Elektriske anlegg - Krav til kvalifikasjoner

[Arne Henriksen]

55 minutes ago, pipe said:

Det er det heller ingen grunn til da svakstrøm er en del av læreplanen for fagbrev som bilmekaniker.
Så vidt jeg husker så gikk bilelektrikker faget ut og utdannelsesløpet for bilmekaniker økte derfor i fra tre til fire år for å kompensere for økt elektro opplæring. 

Tror nok de som jobber med Tesla, I-Pace, eTron og sånt trenger en vesentlig etterutdanning - det er ikke akkurat svakstrøm som må kunne håndteres når batteripakkene vaker omkring 400V og hurtiglades opp mot 3-400A ved denne spenningen.

[Komodo]

pipe skrev 1 time siden:

Den gang kunne man gå i 4 år på skole og få med seg fagbrevet ut døra siste skoledag men bransjen var lei nyutdannede med fagbrev med lav kompetanse så nå utdanningen todelt med skole og praksis på verksted 

Og nå kan de gå ut døra med fagbrev etter tre år på skole. Men det gjelder selvsagt bare de svakeste kandidatene som ikke får seg lærejobb etter VG2. De som får seg lærejobb må gå to år lære etter to år på skole. Forstå det den som kan. 

[Shore]

Komodo skrev for 21 timer siden:

Det har du nok rett i. 

 

Var ikke bilelektro et eget fagbrev før? I tilfelle vil jeg si det treffer bedre. De er i hvertfall varme på 12V, det er ikke alle elektrikere. 

Tror nok ikke en gammeldags bilelektriker er spesielt "varmere" på 12 volt enn en huselektriker. Det er nok heller det at biler hadde mer spesielt ledningsnett og fargekoder m.m. noe som gjorde at det tok litt tid å sette eg inn i systemene. En huselektriker kunne nok fint klart seg som bilelektriker etter litt oppdatering. I dag er det nok ikke like stort behov for en spesialist på bilelektro, da diagnoseverktøy har tatt mesteparten av feilsøking og ferdige kabelstokker antagelig blir skiftet fremfor at man går inn med tidkrevende leting i "spagettien".

 

I vanlige biler er det lite "farlig strøm", det er vel stort sett bare startmotor som krever kraftig tverrsnitt, i motsetning til i en båt, hvor man kan ha flere strømkrevende applikasjoner fordelt over hele båtens lengde og som da har ditto med ledninger som er viktig har passende tverrsnitt. Jeg vil påstå at en "huselektriker" bør ha kvalifikasjoner som bør passe til å drifte et slikt anlegg på en sikker måte. Sier ikke dermed at det bare er å hyre inn en huselektriker til dette, men det har mer med tidsbruk på ukjent grunn og gjøre.

 

 

[Arne2]

Etter mange gode innspill så legger jeg ut et par linker som oppsummerer litt. (Var faktisk selv helt ukjent med regelverket fra Sjøfartsdirektoratet, så jo det hjelper å diskutere for å finne ut av ting.)

 

https://www.sdir.no/fritidsbat/regelverk-for-fritidsbat/lover-og-forskrifter/

 

https://www.dsb.no/lover/elektriske-anlegg-og-elektrisk-utstyr/

 

Ender hele tiden opp med et inntrykk at det er vanskelig å finne veldig konkrete krav til "jobbing på fritidsbåt" annet enn å praktisere "vett og forstand", samtidig som man selvfølgelig kan gjøres ansvarlig "for det som går galt".

[JRK]

Har 1990 versjonen av denne i hylla men man blir ikke så mye klokere av denne enn "forskrifter for elektriske bygningsinnstallasjoner fra 1988".

At denne gjelder lystbåter står det ingen ting om.  Den er nok laget for yrkesfartøy og det refereres til klasseselskaper som DNV osv... Også her det stedlige eltilsynet som hadde rett til å gjøre tilsyn. Men i dag er det DSB vi får forholde oss til.

[Arne2]

48 minutes ago, JRK said:

Har 1990 versjonen av denne i hylla men man blir ikke så mye klokere av denne enn "forskrifter for elektriske bygningsinnstallasjoner fra 1988".

