Farlige råd om tetting av hull i glassfiberskrog revidert.

[Kallethekid]

Seilmagasinet lagde en gjør-det-selv-artikel som har blitt kritisert og revidert: ://www.baatsans.no/artikler/2822 

Hvis noen har lest den og tenkt å følge rådene er dere herved advart.

[Krimart]

Kallethekid skrev for 8 timer siden:

Seilmagasinet lagde en gjør-det-selv-artikel som har blitt kritisert og revidert: ://www.baatsans.no/artikler/2822 

Hvis noen har lest den og tenkt å følge rådene er dere herved advart.

 

Hm... Jeg har ikke lest Seilbladets artikkel så jeg kan ikke kommentere på denne, men synes det var mye rart i kritikken og lurer litt på hva som er hensikten, og jeg våger i stille spørsmål ved fagligheten her. 

 

M.h.t temperatur så kommer det an på hvilken epoxy du bruker. For lavere temperaturer bør du bruke epoxy egnet for lavere temperatur. Biltema er ikke egnet, da bør temperaturen være rundt 20 grader, det er riktig. Men f.eks. West System 205 kan gå ned til 5 grader. Angående vedheft er det utvilsomt lurt å gjøre vedheftprøver, men generelt sett er det en kjent sak at epoxy har bedre vedheft på gammel polyester enn polyester. Hvis Bærum plast har eksempler på det motsatte vil det være interessant å se. 

 

Utsliping; der er jeg helt enig, det er svært viktig med en stor flate mellom gammel og nytt laminat.  M.h.t støvsuging og fjerning av støv, selvsagt også enig. Men man bør vaske med aceton før man sliper, og før man laminerer. Det er viktig at flatene er fettfri. 

 

At man skal blande vevet duk med matte i mellom lagene er spesielt merkelig. Matte (CSM) gir jo et mye svakere lamiant. Hvis man ser på sandvichlaminat på avanserte båter, vindmølleblader etc. er det ikke spor av matter, det er kun vevet duk. La gå det er da vakuminnjisert, men for  reperasjon synes jeg det er merkelig råd at man skal bruke matte, særlig når hvis man jobber med epoxy. 

 

det blir også hevdet at det er forskjell i stivhet på epoxy- og polyesterlaminat. Vel, E-modul varierer med ulike resiner men i følge denne: http://www.mse.mtu.edu/~drjohn/my4150/props.html Er E-modulen på epoxy 3,5 GPa, Vinylester 3 og Polyester 2,5. Ikke så stor forskjell. Men stivheten av en Kompositt er mye mer avhengig av hvordan man laminerer, så matrix er bare en av faktorene. Men ser man på forskjellen med CSM i forhold til vevet duk i laminatet blir forskjellen stor. Med Polyester matrix kan det f.eks. variere mellom 46 GPa med retningsbestemt glassfiber, og 10 GPa med CSM i følge denne kilden: https://books.google.co.jp/books?id=7sVkDAAAQBAJ&pg=PA325&lpg=PA325&dq=E-modulus+polyester+CSM+vs+epoxy+Woven&source=bl&ots=bvEvq56mMO&sig=ACfU3U1lpTKSKBgNmJ4oYyguBSvJYfkgeQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiZzbvEhIfmAhWHwJQKHbm5BBEQ6AEwD3oECAoQAQ#v=onepage&q=E-modulus polyester CSM vs epoxy Woven&f=false

 

Som sagt her jeg ikke lest seilbladet, og hvis det er slik at man i denne artikkelen ikke skråslipte gjennom hele tykkelsen og da det ble bare en "plugg" med kun binding i kanten av hullet er det selvsagt svært kritikkverdig. 

 

Så til sist om man bør gjøre dette selv: Hvis man ikke aner hva man holder på med; kanskje ikke så lurt. Men alle de merkelige påstandene i kritikken gjør at jeg lurer på om vi kan stole på Bærum plast. Men det er mulig det gir deg en bedre stilling i forhold til forsikringen... 

 

 

 

 

[Dixie 2100]

Nå er det vel i utgangspunktet Bærum Plast som kommer med kritikken.

