Elektriske anlegg - Krav til kvalifikasjoner

[Hulda]

Hadde ikke tenkt å blande meg. Sammenligningen mellom båt og bobil holder ikke vann. Båt har to jordpotensialer å forholde seg til. En bobil har ett.

[JRK]

Så lenge det skjer så lite  strømrelaterte ulykker i lystbåt så tror jeg DSB toer sine hender. 

[Arne2]

18 minutes ago, JRK said:

Så lenge det skjer så lite  strømrelaterte ulykker i lystbåt så tror jeg DSB toer sine hender. 

 

Nå ja ..

 

https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/okning-i-antall-batbranner-1.1088553

[Arne2]

28 minutes ago, Hulda said:

Hadde ikke tenkt å blande meg. Sammenligningen mellom båt og bobil holder ikke vann. Båt har to jordpotensialer å forholde seg til. En bobil har ett.

 

En bobil har vel et 12V og et 230V anlegg. Hvordan anlegget for jordingen i en bobil er utført, det vet jeg ikke, men jeg vil forsøke å sjekke det opp.

Redigert 12.Juni.2019 av Arne2 (see edit history)

[JRK]

At det hadde vært en slik økning hadde jeg ikke fått med meg. I forhold til 900.000 lystbåter er jo ikke dette betydelig, men jeg er overbevist om at DSB kommer på banen om dette fortsetter og det er strømrelatert. 

Tror egnetlig de aller fleste er mer bevist på hva de har forutsetninger til å gjøre en tidligere. Men problemet er at det finnes endel som ikke skjønner at de ikke skjønner og gjør mye rart...

[Hulda]

Det er nok slik @JRK. En vanlig person anser ikke at 12 V er farlig fordi det er vanskelig å få støt. At batteriene kan pøse ut eks. 2000 A, mens hovedsikringene i OBOS-leiligheten er 32 A, er utenfor fatteevnen. Jeg har sett hvordan en del av el.anleggene i moderne motorbåter er lagt opp, for meg ser det meget proft ut. Når slike båter brenner, må det være noen som har vært ute og klusset. Eller at et batteri har konket og ladingen øser på for fullt, altså manglende vedlikehold og ettersyn. 

[Arne2]

Det litt "absurde" med situasjonen, det er vel at brannene sannsynligvis  ikke starter i 230V anlegget men i 12V anlegget.

 

For 230V anlegget så går det jo an å få tak i en "ordinær installatør". For 12V så finnes det jo egentlig ingen utdanning for "12V båtelektro".

[Geir Kallevik]

Det er en gjengs oppfattning om at så lenge spenningen er under 50 volt så er det fritt frem. Dette stemmer ikke. I 2006 ble det endringer I Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, hvor det ikke lenger er en spenningsgrense, omtalt I Elsikkerhet nr 69.

 

Oppsummert er det potensialt for brann, eksplosjon, elektromagnetisk støy, overspenninger, følgeskade av funksjonssvikt, utvikling av giftige gasser og elskade  som bestemmer hvilke krav som gjelder.

[Komodo]

Geir Kallevik skrev 35 minutter siden:

Det er en gjengs oppfattning om at så lenge spenningen er under 50 volt så er det fritt frem. Dette stemmer ikke. I 2006 ble det endringer I Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, hvor det ikke lenger er en spenningsgrense, omtalt I Elsikkerhet nr 69.

Den forumstråden viser til FEK. FEK gjelder ikke for:

 

e)	elektriske anlegg med så lav spenning eller strøm at anlegget ikke kan frambringe fare for skade på liv, helse eller materielle verdier

f)	elektriske anlegg og elektrisk utstyr som omfattes av kjøretøyforskriften

 

Den gjelder altså ikke for kjøretøy. Så blir det jo et definisjonsspørsmål om en fritidsbåt med 12V anlegg har så høy strøm eller spenning at det kan frambringe skade for liv, helse eller materielle verdier. 

 

Den gjelder heller ikke for drift og vedlikehold ombord i norske skip.

 

Forskriften gjelder heller ikke for

a)	drift av elektriske anlegg og elektrisk utstyr som tilfredsstiller relevante installasjons- og utstyrsnormer og som er konstruert for bruk av ikke-elektrofagfolk

b)	reparasjon av elektrisk utstyr når dette utføres av produsent eller dennes representant i Norge

c)	drift og vedlikehold av elektriske anlegg om bord i norske skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger.

