghet. Jeg går også stadig å spekulerer på dette, og hva som er lurt. Har så langt ikke investert i noe, fordi jeg er i tvil om hva som egentlig er det beste løsningen, mht på utstyr og kanskje det aller viktigste - en prosedyre for hva manskapet skal gjøre i en MOB situasjon.

 

Finnes det noen god dokumentasjon på dette? (og da mener jeg GOD dokumentasjon og ikke synsing)

[PanPan]

Nå er det jo slik at man ved tøffe forhold skal feste seg til båten. Ring på alle redningsvester har vi, stropper også, men hvor er det mest praktisk å feste de stroppene til i cockpit? (Når du skal opp på dekk så bruker du jo sånne Jacklines (på engelsk), men når du er i cockpit?

Jeg har tre festepunkter nede i cockpitbrønnen, ca. 10 cm over dørken. De to fremre sitter på hver sin side, man kan hake seg på før man kommer seg helt opp fra salongen. Det tredje punktet er akter i brønnen midt på. Når punktene er lavt ned behøver man ikke skifte feste fra styrbord til babord. Det er umulig å falle ut av båten med mine festepunkter, og linene er lite i veien.

 

I stedet for "bøyler" som står ut og gir blåmerker på skinnleggen, bruker jeg såkalte "pad-flops"hvor bøylen er ute av veien når den ikke er i bruk.

[PanPan]

Jeg har desverre ingen som helst erfaring med dette, men man hører jo stadig om folk som blire hengende i lina uten at mannskapet klarer å få personen ombord. En line kan derfor høres ut som en falsk trygghet. Jeg går også stadig å spekulerer på dette, og hva som er lurt. Har så langt ikke investert i noe, fordi jeg er i tvil om hva som egentlig er det beste løsningen, mht på utstyr og kanskje det aller viktigste - en prosedyre for hva manskapet skal gjøre i en MOB situasjon.

 

Finnes det noen god dokumentasjon på dette? (og da mener jeg GOD dokumentasjon og ikke synsing)

Det siste først: dokumentasjon. "Blåboka" som fulgte alle Hallberg Rassy båtene til Norge den første halvdelene av 80-tallet dokumenterer den såkalte "München-metoden". Navnet har den etter en gjeng studenter i Tyskland som satte seg fore å finne frem til en enkel måte å berge folk som har falt overbord fra en seilbåt.

 

Ombord hos oss har vi basert oss på den. Det eneste som trengs av *ekstra utstyr* er en kaste-blokk som man fester i revelinen langt ute på storseilbommen. Så tar man genuaskjøtet igjennom den og bruker storbommen som kranarm. Du har genuawinsjer, og selv et barn klarer fint å få opp en fullvoksen person som har festet seg til skjøtet. Dette var kortversjonen, metoden må selvfølgelig studeres og innlæres. Kasteblokka ligger klar ombord hos oss, lett tilgjengelig.

 

På dekk har vi på hver side festet et flatt bånd helt fremme og helt akter. Båndene ligger inntill hyttetaket på hver side. Hvis man konsekvent beveger seg frem og tilbake på lo side festet til båndet, må det være nær umulig å falle overbord i le av båten. Det skal også godt gjøres å falle overbord mot lo.

 

Vel, man kan *lure seg ihjel på* hva som er den best løsningen for egen båt. Det som passer best for en mann/kone besetning passer ikke nødvendigvis best for andre.

 

En ting er i alle fall sikkert: Faller man overbord uten noen form for sikring da er oddsene lavest!

[Landegode]

Hei!

 

Denne gjelder valg av beslag / kroker til dekksliner.

 

Har nettoppp kjøpt et par 9-meters Plastimo dekksliner til bruk på seilbåt. Det ble ikke levert kroker / sjakler / strammere med linene og forhandleren sier han ikke har dette.

 

Linene er 30mm breie og har sydde løkker i begge ender. Løkkene er ca. 6mm tykke når man presser den sammen. Linene har jeg tenkt å feste i eksisterende fester for lensetakler akter og feste for kutterstag ca. 1 meter fra baugen - evt. helt framme baugen i eksisterende hull i karftig baugbeslag.

 

I ene enden vil en 30mm brei sjakkel være løsningen, men i den andre enden må det også være muligheter for å STRAMME linene.

 

Den ca. 6 mm tykke løkka i enden av dekksbåndet må vel da kunne

 

1.

tres GJENNOM strammeinnretningen? - eller

2.

starmmingen må skje et stykke inn på båndet - hvis man da ikke bare

3.

må kutte løkka for å få båndet gjennom strammeinnretningen?

 

Noen som har erfaringer med dette? - og som vet hvem for forhandler de delene jeg trenger??

 

 

Mvh. Landegode

[Jawik]

Dette er vel noe individuelt fra båt til båt. Her ser det ut til at flere prater om en annen og tar utgangspunkt i sin egen båttype. En løsning som passer til en Bavaria passer ikke alltid til en Balad, så en bør være noe varsom med å foreslå løsninger som ikke holder mål. Det viktigste, sett med mine øyne og erfaring, er at en line med person ikke skal nå utenfor rekka. En huker seg på mens en er trygg før en entrer dekk / kokpitt. Langsgående line (helst en på hver side av masta) som starter akterut og ender forut med sikkerhetsmargin for line + person monteres. Flere utgaver å velge mellom.

[ÅtteGlass]

I ene enden vil en 30mm brei sjakkel være løsningen, men i den andre enden må det også være muligheter for å STRAMME linene.