 

Sitat

Båtbransjeforbundet i Norge, samt en rekke takstmenn og autoriserte Båttakserere, stiller seg bak dagens pressemelding hvor Norboat autorisert Plastreparasjonsverksted Bærum Plast går sterkt imot Seilmagasinets «Gjør det selv» reportasje i nr 6-2019 side 50 og 51

 

Redigert 26.November.2019 av Dixie 2100 (see edit history)

[Kallethekid]

Jeg har begrenset kunnskap om plast/glassfiberarbeid men syntes det var litt merkelig å legge ut en arbeidsbeskrivelse uten å kvalitetssikre den først.  Er det muligens noen som har originalartikkelen? Kunne vært interessant å se.

[Danskeren07]

Jeg har arbejdet med glasfiber i båter og vindmøller i mange år og underviser i styrkeberegning af kompositter på universitetet. Jeg ville altid reparere med samme resin system som der er anvendt i skroget. Polyester til polyester. Epoxy til epoxy. Det giver den bedste vedhæftning.

 

Det er rigtigt at der skal være så lang en affasning som muligt og gerne længere end de beskrevet 1:10. Dette er for at kunne overføre lasterne fra måtte til måtte på bedst mulig vis. 

 

Jeg ville altid bruge biax non-crimp fabric til at bygge op med. Varier retningerne således at hver anden måtte er i 45 grader og de andre i 0-90 grader. Så er man dækket godt ind i forhold til spændingernes retninger. At bruge chopped strand mat CSM er kun for at gøre laminaten mere blød og kan være en god ide i joller og små båter.

 

Tykkelsen kan man regne ud ved at vægten på måtten svarer ca. til tykkelsen således at en 600 gram/m^2 måtte svarer til 0.6 mm ved vådoplæg. Ved vakuuminfusion, er tykkelsen lidt mindre. 

[Lyst på båt]

Nå er det vel i utgangspunktet Bærum Plast som kommer med kritikken.

 

 

Hva med det ? 

Redigert 26.November.2019 av Flytevest (see edit history)

[Knude]

Litt fakta. Viktigheten av avrivninsprøver ser man først etter å ha tatt riktig mange. Grunnen til at dette er påkrevd for å gjøre en god reperasjon er at man avdekker akkurat det aktuelle laminatet egenskaper og heft evnen til de aktuelle reprasjonsmetodene man har akkurat der og da. Man velger metode ut i fra resultatet.

Det er så store forskjeller på gammelt laminat at de fleste blir overrasket og det bare innen hånd opplegg. Så er vakuum laminert enda mindre forutsigbart.

hva som kan påvirke egenskapene i gammelt laminat er: alder, temperatur innvendig i laminat ved lenking, (Kombinasjon av tempratur og herder  mengde).  Tempratur  i lokalet de neste 48 timer, type polyester, voksinnhold, og ikke minst hvordan operatøren laminerer.

 

Uten å ha lest annet enn det som står her:

Siden det aktuelle plastreperasjon verkstedet driver med dette daglig og er autorisert av Norboat har de nødvendig og dokumentert kunnskap om dette.  De har også alle nødvendige prosedyrer utarbeidet av fagpersoner.

Når  brangsjeforbundet stiller seg bak kritikken er den i mitt hode berettiget.

 

@Krimart. Du ville også bli overasket over hvor skjeldent epoxy på polyester gir vesentlig bedre vedheft på et ukomplisert polyester laminat. Har brukt for demonstrasjon epoxy på vinylester (industri kvalitet) kontra Biltema Orto av simpleste sort.

 

Det er altså ikke en vedtatt sannhet at alltid epoxy henger best. 

 

har også brukt epoxy mot Iso polyester på gammelt laminat (over ti år) i undervisning sammenheng å lite av det som står i litteraturen stemmer med virkeligheten der og da.

 

Hvordan du laminerer er opp til deg men den vaskinga med aceton etter sliping er i alle prosedyrer FY. Både i produksjon og reperasjon.Du kliner oppløst voks sammen med rester av slipestøv ned i alle slipe stripene som er ment for å utvide arealet. Ellers kommer jo du med mange gode å hjelpsomme råd og betraktninger. .

 

Redigert 26.November.2019 av Knude (see edit history)

[Knude]

Litt til....

csm skal aldrig brukes sammen med proxy da den ikke løser opp emulsjonen.

 

om man laminerer med vevet duk skal det alltid legges et tynt lag csm oppå gellet laminat. Altså når man fortsetter en repperasjon etter at lagene er herdet ( polyester eller vinylester men ikke ved et epoxy laminat)

[Tskjei]

Støtter @Knude fullt ut her.  