 

Forskriften omfatter altså definitivt ikke vedlikeholdsarbeider på norske skip. Spørsmålet er om den omfatter installasjon, ref. første sitat. Ombygging er etter som jeg kan forstå å tolke som installasjon. 

[Arne2]

Den siste posten tror jeg ble helt rett.

 

Jeg hadde ikke fått med meg at unntaket for skip bare gjelder drift og vedlikehold og at første gangs installasjon faktisk faller inn under forskriften. Dagens forskrift er jo ellers fra 2013, men det stemmer jo at spenningsgrensen på 50V er tatt vekk. (Men den finnes beskrevet i NEK 400:2018 som grensen for "farlig berøringsspenning".)

[Komodo]

Forskrift om Maritime Elektriske Anlegg nevner også 50V:

 

 

Lagt til:

Installasjonsbevis 27 er forøvrig irrelevant for fritidsbåter. 

Redigert 12.Juni.2019 av Komodo (see edit history)

[Komodo]

Siden dette har blitt en flisespikkertråd 

 

Arne2 skrev for 14 timer siden:

Mitt inntrykk er vel at ordet "norm" i større grad har gått inn i vokabularet enn ut. Tror dette hovedsaklig har med "språk" å gjøre, europeiske "normer" kontra amerikanske "standarder". På forsiden av NEK 400 og mange sider inne i den så står det at det er en "norm" men standard.no selger den som en "standard". Og når man skal tilpasse EU og EØS så blir det lett "norm". For internasjonale skip og båter så kan det jo være at man snakker om "standarder" men kanskje ikke hvis det er en Bavaria eller en jolle som skal selges til Tyskland.  Da snakker man kanskje om "normer".

Ikke enig. I min bransje er begrepet "norm" gått ut på dato og konsekvent skiftet ut med standard. Noen bruker allikevel fremdeles "norm"  en viss grad i dagligtale, likedan "kode". Men offesielt og skriftlig forholder vi oss til standard. 

 

Et kjapt google-søk avdekker også at begrepene norm og standard er 100% synonymt. 

Eks:

https://www.trainor.no/cms/Forum/Forskrifter-og-normer-Ptil-og-Sjoefart/Forhold-mellom-lov-forskrift-norm-standard 

og

https://www.elsikkerhetsportalen.no/normer-og-standarder/ 

 

Siste link har også denne eminente illustrasjonen, som forøvrig er i tråd med hva jeg skrev lenger opp

 

Men for elektrobransjen er det annerledes ser jeg at praksis er noe annerledes. De definerer begrepene synonymt, men velger å benytte "Norm". Dette er sakset fra "Forskrift om maritime...":

 

Dette er sakset fra hjemmesiden til NEK:

 

I mine øyne bidrar det imidlertid kun til å forvirre forsamlingen når man bruker synonymer om hverandre på denne måten. Vi får håpe NEK kommer etter andre bransjer på dette punktet etterhvert. Når det gjelder begreper DSB benytter i forskriften har jeg ikke spesielt høye tanker. Der surrer de med både det ene og det andre. Her er et eksempel. Hvorfor bruker de fremdeles begrepet sjømil?

 

Arne2 skrev for 14 timer siden:

Dette er jo det generelle prinsippet som følger av "Forskrift om elektroforetak", gjelder ikke:

 

e)	elektriske anlegg med så lav spenning eller strøm at anlegget ikke kan frambringe fare for skade på liv, helse eller materielle verdier

 

Grensen for lav spenning pleier jo normalt å gå ved 50 V (NEK 400:2018)

 

Så er spørsmålet: Hva er en farlig strøm, kan et båtbatteri på 80A som kortslutter være "farlig".

 

Hva så med et bilbatteri på 80 A som kortslutter, kan det være farlig?