At denne gjelder lystbåter står det ingen ting om.  Den er nok laget for yrkesfartøy og det refereres til klasseselskaper som DNV osv... Også her det stedlige eltilsynet som hadde rett til å gjøre tilsyn. Men i dag er det DSB vi får forholde oss til.

 

Det elektrofaglige regelverket er på et vis en verden for seg selv, og man bør ha jobbet med det gjennom en del år for å kjenne til den måten man tolker og bruker det på. Det finnes jo en "skog" av bestemmelser.

 

Hvis man er vant til å bruke den delen av regelverket som omhandler "elektriske installasjoner i bygninger" (typisk:elektriker) og/eller "elektriske installasjoner på maskiner" (typisk: automatiker) så gir "summen av DSB og sjøfartsdirektoratets publikasjoner" en viss oversikt.

 

Ellers så er jo regelverket ennå en god del mer komplisert enn det som kommer fram i oversikten fra disse myndighetsorganene ved at lovene og forskriftene viser videre til og baserer seg på et nokså stort antall "normer" eller "standarder" som andre vil kalle dem. 

 

Hvis man går inn i den enkelte norm, for eksempel NEK400:2018, så finner man også der, innenfor normen at opplysningene tilsynelatende ligger "hulter i bulter" og at den ene bestemmelsen tilsynelatende "slår i hjel" den annen. Man må på et vis kjenne til disse "tolkningsprinsippene" og vite hvordan man går fram for å slå opp for eksempel 5 forskjellige plasser i den ene normen for å finne svaret på en problemstilling.

 

Enkelte problemstillinger står imidlertid forholdsvis klart og entydig forklart, for eksempel hvem som har lov til å arbeide på elektriske installasjoner i en bolig. Her er det nokså entydige lovkrav i forskriften.

 

Det finnes også forholdsvis entydige krav for hvordan det elektriske anlegget skal være utformet i en båthavn eller en marina. Dette framgår av et eget kapittel i NEK 400:2018. (Men dette er et normkrav og ikke et forskriftskrav, og da må man vite forskjellen på det.)

 

Når det gjelder "elektriske installasjoner i fritidsbåter" så er det etter mitt syn vanskelig å finne "klare bestemmelser" som sier at det å jobbe på det elektriske anlegget i sin egen fritidsbåt er ulovlig. Det blir eventuelt å praktisere ut i fra en forholdsvis høy grad av ansvarlighet, vett og forstand, og man kan for eksempel også spørre DSB og Sjøfartsdirektoratet om dette stemmer. 

 

Summen for hele det elektrofaglige regelverket, og for det maskintekniske regelverket også, for den saks skyld, det kan beskrives som "grunnleggende og nødvendige prinsipper for å ivareta sikkerhet". Man bør selvfølgelig praktisere de samme prinsippene i forhold til en fritidsbåt på sammen måte, selv om regelverket i sin helhet ikke gjelder "bokstavelig". Prinsippene for sikkerhet gjelder nok allikevel og de bør man kjenne til. Det blir sånn sett ikke "helt feil" om en "huselektriker" jobber på det elektriske anlegget i en fritidsbåt. Mange grunnleggende prinsipper for sikkerhet og teknisk virkemåte vil være de samme.

 

Det vil være en fordel om "noen" tar kontakt og henter inn litt "supplerende informasjon" fra DSB og Sjøfartsdirektoratet.

 

Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner fra 1988 gikk ut på gyldighet for mange år siden og dagens regelverk bygger på helt andre og nye prinsipper. Hvis man skal bruke det elektrofaglige regelverket, så må man holde seg oppdatert på hele regelverket og i prinsipp alle bestemmelsene fra dag til dag. "Svarene" befinner seg ofte "mange plasser samtidig og på en gang", og man må ha en helhetlig oversikt. 

 

For å kunne utføre en jobb på en forsvarlig og tilstrekkelig god nok måte, så må man rent faktisk ha de faglige kvalifikasjoner som er nødvendige for at dette skal kunne skje.

 

 

 

Redigert 13.Juni.2019 av Arne2 (see edit history)

[X10an]

Shore skrev for 9 timer siden:

I dag er det nok ikke like stort behov for en spesialist på bilelektro, da diagnoseverktøy har tatt mesteparten av feilsøking og ferdige kabelstokker antagelig blir skiftet fremfor at man går inn med tidkrevende leting i "spagettien".