 

Når det gleder vevd matte, så legges det som regel også lag med CSM inn mellom vevd/sydd- mattelagene også ved vakuumstøping. Gjerne er det sydde eller vevde(mindre vev i dag) matter med 100-250gr CSM på en side. Alle båtbyggere som jeg kjenner til har dette. Også i offshorekonstruksjoner som er massive og tykke er det slik.

[Komodo]

Danskeren07 skrev for 7 timer siden:

Jeg har arbejdet med glasfiber i båter og vindmøller i mange år og underviser i styrkeberegning af kompositter på universitetet.

Veldig interessant! Spennende at vi har fått et nytt medlem med kompetanse på kompositter på et høyt nivå! Også artig at vi får flere medlemmer fra resten av Skandinavia 

 

Danskeren07 skrev for 7 timer siden:

Jeg ville altid reparere med samme resin system som der er anvendt i skroget. Polyester til polyester. Epoxy til epoxy. Det giver den bedste vedhæftning.

Noe som også undrstøttes av kommentaren til @Knude lenger ned. Det som overrasker meg noe er at epoxy ikke gir vesentlig bedre binding til polyester enn polyester på polyester. 

 

Danskeren07 skrev for 7 timer siden:

Tykkelsen kan man regne ud ved at vægten på måtten svarer ca. til tykkelsen således at en 600 gram/m^2 måtte svarer til 0.6 mm ved vådoplæg. Ved vakuuminfusion, er tykkelsen lidt mindre. 

Interessant at du oppgir byggetykkelse til 0,6mm for 600 grams matte. Det er helt i tråd med mine erfaringer fra mitt hobbyprosjekt i garasjen, men jeg ser at de fleste oppgir 1mm for slik matte. 

 

Knude skrev for 3 timer siden:

 

@Krimart. Du ville også bli overasket over hvor skjeldent epoxy på polyester gir vesentlig bedre vedheft på et ukomplisert polyester laminat. Har brukt for demonstrasjon epoxy på vinylester (industri kvalitet) kontra Biltema Orto av simpleste sort.

 

Det er altså ikke en vedtatt sannhet at alltid epoxy henger best. 

Viktig kommentar som kanskje blir litt seig å få gehør for...

 

Knude skrev for 3 timer siden:

Hvordan du laminerer er opp til deg men den vaskinga med aceton etter sliping er i alle prosedyrer FY. Både i produksjon og reperasjon.Du kliner oppløst voks sammen med rester av slipestøv ned i alle slipe stripene som er ment for å utvide arealet. 

Det med vasking med aceton har jo blitt behørig diskutert tidligere også, ikke minst i undertegnedes tråd om oppussing av gammel Draco. Men det @Krimart skriver om å vaske med aceton før sliping må vel være en fordel.

 

Ellers, alltid interessant med diskusjoner om reparasjoner og laminering 

 

[Komodo]

Siden jeg ikke har abonnement på Seilmagasinet, får jeg dessverre ikke lest artikkelen. Men her er i alle fall link. Den skal nå være oppdatert.

https://www.seilmagasinet.no/innhold/praktisk/?article_id=52901

 

De har også delvis dementert artikkelen i denne artikkelen som er uten betalingsmur

https://www.seilmagasinet.no/innhold/praktisk/?article_id=52901

 

[Arne Henriksen]

Well, tror ikke jeg heller ville sovet godt med den reparasjonen - her er bilde av hullet fra utsiden, før de såvidt jeg kan skjønne tapet en plastplate utenpå og startet støpejobben med å fylle epoxy og biter av glassfiber fra innsiden. Ikke bra, helt enig at dette bare ble en plugg i hullet...

[Danskeren07]

Tak @Komodo - det er et vildt spændende og godt forum. 

 

Det med tykkelserne stammer fra min egen erfaring om fibervolumenprocent. Typisk holdes der ved NCF måtter en fiberprocent på mellem 50-60% ved vådoplæg. Ved vacuum infusion ligger vi omkring 70-75%. Det er vanskeligt at komme højere. 

 

Det med 1 mm kommer typisk fra at man maksimalt mætter fibrene med resin uden at rulle det overflødige ud. Derved får man et tungere laminat uden større styrke. 

