Er klar plasttank for diesel sterkere enn aluminiumstank?

[goggen000]

I min NB 820 har jeg diesel tank av klar plast, og lurer på om den er bedre/sterkere enn tank av metal ?

Mindre kondens har jeg hørt ,, og er det andre fordeler / ulemper med plasttank?

[-morten-]

33 minutes ago, goggen000 said:

I min NB 820 har jeg diesel tank av klar plast, og lurer på om den er bedre/sterkere enn tank av metal ?

Mindre kondens har jeg hørt ,, og er det andre fordeler / ulemper med plasttank?

Tipper en plasttank har lengre levetid enn en alu tank. Alu er mer utsatt for materialtretthet, og kan begynne å lekke i hjørner eller sveiser.

På en plasttank kan man ofte se nivået i tanken, om man skulle være uheldig å få kaputt drivstoffmåler.

skal du bytte tank, så husk å ha en med sikkelig avtapping og sikkelig mannlok for insisering og rengjøring!

[Eureka]

Klar plasttank har jeg ikke sett før. Har du bilde?

 

må jo være perfekt for å se etter urenheter 

[-morten-]

33 minutes ago, Eureka said:

Klar plasttank har jeg ikke sett før. Har du bilde?

 

må jo være perfekt for å se etter urenheter 

mener sikkert hvitplast som er delvis gjennomsiktig

[Eureka]

Klar er klar ? så e håper på bilde 

[Sørlandet2]

Jeg er ingen ekspert, men basert på erfaring så er det rust i Jerry-kanna fra syttitallet, med plast kanna fra syttitallet er like god. Samme erfaringeer på tanker i biler og motorsykler. Temperatursvingninger i metallkanner fører til kondens, kondens fører til mange problem... 

 

Jeg foretrekker absolutt plast. 

Redigert 26.August.2019 av Sørlandet2 (see edit history)

[Jannmar]

Sørlandet2 skrev for 1 time siden:

Jeg er ingen ekspert, men basert på erfaring så er det rust i Jerry-kanna fra syttitallet, med plast kanna fra syttitallet er like god.

 

Bærbare plasttanker til båt har datostempling, så plastkanne fra syttitallet......., 40 -50 år gammel ? like god ?

Redigert 26.August.2019 av Jannmar (see edit history)

[index]

goggen000 skrev for 5 timer siden:

Mindre kondens har jeg hørt ,, og er det andre fordeler / ulemper med plasttank?

 

Kondens er et mer eller mindre teoretisk problem. Så det ville jeg ikke ha tillagt så stor vekt. Men en fordel er at det ikke tærer hull I plast. Det skjer ofte med metall, særlig aøuminium. Ulempe er at plast før eller siden blir sprø, men det tar mange år.

[Hulda]

Kondensproblematikk er noe som de som hevder å få til dette må søke patent på. For en slik teknikk vil kunne få bruneste Sahara til å blomstre. Nobelprisen i fysikk venter, bare å trå til. De er såvidt man kjenner i dag ingen fysikk som støtter kondensteorien.

 

En tank i plast blir naturligvis ikke sterkere enn en tank i metall. Spørsmålet er heller om en tank i plast er sterk nok. Og det er den, forutsatt rett konstruksjon. Så kommer størrelsen av tanken og utformingen, noe trådstarter ikke vet noe om. Men blir tanken grunn og stor overflate, er muligheten for at motoren suger luft sammen med dieselen større. Om man da ikke får en plasttank med skvalpeskott. For skvalper gjør det.

 

En dieseltank i aluminium får naturligvis ikke sprekker som følge av materialtretthet. Om den ikke er designet i fylla og sveiset i bakrus. Aluminium for dieseltank er naturligvis helt utmerket. Problemet er at man får møkk og vann inn med fyllingene etter hvert. Vann og møkk forsvinner ikke ut av seg selv. Det blir liggende og korrodere i bunn av tanken. Som etter en 30 års tid begynner å få hull. Her er plasten immun. Noen legger aluminiumstank på underlag som blir fuktet av bunnvann. Fester i fuktig tre med rustfri bolting etc. I løpet av en 20 års tid går det pokkerivold. Her er plast mer immun. Men ører i plasttanker for feste kan ryke grunnet bevegelser i båten, igjen kommer kontruktøren av tanken inn i bildet.

 

Det er pro og kontra ved begge typer. Hulda har dieseltanker i hht. spec. for yrkesfartøy under 15 meter lengde. Den ene tanken er på 500 liter og bygget i sort karbonstål, minimum 5 mm platetykkelse. Ruster ikke, lager ikke kondens. Fabrikert 1995. Jeg får ikke til dette med kondens. Den andre tanken er i AISI 316L, rommer 100 liter og er i 2 mm plate. Får ikke til kondens der heller. Begge tankene har skvalpeskott, slik at jeg ikke skal kunne få luft i dieselen. Begge tankene kan tappes fra laveste punkt for å få ut ev. skitt/vann. Hovedtanken har stort mannlokk.