Det kunne vært interessant med en avklaring fra DSB på dette. 12V er ikke farlig i den forstand at man ikke får strøm i seg. En baugpropell kan trekke høy strøm, og mange har 95 kvadrats kabler som kan forsyne utstyr med mange hundre ampere. Denne strømmen er jo imidlertid ikke farlig i seg selv. Dersom man feildimensjonerer en kabel/ledning derimot kan det bli farlig, og det er jo aktuelt. Hvis  f.eks. noen ukyndige legger opp en teinehaler som trekker 40A ved last med 2,5mm2 kabler og sikrer denne med en 50A sikring, kan jo isolasjonen smelte og kobberet bli så varmt at det antenner en brann. Det samme kan i prinsippet skje med ei lensepumpe eller hva som helst når det feildimensjoneres. Ref. en annen tråd nå nylig hvor jeg tok opp dette aspektet som et apropos. Greit å hjelpe hverandre med å forstå el.anlegg, men man skal holde pølsene unna hvis man ikke vet hva man driver med. Lovlig eller ikke. 

 

Så kan man strekke strikken enda lenger og si at nærmest ethvert elektrisk anlegg i en båt er potensielt farlig, til tross for at høye strømmer ikke kan oppstå. Ved selv lave strømmer og spenninger kan det oppstå en gnist. Dette kan antenne en brann i et motorrom hvor det allerede er bensinlekkasje. Spørsmålet er da om det overhode er noen elektriske anlegg som ikke kan "frambringe en fare for skade på liv, helse, eller materielle verdier" som forskriften sier. 

 

Arne2 skrev for 14 timer siden:

Ringer man da til en installatør når man skal skifte batteriet på bilen sin ? Eller på båten sin?

 

Det kan nok se ut som om de helt eksakte grensene ikke finnes.

Det mangler nok en del eksakte grenser ja, men noen finnes. I eksempelet ditt over så er det jo klart definert at kjøretøy ikke er omfattet av forskriften (FEK), så den er grei. Da gjelder det enten det er snakk om nymontasje, ombygging, eller vedlikehold.

 

Arne2 skrev for 14 timer siden:

Hvis et båtverksted med god praktisk kompetanse på båtelektriske anlegg skal utføre en jobb, skal de da ringe til en huselektriker som ikke kjenner til elektriske anlegg på en båt, og som ikke kjenner til NEK 410, for å få gjort jobben. Med andre ord: "Den som kan" må ringe til "den som ikke kan", slik at den som ikke kan utføre jobben skal utføre den.

Nå kjenner ikke jeg til NEK 410,  hva er scopet der? Gjelder den for installasjon i fritidsbåter også? Ellers så kunne det jo vært veldig interessant med en avklaring fra DSB hva de tenker om fritidsbåter oppi den suppa her. Nå vet vi jo fra før at fritidsfartøyer er omfattet av Forskrift om Maritime elektriske anlegg, men hva med de som jobber på dem? Som vi har sett er det i alle fall et unntak i FEK for de som drifter og vedlikeholder elektriske anlegg på norske skip. 

 

Hvis man blar gjennom Forskrift om Maritime Elektriske anlegg så ser man jo med en gang at til tross for at fritidsfartøyer er omfattet av forskriften, så er det ingen tvil om at den er skrevet for alt annet enn lystbåter. Det er en rekke unntak for frididsfartøyer, f.eks. når det gjelder krav til dokumentasjon og samsvarserklæring, for ikke å snakke om periodisk kontroll. Jeg tipper på at det med fritidsfartøyer er noe som er lempet inn i forskriften uten at DSB er spesielt begeistret for det, og dermed en slags ekstrabyrde de er lite interessert i. De gangene jeg har vært i kontakt med DSB har det sittet meeeget langt inne å komme med noen konkrete avklaringer. Vi har også formelt etterspurt avklaringer som vi har ventet på i årevis. Derimot har jeg flere eksempler på at de har surret det til ved å være inkonsekvente. Jeg tror rett og slett de er tilbakeholdne med å uttale seg i frykt for at en tolkning skal danne presedens og bli brukt mot dem senere. Å kontakte DSB for å få avklart dette på privat initiativ gidder i alle fall ikke jeg. Det tror jeg rett og slett er dødfødt. 

 

[Knude]

Arne2 skrev for 12 timer siden:

 

Nei. Kompositt båtbyggeren er nok ikke i nærheten av å ha en elektrofaglig kompetanse.

https://www.udir.no/kl06/BBF2-01

 

Tror ikke det finnes noen utdanning i det hele tatt (her i Norge) for elektriske anlegg på fritidsbåter.

 

Det nærmeste må vel bli elektriker og automatiker.