 

Skræmmende læsning @Arne Henriksen! 

[Guest Thostr]

5 hours ago, Knude said:

Litt til....

csm skal aldrig brukes sammen med proxy da den ikke løser opp emulsjonen.

 

om man laminerer med vevet duk skal det alltid legges et tynt lag csm oppå gellet laminat. Altså når man fortsetter en repperasjon etter at lagene er herdet ( polyester eller vinylester men ikke ved et epoxy laminat)

 

Finnes jo epoksy-kompatibel rivduk da, som det som er i kombimattene til Selcom (f.eks https://www.kompositthuset.no/produkt/fiberarmering/multiaxial-non-crimp-fabric/ebx-800m100-1270mm-selcom).  

[Krimart]

Arne Henriksen skrev for 6 timer siden:

Well, tror ikke jeg heller ville sovet godt med den reparasjonen - her er bilde av hullet fra utsiden, før de såvidt jeg kan skjønne tapet en plastplate utenpå og startet støpejobben med å fylle epoxy og biter av glassfiber fra innsiden. Ikke bra, helt enig at dette bare ble en plugg i hullet...

hvis det er slik at seilbladet artikkelen ikke skråslipte rundt hullet, men bare fylte opp er jeg helt enig , da er det katastrofalt dårlig. Det burde jo de i bladet I så fall  vite? Men det er jo da dårlig uansett aceton, csm eller duk, epoxy eller polyester, så hvorfor så mye fokus på det i kritikken? 

[ivar]

har fyllt igjen hull på det viset en gang (hull etter bilstereo)  - "latmannsjobb" uten krav til styrke. Og det sprakk opp i topcoaten etter ikke alt for lang tid.  Det gir jo en pekepinn på hvor lurt det er..!

[Krimart]

@Knude har du noen referanser på dette med vedheft på gammel polyester?  Generelt sett er epoxy et bedre lim enn polyester. Fersk polyester til polyester har svært god vedheft gjennom at det dannes kjemiske bindinger (polymerisering) i laminatet, men er polyesteren gammel og utherdet mister laminatet denne egenskapen. Dvs skal man laminerer over gammelt laminat er det resinens adhesjonsegenskaper som kommer inn. Men det er jo avhenig av hvor gammelt... 

[Mulligan]

Her er vel både artikkelforfatter og kritiker en smule på bærtur. Båten er en Twostar 36. Den er en monocoque design uten innvendige forsterkninger. Powerdiamond utgjøres av ei aluminiumsramme. Den er designet for å være billig, lett og lynrask. Kommer fra tegnebrettet til Håkan Sødergren. For å oppnå dette er hele båten bygget som en sandwichkonstruksjon med Divinycell H80 som kjerne. Så utgangspunktet blir feil. Det skulle vært faset ned til singleskin der transducerne er montert. Men når det først er som det er skulle kjernen blitt erstattet der hullet skulle tettes. Og så skulle det slipes og lamineres.

[Guest Thostr]

On 11/26/2019 at 1:34 PM, Knude said:

 

 

Hvordan du laminerer er opp til deg men den vaskinga med aceton etter sliping er i alle prosedyrer FY. Både i produksjon og reperasjon.Du kliner oppløst voks sammen med rester av slipestøv ned i alle slipe stripene som er ment for å utvide arealet.

 

 

Jeg lurer litt på om du har noen referanse på dette med at å rengjøre med aceton (eller styren) er FY? Nå er jo jeg en glad amatør, men jeg sjekket mine favoritt-kilder og fant 'rengjør med aceton' på alle tre steder:

 

1. "Elements of boat strength" (https://www.amazon.com/Elements-Boat-Strength-Builders-Designers/dp/0070231591). Her heter det om å få 'secondary bond' når man laminerer i flere omganger:

 

 

2. "Complete Illustrated Sailboat Maintenance Manual" (https://www.amazon.com/Caseys-Complete-Illustrated-Sailboat-Maintenance/dp/0071462848) om "laminate repair" (den generelle delen):

3. "Boatworks today" (youtube-kanal om båtreparasjoner med en fokus på layup), episode "There is a hole in my boat part 1" fra circa 7:29 og utover. Her tørker han helt klart ned laminat etter å ha slipt ned laminatet. 