 

I vanlige biler er det lite "farlig strøm", det er vel stort sett bare startmotor som krever kraftig tverrsnitt, i motsetning til i en båt

 

Det er absolutt ingenting i dette som stemmer med min oppfattelse av virkeligheten.

[Chiefengineer]

Arne2 skrev for 9 timer siden:

Etter mange gode innspill så legger jeg ut et par linker som oppsummerer litt. (Var faktisk selv helt ukjent med regelverket fra Sjøfartsdirektoratet, så jo det hjelper å diskutere for å finne ut av ting.)

 

https://www.sdir.no/fritidsbat/regelverk-for-fritidsbat/lover-og-forskrifter/

 

https://www.dsb.no/lover/elektriske-anlegg-og-elektrisk-utstyr/

 

Ender hele tiden opp med et inntrykk at det er vanskelig å finne veldig konkrete krav til "jobbing på fritidsbåt" annet enn å praktisere "vett og forstand", samtidig som man selvfølgelig kan gjøres ansvarlig "for det som går galt".

Det er et høyst interessante tema du har tatt opp i denne tråden og jeg tror du nærmer deg konklusjonen i det du skriver til sist over. Og når tid er en ikke-registreringspliktig båt «norsk» slik at norske forskrifter gjelder? Kan du selge den til en utlending en kort periode mens du installerer og kjøpe den tilbake slik at intet norsk regelverk under noen omstendigheter gjaldt på installasjonstidspunktet? 

 

I praksis tror jeg norske båtbyggere lar el-installatører prosjektere og utføre el-anlegget (230v) på nye fritidsfartøyer og deretter utstede installasjonsbevis, det har jeg sett hos bla. Viknes og er sikkert en spiselig metode for å imøtekomme de dokumentasjonskrav som stilles til en nybygd båt.

[JRK]

Veldig bra oppsummering du gjør her Arne 

[tedd]

Hei

kanskje litt på siden av første spørsmål. Men eg undrer litt på produsentene av det utstyret som trekker mest strøm i båtene.

Både ankervinsjen min og baugpropellen er sikkret med ganske store sikkringer. Ut fra skinnene inne i apparatene tar en ut  tynne  0.5mm2.

Ledninger som går til kontrollpanel (førerplass og tilbake. Denne tynne Ledningen som går gjennom mye av båten er altså sikkret med 3- 4 hundre amp. sikkeing.  Tipper den er god og varm før sikkringen løser ut.

Har sett et tillfelle av branntilløp pga. dette. Hadde slukkna selV heldigvis.

[Hulda]

tedd skrev 35 minutter siden:

Hei

kanskje litt på siden av første spørsmål. Men eg undrer litt på produsentene av det utstyret som trekker mest strøm i båtene.

Både ankervinsjen min og baugpropellen er sikkret med ganske store sikkringer. Ut fra skinnene inne i apparatene tar en ut  tynne  0.5mm2.

Ledninger som går til kontrollpanel (førerplass og tilbake. Denne tynne Ledningen som går gjennom mye av båten er altså sikkret med 3- 4 hundre amp. sikkeing.  Tipper den er god og varm før sikkringen løser ut.

Har sett et tillfelle av branntilløp pga. dette. Hadde slukkna selV heldigvis.

 

Hos meg er det inne i apparatene (Sleipner) tynnere ledninger som er til følere og relestyringer. Ved kortslutning brenner nok disse av. Muligheten for kortslutning er ikke stor om noen 'uautoriserte' ikke fikler med sakene. Ut til kontrollpanelene går hos meg produsentens kabelstokk. Der det er ekstern strøm inn til styringer blir lederene hos meg sikret med f.eks. 3 A (på generell basis). Du har imidlertid et poeng. Den eneste sikringen på min baugpropell er 400 A.

Redigert 13.Juni.2019 av Hulda (see edit history)

[tedd]

Den båten med branntilløpet var fabrikkbygd 2005 mod der ingen hadde fikklet med annlegget..Det var ingen sikkring under hundrevis av amp hverken på vinsjen eller baug propellen på den båten. Dette er 3 år siden.