 

Gråvannstanken i Hulda er 60 liter i rotasjonsstøpt plast. Helt toppers.

 

@Jannmar, om det ikke er sant, så er det i hvert fall godt jugi :-)

[Johannes]

Det er vel datormarkering på endel saker produsert i plast, men det er vel dato for når det er produsert?

Ikke best før?

 

Som jeg ser det har plsttanker den fordel at de ikke er utsatt for korrosjon eller sveisefeil.

Forøvrig har tanker i metall de øvrige fordeler, slik som:

• Formstabil konstruksjon
• Enkelt å lage innfesting av tanken
• Kan enkelt produseres med skvalpeskott
• Kan produseres med dreneringspung/lavpunkt for vann ++
• Enkelt å sveise eller lime annet utstyr fast i tankvegg (utvendig)

Så spørs det da, hvilke behov har den som trenger tanken?

Det er det viktig å tenke på, som kjent er det tanken som teller..

[Hulda]

En plasttank kan vel ha støpefeil? Poenget er at tanker skal trykktestes med lekkasjetest før de sendes til kunde. Jeg har sveiset to rustfrie tanker hos Vestfold Tynnplate. Begge med sertifikat for trykktest. Kjøper man sekunda, kan man vel regne med å få sekunda. Når jeg sveiser tank til meg selv, så trykktester jeg den. Men gidder ikke skrive ut sertifikat til meg selv, der er å dra det for langt :-)

[Sørlandet2]

Hulda skrev 23 minutter siden:

 

En dieseltank i aluminium får naturligvis ikke sprekker som følge av materialtretthet. Om den ikke er designet i fylla og sveiset i bakrus. Aluminium for dieseltank er naturligvis helt utmerket. 

 

Uavhengig om aluminiums-produkter er konstruert og sveiset i fylla, så er aluminiums størst utfordring at det har fare for sprekker. Spesielt hvis det har vert sveiset. Det gjeller biler, båter, sykler, motorsykler, fly og annet. Det er nok av eksempler i alle nevnte grupper hvor sprekker i aluminium fører til problemer. 

[Hulda]

Du glemte master på seilbåter. De detter jo ned hele tiden, før riggen ryker. 

[Johannes]

Hvilken kvalitetskontroll f.eks. Plastinvent har vet jeg ikke. Men det virker mer enn sannsynlig at de har en lekkasjekontroll.

Og plast kan sikkert ha støpefeil, men hvis det er liten pore i plasten er det gjerne mindre sannsynlig med en utvikling her enn på en tank i metall?

 

I min nåværende båt har jeg dieseltanker i aluminium og septik i 316. Dieseltankene har lavpunkt og dreneringsmulighet.

Så får tiden vise om det er holdbare saker.

Om produksjonsprosessen har vert preget av festeligheter har jeg ingen kunnskap om.

 

[Hulda]

Hvis vi hadde greid å lage feilfritt stål, som et eksempel, ville det vært 1000 ganger sterkere enn det vi får til i dag. Alle materialer har defekter innebygget. Det er ikke noen vettug grense for hvor lenge alu vil holde, gitt at bruken passer materialet. Personlig ville jeg ikke hatt septiktank av aluminium. Heller ikke drikkevannstank. Dieseltank ville jeg ikke hatt problem med. Ville ikke hatt problem med dieseltank i plast heller. Og min neste, om jeg ikke dør først, septiktank blir plast.

[Sjeldenutpå]

Får krysse fingrane for at det ikkje er allemannsoppfatning at sprekker i aluminium er kvardags. Det ville være trist for markedet.    Min båt er sveist saman av aluminium i 1983. Og har dieseltanker av aluminium. Fullstendig sprekkfri og tett både tanker og båt.  Og heilt fri for støpefeil og osmose.   Eg har forøvrig også tilgode å sjå at bildeler og felger eller anna av aluminium sprekker utanom ved skade. 

[Hulda]

@Sjeldenutpå, du er en modig mann! Men du sover vel ikke om bord?  Bånn kan jo komme spaserende inn i båten når som helst. 

 

Det er jo slik at yrkesfartøyer i stål, aluminium og kompositt kan sprekke. Av forskjellige årsaker. Hvis sprekk i sveis oppstår, er det en kalkulert feil, eller en sveisefeil. Derfor blir utsatte konstruksjoner sjekket for sprekkdannelser. Ofte lar man sprekk være sprekk, en såkalt administrativ sprekk. Inntil at den har propagandert til et visst nivå. Da reparerer man. En dieseltank i lystbåt er gjerne ikke i disse utsatte miljøene.