 

Det vil vel være litt vanskelig å stille veldig presise krav til en formell fagkompetanse som ikke finnes, altså "småbåtelektriker".

 

 

For å forstå dette må man se på hvordan et elektrisk anlegg i båt er bygget opp.

En moderne båt som er bygget etter et felles regelverk (En rekke ISO standarder) Det er felles i hele EU.

Det elektriske anlegget er bygd opp av ferdig produserte kabelstokker som blir lagt etter en fast rute i dekk og skrog. Dette blir støpslet sammen med ferdig produserte paneler og sikrings skap og bryterpanel.( båter med litt størrelse) Er fabrikker som har spesialisert seg på produksjon av  dette. Alle disse komponentene er testet og bygget etter Iso standarden.

Båtbyggeren  monterer dette i båten etter fabrikkens monterings beskrivelse.

Alt av store tilførsler (sidepropeller,motor å batterier) blir blir som regel prefabrikkert med klemte ring sko før montering i skroget. Alt etter godkjente tegninger. 

Når båten er ferdig blir alt testet etter fastsatte skjemaer utarbeidet av fabrikken.

Når dette skal vedlikeholdes eller utbedres er det "båtbyggeren" som har den beste kompetansen om dette. Han kan i båtens brukerhåndbok om han ikke kjenner båten fra før finne tegninger over alle kabelstokker og sikringspanel. Han vet hvor kabelstokk er plassert i båten og hvor alt er støpslet i følge beskrivelse.  

Alle hensyn til sikkerhetskrav som kabelavstand, ruter, ,kabel størrelse ,sikringer, osv. er tatt på et tidligere tidspunkt av meget kompetente fagfolk.

Utbedring av dette blir å bytte til tilsvarende komponent, kabelstokk eller  del av komponent.

For å utvide eksisterende anlegg trengs da forståelsen av konsekvens. noe som en komposittbåtbygger har eller kan rådføre seg med leverandør av komponenter.

Min påstand er at den mest kompetente og den som har best kunnskap om strøm i båt er en med med dette fagbrevet. Det er også i tråd med ISO standarden.

 

Aust-Agder hadde tidligere egen båtbyggerlinje med masse båt elektro på vgs., men den ble dessverre tatt bort siden de fleste fabrikkene på Sørlandet forsvant. Nå brukes bilfag eller industriell produksjon før to år som lærling i produksjonsbedrift.

 

 

 

[Komodo]

Knude skrev 33 minutter siden:

Det elektriske anlegget er bygd opp av ferdig produserte kabelstokker som blir lagt etter en fast rute i dekk og skrog. Dette blir støpslet sammen med ferdig produserte paneler og sikrings skap og bryterpanel.( båter med litt størrelse) Er fabrikker som har spesialisert seg på produksjon av  dette. Alle disse komponentene er testet og bygget etter Iso standarden.

Båtbyggeren  monterer dette i båten etter fabrikkens monterings beskrivelse.

Dette er et poeng jeg synes det er verd å fremheve. Båtbyggeren monterer altså ferdige kabelstokker mm. iht. anvisninger. Det er andre som tar seg av dimensjoneringer, beregninger og spesifikasjoner. 

 

Hva så med eldre båter som ikke er bygget etter slike standardiserte metoder? Det er vel der de virkelige brannfellene skjuler seg. Jeg tipper at de fleste marinaer og båtverksteder utfører vedlikehold, reparasjoner, og ombygging på de båtene de får inn med den kompetansen de har. De fleste har vel tilegnet seg en grad av kompetanse, formell eller autodidakt. 

 

[Arne2]

1 hour ago, Knude said:

Min påstand er at den mest kompetente og den som har best kunnskap om strøm i båt er en med med dette fagbrevet. Det er også i tråd med ISO standarden.

 

VG2 studiet for komposittbåtbygger skal nå ha blitt flyttet til Østfold

 

Jeg ville ikke tro at du får noen av våre sentrale myndigheter med på at båtbyggerfaget gir elektrofaglig kompetanse.

 

Det er ellers noe som man må/kan spørre DSB/Sjøfartsdirektoratet om. Her er (den riktige) læreplanen for VG3 studiet, altså "opplæring i bedrift".