 

Sjekka hos meg og det var lagt opp med produsentens kabler uten sikkring på  på hverken thruster eller vinsj. Dette har blitt utbedret.

Ville bare nevne dette så får folk sjekke/ bestemme selv. men nå er det hvertfall nevnt.

[Knude]

Ofte brukt hengesikring for styrestrøm inn på relé  for vinsj. Montert av produsent.

Sleipner hadde tidligere en sikring ( tynn uisolert kabeltråd) inni baugpropell motor som var ment skulle brenne av om kortslutning i styrings relé . Om det er på alle modeller vites ikke.

[Shore]

X10an skrev for 11 timer siden:

 

Det er absolutt ingenting i dette som stemmer med min oppfattelse av virkeligheten.

Det hadde vært fint om du forklarte litt nærmere, blir liksom litt hengende i lufta hva du mener. Er det mye "farlig strøm" i vanlige biler? Er det ikke vanlig med diagnoseverktøy? 

[X10an]

Shore skrev On 12.6.2019 at 23.08:

I dag er det nok ikke like stort behov for en spesialist på bilelektro, da diagnoseverktøy har tatt mesteparten av feilsøking og ferdige kabelstokker antagelig blir skiftet fremfor at man går inn med tidkrevende leting i "spagettien".

 

I vanlige biler er det lite "farlig strøm", det er vel stort sett bare startmotor som krever kraftig tverrsnitt, i motsetning til i en båt, hvor man kan ha flere strømkrevende applikasjoner fordelt over hele båtens lengde og som da har ditto med ledninger som er viktig har passende tverrsnitt.

 

X10an skrev for 16 timer siden:

Det er absolutt ingenting i dette som stemmer med min oppfattelse av virkeligheten.

 

Shore skrev for 4 timer siden:

Det hadde vært fint om du forklarte litt nærmere, blir liksom litt hengende i lufta hva du mener. Er det mye "farlig strøm" i vanlige biler? Er det ikke vanlig med diagnoseverktøy? 

 

Hele mitt poeng var igrunn at problemstillingen med "farlig strøm" og at det er kjekt med dyktige fagfolk, er i prinsipp eksakt samme i bil som i båt. Og at en bil i denne sammenheng på ingen som helst måte er en "motsetning til i en båt". Alle mine biler har flere strømkrevende applikasjoner fordelt over hele bilens lengde.

 

Det er definitivt ikke slik at det bare er å koble et diagnoseverktøy til en bil og så forvente at den forteller deg nøyaktig hva som bør byttes. Den forteller deg noen ganger hvor den har vondt, men derfra er det ofte god gammel feilsøking som gjelder. Selvfølgelig hender det den sier "vondt i luftmassemåleren" og så kan du bare bytte den. Men det er ganske langt derfra til å si at diagnoseverktøy gjør mesteparten av den elektriske feilsøkingen på generell basis. Om man skal sammenligne "gamledager" og nåtiden så vil jeg påstå at det kreves betydelig mer innsikt for å feilsøke elektronikk på en moderne bil i dag, selv med god hjelp av et diagnoseapparat, enn det som kreves på en god gammel Ford Taunus, helt uten tilgang til annet enn et multimeter og en tenningslampe. Man bytter heller ikke ferdige kabelstokker i hytt og gevær på en bil, da det gjerne er enklere å fikse feilen der den er enn å forsøke seg på å tre en ny kabelstokk i en ferdig produsert bil.

 

Er heller ikke helt med på at det er mindre "farlig strøm" i bil enn det det er i båt. Det er eksakt samme usikrede kabler mellom batteri, dynamo og startmotor, som aldri blir slått av med hovedbryter. Under panseret finnes ofte egen boks for de litt større sikringene, 40A, 60A og 80A, mens de små under dashbordet ser så søte og uskyldige ut. I prinsipp kan alt som er sikret med mer enn 10A ta fyr, noe det også gjør av og til. I bil har man knapp rett under stereoanlegget for å få fyr på få sekunder, en finesse jeg sjelden har sett fungere i båt. Det er heller ikke nødvendigvis slik at det er kabler med kraftig tverrsnitt som blir varme og farlige. Mitt inntrykk er at de tynne tar fyr først. En kraftig kabel kan gi varme i et punkt uten kraftig kabel, mens en tynn kabel kan gløde hele veien hjem. Elektriske kurser i båter er i utgangspunktet lagt opp og sikret på eksakt samme måte som elektrisk anlegg i biler. I en bil er det alltid kort vei til kortslutning mot gods, mens man i en båt må dra med seg sort kabel til enhver forbruker. En av de større forskjellene er at det jevnt over korroderer mye mer i båt. Og så er det alltids det med at når bilen brenner kan du bare gå ut og ta drosje hjem.