Jeg skjønner jo at særlig de to siste referansene mine er mer "folkelige", men den første boken fikk jeg tips hos hos en båtdesigner og var visstnok en anerkjent bok (handler dog mest om 'scantling rules' men beskriver ulike layup-strategier og prosedyrer, diskuterer egenskaper til ulike resin-systemer osv). Så det er  oppsiktsvekkende for meg om det er "FY" å rengjøre laminat med aceton etter sliping! Vil gjerne lære litt mer om dette. Jeg sliper alltid med svært grovt papir for å få anleggsflate og har tenkt at det er tilstrekkelig, samt at det er svært viktig å  rengjøre både før og etter sliping for å unngå kontaminering av laminatet/dårlig sekundær-heft.

Kan du hjelpe meg å forstå, ev. komme med mer faglig tunge referanser som motsier ev utfyller det ovenfor?
 

 

Redigert 27.November.2019 av Thostr (see edit history)

[Knude]

Knude skrev On 26.11.2019 at 13.34:

 

 

@Krimart. Du ville også bli overasket over hvor skjeldent epoxy på polyester gir vesentlig bedre vedheft på et ukomplisert polyester laminat. Har brukt for demonstrasjon epoxy på vinylester (industri kvalitet) kontra Biltema Orto av simpleste sort.

 

Det er altså ikke en vedtatt sannhet at alltid epoxy henger best. 

 

har også brukt epoxy mot Iso polyester på gammelt laminat (over ti år) i undervisning sammenheng å lite av det som står i litteraturen stemmer med virkeligheten der og da.

 

Hvordan du laminerer er opp til deg men den vaskinga med aceton etter sliping er i alle prosedyrer FY. Både i produksjon og reperasjon.Du kliner oppløst voks sammen med rester av slipestøv ned i alle slipe stripene som er ment for å utvide arealet. Ellers kommer jo du med mange gode å hjelpsomme råd og betraktninger. .

 

 

 

Ser at det blir etterlyst referanser på mine kommentarer både av @Krimart og @Thostr   På min påstand om at ikke alltid Epoxy hefter vesentlig bedre på gammelt laminat og at å vaske med aceton før laminering er Fy.

 

poenget med min første kommentar var i forbindelse med behovet for vedhefts prøver. Ta alltid det så er heft evne kontrollert .  Min påstand er i forhold til heftprøver jeg selv har utført eller dokumentert . Også i undervisning i bedriftsintern opplæring , samt utarbeidelse av prosedyrer for bedrifter eller sensur av fagprøver. Alt dette er det heldigvis andre har betalt for og ikke kan publiseres i et diskusjonsforum .

 

Så litt om vasking. Var en del brukt på produksjon bedriften for 20-30 år siden. Ble gradvis fjernet i forbindelse med miljø polyester som har en del voks i kjemien. Den er styren løselig men oppløses delvis av aceton. ( Ikke veldig vanskelig å se faren jeg peker på....) Derfor gikk brangsjen bort i fra dette og prosedyrer ligger i den enkelte bedrift sine kvalitets system. Refererer da til bedrifter jeg har jobbet i eller utført oppdrag for. Der var det Fy.

 

ut over dette ingen referanser å tilby så får man Google den som vil...... 

 

 

Redigert 27.November.2019 av Knude (see edit history)

[Guest Thostr]

3 hours ago, Knude said:

 

ut over dette ingen referanser å tilby så får man Google den som vil...... 

 

 

Takk for svar. Har googlet som bare det, uten at jeg kan finne noe rundt dette. West Systems-guiden nevner imidlertid ikke noe om vasking etter sliping. Kanskje noen med bedre google-foo enn meg kan bidra her? 

 

Er kanskje ikke slik at denne bransjen baserer seg på publisert forskning eller internasjonalt anerkjente standarder som er alment tilgjengelige? 

 

Synes vel det er ganske sterkt å kalle det "fy" å vaske ut fra hva som er framkommet så langt. Kan det være miljø/HMS-messige forhold som tilsier at man ønsker å unngå å bruke aceton kanskje, eller andre årsaker som ikke direkte har med det laminerings-tekniske? Du får unnskylde at jeg ikke umiddelbart ser den faren som du ikke mener er vanskelig å se, er det delvis oppløst voks som er verre enn voks?