 

https://www.udir.no/kl06/KBB3-01/Hele/Kompetansemaal/etter-vg3

 

 

Redigert 12.Juni.2019 av Arne2 (see edit history)

[Komodo]

Her finner man læreplanen for Komposittbåtbyggerfaget:

https://www.udir.no/kl06/KBB3-01 

 

Det står ingenting i den om elektro, så jeg er litt skeptisk...  Ordinær rekruttering er fra VG1 Design og håndverk, et kurs som ikke inneholder noe elektro, og som bla rekrutterer til aktivitør, blomsterdekoratør, og frisør. Dersom det rekrutteres fra VG21 Tip har de hatt noe elektro, men det er altså ikke den ordinære kommandoveien. Deretter er det VG2 Båtbyggerfag. En linje som er felles for komposittbåtbygger og trebåtbygger, og kun tilbys ved Pluss-skolen i Fredrikstad. Kjenner litt til det kurset der, og elektro står nok ikke i fokus. Heller ikke der står elektro nevnt i læreplanen: https://www.udir.no/kl06/BBF2-01/Hele/Kompetansemaal/produksjon 

Det tredje året er VG3 eller opplæring i bedrift. Men heller ikke der står det noe om elektro i læreplanen: https://www.udir.no/kl06/KBB3-01/Hele/Kompetansemaal/etter-vg3 

 

Et alternativ til normert opplæringsløp er andre VG1 eller VG2 kurs som er godkjent med kryssløp. Eksempel kan være Tip og kjøretøy. Dette sier UDIR om kryssløp: https://www.udir.no/contentassets/463eeb93ec1949dbae3a10d198a21bb6/ny-tilbudsstruktur.pdf

Et annet alternativ er lang praksis i faget og gå opp til fagprøve som praksiskandidat. 

 

Min tolkning er derfor at en komposittbåtbygger godt kan være dyktig i elektro, men det skyldes i så fall andre forkunnskaper enn det læreplanen for faget krever, eller at lærebedriften har fokus på dette. Læreplaner for faget sikrer ikke at komposittbåtbyggere kan strøm. 

 

Lagt til:

Og der kom @Arne2 meg i forkjøpet 

Redigert 12.Juni.2019 av Komodo (see edit history)

[Knude]

Prinsippet med ferdige komponenter (kabelstokker og paneler) var mye brukt allerede i 1980 da jeg begynte i brangsjen. Etter fryktelig mange år i brangsjen på alle nivå er min påstand at båteier eller en kompis med avbiter og kabel bak i bilen den største faren for brann i båt. Mange reperasjonsverksteder har kurset seg i regi av brangsjeforbundet Norboat eller har folk med fagbrev.

 

Tråden starter med spørsmål om : kravet til kvalifikasjon ?.     På hvilket nivå innen faget elektro det burde være er en annen diskusjon . Det vil alltid være enkelte som har større forståelse og interesse av elektro men kravet til beståttfagbrev er å ha en ganske bra kompetanse innen en båts strømanlegg. De vet også hva som ikke er lov.......

Da disse fagbrevene kom på lista var Aust-Agder først ute med linje. Jeg var selv med på å utforme kompetansemål for undervisning og kompetansekrav for vurdering av fagprøve i faget i samarbeid med opplæringskontoret. Vi hadde flere lærlinger i den bedriften jeg jobbet i og det var flere som tok fagbrev.

 

 

Allerede i 1996 ble de første utkast til harmoniserte CE standarder sendt frem og tilbake mellom Brussel

og Norge for revisjon. Da var det brangsjeforbundet og et panel sammensatt av representanter for båtbyggere i Norge med Eivind Amble som leder  som var med på utformingen. (jeg var representant fra den bedriften jeg jobbet i). DNV  var med og selvfølgelig sjøfartsdirektoratet.

Dsb eller hva det het den gang valgte seg helt bort og overlot dette til sjøfartsdir som øverste kontrollmyndighet (fritidsbåt)

De igjen har brukt DNV. GL 

 

Jeg har ikke jobbet med dette siden 2015 så alt nytt etter det har jeg ikke greie på.

 

 

 

 

 

 

Redigert 12.Juni.2019 av Knude (see edit history)

[Komodo]

 

Knude skrev 5 minutter siden:

Etter fryktelig mange år i brangsjen på alle nivå er min påstand at båteier eller en kompis med avbiter og kabel bak i bilen den største faren for brann i båt.