 

Mange løser dette ved å bruke en surring i akterkant. Kjøp en rull med 3-4 mm flettet line og tre opp så mange runder du får plass til mellom dekkslinen og festepunktet. Du kan jo også eventuelt bruke en 30 mm bred sjakkel i festepunktet også. Så får du god plass til en surring mellom sjakkel og dekkslinens øye og samtidig ingen skarpe kanter som gnager på surringen.

Ikke fest sjakkel på dekkslinens øye der akterut, den vil bare bli liggende og slå i dekk.

[Landegode]

Langsgående line (helst en på hver side av masta) som starter akterut og ender forut med sikkerhetsmargin for line + person monteres. Flere utgaver å velge mellom.

 

Dekksbånd.

Mitt spørsmål gjelder nettopp valg av festekroker, sjakler og ikke minst STRAMMERE for langsgående dekksbånd - regner med at man bruker noenlunde samme løsning på flere båttyper.

 

Jeg snakker da ikke om de festepunktene som sitter fast på båten (kraftige D-ringer på min båt) men de som skal brukes i endene på dekksbåndene og som skal krokes / sjakles til festene i dekk.

 

Jeg har båndene - Plastimo med sydde løkker i begge ender - men ikke krokene / sjaklene / strammerne som skal sitte i de sydde løkkene... Leverandøren av båndene sier han ikke leverer slike festemidler.

 

Hvilke kroker / sjakler / STRAMMERE passer til 30mm dekksbånd med sydde løkker i endene?? Har noen tips om leverandør??

 

Mvh Landegode

[Krimart]

Vi har montert egene U- bøyler på et skott nede ved foten for rormannen.

[Landegode]

Mange løser dette ved å bruke en surring i akterkant. Kjøp en rull med 3-4 mm flettet line og tre opp så mange runder du får plass til mellom dekkslinen og festepunktet.

 

Ja, nå nærmer vi oss en fleksibel løsning som også kan brukes til stramming

 

Men jeg forestiller meg at belastningen ved å lage ei surring i den sydde løkka vil gnage i kantene på løkka, slik at den over tid blir svakere??

En 30mm sjakkel med bolten gjennom løkka vil gi lik belastning på hele løkkas bredde...eller hva?

 

Men løsningen med surring er kanskje holdbar over laaaaang tid, slik at det er unødvendig å bekymre seg over slitasjen??

 

Mva Landegode

[ÅtteGlass]

Dekksliner er noe som jeg ville ha fjernet ved vinteropplag hver høst, og da kan du samtidig se om det er behov for å skifte surringen. Husk på at alt av tau og tekstil vil være utsatt for UV-svekkelse.

Fester du en brei sjakkel gjennom løkka, minsker du nok muligheten for mekanisk slitasje på surringen, men samtidig åpner du for slitasje på dekket ditt.

[Jawik]

Ja, nå nærmer vi oss en fleksibel løsning som også kan brukes til stramming

 

"Åtte Glass" er inne på løsningen akterut. En må jo ta forbehold om en har hindringer i veien - vindskjermer og annet som hindrer en i å stramme opp "dekksbåndet". Mange må nok nøye seg med å starte å montere foran disse hindringene. Men ikke på en slik måte at avstanden fra første (kokkpitt) festebøyle til linen blir for langt unna til at en kan koble seg på linen. Forut kan det holde med en karabinkrok, slik at en kan demontere linen fra det meste av dekket når en ligger i ro. Er ikke linen til hinder for noen kan den jo bli sittende permanent og da kan en surre forut også.

 

En annen ting en bør være obs på et at flate dekksliner, i våt tilstand, har en tendens til å klistre seg til plast. En for da et problem med å få tak på linen med hansker / vanter på nevene og dette bør en ta takhøyde for under montering. Helst bør linen settes i en slik tilstand at en ikke behøver å ta tak i denne, men kunne huke seg på direkte med kroken. Også båtens lengde har stor betydning. Dekkslinen og personens egen line med personen tilkoblet skal ikke komme utenfor rekka. En kan da krysslegge to liner ved masta og således korte inn på strekket foran og bak masta. Noe tungvindt løsning da en må huke seg på igjen ved passering av masta. Surringene bør ha så mange tørn at den holder en velvoksen person under rykk. Og en bør ofte ta kontroll av surringene og linen for slitasje og heller bytte dette ut dersom en er i tvil om holbarheten. Det er jo ikke meningen at dette utstyret skal vare ut båtens levetid.

Redigert 27.September.2009 av jawik (see edit history)

[Jawik]

En annen fleksibel løsning er å spleise inn et tau i løkken på dekksbandet og tre dette gjennom en ring / bøyle for så å gjøre dette fast i kryssholdt forut / akterut. Dekksband er praktisk der en ferdes med føttene. Men en kan jo også nøye seg med kraftig tau i lengderetning og da unngå at dette blir liggende nede på dekk hvor en som oftest ferdes under seilas. Kahytttaket er som oftest ikke noe blivende sted når en har behov for å huke seg på.

[ÅtteGlass]

Landegode har en Finnfire 33. Denne båten har et dekk og overbygg som går ihverandre uten noe markant slag, og såvidt jeg husker er det fri bane mellom fordekket og festet for lensetakkelet. En flat webbing er et godt valg her, og det er ikke behov for å bruke todelt dekksline.

 

Husk på at alle deler av et system bestående av sikkerhetssele, sikkerhetsline og dekksline skal tåle en rykkbelastning på 2000 kg. Jeg ser nytten av å ha en karabinkrok som feste forut, men det er de færreste karabinkroker som tåler den potensielle belastningen på 2000 kg.