[Sørlandet2]

Sjeldenutpå skrev 29 minutter siden:

Får krysse fingrane for at det ikkje er allemannsoppfatning at sprekker i aluminium er kvardags. Det ville være trist for markedet.    Min båt er sveist saman av aluminium i 1983. Og har dieseltanker av aluminium. Fullstendig sprekkfri og tett både tanker og båt.  Og heilt fri for støpefeil og osmose.   Eg har forøvrig også tilgode å sjå at bildeler og felger eller anna av aluminium sprekker utanom ved skade. 

Ingen byggemateriale er feilfri. 

Men vibrasjoner er aluminiums største fiende. 

Men du kan jo Google for å se litt sprekker i aluminium. Ja, det er en grunn til at fly må til jevnlige inspeksjoner. Å mye tid går med til å sjekke for sprekker. Er en grunn til at kompositt blir brukt i større utstrekning. 

-audi r8 cracked frame

-cracked aluminum rim

-cracked aluminium boat

-cracked aluminium airplane

 

Redigert 26.August.2019 av Sørlandet2 (see edit history)

[Hulda]

Da tør ikke jeg å fly mer. Men en dieseltank i alu har jeg ikke problem med. Ikke masten min heller. Jeg burde vel bytte felgene på BMW'n til rotasjosstøpt plast. For ille om de skulle sprekke og forlate bilen i over 100 km/t. Det er millioner av sannheter å hente på YouTube, pro/kontra for alle tenkelige tema. Stål sprekker, kobber sprekker, alu sprekker, glassfiber sprekker, alt sprekker.

[Chiefengineer]

Det er ikke bare sprekker som er utfordringen til aluminium. Pittings er det svært sårbart for. Så nettopp en 7 år gammel dasstank fra en anerkjent båtbygger der det var kommet lekkasje. Da tanken ble tatt ut var hele innsiden full av pittings-tæringer der flere hadde tært hull helt gjennom 5 mm plater. En medlem her på forumet hadde vel fått et betydelig problem med lekkasje i drivstofftanken på sin Princess 42, 2008 modell for et par-tre år siden der løsningen ble å støpe inn lekkasjen da det var uråd å få ut tanken pga at motorene måtte ut.

 

Så skal du velge fra øverste hylle er ikke aluminium materialet å satse på. Det benyttes mye pga. lav vekt og mulighet for å bygge tanken slik man ønsker. Ikke prisgitt standardmålene fra en plastprodusent. Rustfritt er langt å foretrekke hva gjelder korrosjonsbestandighet men kontroll av sveisene og trykkprøving gjelder naturligvis for begge deler. Og at tanken er konstruert på en måte som gjør at den ikke stresses eller har store spenninger i seg etter montasje og under drift.

[nordan family 27]

Hva med tank i epoxy og glassfiber? Er det ikke noen båter som har dieseltank i slikt materiale? Mener det fra en annen tråd her.

[goggen000]

Tusen takk for mange og omfattende gode innspill

[Jannmar]

nordan family 27 skrev for 17 timer siden:

Hva med tank i epoxy og glassfiber? Er det ikke noen båter som har dieseltank i slikt materiale? Mener det fra en annen tråd her.

 

Jeg har det i min Tobias. 18 år gammel. Aldri vært noen problemer med den.

Er forresten ikke helt sikker på om det er epoxy og glassfiber eller polyester og glassfiber.

[Komodo]

nordan family 27 skrev for 18 timer siden:

Hva med tank i epoxy og glassfiber? Er det ikke noen båter som har dieseltank i slikt materiale? Mener det fra en annen tråd her.

Har ikke @NilsPils slike tanker tro?

[NilsPils]

Komodo skrev 52 minutter siden:

Har ikke @NilsPils slike tanker tro?

 

Jo det har jeg. To tanker i glassfiberarmert epoxy, som kan taes ut uten å rive i stykker båten, og med lett tilgjengelige mannlokk.

 

Bildet er fra innstallasjon av taqn hos båtbygger ETTER at skrog og dørk var ferdige.

 

I ettertid har jeg monterer sugerør til tankbunn for å sjekke og evt suge ut mulig vann fra bunnen.

 

Det hører med til historien at båtbygger først hadde laget tanker i rustfritt stål. De ble forkastet av en gammel amerikansk montør som ikke ville godkjenne sveiste tanker i båt. Han godkjente heller ikke sveist mannlokk, så det ble støpt i bronse. Ren båtporno ifølge båtadvokaten . . . .

Redigert 27.August.2019 av NilsPils (see edit history)