Det er vi i alle fall enige i 

 

Knude skrev 5 minutter siden:

Mange reperasjonsverksteder har kurset seg i regi av brangsjeforbundet Norboat eller har folk med fagbrev.

Og der er litt av poenget med mitt (alt for lange) innlegg over: Det er mange i bransjen som er dyktige og har høy kompetanse. Men uttdanningsløpet til komposittbåtbygger i seg selv sikrer ikke at de dårligste kandidatene har grundige nok kunnskaper om elektro. Det ser vi av læreplanene. Dersom komposittbåtbyggerne er dyktige i elektro må det derfor være kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg ut over kravene for å bestå faget. 

 

Knude skrev 5 minutter siden:

Det vil alltid være enkelte som har større forståelse og interesse av elektro men kravet til beståttfagbrev er å ha en ganske bra kompetanse innen en båts strømanlegg.

Mulig jeg tar feil Knude, men dette klarer jeg altså ikke å finne krav til. Håper jeg ikke fornærmer deg som båtbygger, det er overhode ikke intentsjonen! Kun å få klarhet i hvilke yrkesgrupper som har den relevante kompetansen. At du har den kompetansen etter alle dine år i yrket tviler jeg ikke et sekund på! Men er dette kravet nedfelt noe sted?

 

 

[Knude]

Nei da @Komodo. I denne diskusjonen har jeg på "kvalitets sjefs hatten"   Opplæringskravet ligger i opplæring i bedrift( kandidatens opplærings bok/ bedriftens kvalitets system. Det vil også være litt opp til nemnd på den aktuelle bedrift ( stedlige tilpasning )

kravet til kompetanse ligger da i ISO standarden for elektrisk anlegg i fritidsbåt. Husker fremdeles ikke nr. men står  i båtens samsvarserklæring.

Mulig at læreplanene er noe endret siden første gang de ble laget og faglærer var båtbygger med stor kompetanse innen også strøm i båt.

Derimot er kravet til kompetanse og vurderingskriteriene de samme som tidligere i produksjons bedrift.( 2015)

 

 

 

praktisk så er en reparatør av elektrisk anlegg i fritidsbåt underlagt bedriftens kvalitetssystem der han jobber om det er produksjon eller reperasjon av CE merket båt.

 

uansett hvordan man vrir på dette er det kompositt båtbygger som har den formelle kompetansen i produksjon og reperasjon av strøm i båt. Det er også godtatt som dokumentert kompetanse av sjøfartsdirektoratet. Noe annet finnes ikke  meg bekjent.

Redigert 12.Juni.2019 av Knude (see edit history)

[Arne2]

3 hours ago, Knude said:

uansett hvordan man vrir på dette er det kompositt båtbygger som har den formelle kompetansen i produksjon og reperasjon av strøm i båt. Det er også godtatt som dokumentert kompetanse av sjøfartsdirektoratet.

 

Akkurat dette høres vel ikke helt riktig ut, all den tid det går på tvers av bestemmelsene, i Forskrift for maritime elektriske anlegg, sitat (Til § 4):

 

"Hvem som kan forestå prosjektering, utførelse, endring og vedlikehold av maritime elektriske anlegg reguleres av forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk av 14. desember 1993 nr. 1133 (fke)."

 

Dette er vel hovedprinsippet, og Sjøfartsdirektoratet eller andre kan ikke oppheve eller handle på tvers av det lovverket som gjelder.

 

Men argumentet om at "komposittbåtbygger" kan "installere" elektriske (noen) installasjoner i båt, tror jeg kan ha noe for seg allikevel. 

 

Det som enkelte beklager seg over i forhold til nyere og dyre seilbåter, det er at de tilsynelatende har for lange kabler, som ligger kveilet opp, hist og her. Det interessante spørsmålet det er jo: Hvorfor er det slik?

 

Jeg vil tro at det er riktig som du argumenterer over, at man for en stor del benytter prefabrikerte "cabel assemblies" som en fabrikk allerede har terminert og gjort ferdig, slik at det som står igjen for "båtbygger" er å "plugge i" eller å "sammenmontere" de ferdige kablene og det ferdige utstyret etter en nærmere beskrevet prosedyre.