 

Som sagt, dette er _min_ oppfattelse av virkeligheten. Om jeg lever helt i min egen boble er ikke jeg den rette til å bedømme.

Redigert 13.Juni.2019 av X10an (see edit history)

[Shore]

X10an skrev for 7 timer siden:

Som sagt, dette er _min_ oppfattelse av virkeligheten. Om jeg lever helt i min egen boble er ikke jeg den rette til å bedømme.

Noe av mitt poeng var at en vanlig elektriker bør kunne takle et 12 eller 24 v anlegg i en båt. Jeg sier ikke at en bilmekaniker ikke er en god fagmann eller spesialist, men en elektriker er normalt opptatt med å tenke strømstyrke og tverrsnitt mesteparten av arbeidsdagen. Her i tråden diskuteres det om hvilken utdannelse man må ha for å drifte elektrisk anlegg i båter, jeg vil tro at elektriker ligger nærmere enn bilmekaniker uten å nedvurdere en bilmekaniker.

 

I alle de bilene jeg har hatt, sluttet de kraftige tverrsnitt og sikringer stort sett rundt torpedoveggen, som oftest  1-2 meter fra batteriene. Bakover i bilen er kupelys og signallys det fremtredende, samt bakvisker. Ser da bort fra stereoanlegg i gigaklassen. 

 

En båt er mange ganger en blanding av bil og leilighet, hvor det som du påpeker, sikkert er mye likt som i en bil, men den inneholder ofte langt mer. Ankervinsjer og thrustere  var bl.a i mine tanker når jeg snakket om "farlig" strøm i hele båtens lengde, da er vi oppe i det mangedobbelte av det som normalt er strømtrekk utenom startmotoren i en bil. 

 

Var ikke meningen å snakke ned noen yrkesgrupper eller plassere noen i bobler.

[Hulda]

Strøm er noe som engasjerer voldsomt. Et forhold få tar i betraktning er at en 20 år gammel bil er en veldig gammel bil. En 20 år gammel båt behøver ikke ha nådd konfirmasjonsalderen. I tillegg om man tar hensyn til at i en del båter lekker det vann inn her og der, bunnvannet plasker rundt, finner jeg sammenligningen med bil ikke voldsomt relevant. Selv om veiene vi kjører på er salte som spekesild deler av året.

[The Saint]

Shore skrev 4 minutter siden:

Noe av mitt poeng var at en vanlig elektriker bør kunne takle et 12 eller 24 v anlegg i en båt. Jeg sier ikke at en bilmekaniker ikke er en god fagmann eller spesialist, men en elektriker er normalt opptatt med å tenke strømstyrke og tverrsnitt mesteparten av arbeidsdagen. Her i tråden diskuteres det om hvilken utdannelse man må ha for å drifte elektrisk anlegg i båter, jeg vil tro at elektriker ligger nærmere enn bilmekaniker uten å nedvurdere en bilmekaniker.

 

I alle de bilene jeg har hatt, sluttet de kraftige tverrsnitt og sikringer stort sett rundt torpedoveggen, som oftest  1-2 meter fra batteriene. Bakover i bilen er kupelys og signallys det fremtredende, samt bakvisker. Ser da bort fra stereoanlegg i gigaklassen. 

 

En båt er mange ganger en blanding av bil og leilighet, hvor det som du påpeker, sikkert er mye likt som i en bil, men den inneholder ofte langt mer. Ankervinsjer og thrustere  var bl.a i mine tanker når jeg snakket om "farlig" strøm i hele båtens lengde, da er vi oppe i det mangedobbelte av det som normalt er strømtrekk utenom startmotoren i en bil. 

 

Var ikke meningen å snakke ned noen yrkesgrupper eller plassere noen i bobler.

