Seilbåt - Lang aksling med cutlesslager

[Arne2]

Tenker jo litt på å "oppgradere" båttype, og ut i fra litt sær og spesiell smak så liker jeg godt en del gamle båttyper.

 

Jeg har lagt merke til at en del av de båttypene jeg synes ser allright ut har en teknisk løsning med en lang aksling ut i sjøen og så et "cutlass lager" eller et støttelager eller hva man nå kaller det.

 

Er dette en teknisk løsning som fungerer all right eller er det noe som man med fordel bør unngå, sånn helt generelt.

 

Et slikt "støttelager" er smurt med sjøvann, stemmer det. (Og er dette virkelig driftssikkert i lengden ??)

 

Se vedlagt bilde som eksempel.

[Too Much]

Ganske vanlig og fungerer utmerket, vet ikke hvor vanlig det er på nye båter i dag.

Løsningen er en veldig enkel konstruksjon og  krever noe vedlikehold i form av oppretting og bytte av tetting og cutlesslager etter x antall år. Jeg har volvokondom som tetting den koster under 1000,- og varer 5 år pluss. Cutless coster noen hundrelapper og vare lenge. Volvotettingen jeg byttet sist hadde vart i et ukjent antall år og så ut som ny. Løsningen er i prinsippet den samme som på motorbåter med aksler.

 

Edit: Så finnes det da løsninger som har diverse fleksible koblinger mellom aksel og motor men i sin enkleste form sitter aksel fast med klemflens til girkasse går igjennom en akseltetting før de opplagres i Cutlesslager 

 

Redigert 6.Juli.2019 av Too Much (see edit history)

[Code0]

Fungerer bra, godt beskyttet mot grunnstøting mellom kjøl og ror. Husk zinkanode. Ikke noen show-stopper men ingenting på båt under vann er vedlikeholdsfritt.

[Gunga Din]

Too Much skrev 24 minutter siden:

Ganske vanlig og fungerer utmerket, ........ Jeg har volvokondom som tetting den koster under 1000,- og varer 5 år pluss. 

 

Min var fortsatt tett og helt OK etter 17 - 27 år.........har haft båten i 17 år og den sjøsattes første gang for 27 år siden.har ikke pejling når den blev montert

 

Skiftet for att jeg monterte en Aqua-drive koppling (flex koppling mellom aksel og motor).og att jeg planlegger for en lenger seiling

 

Seilbåt med strak aksel og cutless på stød, ett par ting.........var litt OBS ved løft att ikke slinget/båndet legger seg på akseln. .....og hvis du monterer zinkanode på akseln, så bør den sitte så nærme ett lager som mulig, uten att forstyrre vannkjølingen av lagret ...dvs ikke mitt på akselen........tær anoden litt ujevnt....så skaper det ubalans da akseln roterer....og 'slagen' blir større om du har anoden på midten. Aners er det en helt OK konstruksjon.

[Santa_Claus]

Alternativet er vel seildrev. Seildrev har krav om bytte av belg og kan også få vann i oljen ved aksellekkasje. Basert på dette så krever aksling mindre vedlikehold. I og med at aksling er et så enkelt prinsipp så er det få ting som kan gi problemer. Dårlig akseltettning vil du oppdage som drypping, mens lekkasje i belgen på seildrev......?

Har på den annen side aldri hørt om noen som har opplevd lekkasje i belgen på seildrev.

Vil ikke ha noen betenkeligheter med å velge båt med aksling.

[Arne2]

Mange takk for tilbakemeldinger !

 

Nå er det to for skjellige typer "rett aksling". På den ene typen, den som jeg har nå, så er skroget bygd nærmest som en motorbåt, slik at det bare er kanskje bare en 4-5 cm av akslingen som "går i vann". Man har så vidt jeg forstår det bare ett lager som tetter og støtter.

 

På den andre typen "rett aksling" så ligger en forholdsvis større del av akselen for eksempel 1 meter eller noe slikt utenfor skroget, og så er det et "tette og støttelager" i skroget og et rent "støttelager" helt ute ved propellen.

 

Det var i grunnen forskjellen mellom disse to alternative måtene å utforme skroget og en rett aksling på som jeg var ute etter.

 

Har "tenkt så det knaker" uten egentlig å komme til noen konklusjon. Det ekstra lageret som følger av at en forholdsvis større del av akslingen er lagt ut i sjøen, vil jo nødvendigvis medføre et ekstra lager og et vedlikeholdspunkt som løsningen med "kort aksling i sjøen" ikke vil medføre, men jeg forstår det slik, av innleggene over, at dette ikke vil by på større utfordringer.