Redigert 27.November.2019 av Thostr (see edit history)

[Jakob T]

Vask før sliping.Når ein er ferdig med sliping,fjern støv,så slip lett over med ny flapdisk eller lignende før priming.Fjern støv,viktig med litt grov sliping for å få større overflate for heft.Kan og vere ein fordel å bruke ein primer for bedre heft.

Ofte er det Vinilester med ein G4 primer som gir best heft.

 

[Knude]

@Thostr Dette er ikke noe jeg har funnet på , men den gangen vi ble klar over fenomenet (husker ikke nå hvor det kom fra men muligens fra produsenten av polyesteren) nemlig at det dannes et belegg av halvoppløst voks og støvrester ble det i produksjons bedrifter prosedyren endret til : aldrig vaske med aceton før laminering.( fare for fett eller olje ved manglende sliping er noe annet.)   

fenomenet er ogsåsynlig om man jobber med mørke gelcoatfarger. Da sees det om filla kommer utenfor slipt område . sees som hvite skygger og er vanskelig å fjerne. 

 

Som @Jakob T  skriver skal støv fjernes med støvsuger eller liknende.   Ellers er vinylester med eller uten primer ofre en vinner når heftprøver utføres. Har selv ikke brukt den primeren men vet flere reprasjons verksteder som stort sett jobber med fiskebåter bruker vinylester på primer. 

 

men igjen. Mitt enkle bidrag til tråden. Ta vedhefts prøver å vask verktøyet i aceton.

Redigert 27.November.2019 av Knude (see edit history)

[Komodo]

Jakob T skrev for 3 timer siden:

Vask før sliping.

Det rådet der har jo framkommet flere ganger, men jeg synes ikke alltid det er så lett å følge. Dersom man skal mellomslipe mellom to lamineringer er som regel ikke flaten fra sist laminering slett nok til at man får vasket rent med aceton. Det jeg noen ganger har gjort i de tilfellene er å matte lett over for hånd slik at overflaten blir tilstrekkelig glatt, så har jeg vasket med aceton. Deretter har jeg gått til med K40 for å matte ned overflaten skikkelig, slik at man får fram den gråhvite overflaten jevnt over hele. Så har jeg feiet eller støvsugd vekk støvet. Tanken min har vært at polyesteren utskiller en vokshinne på overflaten ved herding som jeg vil fjerne. Ved å dra kjapt over for å få vekk evt. nupper eller tuster som stikker opp, blir det lettere å vaske skikkelig med aceton. Når man så mattsliper slipper man å dra denne voksen rundt i overflaten man sliper på. 

 

Ps: Understreker at dette er min høyst private teori som legmann i faget 

[Arne2]

Jeg har så absolutt ikke grie på dette her, men på "oppfinnermaner" så mener jeg at det går ann å reparere et slikt hull som er vist på figuren over uten å svekke materialet rundt i nevneverdig grad, og uten å utføre de forholdsvis store stukturmessige endringer, slik som videoen over legger opp til.

 

"Oppfinnermetoden" er denne:

 

Man bruker et vinkelbor og borer 4-5 hull, radielt ut i fra det åpne hullet og inn i "grunnaterialet" til båten. Så dypper man 4-5 selvgjengende rustfrie stålskruer eller stålbolter i polyester og skrur de halvveis inn i grunnmaterialet. Så støper man en plugg, på stedet og "på enkelste måte" som så vil være sikret og holdt på plass av 4-5 innestøpte radielle stålskruer/stålbolter.

 

Dette ville vel sannsynligvis ikke være noen vanlig eller tradisjonell fagmessig måte å gjøre tingene på, men ville det ikke kunne fungere?

 

En annen løsning som egentlig fungerer etter samme prinsipp, "låst plugg", det vil jo være å frese inn en liten "kon" både på innside og på utside, slik at når man støper inn en plugg så har man et konisk parti både på utside og på innside som medfører at den innestøpte pluggen ikke kan skli ut.  

 

Ved å benytte prinsippet "låst innestøpt plugg" så slipper man større strukturelle endringer eller inngrep i skroget.

 

Det spørs om ikke løsningen "nedfrest kon i begge ender" vil være den beste av disse to.

 

Jeg ville faktisk tro (uten å ha greie på det) at prinsippet "låst plugg" skulle fungere bedre enn "store endringer i strukturen" slik som vist på videoen over. (For aakkurat denne typen reparasjon.)