En elektriker bør kunne takle ett 12 eller 24 volts anlegg til båt. Men det bør også en bilmekaniker som faktisk jobber med bilelektro. Jobbet selv i bilbransjen i mange år blandt annet med bilelektro. Be derfor også jevnlig kurset for å kunne gjøre jobben min korrekt. Som X10an på peker, man bytter som regel ikke hele deler i ett lednings nett. Man skjøter. (Ellers så hadde det blitt fryktelig dyrt). Mange biler har batteriet i bagasje rommet, ergo sterk strømm i hele bilens lengde. Har også montert bilstereo anlegg som har dratt 360a 12v strømm. Største forskjellen mellom bil og båt er vel at en bil blir kontrolert med jevne mellomrom. (EU kontroll). Har sett gjentatte ganger biler som har blitt begjert avskiltet pga elektrisk montasje som var utføt feil. Ungdommer som monterer stereo anlegg feil er en gjenganger. Feil tverrsnitt, manglende klamring, manglende sikring eller gjennomføringer som ikke er beskyttet.

[The Saint]

Hulda skrev 5 minutter siden:

Strøm er noe som engasjerer voldsomt. Et forhold få tar i betraktning er at en 20 år gammel bil er en veldig gammel bil. En 20 år gammel båt behøver ikke ha nådd konfirmasjonsalderen. I tillegg om man tar hensyn til at i en del båter lekker det vann inn her og der, bunnvannet plasker rundt, finner jeg sammenligningen med bil ikke voldsomt relevant. Selv om veiene vi kjører på er salte som spekesild deler av året.

Hva er det med sammenligningen mellom bil og båt strøm som ikke er relevant? Regnestykket for kabler er det samme. Sikrings typer og størrelser er de samme. Klamringer og gjennomføringer er stort sett de samme. Eneste forskjell er vell at du ikke finner mye treverk i en bil og at ip graden bør være høyere. :)

[Hulda]

Hvis du ikke skjønner alder og miljø, så skal jeg ikke forsøke å hjelpe deg. I min BMW fra 2005 sitter det et 150 Ah batteri som forsyner starteren via 16 kvadrat leder. I Hulda (seilbåt) kan det teoretisk frigjøres 3000 A via 95 kvadrat fortinnede kabler. Og Hulda har 6 elektromotorer som er større enn starteren på BMW'en. Med så mye potensiell energi i Hulda, bør kravet til utførelse og kontroll stå i stil. Brenner BMW'en parkerer jeg og går ut av bilen. Det er vel relevansen, i grove trekk.

[The Saint]

Vel la meg si det sånn. Etter 20 år i billbransjen som mekaniker (Lette og tunge kjøretøy). og begynte og jobbe med olje, gass og fabrikker i stede. Fremdeles som mekanikker. Siste fabrikken jeg jobbet på var 45 år gammel. (Petrokjemisk). Biler / kjøretøy var skjeldent mere enn 15 år gamle. Potensiell energi er vel forhold 1:1000000. Men prinsippene er fremdeles de samme... Ja kravet till utførelse og kontroll burde være forskjellige. Men erfaringsmessig så er det ikke det. (Mange av de jeg jobbet med hadde aldri fått lov til å jobbe på ett kjøretøy).

[Hulda]

Godt med lang erfaring :-)

[JRK]

Hva er en elektriker. Utgangspunktet er det gruppe L, og man har lov til å legge opp strøm. Utover det finnes det vel store forskjeller i kompetanse her, men for en som utelukkende jobber med installasjon i hus, vil nok strømopplegg og feilsøking på lavohmige thrustere og vinsjer og bil elektronikk være fremmed. Vil vel også hevde det samme for en båtbygger og bilmekaniker.

Men det som er bra med alle disse yrkesgruppene, det er at de har et fagbrev og ofte flinke til å sette seg inn i relaterte problemstillinger, og ikke minst forstår når de bør sette begrensninger på hva de kan gjøre. 

Som jeg har skrevet flere ganger før på båtplassen problemet er som regel ikke fagfolk, men folk som ike skjønner at de ikke skjønner. Mange googler ukristisk på nettet og tror at hvem som helst kan gjøre hva som helst.