 

På for eksempel en "Gambling 34" så bruker man løsningen med at deler av akslingen ligger åpent i sjøen, og så har man ett lager ved utløpet i skroget pluss ett ute ved propellen. På for eksempel en Laurin Koster så bruker man, slik som jeg forstår det, bare ett lager, som på en motorbåt.

 

Noe som jeg kunne tenke meg, uten at jeg aner om det stemmer, det er at løsningen med "propellaksling som løper i sjøen og ekstra støttelager" kanskje også kan by på en fordel ved at det bidrar til noe støydemping, ved at det ekstra lagret er opphengt slik at det medfører en viss form for fleksibilitet. (Type Gambling 34.) 

 

Redigert 6.Juli.2019 av Arne2 (see edit history)

[Arne2]

Her ser vi løsningen på en Gambling 34 og problemstillingen er vel: Er dette en god nok løsning, teknisk og driftsmessig, i forhold til en "innfesting" av propellen "direkte inn mot skroget"?

 

Redigert 6.Juli.2019 av Arne2 (see edit history)

[Hakkannen]

Dette har sammenheng med både skrogform og ønsket vinkel på akslingen.

 

Jo mer flatbunnet skrogform, jo oftere går akslingen åpent i vannet og trenger ekstra støttelager før propellen. Dette for å få en best mulig tilnærming til vannrett aksling. Vannrett aksling = mer effektiv utnytting av motorkreftene enn alternativet med skrå aksling (blant annet derfor vil man med en hurtiggående motorbåt i mange tilfeller foretrekke drev framfor strak aksling). Med ønske om mest mulig vannrett aksling må nesten akslingen være av en viss lengde slik at propellen kommer lengre bak der skrogbunnen går oppover igjen (dermed får propellen plass uten å ta oppi skrogbunnen).

 

I tilfellene lignende som vist over (mahognibåten) er skroget dypere enn moderne flatbunnede seilere og har i tillegg lang kjøl. Dette gjør at motoren kan monteres lavere/dypere enn på en flatbunnet båt. Den lange kjølen fører til at akslingen er skjult på strekket der et flatbunnet skrog ville hatt åpen aksling. 

 

Enkelte produsenter bruker en blandingsløsning der de skjuler akslingen der andre produsenter har valgt å la akslingen ligge åpent. Hos meg er akslingen skjult slik, mens hos konkurrenten Jenneau fra samme tidsepoke har jeg sett den ligger åpent, men med ekstra støttelager rett før propellen.

 

[Code0]

Arne2 skrev for 1 time siden:

Det var i grunnen forskjellen mellom disse to alternative måtene å utforme skroget og en rett aksling på som jeg var ute etter.

La nå ikke dette være det viktigste parameteret for å velge båt.... 

[Arne2]

2 hours ago, Code0 said:

La nå ikke dette være det viktigste parameteret for å velge båt.... 

 

Man bør vel ha en samlet oversikt over hvordan båten fungerer som helhet, hvordan ulike typer belastninger og krefter blir tatt opp i skroget, stabilitet, hvordan ulike detaljer i teknisk design vil fungere rent driftsmessig, og med krav til vedlikehold, osv.

 

Har jobbet med disse tingene tidligere i forbindelse med overhaul og utarbeidelse av vedlikeholdsprogrammer for fly og helikoptre, og forsøker vel egentlig bare å "oversette og ta i bruk" noen av de samme prinsippene for seilbåt. 

 

Inntil for litt over et år siden så viste jeg så godt som ingen ting om seilbåter, og da kjøpte jeg inn "Gamla Ada" (Ada 32) for å få lært meg noe av det grunnleggende i forhold til seilbåt, og det var da ganske vellykket, i hvert fall i forhold til antallet feil å praktisere på. 

 

Mitt inntrykk det er vel ellers at utviklingen til dels har gått bakover, og at man etter hvert har fokusert mer på "de som brukerne vil ha", dvs "komfort og boforhold" enn "best mulig teknisk design".

 

Ser bort i fra alt dette som går på "håndverk og komfort" og fokuserer bare på "teknisk design" så er det faktisk mitt inntrykk at litt forholdsvis eldre typer design, slik som for eksempel Hallberg Rassy Rasmus 35 og Najad 34 er noen av de mer "velkonstruerte" seilbåtene.

 

https://www.hallberg-rassy.com/yachts/previous-models/hallberg-rassy-rasmus-35/

 

http://www.sailinglog.net/design/details/d-najad-34   

 

Synes også at Gambling 34 ser ut som et bra design, teknisk sett, men undrer meg nok allikevel over propelløsningen.

 

http://seilingogpadling.blogspot.com/2015/11/ny-seilbat.html

 

 

 

   

Redigert 6.Juli.2019 av Arne2 (see edit history)