 

For fly og helikoptre så er det vanlig at man kjøper inn ferdige "kabel assemblies" som man bare "plugger inn". Slik var det i alle fall før, og den som monterte kabelen han var "mekaniker". Vi tro at man bruker tilnærmet samme metode ved produksjon av biler. Man legger nok ikke opp en og en ledning, her er det nok sannsynligvis også snakk om ferdige "kabel assemblies".

 

Når elektriske anlegg framstilles "industrielt", slik som du nevner, så blir det sannsynligvis framgangsmåten og ansvarsforholdene sannsynligvis litt annerledes enn når man planlegger og bygger elektriske anlegg enkeltvis. 

 

  

Redigert 12.Juni.2019 av Arne2 (see edit history)

[Arne2]

13 hours ago, Hulda said:

Hadde ikke tenkt å blande meg. Sammenligningen mellom båt og bobil holder ikke vann. Båt har to jordpotensialer å forholde seg til. En bobil har ett.

 

Nå har jeg fått kikket litt på den delen av NEK400:2018 som omhandler elektriske installasjoner i bobiler. (NEK 400-7-721) 

 

Det kan nok se ut som at den elektriske anlegget i en bobil vanligvis er bygd opp nesten identisk likt med et elektrisk anlegg i en fritidsbåt. Det er ingen større forskjeller hva angår det som går på risikovurdering og "den fare man blir eksponert for". Prinsippene blir de samme.

 

Det er jo en liten forskjell dersom båten har en skilletrafo, men risikovurderingen blir allikevel stort sett den samme.

 

Hva betyr det ellers at "en båt har to jordpotensialer" og hvilken effekt har dette for en risikovurdering i forhold til den skade som kan skje? 

[Arne2]

8 hours ago, Komodo said:

Et kjapt google-søk avdekker også at begrepene norm og standard er 100% synonymt. 

 

Enig, og det var ganske mye interessant i posten din som jeg vil se nærmere på 

[pipe]

Arne2 skrev for 14 timer siden:

Kan vanskelig se for meg at bilverksteder henter inn "huselektrikere" eller et "elektroforetak" for å gjøre service og vedlikehold på 12 eller 24V anlegg i personbiler, lastebiler eller busser

Det er det heller ingen grunn til da svakstrøm er en del av læreplanen for fagbrev som bilmekaniker.
Så vidt jeg husker så gikk bilelektrikker faget ut og utdannelsesløpet for bilmekaniker økte derfor i fra tre til fire år for å kompensere for økt elektro opplæring. 
Den gang kunne man gå i 4 år på skole og få med seg fagbrevet ut døra siste skoledag men bransjen var lei nyutdannede med fagbrev med lav kompetanse så nå utdanningen todelt med skole og praksis på verksted 

Redigert 12.Juni.2019 av pipe (see edit history)

[Arne2]

17 minutes ago, pipe said:

Det er det heller ingen grunn til da svakstrøm er en del av læreplanen for fagbrev som bilmekaniker.

 

Når jeg kikker etter så stemmer nok det. (Men elektriske biler ala Tesla er ikke nevnt.)

https://www.udir.no/kl06/BMK3-02/Hele/Kompetansemaal/etter-vg3

 

Men kompositt båtbyggerfaget har ingen slike mål for elektrofaglig kompetanse.

Redigert 12.Juni.2019 av Arne2 (see edit history)

[Knude]

Nå er vi snart tilbake til der vi startet. Forskriften om maritime elektriske anlegg er tengt og praktisert som anlegg over 50 volt. Dette møtte båtfabrikkene med et samarbeid med innstalatørfirmaer som tok den biten. Landstrøm og generatormontering og store hydraulisk  pumper.

Den gangen kjøpte mange produsenter en ekstern kontroll av båten utført av DNV. Da ble båten Veritas godkjent som var et kvalitets stempel ( alle Dnv forskrifter ble fulgt)

 

Ladac var tidlig ute med første generasjon av ferdig laget landstrøm system hvor båtbygger selv kunne plugge i sammen og vedlegge samsvarserklæring fra Ladac.

 

@Komodo etter å ha sett på læreplanen som det tidligere ble linket til er det intet nytt. 

Sitat: en kompositt båtbygger skal kunne montere, feilsøke og reparere båtens tekniske innstalasjonen. Det betyr ikke at han skal plukke kartplotter i små biter men kunne feilsøke å reparere/ bytte et Bryterpanel eller kabelstokk.