Synes en av de beste innleggene her er at om det begynner å brenne i bilen eller campingvogna, så spaserer man rolig ut. Det  gjør man ikke i en båt. Dette handler om risiko og konsekvensen av denne. Derfor er jeg enig i at det er stor forskjell på bil og båt installasjon

Redigert 14.Juni.2019 av JRK (see edit history)

[Komodo]

Shore skrev 31 minutter siden:

Her i tråden diskuteres det om hvilken utdannelse man må ha for å drifte elektrisk anlegg i båter, jeg vil tro at elektriker ligger nærmere enn bilmekaniker uten å nedvurdere en bilmekaniker.

 

Enig i det. Tidligere nevnte jeg bilelektriker, men det faget er jo borte. Når bilelektriker og bilmekaniker er slått sammen til ett fagbrev er heller ikke jeg i tvil om at en "husmorelektriker" i utgangspunktet har bedre forutsetninger for å ha en forståelse for anlegg i båt, både 230 og 12V. Men så vil du alltids finne eksempler på at en bilmekaniker har mer greie på 12V anlegg en en elektriker. Det kommer jo an på praksis, interesse, og evnen til å ta til seg kunnskap. Det er mange flinke folk, men også ubrukelige folk med fagbrev både innenfor det ene og det andre faget.

 

Poenget mitt lenger opp var derfor å vise til hva som ligger læreplanene for komposittbåtbygger om elektro, og det er jo i praksis ingenting. Det kommer kun indirekte fram ved disse to kompetansemålene fra VG3 læreplanen (opplæring i bedrift):

• planlegge og utføre arbeid med innredninger og tekniske installasjoner
• utføre vedlikehold og reparasjon av båter, former, innredninger og tekniske installasjoner

 

For all videregående opplæring i Norge er nå det normale løpet to år på skole, og to år i lære. De to årene som lærling kalles opplæring i bedrift, og erstattes i enkelte tilfeller av ett år på skole (VG3). Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at de som kommer ut fra skolen etter tre år med fagbrev ofte har litt tynn praksis. For enkelte fag er det krav til restteori på skolebenken i læretide, da lærebedriftene ikke alltid klarer å dekke alle målene i planen.

 

For å bli bilmekaniker går man først et år på VG1 Tip, så et år på VG2 kjøretøy. I motsetning til båtbyggerfaget har begge disse kursene spesifikke krav til elektro i kompetansemålene. Årsaken til at krav blir spesifisert i kompetansemålene er at de ulike skolene vurderer generelle kompetansemål så ulikt at opplæringen kan bli for forskjellig fra skole til skole. I noen fag har derfor bransjen eller skolene presset gjennom spesifikke kompetansemål. Når kunnskapsløftet ble introdusert i VGS ble de gamle læreplanene fra Hærnestiden (reform 94) kastet på båten. De var ekstremt spesifikke på kunnsapskriterier, og det var fremdeles mange fag og linjer. I kunnskapsløftet ble en rekke fag slått sammen, og en hel haug med linjer ble lagt ned. For å presse så mange fag inn i så få VGS-linjer ble læreplanene gjort ekstremt genrelle. Noen bransjer var sterkere enn andre, og klarte å reversere noe av denne prosessen, samt opprettholde en del spesifikke mål. Andre bransjer var svakere, og klarte ikke få gjennomslag for sine fag. Skrekkeksempler her er f.eks. båtbyggere og snekkere (ikke tømrer, men møbelsnekker), som ble lagt inn under "Design og håndverk", sammen med frisør, aktivitør og en rekke andre fag de ikke forbinder seg med overhode. Dette var jo krise for f.eks. møbelsnekkerlinja, som på Greåker v. Sarpsborg hadde et ekstremt oppegående snekkerverksted med en moderne maskinpark og meget dyktige lærere. De utdannet høyt kvalifiserte finsnekkere som gikk inn i yrker som f.eks. innredningssnekker, orgelbygger mm. Denne utdanninga ble totalt utradert ved kunnskapsløftet til fordel for pedagoger som satt i ring og drev med klipp og lim med saks og papir i sokkelesten. Så mye for kunnskapsløftet. Elektrolinja derimot hadde en sterk bransje i ryggen, og fikk minimale endringer etter reformen i forhold. 

 

For å bli bilmekaniker må man altså ha to år på skole. For VG1 ligger dette kompetansemålet i læreplanen direkte knyttet til elektro:

• måle grunnleggende elektriske størrelser som inngår i arbeidsoppgaver, og vurdere måleresultatet

Og for VG2 er det disse kompetansemåleen:

• forklare begreper i bilelektroteknikk og lese og redegjøre for symboler og skjemaer
• forklare den grunnleggende oppbygningen av elektroniske styringssystemer
• måle elektriske størrelser og vurdere måleresultater
• forklare virkemåten til elektriske komponenter
• utføre spenningsfallsmåling i elektriske anlegg
• kontrollere lysanlegg og justere lys i henhold til forskrifter og krav
• utføre digital feilsøking på kjøretøyets komponenter

Og for VG3 (opplæring i bedrift) er det disse: 

• feilsøke på tenningsanlegg og motorstyringssystemer
• måle elektriske størrelser og tolke måleresultat ved feilsøking og diagnose
• lese koplingsskjemaer og feilsøke på elektroniske komponenter og ledningsnett
• feilsøke og tolke måleresultat på lyskretser, ladeanlegg og startmotor
• forklare grunnprinsippene til datanettverksystemer
• forklare oppbygging og virkemåte på motor i kjøretøy drevet av ulike energikilder
• forklare fare og sikkerhetsmomenter på høyspentanlegg i elektrisk drevne kjøretøy
• forklare hvilke HMS-prosedyrer som skal følges ved feil i høyspentsystemet i elektrisk drevne kjøretøy
• skifte ut og reparere elektriske og elektroniske komponenter
• reparere elektroniske kabelnettverk i henhold til fabrikantenes retningslinjer

Med så mange spesifikke kunnskapskrav for å bestå har de på mange måter sikret at kandidatene har et visst kunnskapsgrunnlag i elektro. Det har ikke båtbransjen sikret på samme måte. Det blir da i vesentlig større grad opp til den enkelte lærebedrift og fagprøvenemd (vanlige mennesker det også...) å avgjøre om kandidaten mestrer faget godt nok på området elektro. Generelle mål kan lett tolkes veldig forskjellig! 

 

Når dette er sagt er det ikke  min intensjon å disse båtbyggerfaget. Min oppfatning er at de som velger den veien ofte er vesentlig mer bestemt på hva de vil, og har en helt annen motivasjon for å lære faget enn de som velger kjøretøy. For sistnevnte sin del er det litt for mange som skal bli bilmekaniker for å skru svart hjemme i garasjen og kjøre fet BMW. En illusjon som ofte brister innen fagbrevet er i boks. Allikevel skremmende å se hva som blir uteksaminert med papirer i hånd....

 

 

Shore skrev 31 minutter siden:

Ankervinsjer og thrustere  var bl.a i mine tanker når jeg snakket om "farlig" strøm i hele båtens lengde, da er vi oppe i det mangedobbelte av det som normalt er strømtrekk utenom startmotoren i en bil. 

Jeg er litt nysgjerrig på hva som legges i "farlig strøm". Vinsj og truster trekker mye strøm, men spenningen er lav. Strømgjennomgang og personskade er vel derfor irrelevant. Strømmen til trusteren er jo ikke farlig så lenge den holder seg inne i ledningene. Hvis man tenker på varmgang i en leder som gjør at isolasjonen smelter og kobberet blir så varmt at det kan antenne en brann, så er jo det like sannsynlig i en krets hvor ledningene er 1,5mm2. Dersom den er sikret feil og overbelastes er jo det like fullt en kilde. Man kan også få kortslutning i landstrømsanlegget, men da skal jo sikringa på brygga gå før det blir farlig.

Det jeg ser på som et potensialet til farlig høy strøm i en båt er at batteribankene kan kortsluttes i vannvare. Det kan gi så høy strøm at det oppstår brann, eller at batteriene eksploderer. Det samme kan jo også skje i en bil. Forskjellen er kanskje at batterikapasiteten ofte er mindre. 

[Komodo]

JRK skrev 11 minutter siden:

Som jeg har skrevet flere ganger før på båtplassen problemet er som regel ikke fagfolk, men folk som ike skjønner at de ikke skjønner. Mange googler ukristisk på nettet og tror at hvem som helst kan gjøre hva som helst.